Lesningsgudstjenesten
Den 20 april 2024, lørdag
3 lørdag i påsketiden

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne

Hør universets jubelklang
ved morgenrødens første skjær,
og jorden synger seirens sang,
mens skrekken slår det ondes hær.

Se, ærens konge, mektig, stor,
de fangne fedre fører frem
til liv hvor lys og glede bor,
fra gravens dyp og dødens hjem.

For han som lagt i graven var,
bak sten og segl bevoktet vel,
har vunnet seier, og han har
i graven nå lagt døden selv.

Ei tårer eller smerter mer,
og endt er dødens mørke makt;
den Sterkere oppstanden er,
har lysets englebud oss sagt.

De skinner nå som blanke lyn,
de sår man i hans legem slo.
I undringsjubel dette syn
hans vitner roper ut i tro.

Å, Kristus, Konge nåderik,
ta hjertet vårt til eiendom,
at vi i all vår tid deg slik
kan love i din helligdom.


eller: Oppstanden er den Herre Krist! ⇓⇑
eller: Ved nattverdsmål som Lammet gav ⇓⇑
eller: Krist stod opp av døde... ⇓⇑
eller: Vær hilset festens skjønne dag... ⇓⇑
eller: Krist har vunnet seier... ⇓⇑

Ant. 1 La oss takke Herren for hans miskunn, for hans undergjerninger mot menneskenes barn. Halleluja.

Salme 107
Takksigelse for befrielsen
Gud har sendt sitt ord til Israels barn med budskap om fred gjennom Jesus Kristus (Apg 10,36).

I

Lovpris Herren, for han er god, *
og evig varer hans miskunn.

Så skal de si, de som Herren forløste, *
de som han løste av fiendens hånd;

de som han samlet fra fremmede land, *
fra østen og Vesten, fra nord og fra havet.

Noen for vill i ørken og på steppe, *
de fant ikke veien til en by som var bebodd.

De sultet og tørstet *
og hadde ikke kraft i sin sjel.

Da ropte de til Herren i sm nød, *
og han berget dem ut av deres trengsler.

Han ledet dem på den rette vei, *
så de kom til en by som var bebodd.

De skal takke Herren for hans miskunn, *
for hans undergjerninger mot menneskenes barn,

for at han slukker deres brennende tørst *
og metter de sultne med gode gaver.

Noen satt i mørke og dødens skygge, *
fanget i nød og lenket i jern,

fordi de hadde stått Guds bud imot *
og foraktet den Høyestes råd.

Han bøyde deres hjerter med trengsel, *
de snublet, og det var ingen som hjalp.

Da ropte de til Herren i sm nød, *
og han frelste dem ut av deres trengsler.

Han førte dem ut av det stummende mørke *
og slet deres lenker i stykker.

La dem takke Herren for hans miskunn, *
for hans undergjerninger mot menneskenes barn,

han som sprenger bronseporter *
og slår i stykker bommer av jern.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1 La oss takke Herren for hans miskunn, for hans undergjerninger mot menneskenes barn. Halleluja.

Ant. 2 De fikk se Herrens verk, hans undergjerninger ute på dypet. Halleluja.

II

Noen ble dårer ved sin syndige ferd, *
de fikk lide på grunn av sin skyld.

For all slags mat fikk de avsky, *
de kom like til dødens porter.

Da ropte de til Herren i sin nød, *
ut av deres trengsler frelste han dem.

Han sendte sitt ord og helbredet dem, *
fra graven fridde han dem.

La dem takke Herren for hans miskunn, *
for hans undergjerninger mot menneskenes barn.

Takkoffer skal de bringe, *
under frydesang fortelle om hva han har gjort.

Noen drog ut på havet med skip, *
drev handel på store hav.

Der fikk de se Herrens verk, *
hans undergjerninger ute på dypet.

Han bød, og det blåste opp til uvær, *
havets bølger gikk høye.

Opp mot himmelen steg de, dernest sank de i dypet, *
deres sjel var syk inntil døden.

De tumlet og ravet som drukne, *
var helt fra sans og samling.

Da ropte de til Herren i sin nød, *
og han førte dem ut av deres trengsler.

Han fikk stormen til å stilne, *
havets bølger falt til ro.

Glade ble de da det stilnet. *
Han førte dem til den havn de ønsket seg til.

La dem takke Herren for hans miskunn, *
for hans undergjerninger mot menneskenes barn.

De skal lovsynge ham i folkets forsamling, *
og prise ham i de eldstes råd.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 De fikk se Herrens verk, hans undergjerninger ute på dypet. Halleluja.

Ant. 3 De oppriktige ser det og gleder seg, de akter på Herrens godhet. Herrens gärningar. Halleluja.

III

Han gjorde elver til ørken, *
vannrike kilder til tørstende jord;

fruktbar mark til saltholdig ørken, *
for deres ondskaps skyld som bodde der.

ørken gjorde han til sivgrodd tjern *
og det tørre land til kildevell.

Der lot han de sultende slå seg ned, *
grunne en by til å bo i.

De sådde markene til og plantet vintrær, *
de høstet inn frukten av sin avling.

Han velsignet folket, så det vokste seg sterkt, *
og han lot det ikke mangle på fe.

Men siden minket de i tall, *
de ble bøyd og tynget av ulykke og sorg.

Han øste forakt over stormenn, *
lot dem gå vill i veiløst øde,

men de fattige løftet han opp av armod *
og gjorde deres slekter til en tallrik flokk.

De oppriktige ser det og gleder seg, *
men all ondskap må lukke sin munn.

Den som er vis, skal merke seg dette *
og akte på Herrens godhet.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 3 De oppriktige ser det og gleder seg, de akter på Herrens godhet. Herrens gärningar. Halleluja.

Gud har gjenfødt oss til et levende håp. Halleluja!
Ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde. Halleluja!

Første lesning
Åp 11,1-19
Fra Johannes’ Åpenbaring
De to ubeseirede vitner

Jeg, Johannes, hadde et syn. Jeg fikk et rør til målestav, og det ble sagt: „Reis deg og mål Guds tempel og alteret og dem som tilber der. Men forgården utenfor templet skal du la være, den skal du ikke måle, for den er overlatt til hedningene, og de skal trå den hellige by under fot i toogførti måneder. Men jeg skal sende mine to vitner, kledd i botsdrakt, for å profetere i tolvhundreogseksti dager.“
Det er de to oliventrær, de to lysestaker, som står for i ordens herre. Og dersom noen vil gjøre dem skade, slår det ild ut fra deres munn og oppsluker deres fiender; ja, slik skal de miste livet, de som forsøker å gjøre dem skade! Disse to har makt til å lukke himmelen så lenge de profeterer, slik at intet regn faller, og de har makt til å la vannet bli blod, og makt til å slå jorden med alle de plager de bare vil.
Men når de er ferdige og har avlagt sitt vitnesbyrd, skal Dyret som stiger opp av avgrunnen, føre krig mot dem, seire over dem og drepe dem. Og deres lik skal bli liggende på gaten i den store by, Sodoma, eller Egypt, er dens symbolske navn, der hvor også deres herre ble korsfestet. De skal ligge til skue for alle folk og stammer, alle tungemål og raser, tre og en halv dag igjennom, og det skal være forbudt å føre dem til graven. Da skal alle som bor på jorden, glede og fryde seg over dette og sende hverandre gaver; så stor en plage hadde disse to profetene vært for dem som bor på jorden!
Men da de tre dager og en halv var gått, kom Guds livsånde inn i dem, og de reiste seg opp og stod på sine ben. En stor redsel grep alle som så det. Da hørte de en kraftig røst fra himmelen si: „Kom hit opp!“ Så steg de opp til himmelen på en sky, mens deres fiender så på. I samme stund kom det et kraftig jordskjelv, og en tiendedel av byen styrtet sammen, mens syv tusen av dens innbyggere ble drept. De som var igjen, ble grepet av frykt og priste himmelens Gud.
Og den syvende engel støtte i sin basun. Da lød det røster fra himmelen som ropte:
«Herredømmet over verden er tilfalt vår Herre og hans Salvede; han skal herske i all evighet."
Og de fireogtyve presbytere som sitter på sine troner for Guds åsyn, kastet seg ned på sitt ansikt i tilbedelse for Gud og sa:
„Vi takker deg, Herre Gud, Allhersker, du som er og som var, fordi du har tatt din store makt i besittelse, fordi du har tiltrådt ditt kongevelde! Hedningefolkene raste, men nå er din egen Vredes dag kommet, tiden da de døde skal dømmes og dine tjenere profetene få sin lønn, sammen med dine hellige og dem som frykter ditt navn, små og store; og du skal ødelegge dem som la jorden øde.“ Da åpnet Guds tempel seg i himmelen, og Paktens Ark kom til syne der inne, mens det tordnet og lynte, jorden skalv og det falt tett med store hagl.

Responsorium Ap 11,15; Dan 7,27

Herredømmet over verden er tilfalt vår Herre og hans Salvede;
* han skal herske i all evighet. Halleluja!
Deres rike skal være et evig rike, og alle makter skal tjene og lyde dem.
* Han skal herske i all evighet. Halleluja!

Annen lesning
Fra den hellige Kyrillos av Jerusalems kommentar til Johannesevangeliet.
Kristus gav sitt legeme for at alle skulle få liv

„Og det brød som jeg vil gi, er mitt legeme som jeg vil gi til liv for verden“l.
,Jeg dør for alle", sier han, „for at alle skal få liv gjennom meg. Mitt legeme gjorde jeg til løsepenge for alle menneskers legeme. For ved min død døde døden, og sammen med meg skal alle menneskers falne natur gjenoppstå. Det var derfor jeg kom til dere, det vil si, jeg ble et menneske av Abrahams ætt for i alt å være som mine brødre“. Det som Kristus sier oss for sant, forstod den salige Paulus vel, for han sier: «Siden barna har del i kjøtt og blod, fikk han på samme måte del i deres kjøtt og blod, for gjennom døden å gjøre ende på ham som har makt over døden, det vil si djevelen“2. Det var nemlig ikke noen annen måte å tilintetgjøre ham som har makt over døden på, og dermed døden selv, om ikke Kristus gav seg selv for vår skyld, den ene som løsepenge for alle, for han står over alle. Derfor sier han også et sted i Salmene at han for vår skyld har båret seg selv frem som et lyteløst offer til Gud Fader: „Offer og gaver ønsker du ikke; men et legeme har du utrustet meg med. Brennoffer og syndoffer krevde du ikke; da sa jeg: Se, her er jeg. I bokrullen står det skrevet om meg at jeg vil gjøre din vilje, o Gud“3.
Han ble altså korsfestet for alle og ved alles skyld, slik at alle skulle leve i ham, da én ble drept for alle. For det var ikke mulig at døden skulle få ha ham i sin vold, eller at forgjengeligheten skulle få makt over livet etter naturens orden. At Kristus ofret sitt legeme for at verden skulle få liv, forstår vi av hans egne ord: „Hellige Far, bevar dem“, sier han jo. Og videre: „For deres skyld helliger jeg meg“. Når han sier: „Jeg helliger meg“, mener han: „Jeg bærer frem og ofrer meg som et lyteløst og velluktende offer". Det som ble båret frem på alteret, ble nemlig vigslet eller kalt hellig etter loven. Kristus gav altså sitt eget legeme for at alle skulle få liv, gjennom seg selv får han atter livet til å bo i oss. På hvilken måte skal jeg nå forklare så godt jeg kan.
Etter at det livgivende Guds Ord hadde tatt bolig i et menneskelegeme, gjorde han det rede til å ta imot hans egen gode gave, nemlig livet. Han gjorde sitt legeme livgivende, slik han selv gir liv av natur, helt og fullt forenet med legemet som han var, i kraft av en forening som ikke kan forklares med ord. Derfor er det at Kristi legeme gir liv til dem som spiser det. Det jager døden på dør når det kommer inn i dem som dør; det kaster forgjengeligheten ut, for det avføder fullkomment i seg selv årsaken til at forgjengeligheten går til grunne.

Responsorium Joh 10,14.15.10

Jeg er den gode hyrde. Jeg kjenner mine får,
* og jeg gir mitt liv for mine får. Halleluja!
Jeg er kommet for at de skal ha liv, og dét i overflod.
* Og jeg gir mitt liv for mine får. Halleluja!

Bønn

Barmhjertige Gud, i dåpens bad har du gitt nytt liv til dem som tror på deg. Våk over dem som er gjenfødt i Kristus, så de seirer over det ondes anslag og trofast bevarer din nådes gave. Ved ham, vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.