Lesningsgudstjenesten
Den 14 august 2026, fredag
Maximilian Maria Kolbe präst och martyr

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne

Himlene, Herre, forteller din ære,
Mesteren prises av hvelvingen blå.
Solen og månen og stjernenes hære
sier oss grant hva din makt kan formå.
Ei er det ord eller tale som lyder,
over all jorden dog når deres røst.
Folkeferd alle det vitnesbyrd tyder,
gjenklang det har i hvert menneskebryst.

Solen går frem som en brudgom i smykke,
løper sin bane med kraft som en helt,
vekker av jorden til livsgledens lykke
skapningen all under himmelens telt.
Dag etter dag om din miskunnhet melder,
som våre dager, så styrke vi fikk.
Natthimlens blinkende øyne forteller:
Ei sover du om til hvile vi gikk.

Herre, ditt ord er vårt lys fra det høye,
rent og fullkomment og evig som du,
åpner for sannhet og livet vårt øye,
omvender sjelen, gir visdom i hu.
Å, at jeg aldri fra det måtte vanke!
Glem hva jeg syndet og lær meg ditt bud!
Å, at jeg kunne i tale og tanke
tekkes deg, Herre, min klippe, min Gud!



Ant. 1 Jeg har skreket meg trett av å bie på min Gud.

Salme 69
Iver for ditt hus har fortært meg
De gav ham vin blandet med galle å drikke (Matt 27,34).

I

Frels meg, min Gud, *
for vannene når meg til sjelen.

Jeg er sunket i bunnløst dyp, *
hvor det ikke finnes feste for foten.

Jeg er kommet ut på dypet, *
og strømmene river meg med seg.

Trett har jeg skreket meg, strupen brenner, *
mitt øye er matt av å bie på min Gud.

Langt flere enn hårene på mitt hode *
er de som hater meg uten grunn.

Mange er de som vil meg til livs, *
som med urette står meg imot.

Hva jeg ikke har tatt, *
det må jeg erstatte.

Gud, du kjenner min dårskap, *
min synd er ikke skjult for deg.

La ikke meg føre skam over dem som bier på deg, *
Herre, hærskarenes Gud,

og ikke utsette for hån *
dem som søker deg, Israels Gud.

For din skyld tåler jeg spott, *
mitt åsyn dekkes av skjensel.

Fremmed er jeg for mine brødre, *
for min mors sønner en ukjent.

Nidkjærhet for ditt hus har fortært meg, *
forakten for deg faller på meg.

Jeg plaget min sjel med faste, *
men av det får jeg bare hån.

En sekk har jeg tatt som kledning *
og jeg er bhtt dem en fabel.

Ved byporten taler de bak mm rygg, *
i drikkelag synger de om meg.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1 Jeg har skreket meg trett av å bie på min Gud.

Ant. 2 De gav meg galle å spise og slukket min tørst med eddik.

II

Jeg retter min bønn til deg, *
se, nå er nådens tid.

Gud, i din store miskunn, *
hør meg ved din frelsende troskap.

Frels meg fra gjørmen så jeg ikke synker, *
fri meg fra hatet og vannenes dyp.

La ikke strømmen rive meg bort, *
la ikke dypet sluke meg,
eller brønnen lukke seg over meg.

Herre, svar meg i din nådes godhet, *
vend deg til meg i din store miskunn.

Skjul ikke ditt åsyn for din tjener, *
jeg er i nød, gi meg hurtig svar.

Kom til min sjel og forløs den, *
for mine fienders skyld må du fri meg.

Du vet hvordan jeg spottes *
og bærer skam og skjensel.

Du kjenner alle mine fiender, *
skammen har knust mitt hjerte.

Jeg ventet forgjeves medlidende ord, *
på trøstere, men fant ikke noen.

De gav meg galle å spise *
og slukket min tørst med eddik.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 De gav meg galle å spise og slukket min tørst med eddik.

Ant. 3 Søk Herren, og deres sjel skal leve.

III

Og meg som er arm og elendig *
skal din frelse opphøye, min Gud.

Jeg vil prise Guds navn med lovsang *
og opphøye ham med takk.

Det er mer for Herren enn offerdyr, *
enn okser med horn og klover.

De fattige skal se det og glede seg, *
søk Gud, og dm sjel skal leve.

For Herren har hørt de fattiges bønn *
og ikke forsmådd sine fangne venner.

Lovpris ham, himmel og jord, *
havet og alt det som rører seg der.

For Gud vil frelse Sions stad *
og oppbygge Judas byer.

Hans tjeneres ætt skal ta dem i arv, *
de som elsker hans navn, skal få bo der.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 3 Søk Herren, og deres sjel skal leve.

Herren skal lære oss sine veier.
Og vi skal ferdes på hans stier.

Første lesning
Mi 6,1-15
Fra profeten Mikas bok.
Herren fører sak mot sitt folk

Hør hva Herren sier: Reis deg, før din sak for fjellene, la haugene høre din røst! Hør Herrens klagemål, dere fjell, lytt nå, jordens faste grunnvoller! For Herren har sak med sitt folk, han går i rette med Israel.
Mitt folk, hva har jeg gjort deg? Hva har jeg trettet deg med? Gi meg svar! Jeg førte deg opp fra Egypt og løste deg ut av trellehuset. Jeg satte Moses, Aron og Mirjam til å føre deg. Mitt folk, kom ihu hvilke planer han hadde, Balak, kongen i Moab, og husk det svaret han fikk av Bileam, Beors sønn, på veien fra Sjittim til Gilgal, slik at du kan skjønne Herrens frelsesgjerninger.
Hva skal jeg ha med når jeg trer frem for Herren og bøyer meg for Gud i det høye? Skal jeg komme til ham med brennoffer, bære frem årsgamle kalver? Bryr Herren seg om tusener av værer, titusener av oljebekker? Skal jeg ofre min førstefødte for min synd, min livsfrukt for min overtredelse? Menneske, Herren har jo sagt deg hva godhet er, og hva han krever av deg: at du skal gjøre det som er rett, vise trofast kjærlighet og vandre ydmykt med din Gud.
Hør, Herren roper til byen! A frykte ditt navn er visdom. Hør du stamme og byforsamling! Er det ennå i de ondes hus skatter, samlet på urett vis, og en snau, forbannet efa? Kan jeg være ren med en urett vekt og falske vektlodd i pungen? Dine rikmenn øver vold, dine borgere farer med løgn, en svikefull tunge har de i munnen. Men jeg vil begynne å slå deg, ødelegge deg for dine synder. Du skal spise og ikke bli mett, tom skal du kjenne deg. Det du legger til side, skal du ikke berge, og det du berger, gir jeg til sverdet. Du skal så, men ikke høste, presse oliven, men ikke salve deg med olje, presse druer, men ikke drikke vin.

Responsorium Jf. Mi 6,8; Sal 37,3

Han har kunngjort for deg hva godt er, menneske, og hva Herren krever av deg.
* At du gjør rett, viser trofast kjærlighet og vandrer ydmykt med din Gud.
Sett din lit til Herren og gjør det gode, så du kan bo i landet.
* At du gjør rett, viser trofast kjærlighet og vandrer ydmykt med din Gud.

Annen lesning
Fra den hellige Maximilian Maria Kolbes brev.
Apostolisk iver for sjelenes frelse og helliggjørelse

Kjære bror, jeg er fylt av stor glede fordi din brennende iver får deg til å fremme Guds ære. I våre dager ser vi, ikke uten dyp sorg, en epidemi spre seg i forskjellige former, en bestemt sykdom, som man kan kalle likegyldighet, ikke bare blant lekfolket, men også innen ordenslivet. Men siden Gud er verdig uendelig forherligelse, er først og fremst vårt viktigste anliggende å forherlige ham så langt vi med vår ringe evne formår, selv om vi aldri, som de svake skapninger vi er, greier å vise ham så stor heder som han fortjener.
Men Guds herlighet gir særlig gjenskinn når det gjelder å frelse de sjeler som Kristus gjenkjøpte med sitt eget blod. La det derfor være et hovedmål for det apostoliske liv å sørge for at så mange mennesker som mulig blir frelst og helliggjort. Jeg vil si noen få ord om hvilken vei som er mest egnet for dette mål, det vil si at Gud forherliges og så mange sjeler som mulig blir helliggjort. Gud som er kunnskap og visdom uten grenser og vet akkurat hva vi uopphørlig skal gjøre for mest mulig å øke hans heder, viser oss fremfor alt sin vilje gjennom sine representanter her på jorden.
Derfor er det lydigheten og bare den som med sikkerhet viser oss Guds vilje. En overordnet vil riktig nok kunne ta feil, men det vil ikke skje at vi blir ledet til synd ved å adlyde ham. Bare hvis en overordnet bestemmer noe som krenker Guds lov, om det så gjelder den minste ting, kan det gis unntak fra lydigheten. I så tilfelle er han ikke en fortolker av Guds vilje.
Gud alene er den uendelige, vise, hellige, milde Herre, vår Skaper og Far, utgangspunktet og målet, visdommen og makten og kjærligheten — alt dette er Gud. Men alt utenfor Gud har bare verdi i forhold til ham, som er alle tings Skaper, menneskenes Forløser, hele skaperverkets fullendelse. Han selv er det derfor som viser sin prisverdige vilje gjennom sine representanter her på jorden. Han trekker oss til seg, og gjennom oss vil han også trekke andre sjeler for å forene dem med seg i en mer fullkommen kjærlighet.
Kjære bror, se hvor stor menneskets verdighet er, takket være Guds barmhjertighet. Gjennom lydigheten er det som om vi overstiger grensene for vår egen litenhet og omformes til å tjene Guds vilje, som i sin grenseløse klokskap og visdom styrer oss til å handle rett. Ja, når vi holder fast ved Guds vilje som ingen skapning kan motstå, overgår vi alt i styrke.
Dette er visdommens og klokskapens vei, dette er den eneste vei hvor vi kan vise Gud den største ære. Hvis det fantes noen annen og bedre vei, hadde Kristus utvilsomt vist oss den i ord og eksempel. Men Den hellige skrift sammenfatter hans daglige liv i Nasaret med ordene: Og han var lydig mot dem, og det antydet hans øvrige liv som et lydighetens tegn for oss. Skriften viser mange steder at han steg ned til jorden for å utføre sin Fars vilje.
La oss av all vår kraft elske denne himmelske og kjærligste Far. La vår lydighet være et bevis på hans fullkomne kjærlighet, og la oss aller mest vise vår lydighet når det kreves at vi gir avkall på vår egen vilje. For vi kjenner ingen bedre lærebok enn den korsfestede Jesus Kristus når målet er at vår kjærlighet til Gud skal bli større. Og vi vil oppnå alt dette raskere gjennom den Uplettede Jomfru Maria, som Gud i sin store miskunn betrodde å forvalte hans barmhjertighet. Det er iallfall ingen tvil om at Marias dypeste vilje er Guds vilje for oss. Og om vi vier oss til henne, blir vi i hennes hender et verktøy for Guds barmhjertighet, på samme måte som hun selv er det i Guds hender. La oss derfor bli styrt av henne, la oss bli leiet av henne, og la oss under hennes ledelse være rolige og trygge. For hun vil sørge for alt for oss, rede til å hjelpe kroppens og sjelens behov, og fjerne vanskeligheter og prøvelser.

Responsorium Ef 5,1-2; 6,6

Ha Gud som forbilde, som hans elskede barn, og lev i kjærlighet, slik Kristus elsket oss og ga seg selv for oss.
* Som en offergave og en velluktende duft for Gud.
Vær Kristi tjenere som helhjertet gjør Guds vilje.
* Som en offergave og en velluktende duft for Gud.

Bønn

Gud, i den hellige prest og martyr Maximilian Maria tente du kjærligheten til Jomfru Maria, og du fylte ham med nidkjærhet for sjelenes frelse og kjærlighet til nesten. Gi nådig på hans forbønn at vi arbeider for din ære i tjeneste for våre medmennesker, og helt frem til døden må bli stadig mer lik din Sønn, han som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.