Skjul ikke ditt åsyn for meg på nødens dag! *
Vend ditt øre til meg og svar når jeg roper!
Mitt hjerte er slått og vissent som gress, *
så jeg glemmer å spise mitt brød.
Jeg er blitt som pelikanen i ødemarken, *
som uglen på øde steder.
Mine fiender håner meg dagen lang, *
de som roste meg, bruker mitt navn til forbannelse.
Herre, fordi du var harm på meg, *
har du grepet meg og slengt meg bort.
Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,
Du vil reise deg av kjærlighet til Sion; *
nå er tiden inne til å vise nåde, timen er kommet.
Hedningene skal frykte Herrens navn, *
alle jordens konger din herlighet,
når han hører de elendiges klage *
og ikke forsmår deres bønner.
For han bøyde seg ned fra sin hellige høysal, *
fra himmelen skuet han ned på jorden,
Da skal Herrens navn forkynnes på Sion, *
hans lov og pris i Jerusalem,
Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,
Jeg sa: Min Gud, ta meg ikke bort midt i min levetid. *
Dine år varer fra slekt til slekt.
De skal gå til grunne, men du forblir. *
De skal slites som klesplagg, du skifter dem ut.
Dine tjeneres barn skal få bo i fred, *
deres ætt skal bestå for ditt åsyn.
som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.
Responsorium Åp 14,7.6.7
Fra himmelen hørte jeg englerøster som sa:Responsorium Åp 5,9.10
Verdig er du til å ta boken og bryte dens segl, for du ble slaktet som offer.
Jeg vil gå frem på rettferdighets vei, *
når vil du komme meg imøte?
Jeg hater den ondes verk, *
over meg får det ingen makt.
Den som taler ondt om sin neste, byr jeg å tie. *
Det stolte øye og det hovmodige hjerte
kan jeg ikke tåle.
Ingen som farer med svik, skal bo i mitt hus. *
Ingen som taler løgn, skal bestå for mine øyne.
Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,
For du er rettferdig i alt du gjør mot oss, *
i all vår ferd har vi syndet.
For ditt navns skyld, forkast oss ikke for alltid, *
opphev ikke din pakt.
dem du talte til og sa at du ville gjøre
deres avkom tallrikt *
som himmelens stjerner,
som sanden på havets strand.
Det finnes i denne tid hverken fyrste, profet eller fører, *
ikke brennoffer eller slaktoffer,
grødeoffer eller røkelsesoffer,
Men ta imot oss her vi kommer *
med sønderbrutt sjel og ydmyket ånd,
Måtte det være vårt offer til deg i dag, *
et offer som tekkes deg.
Nå følger vi deg av hele vårt hjerte, *
frykter deg og søker ditt åsyn.
som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.
Han er min miskunn og min festning, *
mitt vern og min redningsmann.
Herre, hva er et menneske at du kjennes ved det, *
et menneskebarn at du akter på ham?
Herre, senk din himmel, stig ned, *
rør ved fjellene så de står i røk.
Rekk ut din hånd fra det høye og frels meg, *
fri meg fra vannenes dyp, fra fremmedes vold,
En ny sang vil jeg synge for deg, å Gud, *
spille for deg på tistrenget harpe.
Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,
Han har oppreist for oss en kraft til frelse *
i sin tjener Davids ætt;
Å frelse oss fra våre fiender *
og fra deres hånd som hater oss;
å gi oss å tjene ham uten frykt, *
fridd fra våre fienders hender,
Også du, barn, skal kalles profet for den Høyeste. *
Du skal gå forut for Herren og rydde hans veier,
ved vår Guds barmhjertighet og miskunn *
som vil la solrenning fra det høye gjeste oss,
Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd.
Texter från: "Tidebønnene" - St. Olav Forlag 2006
Förord till "Kyrkans dagliga Bön" av bp Hubertus Brandenburg
Du gav dine lovbud i rettferd *
og i din store trofasthet.
Ditt ord er som lutret i ild, *
og din tjener har det inderlig kjært.
Din rettferdighet er evig rett, *
og din lov er sannhet.
Dine bud er rettferdige til evig tid. *
Gi meg innsikt, så jeg kan leve.
som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.
La min bønn nå opp til deg, *
lytt til min klage.
Jeg telles alt blant dem som farer ned i dypet. *
Jeg er en ferdig mann,
Du har lagt meg i den dypeste grav, *
i avgrunnens mørke.
Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,
Øyet er trett av å gråte,
jeg rekker hendene opp mot deg, *
Herre, jeg kaller på deg hele dagen.
Er dine undergjerninger kjent blant de døde, *
din rettferdighet i glemselens land?
Herre, hvorfor støter du meg bort? *
Hvorfor skjuler du ditt ansikt for meg?
Din vrede har rast over meg, *
og dine redsler tilintetgjort meg.
Du fjerner mine slektninger og venner, *
mørket er mitt eneste følge.
som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.
Du gav dine lovbud i rettferd *
og i din store trofasthet.
Ditt ord er som lutret i ild, *
og din tjener har det inderlig kjært.
Din rettferdighet er evig rett, *
og din lov er sannhet.
Dine bud er rettferdige til evig tid. *
Gi meg innsikt, så jeg kan leve.
som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.
La min bønn nå opp til deg, *
lytt til min klage.
Jeg telles alt blant dem som farer ned i dypet. *
Jeg er en ferdig mann,
Du har lagt meg i den dypeste grav, *
i avgrunnens mørke.
Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,
Øyet er trett av å gråte,
jeg rekker hendene opp mot deg, *
Herre, jeg kaller på deg hele dagen.
Er dine undergjerninger kjent blant de døde, *
din rettferdighet i glemselens land?
Herre, hvorfor støter du meg bort? *
Hvorfor skjuler du ditt ansikt for meg?
Din vrede har rast over meg, *
og dine redsler tilintetgjort meg.
Du fjerner mine slektninger og venner, *
mørket er mitt eneste følge.
som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.
Du gav dine lovbud i rettferd *
og i din store trofasthet.
Ditt ord er som lutret i ild, *
og din tjener har det inderlig kjært.
Din rettferdighet er evig rett, *
og din lov er sannhet.
Dine bud er rettferdige til evig tid. *
Gi meg innsikt, så jeg kan leve.
som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.
La min bønn nå opp til deg, *
lytt til min klage.
Jeg telles alt blant dem som farer ned i dypet. *
Jeg er en ferdig mann,
Du har lagt meg i den dypeste grav, *
i avgrunnens mørke.
Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,
Øyet er trett av å gråte,
jeg rekker hendene opp mot deg, *
Herre, jeg kaller på deg hele dagen.
Er dine undergjerninger kjent blant de døde, *
din rettferdighet i glemselens land?
Herre, hvorfor støter du meg bort? *
Hvorfor skjuler du ditt ansikt for meg?
Din vrede har rast over meg, *
og dine redsler tilintetgjort meg.
Du fjerner mine slektninger og venner, *
mørket er mitt eneste følge.
som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.
I piletrærne omkring oss *
hengte vi våre harper.
De som hadde ført oss bort, ville høre lystige viser: *
Syng for oss av Sions sanger!"
Glemmer jeg deg, Jerusalem, *
da visne min høyre hånd.
Om jeg ikke setter Jerusalem *
over min høyeste glede.
som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.
For englers åsyn vil jeg lovsynge deg, *
kaste meg ned for ditt hellige tempel.
Den dag jeg ropte, gav du meg svar. *
Min sjel fikk mot og styrke.
De skal synge om Herrens veier, *
for stor er Herrens ære.
Vandrer jeg i trengsel, holder du meg i live, *
mot fiendens vrede strekker du ut din hånd.
Herre, din miskunn er evig, *
forlat ikke dine henders verk.
som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.
for alle ting har du skapt, *
ved din vilje skaptes de pg ble til.
Til Gud har du kjøpt med ditt blod *
mennesker av alle stammer og tungemål,
alle folkeslag og raser.
Verdig er Lammet som ble slaktet, *
til å motta makt og rikdom, visdom og styrke,
heder, ære og velsignelse.
som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.
han som har sett til sin ringe tjenerinne. *
For se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig.
Hans miskunn varer fra slekt til slekt *
mot dem som frykter ham.
Han støtte herskere ned fra tronen *
og opphøyet de ringe.
Han tok seg av Israel, sin tjener, *
for han kom ihu sin miskunn.
Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And.
Gå ikke i rette med din tjener. *
Ingen som lever er rettferdig for deg.
Han lar meg sitte i stummende mørke, *
lik dem som er døde for evig.
Jeg minnes fordums dager, jeg tenker på alt ditt verk *
og grunner på dine henders gjerning.
Drøy ikke, svar meg, Herre, *
jeg har ikke pust igjen.
Vis meg hver morgen din kjærlighet, *
til deg setter jeg min lit.
Fra mine fiender fri meg, Herre, *
jeg søker ly hos deg.
For ditt navns skyld la meg leve, *
i din rettferd før min sjel ut av trengsel.
som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.
For mine øyne har sett din frelse *
som du har beredt for folkenes åsyn,
Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,