Lesningsgudstjenesten
Den 19 april 2024, fredag
3 fredag i påsketiden

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne

Hør universets jubelklang
ved morgenrødens første skjær,
og jorden synger seirens sang,
mens skrekken slår det ondes hær.

Se, ærens konge, mektig, stor,
de fangne fedre fører frem
til liv hvor lys og glede bor,
fra gravens dyp og dødens hjem.

For han som lagt i graven var,
bak sten og segl bevoktet vel,
har vunnet seier, og han har
i graven nå lagt døden selv.

Ei tårer eller smerter mer,
og endt er dødens mørke makt;
den Sterkere oppstanden er,
har lysets englebud oss sagt.

De skinner nå som blanke lyn,
de sår man i hans legem slo.
I undringsjubel dette syn
hans vitner roper ut i tro.

Å, Kristus, Konge nåderik,
ta hjertet vårt til eiendom,
at vi i all vår tid deg slik
kan love i din helligdom.


eller: Oppstanden er den Herre Krist! ⇓⇑
eller: Ved nattverdsmål som Lammet gav ⇓⇑
eller: Krist stod opp av døde... ⇓⇑
eller: Vær hilset festens skjønne dag... ⇓⇑
eller: Krist har vunnet seier... ⇓⇑

Ant. 1 Jeg har skreket meg trett av å bier på min Gud. Halleluja.

Salme 69
Iver for ditt hus har fortært meg
De gav ham vin blandet med galle å drikke (Matt 27,34).

I


Frels meg, min Gud, *
for vannene når meg til sjelen.

Jeg er sunket i bunnløst dyp, *
hvor det ikke finnes feste for foten.

Jeg er kommet ut på dypet, *
og strømmene river meg med seg.

Trett har jeg skreket meg, strupen brenner, *
mitt øye er matt av å bie på min Gud.

Langt flere enn hårene på mitt hode *
er de som hater meg uten grunn.

Mange er de som vil meg til livs, *
som med urette står meg imot.

Hva jeg ikke har tatt, *
det må jeg erstatte.

Gud, du kjenner min dårskap, *
min synd er ikke skjult for deg.

La ikke meg føre skam over dem som bier på deg, *
Herre, hærskarenes Gud,

og ikke utsette for hån *
dem som søker deg, Israels Gud.

For din skyld tåler jeg spott, *
mitt åsyn dekkes av skjensel.

Fremmed er jeg for mine brødre, *
for min mors sønner en ukjent.

Nidkjærhet for ditt hus har fortært meg, *
forakten for deg faller på meg.

Jeg plaget min sjel med faste, *
men av det får jeg bare hån.

En sekk har jeg tatt som kledning *
og jeg er bhtt dem en fabel.

Ved byporten taler de bak mm rygg, *
i drikkelag synger de om meg.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 1 Jeg har skreket meg trett av å bier på min Gud. Halleluja.

Ant. 2 De gav meg galle å spise og slukket min tørst med eddik. Halleluja.

II

Jeg retter min bønn til deg, *
se, nå er nådens tid.

Gud, i din store miskunn, *
hør meg ved din frelsende troskap.

Frels meg fra gjørmen så jeg ikke synker, *
fri meg fra hatet og vannenes dyp.

La ikke strømmen rive meg bort, *
la ikke dypet sluke meg,
eller brønnen lukke seg over meg.

Herre, svar meg i din nådes godhet, *
vend deg til meg i din store miskunn.

Skjul ikke ditt åsyn for din tjener, *
jeg er i nød, gi meg hurtig svar.

Kom til min sjel og forløs den, *
for mine fienders skyld må du fri meg.

Du vet hvordan jeg spottes *
og bærer skam og skjensel.

Du kjenner alle mine fiender, *
skammen har knust mitt hjerte.

Jeg ventet forgjeves medlidende ord, *
på trøstere, men fant ikke noen.

De gav meg galle å spise *
og slukket min tørst med eddik.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 De gav meg galle å spise og slukket min tørst med eddik. Halleluja.

Ant. 3 Søk Herren, og deres sjel skal leve. Halleluja.

III

Og meg som er arm og elendig *
skal din frelse opphøye, min Gud.

Jeg vil prise Guds navn med lovsang *
og opphøye ham med takk.

Det er mer for Herren enn offerdyr, *
enn okser med horn og klover.

De fattige skal se det og glede seg, *
søk Gud, og dm sjel skal leve.

For Herren har hørt de fattiges bønn *
og ikke forsmådd sine fangne venner.

Lovpris ham, himmel og jord, *
havet og alt det som rører seg der.

For Gud vil frelse Sions stad *
og oppbygge Judas byer.

Hans tjeneres ætt skal ta dem i arv, *
de som elsker hans navn, skal få bo der.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 3 Søk Herren, og deres sjel skal leve. Halleluja.

Kristus, da du stod opp fra de døde, Halleluja!
Jublet himmel og jord. Halleluja!

Første lesning
Åp 10,1-11
Fra Johannes’ Åpenbaring
Seerens kall bekreftes


Jeg, Johannes, så en annen veldig engel stige ned fra himmelen, omhyllet av en sky; en regnbue stod om hans hode, og hans åsyn var som solen, hans ben som søyler av ild. I sin hånd holdt han en liten bokrull, som var åpnet. Han satte sin høyre fot på havet og sin venstre på jorden, og ropte med kraftig røst, det lød som en løves brøl. Og straks etter runget de syv tordeners røster. Da de syv tordener hadde talt, ville jeg til å skrive det ned; men da hørte jeg en stemme fra himmelen si: „Behold de syv tordeners ord under segl, og skriv dem ikke ned!“ Og engelen, som jeg hadde sett stå på havet og jorden, hevet sin høyre hånd mot himmelen og sverget ved ham som lever i all evighet, han som har skapt himmel, jord og hav og alt som i dem er, og sa: „Tiden er ute! Og når den dag kommer, da den syvende engel støter i sin basun, da skal Guds mysterium være fullbyrdet, slik som han har forkynt det for sine tjenere profetene!“
Da talte den røst jeg hadde hørt fra himmelen, på ny til meg: „Gå og hent den åpnede boken, den som engelen som står på havet og jorden, holder i sin hånd.“ Da gikk jeg hen til engelen og bad ham gi meg boken. Han sa til meg: „Ta og spis den; den skal virke bitter i din buk, skjønt søt som honning i din munn." Da tok jeg boken fra engelens hånd og spiste den, og søtt som honning smakte den i min munn; men da jeg hadde spist den, virket den bitter i min buk. Da ble det sagt til meg: „På ny skal du profetere, mot folk og raser, tungemål og konger i mengde!“

Responsorium Åp 10,7; Matt 24,30

Når det støtes i basunen, skal Guds mysterium være fullbyrdet,
* slik som han har forkynt for sine tjenere profetene. Halleluja!
Da skal Menneskesønnens tegn vise seg på himmelen, og de skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med kraft og stor herlighet,
* slik som han har forkynt for sine tjenere profetene. Halleluja!

Annen lesning
Fra den hellige Efrems prekener.
Kristi kors er menneskehetens frelse


Vår Herre ble trådt under føtter av døden, men til gjengjeld tråkket han på døden som på en vei. Han underkastet seg døden og gikk inn i den frivillig for å tilintetgjøre døden, mot dødens vilje. Vår Herre bar selv sitt kors 1, slik døden ville; men på korset ropte han høyt og kalte de døde opp av dødsriket, selv om døden ikke ville. Døden gav ham banesår ved hjelp av det legeme han hadde; med samme våpen overvant han døden.
Guddommen skjulte seg under menneskenaturen og kom på kloss hold av den morderiske død, og dermed ble døden drept. Døden drepte det naturlige liv, det overnaturlige liv drepte døden selv. Fordi døden ikke kunne sluke ham uten at han hadde et legeme, fordi helvetet ikke kunne svelge ham om han ikke hadde kjøtt, kom han til Jomfruen for der å hente seg en stridsvogn han kunne kjøre ned i underverdenen på. I det legemet han tok opp i seg, stormet han dødsriket, rev opp skattkamrene der og kastet skattene for alle vinder.
Der kom han til Eva, mor til alt som lever. Hun er vinmarken som døden rev ned gjerdet til ved Evas egne hender, slik at den kunne nyte hennes frukt. Slik ble Eva, mor til alt som lever, dødens utspring for alt som er til. Men så blomstret Maria, den nye vinmark i den gamle vinmarks, i Evas sted. I henne bodde Kristus, det nye liv, slik at da døden, selvsikker som vanlig, kom for å gjete sin bøling, da lå livet, dødens bane, på lur i den dødelige frukt. Da så døden intetanende slukte ham, slapp livet fri og mange med ham.
Er ikke tømmermannssønnen herlig, han som kjørte på sitt kors ut i de store og altoppslukende dyp og hentet menneskeslekten med seg hjem til livets hus? For siden det var ved treet at menneskenes ætt falt ned i avgrunnen, var det ved treet de drog til livets hus. Treet var den gang blitt innsatt med bitterhet, men den kvist som nå ble podet inn, var søt, slik at vi skulle gjenkjenne ham som ingen skapning kan stå seg mot.
Ære være deg! Du bygget ditt kors som en bro over dødens juv, en bro som sjelene kunne gå på, over fra dødens rike til livets land.
Ære være deg! Du iførte deg et dødelig menneskes legeme og gjorde det til livets kilde for alle som dør. a, du lever! Dine drapsmenn tedde seg som bønder mot ditt liv, for de sådde det som hvete i jordens muld slik at det kunne skyte opp igjen og mangfoldige andre sammen med det.
kom, la oss bære vår kjærlighet frem som et storslått og felles offer! La oss utøse oss i rikholdige sanger og bønner til ham som bar sitt kors frem som offer til Gud, slik at vi ved det skulle bli rike.

Responsorium 1 Kor 15,55-56; 2 Kor 4,13.14

Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier? Dødens brodd er synden;
* men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus. Halleluja!
Fordi vi har troens ånd, tror vi at han som oppreiste Herren Jesus, også skal oppreise oss sammen med Jesus.
* Men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus. Halleluja!

Bønn

Allmektige Gud, vi som har erfart nåden i Herrens oppstandelse, ber deg: La oss ved din kjærlighets And oppstå til det nye liv. Ved vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.


Invitatorium
19. april 2024, fredag
3 fredag i påsketiden

Herre, løs min tunge.
Så min munn kan forkynne din pris.

Ant. Herren er sannelig oppstanden. Halleluja.

Salme 95
Oppfordring til lovsang.

Kom, la oss juble for Herren, *
rope av glede for Gud, vår frelse.
La oss tre frem for hans åsyn med lovsang, *
synge hans pris med salmer.

For Herren er en mektig Gud, *
en stor konge over alle guder.
Han holder jordens dyp i sin hånd, *
han har fjellenes høyder i eie.

Havet er hans, *
han har skapt det,
hans hender har formet *
det tørre land.

Kom, la oss tilbe og kaste oss ned, *
knele for Herrens, vår Skapers åsyn.
For han er vår Gud. *
Vi er det folk han fører, den hjord han leder.

Lytt til hans røst i dag, forherd ikke deres hjerter *
som på opprørets og fristelsens dag i ørkenen,
da deres fedre satte meg på prøve, *
skjønt de hadde sett min gjerning.

I førti år var jeg harm på denne slekt. *
Jeg sa: „Deres hjerter er forherdet,
de kjenner ikke mine veier.“
Så svor jeg i min vrede: *
„De skal ikke gå inn til min hvile.“

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Laudes
19. april 2024, fredag
3 fredag i påsketiden

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne
Hør universets jubelklang
ved morgenrødens første skjær,
og jorden synger seirens sang,
mens skrekken slår det ondes hær.

Se, ærens konge, mektig, stor,
de fangne fedre fører frem
til liv hvor lys og glede bor,
fra gravens dyp og dødens hjem.

For han som lagt i graven var,
bak sten og segl bevoktet vel,
har vunnet seier, og han har
i graven nå lagt døden selv.

Ei tårer eller smerter mer,
og endt er dødens mørke makt;
den Sterkere oppstanden er,
har lysets englebud oss sagt.

De skinner nå som blanke lyn,
de sår man i hans legem slo.
I undringsjubel dette syn
hans vitner roper ut i tro.

Å, Kristus, Konge nåderik,
ta hjertet vårt til eiendom,
at vi i all vår tid deg slik
kan love i din helligdom.


eller: Oppstanden er den Herre Krist! ⇓⇑
eller: Ved nattverdsmål som Lammet gav ⇓⇑
eller: Krist stod opp av døde... ⇓⇑
eller: Vær hilset festens skjønne dag... ⇓⇑
eller: Krist har vunnet seier... ⇓⇑
Ant. 1 Herre, du renser meg fra all min urettferdighet. Halleluja!

Salme 51
Herre, miskunn deg over meg
La Ånden forvandle deres sinn og iføre dere et nytt menneske (Ef 4,23.24).


Se i nåde til meg, Herre, i din miskunn, *
utslett min synd i din rike barmhjertighet.

Tvett meg for all min ondskap *
og rens meg for min synd.

For jeg kjenner min synd, *
den står alltid for meg.

Mot deg alene har jeg syndet, *
gjort det som er ondt i dine øyne.

Derfor er du rettferdig når du taler, *
ulastelig når du dømmer.

Se, i synd er jeg født, *
helt fra mors hv en synder.

Men du elsker sannhet i hjertets grunn, *
lær meg din visdoms dybder.

Rens meg med isop så jeg blir ren, *
tvett meg, og jeg blir hvh som sne.

Fyll meg igjen med fryd og glede, *
la dem danse, de ben du knuste.

Vend ditt åsyn fra min skyld, *
og utslett all min ondskap.

Skap et rent hjerte i meg, Gud, *
gi meg en ny og trofast ånd.

Støt meg ikke bort fra ditt åsyn, *
ta ikke fra meg din hellige And.

La meg kjenne din frelses glede på ny, *
hold meg oppe ved din gavmilde Ånd.

Så vil jeg lære synderne dine veier, *
og de villfarne skal vende om til deg.

Fri meg fra blodskyld, du min frelses Gud, *
og min tunge skal synge din lov.

Herre, løs min tunge, *
så min munn kan forkynne din pris.

I slaktoffer finner du ingen glede, *
brennoffer bryr du deg ikke om.

En sønderbrutt ånd er mitt offer, *
det knuste hjerte vil du ikke forsmå.

I din nåde gjør vel mot Sion, *
gjenreis Jerusalems murer.

Da skal du finne behag i rettferdighets offer, *
i brennoffer, slaktoffer og unge okser på ditt alter.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 1 Herre, du renser meg fra all min urettferdighet. Halleluja!

Ant. 2 I sitt eget legeme bar Kristus våre synder opp på korsets tre. Halleluja!

Jeremias (14,17-21)
Folkets klage i tider med sult og krig
Tiden er inne og Guds rike er nær. Vend om og tro på Evangeliet (Mark 1,15).


Mine øyne feller tårer dag og natt, *
uten opphør gråter jeg.

For ulykken har rammet jomfruen, mitt folks datter, *
hun har fått sitt ulivssår.

Går jeg ut på markene, *
se, der ligger de som er falt for sverd.

Går jeg inn i byen, *
se, der er de som pines av sult.

Selv prest og profet streifer om i landet, *
og ingenting forstår de.

Har du for alvor forkastet Juda? *
Vemmes din sjel ved Sion?

Hvorfor har du ellers slått oss, *
så vi ikke mer kan leges?

Vi håpet på fred; *
det skjedde intet godt.

Vi ventet legedoms tid; *
se, redsler kom over oss.

Vi kjenner vår ondskap, Herre, våre fedres synd; *
ja, vi har syndet mot deg.

For ditt navns skyld, forkast oss ikke; *
vanær ikke din herlighets trone.

Kom din pakt med oss ihu; *
fornekt den ikke.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 2 I sitt eget legeme bar Kristus våre synder opp på korsets tre. Halleluja!

Ant. 3 Jeg vil tre frem for Herrens åsyn med hjertet fullt av lovsang. Halleluja!

Salme 100
Lovsang ved inngang i templet
Herren befaler alle han har frelst å synge seierssanger (Athanasius).


Juble for Herren, all jorden, *
tjen Herren med glede.

Tre frem for hans åsyn *
med hjertet fylt av lovsang.

Vit at Herren er Gud. *
Han har skapt oss, og vi er hans.

Vi er hans folk, *
den hjord han vokter.

Gå inn gjennom hans porter med takk, *
inn i hans forgård med lovsang.

La oss prise Herren *
og love hans navn.

Ja, Herren er god, *
hans kjærlighet varer evig,

hans trofasthet varer *
fra slekt til slekt.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 3 Jeg vil tre frem for Herrens åsyn med hjertet fullt av lovsang. Halleluja!

Lesning
Apg 5,30-32


Våre fedres Gud har oppvakt Jesus, han som dere drepte ved å henge ham på marterpelen. Ham har Gud opphøyet ved sin høyre hånd og gjort ham til høvding og frelser, for å føre Israel til omvendelse og la det få tilgivelse for sine synder. Alt dette er vi vitner om, vi og den Hellige And, som Gud har gitt dem som adlyder ham.

Responsorium

Herren er oppstanden fra de døde + Halleluja, Halleluja!
Herren er oppstanden fra de døde + Halleluja, Halleluja!
Han som for vår skyld ble naglet til korset.
+ Halleluja, Halleluja!
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige And.
Herren er oppstanden fra de døde + Halleluja, Halleluja!

Ant. Den som spiser mitt legeme og drikker mitt blod, han blir i meg og jeg i ham. Halleluja!

Benedictus (Sakarias' lovsang om forløperen for Messias)
Luk 1:68-79


Velsignet være Herren, Israels Gud, *
for han har sett til sitt folk og løst det ut.

Han har oppreist for oss en kraft til frelse *
i sin tjener Davids ætt;

slik han lovet fra fordum *
gjennom sine hellige profeters munn:

Å frelse oss fra våre fiender *
og fra deres hånd som hater oss;

vise miskunn mot våre fedre når han minnes sin hellige pakt, *
den ed han svor Abraham, vår far;

å gi oss å tjene ham uten frykt, *
fridd fra våre fienders hender,

i hellighet og rettferd for hans åsyn *
alle våre dager.

Også du, barn, skal kalles profet for den Høyeste. *
Du skal gå forut for Herren og rydde hans veier,

for å gi hans folk kunnskap om frelsen *
gjennom syndenes forlatelse,

ved vår Guds barmhjertighet og miskunn *
som vil la solrenning fra det høye gjeste oss,

for å åpenbare seg for dem som sitter i mørke og dødens skygge, *
og styre våre skritt inn på fredens vei.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd.

Som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. Den som spiser mitt legeme og drikker mitt blod, han blir i meg og jeg i ham. Halleluja!

Forbønner

La oss be og bønnfalle Faderen, han som skjenket oss nytt liv ved Kristi oppstandelse, og si:
R. La Kristi lys skinne for oss.

- Gud, du som ved ditt verk åpenbarte deg i den gamle pakt, du som skapte jorden og er trofast fra slekt til slekt, bønnhør oss, mildeste Fader.
- Rens oss ved din sannhet og styr våre skritt på helliggjørelsens vei, så vi alltid handler slik du vil.
- La ditt åsyn lyse over oss, slik at vi, fridd fra synd, kan mettes av de gode ting i ditt hus.
- Du som forsonet oss med deg ved Kristus, gi fred til oss og til alle som lever på denne jord.

Fader vår

Fader vår,
du som er i himmelen!
Helliget vorde ditt navn.
Komme ditt rike.
Skie din vilje,
som i himmelen så og på jorden.
Gi oss i dag vårt daglige brød.
Og forlat oss vår skyld,
som vi og forlater våre skyldnere.
Og led oss ikke inn i fristelse,
men fri oss fra det onde.

Bønn

Allmektige Gud, vi som har erfart nåden i Herrens oppstandelse, ber deg: La oss ved din kjærlighets And oppstå til det nye liv. Ved vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.

Avslutning

Herren velsigne oss, bevare oss fra alt ondt og føre oss til det evige liv. Amen.



Texter från: "Tidebønnene" - St. Olav Forlag 2006
Förord till "Kyrkans dagliga Bön" av bp Hubertus Brandenburg


Ters
Den 19 april 2024, fredag
3 fredag i påsketiden


Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen.

Hymne

Hør universets jubelklang
ved morgenrødens første skjær,
og jorden synger seirens sang,
mens skrekken slår det ondes hær.

Se, ærens konge, mektig, stor,
de fangne fedre fører frem
til liv hvor lys og glede bor,
fra gravens dyp og dødens hjem.

For han som lagt i graven var,
bak sten og segl bevoktet vel,
har vunnet seier, og han har
i graven nå lagt døden selv.

Ei tårer eller smerter mer,
og endt er dødens mørke makt;
den Sterkere oppstanden er,
har lysets englebud oss sagt.

De skinner nå som blanke lyn,
de sår man i hans legem slo.
I undringsjubel dette syn
hans vitner roper ut i tro.

Å, Kristus, Konge nåderik,
ta hjertet vårt til eiendom,
at vi i all vår tid deg slik
kan love i din helligdom.


eller: Oppstanden er den Herre Krist! ⇓⇑
eller: Ved nattverdsmål som Lammet gav ⇓⇑
eller: Krist stod opp av døde... ⇓⇑
eller: Vær hilset festens skjønne dag... ⇓⇑
eller: Krist har vunnet seier... ⇓⇑

Ant. 1 Halleluja, halleluja, halleluja.

Salme 22
Den rettferdige roper ut sin nød og Herren hører ham
Jesus ropte med høy røst: „Eli, Eli, lema s ab aktami" (Matt 27,46).

I


Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? *
Jeg klager min nød, men frelsen er fjern.

Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke, *
om natten, men finner ikke ro.

Du troner i helligdommen, *
du bor i Israels lovsang.

Våre fedre satte sin lit til deg, *
de stolte på deg, og du fridde dem ut.

De ropte på deg og fikk frelse, *
de håpet på deg og ble ikke til skamme.

Men jeg er en mark og ikke en mann, *
til spott for mennesker, folk til spe.

Alle som ser meg, håner meg, *
de skjærer grimaser og ryster på hodet:

„Han stolte på Herren, han frelse ham, *
han utfri ham, om han har ham kjær.“

Av mors liv løste du meg, *
la meg trygt ved hennes bryst.

Til deg ble jeg ført ved min fødsel. *
Fra mors liv av var du min Gud.
Herre, gå ikke fra meg!

Herre, jeg er i nød, *
og det er ingen som hjelper.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1 Halleluja, halleluja, halleluja.


Ant. 2 Halleluja, halleluja, halleluja.

II

Tallrike okser omringer meg, *
stuter fra Basan flokker seg rundt meg.

De spiler opp gapet mot meg *
som rovgriske, brølende løver.

Min sjel er som utslått vann, *
alle mine ben er løsnet.

Mitt hjerte er blitt som voks, *
det smelter i mitt bryst.

Min kraft er tørr som et potteskår, +
min tunge kleber til ganen. *
Du legger meg ned i dødens støv.

Hunder står omkring meg, *
flokker av onde omringer meg.

De gjennomborer mine hender og føtter, *
jeg kan telle alle mine ben.

Med skadefryd ser de på meg, *
mine klær delte de mellom seg og kastet lodd om min kjortel.

Men du, Herre, vær ikke fjern, *
min redning, kom meg til hjelp.

Fri meg fra sverdet mot strupen, *
mitt liv fra hundenes vold.

Frels meg fra løvens gap, fra villoksens horn. *
Du oppfyller min bønn.

Jeg vil forkynne ditt navn for mine brødre, *
i forsamlingen synge din pris:

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 2 Halleluja, halleluja, halleluja.


Ant. 3 Halleluja, halleluja, halleluja.

III

„Dere som frykter Herren, lov ham. *
Pris ham, hele Jakobs ætt.

Frykt ham, hele Israel. *
Han forkastet ikke den fattiges bønn.

Han vendte ikke sitt ansikt bort, *
men hørte ham da han ropte til ham.“

I det samlede folk vil jeg synge din pris, *
innfri mine løfter blant dem som frykter deg.

De ringe vil han mette, +
De som søker Herren, skal prise ham! *
Deres hjerte skal leve til evig tid.

All jorden skal minnes Herren *
og vende om til ham.

Alle folk og slekter *
skal tilbe for hans åsyn.

For riket hører Herren til, *
han er folkenes hersker.

Alle jordens mektige, tilbe ham alene. *
De som hviler i støvet, bøye seg for hans åsyn.

Min sjel skal leve for ham, *
hele min ætt skal tjene ham.

Om ham skal det tales til kommende slekter, *
hans rettferd og frelse forkynnes den ætt som blir født.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 3 Halleluja, halleluja, halleluja.

Kort lesning
Apg 2,32.36


Gud har oppreist Jesus; alle vi her er vitner på det. Så skal da hele Israel vite for visst; at denne Jesus, som dere korsfestet, ham har Gud gjort til „Herre“, til sin Salvede.

Herren er sannelig oppstanden, Halleluja!
Han har vist seg for Simon, Halleluja!

Bønn

Allmektige Gud, vi som har erfart nåden i Herrens oppstandelse, ber deg: La oss ved din kjærlighets And oppstå til det nye liv. Ved vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.

La oss prise Herren.
Gud være lovet!.


Sekst
Den 19 april 2024, fredag
3 fredag i påsketiden


Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen.

Hymne

Hør universets jubelklang
ved morgenrødens første skjær,
og jorden synger seirens sang,
mens skrekken slår det ondes hær.

Se, ærens konge, mektig, stor,
de fangne fedre fører frem
til liv hvor lys og glede bor,
fra gravens dyp og dødens hjem.

For han som lagt i graven var,
bak sten og segl bevoktet vel,
har vunnet seier, og han har
i graven nå lagt døden selv.

Ei tårer eller smerter mer,
og endt er dødens mørke makt;
den Sterkere oppstanden er,
har lysets englebud oss sagt.

De skinner nå som blanke lyn,
de sår man i hans legem slo.
I undringsjubel dette syn
hans vitner roper ut i tro.

Å, Kristus, Konge nåderik,
ta hjertet vårt til eiendom,
at vi i all vår tid deg slik
kan love i din helligdom.


eller: Oppstanden er den Herre Krist! ⇓⇑
eller: Ved nattverdsmål som Lammet gav ⇓⇑
eller: Krist stod opp av døde... ⇓⇑
eller: Vær hilset festens skjønne dag... ⇓⇑
eller: Krist har vunnet seier... ⇓⇑

Ant. 1 Halleluja, halleluja, halleluja.

Salme 22
Den rettferdige roper ut sin nød og Herren hører ham
Jesus ropte med høy røst: „Eli, Eli, lema s ab aktami" (Matt 27,46).

I


Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? *
Jeg klager min nød, men frelsen er fjern.

Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke, *
om natten, men finner ikke ro.

Du troner i helligdommen, *
du bor i Israels lovsang.

Våre fedre satte sin lit til deg, *
de stolte på deg, og du fridde dem ut.

De ropte på deg og fikk frelse, *
de håpet på deg og ble ikke til skamme.

Men jeg er en mark og ikke en mann, *
til spott for mennesker, folk til spe.

Alle som ser meg, håner meg, *
de skjærer grimaser og ryster på hodet:

„Han stolte på Herren, han frelse ham, *
han utfri ham, om han har ham kjær.“

Av mors liv løste du meg, *
la meg trygt ved hennes bryst.

Til deg ble jeg ført ved min fødsel. *
Fra mors liv av var du min Gud.
Herre, gå ikke fra meg!

Herre, jeg er i nød, *
og det er ingen som hjelper.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1 Halleluja, halleluja, halleluja.


Ant. 2 Halleluja, halleluja, halleluja.

II

Tallrike okser omringer meg, *
stuter fra Basan flokker seg rundt meg.

De spiler opp gapet mot meg *
som rovgriske, brølende løver.

Min sjel er som utslått vann, *
alle mine ben er løsnet.

Mitt hjerte er blitt som voks, *
det smelter i mitt bryst.

Min kraft er tørr som et potteskår, +
min tunge kleber til ganen. *
Du legger meg ned i dødens støv.

Hunder står omkring meg, *
flokker av onde omringer meg.

De gjennomborer mine hender og føtter, *
jeg kan telle alle mine ben.

Med skadefryd ser de på meg, *
mine klær delte de mellom seg og kastet lodd om min kjortel.

Men du, Herre, vær ikke fjern, *
min redning, kom meg til hjelp.

Fri meg fra sverdet mot strupen, *
mitt liv fra hundenes vold.

Frels meg fra løvens gap, fra villoksens horn. *
Du oppfyller min bønn.

Jeg vil forkynne ditt navn for mine brødre, *
i forsamlingen synge din pris:

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 2 Halleluja, halleluja, halleluja.


Ant. 3 Halleluja, halleluja, halleluja.

III

„Dere som frykter Herren, lov ham. *
Pris ham, hele Jakobs ætt.

Frykt ham, hele Israel. *
Han forkastet ikke den fattiges bønn.

Han vendte ikke sitt ansikt bort, *
men hørte ham da han ropte til ham.“

I det samlede folk vil jeg synge din pris, *
innfri mine løfter blant dem som frykter deg.

De ringe vil han mette, +
De som søker Herren, skal prise ham! *
Deres hjerte skal leve til evig tid.

All jorden skal minnes Herren *
og vende om til ham.

Alle folk og slekter *
skal tilbe for hans åsyn.

For riket hører Herren til, *
han er folkenes hersker.

Alle jordens mektige, tilbe ham alene. *
De som hviler i støvet, bøye seg for hans åsyn.

Min sjel skal leve for ham, *
hele min ætt skal tjene ham.

Om ham skal det tales til kommende slekter, *
hans rettferd og frelse forkynnes den ætt som blir født.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 3 Halleluja, halleluja, halleluja.

Kort lesning
Jf. Gal 3,27-28


Dere som er døpt i Kristus, har også ikledd dere Kristus. Så er der ikke lenger spørsmål om jøde eller hellener, om slave eller fribåren, om mann eller kvinne, for dere er alle ett i Kristus.

Disiplene ble inderlig glade, Halleluja!
Da de så Herren, Halleluja!

Bønn

Allmektige Gud, vi som har erfart nåden i Herrens oppstandelse, ber deg: La oss ved din kjærlighets And oppstå til det nye liv. Ved vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.

La oss prise Herren.
Gud være lovet!.


Non
Den 19 april 2024, fredag
3 fredag i påsketiden


Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen.

Hymne

Hør universets jubelklang
ved morgenrødens første skjær,
og jorden synger seirens sang,
mens skrekken slår det ondes hær.

Se, ærens konge, mektig, stor,
de fangne fedre fører frem
til liv hvor lys og glede bor,
fra gravens dyp og dødens hjem.

For han som lagt i graven var,
bak sten og segl bevoktet vel,
har vunnet seier, og han har
i graven nå lagt døden selv.

Ei tårer eller smerter mer,
og endt er dødens mørke makt;
den Sterkere oppstanden er,
har lysets englebud oss sagt.

De skinner nå som blanke lyn,
de sår man i hans legem slo.
I undringsjubel dette syn
hans vitner roper ut i tro.

Å, Kristus, Konge nåderik,
ta hjertet vårt til eiendom,
at vi i all vår tid deg slik
kan love i din helligdom.


eller: Oppstanden er den Herre Krist! ⇓⇑
eller: Ved nattverdsmål som Lammet gav ⇓⇑
eller: Krist stod opp av døde... ⇓⇑
eller: Vær hilset festens skjønne dag... ⇓⇑
eller: Krist har vunnet seier... ⇓⇑

Ant. 1 Halleluja, halleluja, halleluja.

Salme 22
Den rettferdige roper ut sin nød og Herren hører ham
Jesus ropte med høy røst: „Eli, Eli, lema s ab aktami" (Matt 27,46).

I


Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? *
Jeg klager min nød, men frelsen er fjern.

Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke, *
om natten, men finner ikke ro.

Du troner i helligdommen, *
du bor i Israels lovsang.

Våre fedre satte sin lit til deg, *
de stolte på deg, og du fridde dem ut.

De ropte på deg og fikk frelse, *
de håpet på deg og ble ikke til skamme.

Men jeg er en mark og ikke en mann, *
til spott for mennesker, folk til spe.

Alle som ser meg, håner meg, *
de skjærer grimaser og ryster på hodet:

„Han stolte på Herren, han frelse ham, *
han utfri ham, om han har ham kjær.“

Av mors liv løste du meg, *
la meg trygt ved hennes bryst.

Til deg ble jeg ført ved min fødsel. *
Fra mors liv av var du min Gud.
Herre, gå ikke fra meg!

Herre, jeg er i nød, *
og det er ingen som hjelper.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1 Halleluja, halleluja, halleluja.


Ant. 2 Halleluja, halleluja, halleluja.

II

Tallrike okser omringer meg, *
stuter fra Basan flokker seg rundt meg.

De spiler opp gapet mot meg *
som rovgriske, brølende løver.

Min sjel er som utslått vann, *
alle mine ben er løsnet.

Mitt hjerte er blitt som voks, *
det smelter i mitt bryst.

Min kraft er tørr som et potteskår, +
min tunge kleber til ganen. *
Du legger meg ned i dødens støv.

Hunder står omkring meg, *
flokker av onde omringer meg.

De gjennomborer mine hender og føtter, *
jeg kan telle alle mine ben.

Med skadefryd ser de på meg, *
mine klær delte de mellom seg og kastet lodd om min kjortel.

Men du, Herre, vær ikke fjern, *
min redning, kom meg til hjelp.

Fri meg fra sverdet mot strupen, *
mitt liv fra hundenes vold.

Frels meg fra løvens gap, fra villoksens horn. *
Du oppfyller min bønn.

Jeg vil forkynne ditt navn for mine brødre, *
i forsamlingen synge din pris:

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 2 Halleluja, halleluja, halleluja.


Ant. 3 Halleluja, halleluja, halleluja.

III

„Dere som frykter Herren, lov ham. *
Pris ham, hele Jakobs ætt.

Frykt ham, hele Israel. *
Han forkastet ikke den fattiges bønn.

Han vendte ikke sitt ansikt bort, *
men hørte ham da han ropte til ham.“

I det samlede folk vil jeg synge din pris, *
innfri mine løfter blant dem som frykter deg.

De ringe vil han mette, +
De som søker Herren, skal prise ham! *
Deres hjerte skal leve til evig tid.

All jorden skal minnes Herren *
og vende om til ham.

Alle folk og slekter *
skal tilbe for hans åsyn.

For riket hører Herren til, *
han er folkenes hersker.

Alle jordens mektige, tilbe ham alene. *
De som hviler i støvet, bøye seg for hans åsyn.

Min sjel skal leve for ham, *
hele min ætt skal tjene ham.

Om ham skal det tales til kommende slekter, *
hans rettferd og frelse forkynnes den ætt som blir født.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 3 Halleluja, halleluja, halleluja.

Kort lesning
1 Kor 5,7-8


Fei ut all gammel gjær, så dere kan bli en ny og frisk deig, og svare til hva dere er: usyret påskebrød. Vårt påskelam, Kristus, er jo slaktet. Og så la oss holde høytid, ikke med den gamle surdeigen, ikke med ondskapens og lastens gjær, men med usyret brød: i renhet og sannhet.

Bli hos oss, Herre, Halleluja!
Det er sent og dagen heller. Halleluja!

Bønn

Allmektige Gud, vi som har erfart nåden i Herrens oppstandelse, ber deg: La oss ved din kjærlighets And oppstå til det nye liv. Ved vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.

La oss prise Herren.
Gud være lovet!.


Vesper
Den 19 april 2024, fredag
3 fredag i påsketiden

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne

Hør universets jubelklang
ved morgenrødens første skjær,
og jorden synger seirens sang,
mens skrekken slår det ondes hær.

Se, ærens konge, mektig, stor,
de fangne fedre fører frem
til liv hvor lys og glede bor,
fra gravens dyp og dødens hjem.

For han som lagt i graven var,
bak sten og segl bevoktet vel,
har vunnet seier, og han har
i graven nå lagt døden selv.

Ei tårer eller smerter mer,
og endt er dødens mørke makt;
den Sterkere oppstanden er,
har lysets englebud oss sagt.

De skinner nå som blanke lyn,
de sår man i hans legem slo.
I undringsjubel dette syn
hans vitner roper ut i tro.

Å, Kristus, Konge nåderik,
ta hjertet vårt til eiendom,
at vi i all vår tid deg slik
kan love i din helligdom.


eller: Oppstanden er den Herre Krist! ⇓⇑
eller: Ved nattverdsmål som Lammet gav ⇓⇑
eller: Krist stod opp av døde... ⇓⇑
eller: Vær hilset festens skjønne dag... ⇓⇑
eller: Krist har vunnet seier... ⇓⇑
Ant. 1 Jeg, Herren, er din frelser og din redningsmann. Halleluja!

Salme 135
Pris Herren, han som gjør under
Dere er et utvalgt folk og skal forkynne storheten hos ham som har kalt dere fra mørket inn i sitt overveldende lys (Jf. 1 Pet 2,9).

I


Lovsyng Herrens navn, *
Herrens tjenere, lovsyng Herren,

dere som tjener i Herrens hus, *
i forgårdene til Guds tempel.

Lovpris Herren, for han er god, *
lovsyng hans navn for det er herlig.

Herren har kåret Jakob, *
gjort Israel til sin eiendom.

Jeg vet at Herren er stor, *
vår Herre er større enn alle guder.

Alt hva Herren vil, det gjør han, *
i himmel og på jord, i hav og dypest dyp.

Han samler skyer fra jordens ende, sender lyn og regn, *
han henter vinden fra sitt gjemme.

Han slo Egyptens førstefødte, *
både av mann og fe.

Han sendte tegn og under til Egyptens land *
mot farao og hans tjenere.

Han slo utallige folk, *
felte mektige konger,

Sihon, amorittenes konge, Og, konge i Basan *
og alle kongene i Kanaans land.

Han gav deres land til odel og eie, *
for Israel, sitt folk.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 1 Jeg, Herren, er din frelser og din redningsmann. Halleluja!

Ant. 2 Lovet være vår far Davids rike som er kommet. Halleluja!

II

Herre, ditt navn er evig, *
ditt minne skal leve fra slekt til slekt.

For Herren feller dom til beste for sitt folk, *
miskunner seg over sine tjenere.

Folkenes guder, gull og sølv, *
er verk av menneskehender,

De har munn, men taler ikke, *
øyne, men kan ikke se.

De har ører, men hører ikke, *
det er ingen ånde i deres munn.

Slik blir også de som lager dem, *
enhver som setter sin lit til dem.

Lov Herren, Israels hus, *
Arons hus, lovpris Herren.

Lov Herren, Levis hus, *
alle som frykter Herren, lovpris ham.

Herren være lovet fra Sion, *
han som bor i Jerusalem.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 Lovet være vår far Davids rike som er kommet. Halleluja!

Ant. 3 La oss lovsynge Herren, høyt er han opphøyet. Halleluja!

Canticum
Johannes’ Åpenbaring (15,3-4)

Tilbedelseshymne


Store og underfulle er dine gjerninger,
Herre Gud, Allhersker. *
Rettferdige og sanne er dine veier,
du folkenes konge.

Hvem skulle ikke frykte deg, Herre, og ære ditt navn? *
For du alene er hellig.

Alle folkeslag skal komme og kaste seg ned for deg, *
for dine rettferdige dommer er blitt åpenbart.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 3 La oss lovsynge Herren, høyt er han opphøyet. Halleluja!

Lesning
Heb 5,8-10


Enda han var Sønn, lærte Jesus Kristus lydighet ved det han led; så, da han hadde nådd fullendelsen, ble han opphav til evig frelse for enhver som gir seg inn under ham; og nå hilses han av Gud som yppersteprest ifølge Melkisedeks orden.

Responsorium

Disiplene ble inderlig glade + Halleluja, Halleluja!
Disiplene ble inderlig glade + Halleluja, Halleluja!
Da de så Herren.
+ Halleluja, Halleluja!
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige And.
Disiplene ble inderlig glade + Halleluja, Halleluja!

Ant. Han som døde på korset, er oppstanden fra de døde og har frelst oss. Halleluja!

Magnificat (Marias lovsang)
Luk 1:46-55


Min sjel opphøyer Herren, *
min ånd fryder seg i Gud, min frelser,

han som har sett til sin ringe tjenerinne. *
For se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig.

Store ting har han gjort mot meg, han den mektige. *
Hellig er hans navn.

Hans miskunn varer fra slekt til slekt *
mot dem som frykter ham.

Han gjorde storverk med sin sterke arm, *
han spredte dem som gikk med hovmodstanker.

Han støtte herskere ned fra tronen *
og opphøyet de ringe.

Sultne mettet han med gode gaver, *
rikfolk ble sendt tomhendt bort.

Han tok seg av Israel, sin tjener, *
for han kom ihu sin miskunn.

Slik han hadde lovet våre fedre: *
Abraham og hans ætt til evig tid.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And.

Som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. Han som døde på korset, er oppstanden fra de døde og har frelst oss. Halleluja!

Forbønner

La oss lovprise Kristus, han som er veien, sannheten og livet, og si:
R. Sønn av den levende Gus, velsign ditt folk.

- Kristus, vi ber deg for alle Kirkens tjenere. Måtte de som bryter brødet for sine brødre, selv finne styrke og næring i det.
- Vi ber deg for hele det kristne folk. Gi at alle må være tro mot sitt kall og bevare Andens enhet i fredens bånd.
- Vi ber deg for dem som har myndighet blant oss. Måtte de skjøtte sin oppgave med rettferdighet og barmhjertighet, slik at enighet og fred kan råde grunnen på jorden.
- Vi ber deg om å gjøre oss verdige til å prise deg av hele vårt hjerte i de helliges samfunn, sammen med våre avdøde brødre og søstre, som vi overgir til din miskunn.

Fader vår

Fader vår,
du som er i himmelen!
Helliget vorde ditt navn.
Komme ditt rike.
Skie din vilje,
som i himmelen så og på jorden.
Gi oss i dag vårt daglige brød.
Og forlat oss vår skyld,
som vi og forlater våre skyldnere.
Og led oss ikke inn i fristelse,
men fri oss fra det onde.

Bønn

Allmektige Gud, vi som har erfart nåden i Herrens oppstandelse, ber deg: La oss ved din kjærlighets And oppstå til det nye liv. Ved vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.

Avslutning

Herren velsigne oss, bevare oss fra alt ondt og føre oss til det evige liv. Amen.


Kompletorium
Den 19 april 2024
Fredag


Gud, kom meg til hjelp.
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige And, ,
som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja)

Hymne

Før dagens siste lysning dør / og natten breder ut sitt slør,
vi ber deg, Skaper, mild og kjær, / vær du oss med din allmakt nær.

La svinne hver en syndig drøm / og led vår tankes ville strøm.
Mot helvedsfyrstens list og vold / vær du i natt vårt vern og skjold.

O milde Fader, hør vår bønn, / du som med din enbårne Sønn
og Trøsteren, den Helligånd / allverden styrer med din hånd. Amen.

eller:

O Hellige Treenighet, / du lys som ei av nedgang vet,
din sol er slukt, la i vårt sinn / ditt guddoms lys gå salig inn!

Din lov er årle oss i munn, / og ydmyk bønn om aftenstund;
igjennom tiden tung og trang / deg priser, Gud, vår arme sang.

Gud Fader evig ære skje, / Guds Sønn som ville til oss se,
Guds And, vår trøst og salighet, / lov, takk og pris i evighet!



Ant. 1  Halleluja, hallelua, halleluja.

Salme 88
En alvorlig syk manns bønn
Dette er deres time, nå er det mørket som rår (Luk 22,53).


Herre, min Gud, min frelse, *
dag og natt roper jeg til deg.

La min bønn nå opp til deg, *
lytt til min klage.

For min sjel er mett av ulykker, *
og jeg står ved dødsrikets grense.

Jeg telles alt blant dem som farer ned i dypet. *
Jeg er en ferdig mann,

forkastet lik en av de døde som alt er i graven, *
en du ikke lenger husker, skilt fra din hånd.

Du har lagt meg i den dypeste grav, *
i avgrunnens mørke.

Din vrede tynger meg, *
dine bølger overskyller meg.

Du har gjort meg til en skrekk for mine venner
og drevet dem bort. *
Jeg er blitt lukket inne, kan ikke komme ut.

Øyet er trett av å gråte, jeg rekker hendene
opp mot deg, *
Herre, jeg kaller på deg hele dagen.

Tales det om din kjærlighet i graven? *
Skyggene, priser de deg?

Er dine undergjerninger kjent blant de døde, *
din rettferdighet i glemselens land?

Men jeg roper til deg, Herre, *
om morgenen hører du min bønn.

Herre, hvorfor støter du meg bort? *
Hvorfor skjuler du ditt ansikt for meg?

Ulykkelig er jeg og døden nær,* dine redsler har omgitt meg fra min barndom.

Din vrede har rast over meg, *
og dine redsler tilintetgjort meg.

De omgir meg som vann hele dagen *
og omringer meg alle sammen.

Du fjerner mine slektninger og venner, *
mørket er mitt eneste følge.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1  Halleluja, hallelua, halleluja.

Lesning
Jer 14,9

Hvorfor er du som en rådvill mann, lik en kriger som ikke kan hjelpe? Du er jo midt iblant oss, Herre, ditt navn er nevnt over oss. Så gå da ikke fra oss!

Responsorium

I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd. Halleluja, Halleluja!
I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd. Halleluja, Halleluja!
Du har løskjøpt oss, Herre, sannhetens Gud.
Halleluja, Halleluja!
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd. Halleluja, Halleluja!

Ant. Frels oss, Herre, vokt oss om vi våker eller sover, så vi kan våke med Kristus og hvile i fred.

Simeons lovsang
Luk 2:29-32


Herre, nå kan du la din tjener fare i fred, *
etter ditt ord.

For mine øyne har sett din frelse *
som du har beredt for folkenes åsyn,

et lys til åpenbaring for hedningene, *
en herlighet for ditt folk, Israel.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. Frels oss, Herre, vokt oss om vi våker eller sover, så vi kan våke med Kristus og hvile i fred.

Bønn

 Allmektige Gud, unn oss i din nåde å forene oss i tro med din enbårne Sønn som led døden og ble gravlagt for at vi skulle oppstå med ham til nytt liv, han som lever og råder fra evighet til evighet.

Velsignelsen

Den allmektige og barmhjertige Gud unne oss en rolig natt og en salig død. Amen.


Antifon til Jomfru Maria

Regina caeli, letare, alleluia,
quia quem meruisti portare, alleluia,
resurrexit, sicut dixit, alleluia;
ora pro nobis Deum, alleluia.