Jeg er sunket i bunnløst dyp, *
hvor det ikke finnes feste for foten.
Trett har jeg skreket meg, strupen brenner, *
mitt øye er matt av å bie på min Gud.
Mange er de som vil meg til livs, *
som med urette står meg imot.
Gud, du kjenner min dårskap, *
min synd er ikke skjult for deg.
og ikke utsette for hån *
dem som søker deg, Israels Gud.
Fremmed er jeg for mine brødre, *
for min mors sønner en ukjent.
Jeg plaget min sjel med faste, *
men av det får jeg bare hån.
Ved byporten taler de bak mm rygg, *
i drikkelag synger de om meg.
som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.
Gud, i din store miskunn, *
hør meg ved din frelsende troskap.
La ikke strømmen rive meg bort, *
la ikke dypet sluke meg,
eller brønnen lukke seg over meg.
Skjul ikke ditt åsyn for din tjener, *
jeg er i nød, gi meg hurtig svar.
Du vet hvordan jeg spottes *
og bærer skam og skjensel.
Jeg ventet forgjeves medlidende ord, *
på trøstere, men fant ikke noen.
Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,
Jeg vil prise Guds navn med lovsang *
og opphøye ham med takk.
De fattige skal se det og glede seg, *
søk Gud, og dm sjel skal leve.
Lovpris ham, himmel og jord, *
havet og alt det som rører seg der.
Hans tjeneres ætt skal ta dem i arv, *
de som elsker hans navn, skal få bo der.
som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.
Responsorium Åp 10,7; Matt 24,30
Når det støtes i basunen, skal Guds mysterium være fullbyrdet,Responsorium 1 Kor 15,55-56; 2 Kor 4,13.14
Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier? Dødens brodd er synden;
Tvett meg for all min ondskap *
og rens meg for min synd.
Mot deg alene har jeg syndet, *
gjort det som er ondt i dine øyne.
Se, i synd er jeg født, *
helt fra mors hv en synder.
Rens meg med isop så jeg blir ren, *
tvett meg, og jeg blir hvh som sne.
Vend ditt åsyn fra min skyld, *
og utslett all min ondskap.
Støt meg ikke bort fra ditt åsyn, *
ta ikke fra meg din hellige And.
Så vil jeg lære synderne dine veier, *
og de villfarne skal vende om til deg.
Herre, løs min tunge, *
så min munn kan forkynne din pris.
En sønderbrutt ånd er mitt offer, *
det knuste hjerte vil du ikke forsmå.
Da skal du finne behag i rettferdighets offer, *
i brennoffer, slaktoffer og unge okser på ditt alter.
som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.
For ulykken har rammet jomfruen, mitt folks datter, *
hun har fått sitt ulivssår.
Går jeg inn i byen, *
se, der er de som pines av sult.
Har du for alvor forkastet Juda? *
Vemmes din sjel ved Sion?
Vi håpet på fred; *
det skjedde intet godt.
Vi kjenner vår ondskap, Herre, våre fedres synd; *
ja, vi har syndet mot deg.
Kom din pakt med oss ihu; *
fornekt den ikke.
som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.
Tre frem for hans åsyn *
med hjertet fylt av lovsang.
Vi er hans folk, *
den hjord han vokter.
La oss prise Herren *
og love hans navn.
hans trofasthet varer *
fra slekt til slekt.
som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.
Han har oppreist for oss en kraft til frelse *
i sin tjener Davids ætt;
Å frelse oss fra våre fiender *
og fra deres hånd som hater oss;
å gi oss å tjene ham uten frykt, *
fridd fra våre fienders hender,
Også du, barn, skal kalles profet for den Høyeste. *
Du skal gå forut for Herren og rydde hans veier,
ved vår Guds barmhjertighet og miskunn *
som vil la solrenning fra det høye gjeste oss,
Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd.
Texter från: "Tidebønnene" - St. Olav Forlag 2006
Förord till "Kyrkans dagliga Bön" av bp Hubertus Brandenburg
Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke, *
om natten, men finner ikke ro.
Våre fedre satte sin lit til deg, *
de stolte på deg, og du fridde dem ut.
Men jeg er en mark og ikke en mann, *
til spott for mennesker, folk til spe.
Han stolte på Herren, han frelse ham, *
han utfri ham, om han har ham kjær.
Til deg ble jeg ført ved min fødsel. *
Fra mors liv av var du min Gud.
Herre, gå ikke fra meg!
Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,
De spiler opp gapet mot meg *
som rovgriske, brølende løver.
Mitt hjerte er blitt som voks, *
det smelter i mitt bryst.
Hunder står omkring meg, *
flokker av onde omringer meg.
Med skadefryd ser de på meg, *
mine klær delte de mellom seg
og kastet lodd om min kjortel.
Fri meg fra sverdet mot strupen, *
mitt liv fra hundenes vold.
Jeg vil forkynne ditt navn for mine brødre, *
i forsamlingen synge din pris:
som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.
Frykt ham, hele Israel. *
Han forkastet ikke den fattiges bønn.
I det samlede folk vil jeg synge din pris, *
innfri mine løfter blant dem som frykter deg.
All jorden skal minnes Herren *
og vende om til ham.
For riket hører Herren til, *
han er folkenes hersker.
Min sjel skal leve for ham, *
hele min ætt skal tjene ham.
Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,
Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke, *
om natten, men finner ikke ro.
Våre fedre satte sin lit til deg, *
de stolte på deg, og du fridde dem ut.
Men jeg er en mark og ikke en mann, *
til spott for mennesker, folk til spe.
Han stolte på Herren, han frelse ham, *
han utfri ham, om han har ham kjær.
Til deg ble jeg ført ved min fødsel. *
Fra mors liv av var du min Gud.
Herre, gå ikke fra meg!
Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,
De spiler opp gapet mot meg *
som rovgriske, brølende løver.
Mitt hjerte er blitt som voks, *
det smelter i mitt bryst.
Hunder står omkring meg, *
flokker av onde omringer meg.
Med skadefryd ser de på meg, *
mine klær delte de mellom seg
og kastet lodd om min kjortel.
Fri meg fra sverdet mot strupen, *
mitt liv fra hundenes vold.
Jeg vil forkynne ditt navn for mine brødre, *
i forsamlingen synge din pris:
som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.
Frykt ham, hele Israel. *
Han forkastet ikke den fattiges bønn.
I det samlede folk vil jeg synge din pris, *
innfri mine løfter blant dem som frykter deg.
All jorden skal minnes Herren *
og vende om til ham.
For riket hører Herren til, *
han er folkenes hersker.
Min sjel skal leve for ham, *
hele min ætt skal tjene ham.
Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,
Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke, *
om natten, men finner ikke ro.
Våre fedre satte sin lit til deg, *
de stolte på deg, og du fridde dem ut.
Men jeg er en mark og ikke en mann, *
til spott for mennesker, folk til spe.
Han stolte på Herren, han frelse ham, *
han utfri ham, om han har ham kjær.
Til deg ble jeg ført ved min fødsel. *
Fra mors liv av var du min Gud.
Herre, gå ikke fra meg!
Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,
De spiler opp gapet mot meg *
som rovgriske, brølende løver.
Mitt hjerte er blitt som voks, *
det smelter i mitt bryst.
Hunder står omkring meg, *
flokker av onde omringer meg.
Med skadefryd ser de på meg, *
mine klær delte de mellom seg
og kastet lodd om min kjortel.
Fri meg fra sverdet mot strupen, *
mitt liv fra hundenes vold.
Jeg vil forkynne ditt navn for mine brødre, *
i forsamlingen synge din pris:
som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.
Frykt ham, hele Israel. *
Han forkastet ikke den fattiges bønn.
I det samlede folk vil jeg synge din pris, *
innfri mine løfter blant dem som frykter deg.
All jorden skal minnes Herren *
og vende om til ham.
For riket hører Herren til, *
han er folkenes hersker.
Min sjel skal leve for ham, *
hele min ætt skal tjene ham.
Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,
dere som tjener i Herrens hus, *
i forgårdene til Guds tempel.
Herren har kåret Jakob, *
gjort Israel til sin eiendom.
Alt hva Herren vil, det gjør han, *
i himmel og på jord, i hav og dypest dyp.
Han slo Egyptens førstefødte, *
både av mann og fe.
Han slo utallige folk, *
felte mektige konger,
Han gav deres land til odel og eie, *
for Israel, sitt folk.
som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.
For Herren feller dom til beste for sitt folk, *
miskunner seg over sine tjenere.
De har munn, men taler ikke, *
øyne, men kan ikke se.
Slik blir også de som lager dem, *
enhver som setter sin lit til dem.
Lov Herren, Levis hus, *
alle som frykter Herren, lovpris ham.
Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,
Hvem skulle ikke frykte deg, Herre, og ære ditt navn? *
For du alene er hellig.
Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,
han som har sett til sin ringe tjenerinne. *
For se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig.
Hans miskunn varer fra slekt til slekt *
mot dem som frykter ham.
Han støtte herskere ned fra tronen *
og opphøyet de ringe.
Han tok seg av Israel, sin tjener, *
for han kom ihu sin miskunn.
Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And.
La min bønn nå opp til deg, *
lytt til min klage.
Jeg telles alt blant dem som farer ned i dypet. *
Jeg er en ferdig mann,
Du har lagt meg i den dypeste grav, *
i avgrunnens mørke.
Du har gjort meg til en skrekk for mine venner
og drevet dem bort. *
Jeg er blitt lukket inne, kan ikke komme ut.
Tales det om din kjærlighet i graven? *
Skyggene, priser de deg?
Men jeg roper til deg, Herre, *
om morgenen hører du min bønn.
Ulykkelig er jeg og døden nær,* dine redsler har omgitt meg fra min barndom.
Din vrede har rast over meg, *De omgir meg som vann hele dagen *
og omringer meg alle sammen.
Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,
For mine øyne har sett din frelse *
som du har beredt for folkenes åsyn,
Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,