Grip ditt skjold og ditt verge, *
reis deg, og kom meg til hjelp.
Si til min sjel: *
„Jeg er din frelse."
Da roper jeg ut med kropp og sjel: *
„Herre, hvem er som du?
Du verner den fattige stakkar *
mot den som utnytter ham."
De gjengjelder godt med ondt, *
jeg kjenner meg helt forlatt.
som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.
Jeg bad med bøyet hode *
som for en venn eller bror.
Men nå, da jeg vakler, *
flokkes de skadefro om meg;
Frafalne er de og spotter og håner, *
de skjærer tenner mot meg.
som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.
Jeg vil takke deg i den store forsamling, *
prise deg midt i den tallrike flokk.
Du har sett det, Herre, vær ikke taus, *
Herre, vær ikke fjern.
De som ønsker at jeg får min rett, *
skal glede og fryde seg.
Da skal min tunge forkynne din rettferd, *
lovsynge deg dagen igjennom.
som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.
Responsorium Sir 43,27-28
Enda mer kunne vi nevne og allikevel ikke bli ferdig.Responsorium Tob 12,6
Lovpris Gud og bekjenn ham, høylov ham og bekjenn ham for det han har gjort mot dere, i nærvær av alle som lever.
Tvett meg for all min ondskap *
og rens meg for min synd.
Mot deg alene har jeg syndet, *
gjort det som er ondt i dine øyne.
Se, i synd er jeg født, *
helt fra mors hv en synder.
Rens meg med isop så jeg blir ren, *
tvett meg, og jeg blir hvh som sne.
Vend ditt åsyn fra min skyld, *
og utslett all min ondskap.
Støt meg ikke bort fra ditt åsyn, *
ta ikke fra meg din hellige And.
Så vil jeg lære synderne dine veier, *
og de villfarne skal vende om til deg.
Herre, løs min tunge, *
så min munn kan forkynne din pris.
En sønderbrutt ånd er mitt offer, *
det knuste hjerte vil du ikke forsmå.
Da skal du finne behag i rettferdighets offer, *
i brennoffer, slaktoffer og unge okser på ditt alter.
som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.
De som lager seg avgudsbilder, blir til spott og spe, *
de skal alle gå bort med skam.
For så sier Herren, himlenes skaper, han som er Gud, *
han som skapte jorden, formet og grunnfestet den,
Jeg er Herren, *
det finnes ingen annen.
Jeg har ikke sagt til Jakobs ætt: *
I kaos skal du søke meg.
Tre frem i samlet flokk, *
dere som unnslapp hedningefolkene.
Ta til orde, legg saken frem, *
hold råd om dere vil!
Var det ikke jeg, Herren? *
Det finnes ingen annen gud foruten meg.
Vend om til meg og bli frelst, hele du vide jord! *
For jeg er Gud, og ingen annen.
Hvert kne skal bøye seg for meg, *
hver tunge skal sverge meg troskap.
Til ham skal de komme, *
alle som satte seg opp mot ham, skal stå_til skamme.
Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,
Tre frem for hans åsyn *
med hjertet fylt av lovsang.
Vi er hans folk, *
den hjord han vokter.
La oss prise Herren *
og love hans navn.
hans trofasthet varer *
fra slekt til slekt.
som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.
Han har oppreist for oss en kraft til frelse *
i sin tjener Davids ætt;
Å frelse oss fra våre fiender *
og fra deres hånd som hater oss;
å gi oss å tjene ham uten frykt, *
fridd fra våre fienders hender,
Også du, barn, skal kalles profet for den Høyeste. *
Du skal gå forut for Herren og rydde hans veier,
ved vår Guds barmhjertighet og miskunn *
som vil la solrenning fra det høye gjeste oss,
Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd.
Texter från: "Tidebønnene" - St. Olav Forlag 2006
Förord till "Kyrkans dagliga Bön" av bp Hubertus Brandenburg
Jeg fortalte om mine veier, og du svarte meg, *
lær meg dine bud.
Min sjel er nedtrykt av sorg, *
reis meg opp etter ditt ord.
Sannhetens vei har jeg valgt. *
Dine dommer har jeg for øye.
Jeg vil løpe dine budords vei, *
for du har lettet mitt hjerte for angst.
som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.
Jeg stoler på Herren *
og vakler ikke.
Din trofasthet har jeg for øye, *
jeg vandrer i din sannhet.
Jeg hater de ondes råd, *
blant gudløse vil jeg ikke sette meg ned.
Med sang vil jeg takke deg, *
jeg forkynner dine underverk.
La meg ikke dø som synderen, *
ikke miste livet sammen med drapsmenn.
Men jeg vandrer i min uskyld, *
frels meg, Herre, ha miskunn med meg.
Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,
så jeg ikke, når du tier, *
skal bli lik dem som synker i grav.
Riv meg ikke bort med gudløs og udådsmann, *
som taler fred med sin neste og tenker ondt i sitt hjerte.
Jeg fikk hjelp, mitt liv fikk nye krefter. *
Jeg takker av hele mitt hjerte.
Frels ditt folk og velsign din arvelodd, *
led dem og vokt dem til evig tid.
som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.
Jeg fortalte om mine veier, og du svarte meg, *
lær meg dine bud.
Min sjel er nedtrykt av sorg, *
reis meg opp etter ditt ord.
Sannhetens vei har jeg valgt. *
Dine dommer har jeg for øye.
Jeg vil løpe dine budords vei, *
for du har lettet mitt hjerte for angst.
som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.
Jeg stoler på Herren *
og vakler ikke.
Din trofasthet har jeg for øye, *
jeg vandrer i din sannhet.
Jeg hater de ondes råd, *
blant gudløse vil jeg ikke sette meg ned.
Med sang vil jeg takke deg, *
jeg forkynner dine underverk.
La meg ikke dø som synderen, *
ikke miste livet sammen med drapsmenn.
Men jeg vandrer i min uskyld, *
frels meg, Herre, ha miskunn med meg.
Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,
så jeg ikke, når du tier, *
skal bli lik dem som synker i grav.
Riv meg ikke bort med gudløs og udådsmann, *
som taler fred med sin neste og tenker ondt i sitt hjerte.
Jeg fikk hjelp, mitt liv fikk nye krefter. *
Jeg takker av hele mitt hjerte.
Frels ditt folk og velsign din arvelodd, *
led dem og vokt dem til evig tid.
som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.
Jeg fortalte om mine veier, og du svarte meg, *
lær meg dine bud.
Min sjel er nedtrykt av sorg, *
reis meg opp etter ditt ord.
Sannhetens vei har jeg valgt. *
Dine dommer har jeg for øye.
Jeg vil løpe dine budords vei, *
for du har lettet mitt hjerte for angst.
som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.
Jeg stoler på Herren *
og vakler ikke.
Din trofasthet har jeg for øye, *
jeg vandrer i din sannhet.
Jeg hater de ondes råd, *
blant gudløse vil jeg ikke sette meg ned.
Med sang vil jeg takke deg, *
jeg forkynner dine underverk.
La meg ikke dø som synderen, *
ikke miste livet sammen med drapsmenn.
Men jeg vandrer i min uskyld, *
frels meg, Herre, ha miskunn med meg.
Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,
så jeg ikke, når du tier, *
skal bli lik dem som synker i grav.
Riv meg ikke bort med gudløs og udådsmann, *
som taler fred med sin neste og tenker ondt i sitt hjerte.
Jeg fikk hjelp, mitt liv fikk nye krefter. *
Jeg takker av hele mitt hjerte.
Frels ditt folk og velsign din arvelodd, *
led dem og vokt dem til evig tid.
som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.
Herren verner ham og skjenker ham liv og lykke
på jorden. *
Han overgir ham ikke til fiendens grådighet.
Jeg sier: Herre, vær meg nådig, *
helbred meg, for jeg har syndet mot deg.
Kommer noen og ser til meg, *
taler han tomme ord.
Alle som hater meg, hvisker sammen mot meg. *
De vurderer det onde som har rammet meg:
Selv min venn som jeg stolte på, *
han som delte mitt brød, løfter hælen mot meg.
Da kan jeg vite at du er min venn, *
når fienden ikke lenger triumferer over meg.
Velsignet være Herren, Israels Gud, *
fra evighet til evighet.
som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.
Derfor frykter vi ikke om jorden ryster, *
om fjellene bever i havets dyp,
Herren, hærskarenes Gud, er med oss, *
Jakobs Gud er vår faste borg.
Gud er i dens midte, den kan ikke rokkes. *
Herren kommer den til hjelp ved morgengry.
Herren, hærskarenes Gud, er med oss. *
Jakobs Gud er vår faste borg.
Han gjør slutt på krig over hele jorden. *
Buer har han brutt, spyd har han knekket
og kastet skjold på ilden.
Herren, hærskarenes Gud, er med oss, *
Jakobs Gud er vår faste borg.
som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.
Hvem skulle ikke frykte deg, Herre, og ære ditt navn? *
For du alene er hellig.
Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,
han som har sett til sin ringe tjenerinne. *
For se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig.
Hans miskunn varer fra slekt til slekt *
mot dem som frykter ham.
Han støtte herskere ned fra tronen *
og opphøyet de ringe.
Han tok seg av Israel, sin tjener, *
for han kom ihu sin miskunn.
Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And.
La min bønn nå opp til deg, *
lytt til min klage.
Jeg telles alt blant dem som farer ned i dypet. *
Jeg er en ferdig mann,
Du har lagt meg i den dypeste grav, *
i avgrunnens mørke.
Du har gjort meg til en skrekk for mine venner
og drevet dem bort. *
Jeg er blitt lukket inne, kan ikke komme ut.
Tales det om din kjærlighet i graven? *
Skyggene, priser de deg?
Men jeg roper til deg, Herre, *
om morgenen hører du min bønn.
Ulykkelig er jeg og døden nær,* dine redsler har omgitt meg fra min barndom.
Din vrede har rast over meg, *De omgir meg som vann hele dagen *
og omringer meg alle sammen.
Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,
For mine øyne har sett din frelse *
som du har beredt for folkenes åsyn,
Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,