Jeg vil åpne min munn og tale i bilder, *
bære frem gåtefulle sagn fra gammel tid.
Til etterslekten vil vi fortelle om Herrens herlige verk, *
om hans velde og om alle de under som han har gjort.
Han ville at kommende slekter, de barn som siden ble født, *
skulle lære loven å kjenne.
så de ikke glemmer hva Gud har gjort, *
men nøye holder hans bud.
en ætt som ikke stod fast i sitt hjerte, *
som ikke var trofast mot Gud i sin ånd.
De overholdt ikke Guds pakt *
og nektet å følge hans lov.
Han gjorde jærtegn for deres fedre, *
i Egypt, i Tanis’ land.
Om dagen førte han dem i skyen, *
om natten i en lysende ild.
Av berg slo han bekker, *
lot vannet fosse som elver.
som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.
Med vilje satte de Gud på prøve, *
forlangte mat etter eget begjær.
Vel slo han på klippen så vannet fløt *
og bekkene flommet over,
Da Herren hørte det, ble han harm. *
En ild brøt ut mot Jakob.
Han befalte skyene høyt oppe, *
åpnet himmelens dører;
Mennesker fikk englebrød å spise, *
Gud sendte dem mat så de ble mette.
Han lot kjøtt dale ned over dem som støv, *
fugler så mange som havets sand.
De spiste seg mette alle, *
han gav dem det de ville ha.
Da drepte han de sterkeste blant dem, *
slo Israels ungdom til jorden.
som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.
Han lot deres dager svinne som et pust, *
deres leveår gikk i forferdelse.
Da husket de at Gud er deres klippe, *
den Høyeste Gud deres vern.
De holdt ikke fast ved ham i sitt hjerte, *
og var ikke tro mot hans pakt.
Tålmodig holdt han sin harme tilbake, *
lot ikke sin vrede bryte ut.
Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,
Responsorium Ap 17,14; 6,2
Jordens konger skal føre krig mot Lammet, men Lammet skal seire over dem,Responsorium Kol 1,18; 2,12b.9-10.12a
Han er hode for legemet, for Kirken. Han er opphavet, den førstefødte av de døde,
Tvett meg for all min ondskap *
og rens meg for min synd.
Mot deg alene har jeg syndet, *
gjort det som er ondt i dine øyne.
Se, i synd er jeg født, *
helt fra mors hv en synder.
Rens meg med isop så jeg blir ren, *
tvett meg, og jeg blir hvh som sne.
Vend ditt åsyn fra min skyld, *
og utslett all min ondskap.
Støt meg ikke bort fra ditt åsyn, *
ta ikke fra meg din hellige And.
Så vil jeg lære synderne dine veier, *
og de villfarne skal vende om til deg.
Herre, løs min tunge, *
så min munn kan forkynne din pris.
En sønderbrutt ånd er mitt offer, *
det knuste hjerte vil du ikke forsmå.
Da skal du finne behag i rettferdighets offer, *
i brennoffer, slaktoffer og unge okser på ditt alter.
som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.
Jerusalem, du hellige by, *
han vil straffe deg for dine sønners gjerning.
Lovpris Herren som det høver seg,
velsign evighetens konge! *
Da skal din bolig gjenreises under frydesang.
Et skinnende lys skal stråle, *
like til jordens ender.
De har hendene fulle av gaver, *
gaver til himmelens konge.
Kom da og fryd deg over de rettferdiges barn, *
for de skal samles og velsigne evighetens Herre.
Min sjel, lov Herren, den store konge! *
For Jerusalem skal bygges på ny,
hans hus skal være i byen til evig tid.
som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.
Han gjør dine portbommer sterke *
og velsigner dine barn i ditt hus.
Han sender sitt bud til jorden, *
hastig løper hans ord.
Han kaster hagl ut som smuler, *
og hvem kan stå seg mot hans frost?
Han forkynte sitt ord for Jakob, *
gav Israel sine bud og dommer.
Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,
Han har oppreist for oss en kraft til frelse *
i sin tjener Davids ætt;
Å frelse oss fra våre fiender *
og fra deres hånd som hater oss;
å gi oss å tjene ham uten frykt, *
fridd fra våre fienders hender,
Også du, barn, skal kalles profet for den Høyeste. *
Du skal gå forut for Herren og rydde hans veier,
ved vår Guds barmhjertighet og miskunn *
som vil la solrenning fra det høye gjeste oss,
Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd.
Texter från: "Tidebønnene" - St. Olav Forlag 2006
Förord till "Kyrkans dagliga Bön" av bp Hubertus Brandenburg
Jeg fryder meg over ditt ord *
lik en som vinner rikt bytte.
Jeg lovpriser deg syv ganger daglig *
for dine rettferdige dommer.
Herre, jeg venter på frelse fra deg, *
jeg holder dine bud.
Ja, jeg har holdt dine bud og lover, *
alle mine veier ligger åpne for deg.
som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.
Det er som når kostbar olje på hodet
renner ned i skjegget, *
i Arons skjegg, i linningen på hans kjortel.
Der har Herren gitt velsignelse, *
liv til evig tid.
som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.
De tenker ondt i sitt hjerte, *
ypper til strid hver eneste dag.
Vokt meg, Herre, for gudløses hånd, *
vern meg mot voldsmenn, mot dem
som vil føre meg til fall.
Jeg sier til Herren: Du er min Gud. *
Lytt til min tryglende røst.
Herre, gjør ikke etter de gudløses ønsker, *
la ikke deres renker slå til.
De rettferdige skal prise ditt navn, *
de rettsindige bo for ditt åsyn.
som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.
Jeg fryder meg over ditt ord *
lik en som vinner rikt bytte.
Jeg lovpriser deg syv ganger daglig *
for dine rettferdige dommer.
Herre, jeg venter på frelse fra deg, *
jeg holder dine bud.
Ja, jeg har holdt dine bud og lover, *
alle mine veier ligger åpne for deg.
som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.
Det er som når kostbar olje på hodet
renner ned i skjegget, *
i Arons skjegg, i linningen på hans kjortel.
Der har Herren gitt velsignelse, *
liv til evig tid.
som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.
De tenker ondt i sitt hjerte, *
ypper til strid hver eneste dag.
Vokt meg, Herre, for gudløses hånd, *
vern meg mot voldsmenn, mot dem
som vil føre meg til fall.
Jeg sier til Herren: Du er min Gud. *
Lytt til min tryglende røst.
Herre, gjør ikke etter de gudløses ønsker, *
la ikke deres renker slå til.
De rettferdige skal prise ditt navn, *
de rettsindige bo for ditt åsyn.
som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.
Jeg fryder meg over ditt ord *
lik en som vinner rikt bytte.
Jeg lovpriser deg syv ganger daglig *
for dine rettferdige dommer.
Herre, jeg venter på frelse fra deg, *
jeg holder dine bud.
Ja, jeg har holdt dine bud og lover, *
alle mine veier ligger åpne for deg.
som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.
Det er som når kostbar olje på hodet
renner ned i skjegget, *
i Arons skjegg, i linningen på hans kjortel.
Der har Herren gitt velsignelse, *
liv til evig tid.
som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.
De tenker ondt i sitt hjerte, *
ypper til strid hver eneste dag.
Vokt meg, Herre, for gudløses hånd, *
vern meg mot voldsmenn, mot dem
som vil føre meg til fall.
Jeg sier til Herren: Du er min Gud. *
Lytt til min tryglende røst.
Herre, gjør ikke etter de gudløses ønsker, *
la ikke deres renker slå til.
De rettferdige skal prise ditt navn, *
de rettsindige bo for ditt åsyn.
som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.
Fra dag til dag vil jeg prise deg, *
evig og alltid prise ditt navn.
Slekt etter slekt skal love ditt verk, *
forkynne din veldige gjerning.
Det skal tales om dine veldige gjerninger, *
og jeg skal berette om dine storverk.
Nådig og barmhjertig er Herren, *
langmodig og rik på miskunn.
All skapningen priser deg, Herre, *
dine trofaste lover deg.
Så menneskebarn skal se din storhet, *
ditt rikes strålende prakt.
Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,
Herren støtter dem som faller, *
han reiser dem som er knuget ned.
Du åpner dm hånd, *
og metter alt som lever, med velsignelse.
Herren er nær dem som roper, *
som ærlig kaller på ham.
Herren verner alle som elsker ham, *
men de gudløse utrydder han.
Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,
Hvem skulle ikke frykte deg, Herre, og ære ditt navn? *
For du alene er hellig.
Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,
han som har sett til sin ringe tjenerinne. *
For se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig.
Hans miskunn varer fra slekt til slekt *
mot dem som frykter ham.
Han støtte herskere ned fra tronen *
og opphøyet de ringe.
Han tok seg av Israel, sin tjener, *
for han kom ihu sin miskunn.
Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And.
La min bønn nå opp til deg, *
lytt til min klage.
Jeg telles alt blant dem som farer ned i dypet. *
Jeg er en ferdig mann,
Du har lagt meg i den dypeste grav, *
i avgrunnens mørke.
Du har gjort meg til en skrekk for mine venner
og drevet dem bort. *
Jeg er blitt lukket inne, kan ikke komme ut.
Tales det om din kjærlighet i graven? *
Skyggene, priser de deg?
Men jeg roper til deg, Herre, *
om morgenen hører du min bønn.
Ulykkelig er jeg og døden nær,* dine redsler har omgitt meg fra min barndom.
Din vrede har rast over meg, *De omgir meg som vann hele dagen *
og omringer meg alle sammen.
Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,
For mine øyne har sett din frelse *
som du har beredt for folkenes åsyn,
Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,