Lesningsgudstjenesten
Den 14 december 2025, søndag
Søndag III i advent

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne

Gud si åsyn til oss vende, Gabriel til jord han sende;
tenar tru åt Ordet tende oss eit himmelljos så bjart.
Ordet yver møyi dala, ljuvt og mildt det hjarta svala
for i ordi som han tala, namnet Eva ave vart.

Ordet vart til kjøt; den reine måtte hava han åleine;
so hev Herrens son, den eine, vilja koma til vår jord.
Utan mann fekk møyi føde, møyarfanget bera grøde;
ingi liding eller møde kjende ho, då ho vart mor.

Verdig ingen er å finne Herrens skoreim løyse, binde,
det er nok for deg å vinne tru på denne løyndom stor:
Mannen er kje verdig funnen, koma nær den klungerrunnen
som i elden er kje brunnen, fyrr han fer or sine skor.

Englerøyst som klokkeljomen båra gjenom heilagdomen;
utan dogg gav staven blomen, møyi fødde blomen lik.
Frukt av frygd og livsens ynde, ikkje sorg og harmsens lynde;
Adam kunne ikkje synde, åt han av ein frukt så rik.

Høyr oss, Jesus, gode broder, heilag byrd for heilag moder,
du som kom til heimsens tjoder, frå Guds trone til ein stall!
Byrdi vår du her hev bore, budde her som me i fåre;
vil du slette synden’ våre, du som einast ikkje fall.

Som di hjord på engjar fine, Frelsar, fylgjer fari dine,
so vår Skapar fylgd av sine inn i Himmeriket skrid.
Der er frelsa, liv som strøymer, Gud i kvila si oss gøymer,
der er ljos som ævleg fløymer, Gud er alt i allan tid.



Ant. 1 Se, Kongen kommer med makt og velde for å frelse alle folkeslag. Halleluja, Halleluja!

Salme 145
Lovprisning av Guds majestet
Du er rettferdig, du som er og som var, du Hellige (Åp 16,5).

Jeg vil opphøye deg, min Gud, min konge, *
love ditt navn i all gvighet.

Fra dag til dag vil jeg prise deg, *
evig og alltid prise ditt navn.

Herren er stor og høylovet, *
hans storhet kan ingen lodde.

Slekt etter slekt skal love ditt verk, *
forkynne din veldige gjerning.

Det skal tales om din herlighets strålende glans, *
og jeg skal fortelle om dine under.

Det skal tales om dine veldige gjerninger, *
og jeg skal berette om dine storverk.

De feirer minnet om all din godhet *
og jubler over din rettferd.

Nådig og barmhjertig er Herren, *
langmodig og rik på miskunn.

Herren er god mot alle, *
hans miskunn favner hele hans verk.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1 Se, Kongen kommer med makt og velde for å frelse alle folkeslag. Halleluja, Halleluja!

Ant. 2 Gled deg og fryd deg, Jerusalems datter, se, din konge kommer til deg. Frykt ikke, Sion, snart kommer din frelse.

II

All skapningen priser deg, Herre, *
dine trofaste lover deg.

De forkynner ditt rikes ære, *
taler om din veldige makt.

Så menneskebarn skal se din storhet, *
ditt rikes strålende prakt.

Ditt rike står gjennom alle tider, *
ditt herrevelde gjennom alle slekter.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 Gled deg og fryd deg, Jerusalems datter, se, din konge kommer til deg. Frykt ikke, Sion, snart kommer din frelse.

Ant. 3 Ved den store konges komme, blir menneskenes hjerter rene, så vi verdig kan gå ham imøte. Se, han kommer og drøyer ikke.

III

Herren er trofast i sine ord, *
hellig i all sin gjerning.

Herren støtter dem som faller, *
han reiser dem som er knuget ned.

Alles øyne ser hen til deg, *
og du gir alle føde i rette tid.

Du åpner din hånd, *
og metter alt som lever, med velsignelse.

Herren er rettvis i all sin vei, *
trofast i all sin gjerning.

Herren er nær dem som roper, *
som ærlig kaller på ham.

Han oppfyller deres ønske som frykter ham, *
han hører deres rop og frelser dem.

Herren verner alle som elsker ham, *
men de gudløse utrydder han.

Min munn skal forkynne Herrens pris, *
alt levende signe hans hellige navn.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 3 Ved den store konges komme, blir menneskenes hjerter rene, så vi verdig kan gå ham imøte. Se, han kommer og drøyer ikke.

Se opp og løft hodet,
for deres forløsning er nær.

Første lesning
Jes 29,13-24

Herren sa: Fordi dette folket holder seg nær til meg med munnen og ærer meg med leppene, mens hjertet er langt borte fra meg, og fordi den frykt de har for meg, er tillærte menneskebud, derfor vil jeg fortsette å gå frem mot dem på underlig, selsom vis. Da skal visdommen hos deres vismenn forgå og de klokes klokskap forsvinne. Ve dem som nede i det dype gjemmer sine planer for Herren! I mørket skjer deres gjerninger; de sier: „Hvem ser oss? Hvem vet om oss?“ Hvor bakvendt dere tenker! Skal ikke pottemakeren aktes høyere enn leiren? Kan verket si om håndverkeren: „Han har ikke laget meg“, og karet si om pottemakeren: „Han skjønner seg ikke på slikt" ? Det er bare en liten stund igjen, så skal Libanon bli til en frukthage, og det som nå er frukthage, skal regnes som skog. Den dagen skal de døve høre ord som blir lest fra en bok, og ut av mulm og mørke skal blindes øyne se. De hjelpeløse skal på ny få glede seg i Herren, og fattige mennesker skal juble over Israels Hellige. For det er ute med voldsmannen, spotteren er borte, og ryddet ut er alle de som bare tenkte på ondskap, de som talte slik at folk ble dømt skyldige, la snarer for den som hevdet retten på tinget, og drev skyldfrie bort med tomt snakk. Derfor, så sier Herren, han som er Gud for Jakobs ætt, og som fridde Abraham ut: Nå skal ikke Jakob bli til skamme, hans ansikt skal ikke blekne mer. For når han og hans barn får se det mine hender har gjort iblant dem, da skal de holde mitt navn hellig, de skal ha age for Jakobs Hellige og frykte Israels Gud. Folk som farer vill i sine tanker, skal lære å forstå, og de som murrer av misnøye, skal få større innsikt.

Responsorium

Den dagen skal de døve høre ord som blir lest fra en bok, og ut av mulm og mørke skal blindes øyne se,
+ og de fattige skal juble over Israels Hellige.
Gå og fortell Johannes hva dere hører og ser: Blinde ser og lamme går, døve hører og Evangeliet forkynnes for de fattige,
+ og de fattige skal juble over Israels Hellige.

Annen lesning
Fra en preken av den hellige Augustin, biskop av Hippo.

Johannes var røsten, men Herren er det Ord som var i opphavet (Jf. Joh i,i). En liten stund var Johannes røsten, men i opphavet var Kristus det evige Ord. Mangler ordet, hva er da røsten? Hvor intet er å forstå, høres bare meningsløs larm. En røst uten ord når nok frem til øret, men oppbygger ikke hjertet.
La oss ta for oss hva som skjer når vi blir oppbygget i vårt hjerte. Når jeg tenker på hva jeg skal si, er ordet allerede i mitt hjerte; men hvis jeg vil tale med deg, søker jeg å finne en fremgangsmåte slik at det ord som er i mitt hjerte, også kan nå frem til ditt.
Når jeg søker en måte å nå frem til deg på, slik at det ord som allerede er i mitt hjerte, kan finne klangbunn i ditt hjerte, tar jeg stemmen i bruk, og ved hjelp av den taler jeg til deg. Lyden av min stemme overfører ordets mening til deg. Og når så lyden har overført til deg meningen med ordet, opphører lyden selv. Men det ord som lyden har overført til deg, er nå i ditt hjerte, uten at det dermed har forlatt mitt.
Virker det ikke som om lyden sier, etter å ha overført ordet til deg: „Det skal vokse, jeg skal avta“ (Jf. Joh 3,30). Lyden av stemmen lød for å tjene, deretter døde den hen som om den sa: „Min glede er oppfylt" (jf. Joh3,29). La oss holde fast på ordet, la oss ikke miste det ord som er blitt unnfanget i hjertet.
Vil du se hvordan røsten forgår, mens Ordets guddommelighet forblir? Hvor er det nå blitt av Johannes’ dåp? Den gjorde sin tjeneste og forsvant så. Kristi dåp derimot, den feires den dag i dag. Alle tror vi på Kristus, vi håper på frelsen i Kristus - det var dette som røsten sa.
Fordi det er vanskelig å skjelne ordet fra røsten, trodde de at Johannes var Kristus. De trodde at røsten var ordet, men røsten sa hvem den var for ikke å støte ordet. Den sa: „Jeg er ikke Kristus, ikke Elias, ikke profeten" (Jf. Joh 1,20-21). De spurte: „Hvem er du da?“ Han svarte: „Jeg er røsten til en som roper i ødemarken: Gjør veien klar for Herren" (Jf. Joh 1,22-23). „Røsten til en som roper i ødemarken", det vil si røsten som bryter tausheten.
„Gjør veien klar for Herren", det er det samme som å si: „Jeg roper for å føre ham inn i hjertene, men han nekter å gå dit jeg vil føre ham, om ikke dere gjør veien klar".
Hva vil det si å gjøre veien klar, om ikke å be slik dere skal? Hva vil det si å gjøre veien klar, om ikke å tenke ydmykt om seg selv? Ta Johannes som forbilde på ydmykhet. De trodde han var Kristus, men han sa at han ikke var den de trodde; han lot ikke deres feiltagelse gå seg til hodet.
Om han hadde sagt: „Ja, jeg er Kristus", ville han ikke straks ha blitt trodd, siden de trodde det før han grep ordet? Men han sa det ikke, - han vedkjente seg hvem han var, skjelnet mellom seg og Kristus og ydmyket seg. Han så hvor frelsen var å finne. Han innså at han bare var lampen, og han fryktet at hovmodets vinder ville blåse den ut.

Responsorium

Jeg skal avta, men han skal vokse: han som kommer etter meg, ble til før meg:
+ Han som jeg ikke er verdig til å løse sandalremmen for.
Jeg har døpt dere med vann, men han skal døpe dere i Hellig Ånd:
+ Han som jeg ikke er verdig til å løse sandalremmen for.

Te Deum

Deg. Gud, lover vi. *
Deg, Herre, bekjenner vi.
Deg evige Fader, ærer all jorden. *
Deg lover alle engler.
Deg bekjenner himlene og alle makter. *
Deg ærer kjerubim og serafim,
og med uopphørlig røst de roper: *
Hellig! Hellig! Hellig! Herre Gud Sebaot!
Fulle er himlene og jorden *
av din herlighet og velde.
Deg priser apostlenes mektige kor. *
Deg lover profetenes ærverdige skare.
Deg opphøyer martyrenes hvitkledte hær. *
Deg bekjenner over all jorden den hellige Kirke,
Fader, umåtelig i velde, *
og din høylovede sanne og enbårne Sønn,
og Trøsteren, *
den Hellige Ånd.
Du er herlighetens konge, Kriste. *
Du er Faderens evige Sønn.
Du er blitt menneske for å utfri mennesket *
og du skydde ikke jomfruens skjød.
Du har overvunnet dødens brodd *
og opplatt himlenes rike for de troende.
Du troner ved Guds høyre hånd, i Faderens herlighet. *
Som vår dommer tror vi du skal komme.
Deg ber vi derfor: Hjelp dine tjenere, *
som du har gjenløst med ditt dyre blod.
Tell dem blant dine hellige i den evige herlighet. *
Frels ditt folk, o Herre, og velsign din arvelodd.
Led dem og opphøy dem til evig tid. *
Dag for dag velsigner vi deg, og vi lover ditt navn i evighet *
og i evigheters evighet.
[Verdiges, Herre, i denne dag *
å bevare oss uten synd.
Miskunne deg over oss, Herre, *
miskunne deg over oss.
Din miskunn hvile over oss, Herre, *
vi som håper på deg.
Til deg, Herre, har jeg satt min lit, *
la meg ikke bli til skamme i evighet.]


Bønn

Herre, vår Gud, du ser ditt folk vente med lengsel på festen for Herrens fødsel. Styrk oss og la oss oppleve gleden ved så stor en frelse. Hjelp oss alltid å feire den med høytid og jublende fryd. Ved vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.