Breviar - Tidebønnene


Lesningsgudstjenesten
Den 20 oktober 2021, onsdag
onsdag - uke I

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne

Himlene, Herre, forteller din ære,
Mesteren prises av hvelvingen blå.
Solen og månen og stjernenes hære
sier oss grant hva din makt kan formå.
Ei er det ord eller tale som lyder,
over all jorden dog når deres røst.
Folkeferd alle det vitnesbyrd tyder,
gjenklang det har i hvert menneskebryst.

Solen går frem som en brudgom i smykke,
løper sin bane med kraft som en helt,
vekker av jorden til livsgledens lykke
skapningen all under himmelens telt.
Dag etter dag om din miskunnhet melder,
som våre dager, så styrke vi fikk.
Natthimlens blinkende øyne forteller:
Ei sover du om til hvile vi gikk.

Herre, ditt ord er vårt lys fra det høye,
rent og fullkomment og evig som du,
åpner for sannhet og livet vårt øye,
omvender sjelen, gir visdom i hu.
Å, at jeg aldri fra det måtte vanke!
Glem hva jeg syndet og lær meg ditt bud!
Å, at jeg kunne i tale og tanke
tekkes deg, Herre, min klippe, min Gud!



Ant. 1 Herre, jeg har deg hjertelig kjær, du er min styrke og min frelse.

Salme 18
Takksigelse for frelse og seier
I samme stund kom det et stort jordskjelv (Ap 11, 13).

I


Herre, du er min styrke, *
deg har jeg hjertelig kjær.

Herren er min klippe, min borg og min befrier. *
Han er min Gud, mitt tilfluktsfjell.

Han er mitt skjold, *
mitt horn til frelse og mitt vern.

Lovet være Herren. *
Jeg kalte på ham og han fridde meg ut.

Dødens lenker bandt meg, *
fordervelsens strømmer forferdet meg.

Dødsrikets bånd snørte seg om meg, *
i min vei lå dødens snarer.

Da kalte jeg på Herren i min nød, *
da ropte jeg høyt til min Gud.

Han hørte min røst fra sitt tempel, *
til hans øre nådde mitt rop.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 1 Herre, jeg har deg hjertelig kjær, du er min styrke og min frelse.

Ant. 2 Herren fridde meg ut, for han har meg kjær.

II

Jorden rystet og bevet, *
fjellenes grunnvoller skalv for hans vrede.

Røk steg opp fra hans nese, +
rortærende ild fra hans munn, *
ut av ham sprutet gnister og glør.

Han senket himmelen og steg ned, *
mørke skyer var under hans føtter.

Ridende på kjeruber for han frem, *
han fløy på vindens vinger.

Han gjorde mørket til sitt skjulested, *
han hyllet seg i regntunge skyer.

Fra stråleglansen foran ham for skyer frem, *
med hagl og glødende kull.

Herren tordnet i himmelen, +
aen Høyeste lot røsten lyde: *
gjennom hagl og glødende kull.

Han skjøt sine piler og drev dem på flukt, *
slynget ut lyn og fordrev dem.

Havbunnens renner kom da til syne, *
jordens grunnvoller ble blottlagt, Herre,
da du truet og fnyste av vrede.

Han rakte sin hånd fra det høye og grep meg, *
han drog meg opp av det dype vann.

Han fridde meg ut fra min fiendes hånd, *
mine motstandere var meg for sterke.

De gikk imot meg på ulykkens dag, *
men Herren var meg til støtte.

Han førte meg ut på åpent land, *
han fridde meg ut, for han har meg kjær.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 Herren fridde meg ut, for han har meg kjær.

Ant. 3 Herre, min Gud, du lyser i den mørke natt.

III

Herren gjorde vel mot meg for min rettferds skyld, *
han lønnet meg, for mine hender var rene.

Jeg holdt meg til Herrens veier *
og var ikke utro mot min Gud.

Alle hans dommer hadde jeg for øye, *
jeg vek ikke fra hans bud.

Jeg var ulastelig for ham *
og voktet meg vel for å synde.

Herren lønnet min rettferd *
han så at mine hender var rene.

Du viser deg trofast mot den som er tro, *
fullkommen mot den som er uten lyte.

Mot den rene viser du deg ren, *
men vrang mot den svikefulle.

Du frelser de hjelpeløse, *
tvinger de stolte øyne ned.

Herre, du setter lys i min lampe, *
min Gud lyser opp mitt mørke.

Med deg kan jeg angripe festninger, *
ved min Gud stormer jeg murer.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 3 Herre, min Gud, du lyser i den mørke natt.

Alle ble slått av undring.
Over de ord som gikk ut av hans munn.

Første lesning
Est 4c, 12-30
Fra Esters bok.
Dronning Esters bønn


I de dager tok også dronning Ester sin tilflukt til Herren, grepet av dødsangst som hun var. I sin nød la hun av seg sitt dronningskrud og kledde seg i sørgedrakt. I stedet for dyre og fine parfymer strødde hun aske og jord på hodet. Hun lot være å stelle seg; i stedet for å bære praktfulle smykker dekket hun seg med sitt utslåtte hår. Hun ba til Herren, Israels Gud:
Herre, du vår konge! Du er den eneste Gud. Kom meg til hjelp! Jeg er alene og har ingen annen hjelper enn deg. Jeg går med livet i hendene. Like fra fødselen av har jeg hørt i min fars ætt at du, Herre, valgte Israel blant alle folkeslag. Av alle som levde i gammel tid, valgte du våre fedre som din egen arv for alltid. Alt det du lovet dem, har du gjort. Men nå har vi syndet mot deg, og du har overgitt oss til våre fiender fordi vi dyrket deres guder. Du er rettferdig, Herre. Det er ikke nok for våre fiender at vi lever i bitter trelldom. Nå har de sverget ved sine avgudsbilder at de vil sette din lov ut av kraft, utslette ditt eget folk og stoppe munnen på dem som priser deg. De vil ødelegge ditt herlige tempel og ditt alter, og åpne hedningenes munn så de kan prise sine gagnløse guder. De vil gi evig ære til en dødelig konge.
Herre, gi ikke din herskerstav til guder som ikke er til, og la ikke våre fiender få fryde seg over vår undergang. Men vend deres list mot dem selv, og gjør ham som tenkte ut alt dette, til et skrekkens eksempel for andre. Se til oss, Herre! La din makt bli kjent i denne vår trengselstid. Gi meg styrke, du konge over alle guder og herre over alle makter. Gi meg å si de rette ordene til løven, og vend hans hjerte til hat mot ham som fører krig mot oss, slik at det kan bli slutt både på ham og på dem som er lik ham. Men fri oss ved din hånd, og hjelp meg som ikke har noen annen hjelper enn deg, Herre! Du vet alt, og du vet at jeg hater å bli æret av hedninger, at jeg avskyr tanken på å ligge med en uomskåren eller en hvilken som helst fremmed. Du kjenner min nød og vet at jeg forakter kronen på mitt hode, tegnet på min dronningverdighet, som jeg må bære når jeg viser meg. Jeg avskyr den, lik en uren klut, og jeg bærer den aldri når jeg er for meg selv. Jeg, din tjenerinne, har aldri spist ved Hamans bord, heller ikke har jeg med mitt nærvær kastet glans over kongens drikkelag, og ikke har jeg drukket offervin. Siden den dagen jeg kom hit, har jeg ikke hatt noen annen glede enn deg, Herre, Abrahams Gud. Gud, du som har makt over alle, hør våre fortvilte rop! Fri oss fra onde menneskers vold, og fri meg fra min frykt.

Responsorium Jf. Est 4c,23.24.20

Konge over guder, herre over alle makter,
* gi meg det rette og velklingende ord i munnen.
Gi oss tid til anger, og stopp ikke munnen på dem som priser deg.
* Gi meg det rette og velklingende ord i munnen.

Annen lesning
Fra Den hellige biskop Augustins brev til Proba.
Du vil ikke finne noe
som ikke rommes i denne Herrens bønn


Den som for eksempel sier: Var helliggjort blant alle folkeslag slik som du er helliggjort i oss og: La dine profeter finnes trofaste — hva annet sier han da enn: Helliget vorde ditt navn?
Den som sier: Du all styrkes Gud, omvend oss og vis oss ditt ansikt, og vi skal bli frelst — hva annet sier han da enn: Komme ditt rike?
Den som sier: Styr mine veier etter ditt ord, og la ingen urett herske over meg — hva annet sier han enn: Skje din vilje, som i himmelen så og på jorden?
Den som sier: Gi meg ikke fattigdom og rikdom — hva annet sier han enn: Gi oss i dag vårt daglige brød?
Den som sier: Herre, kom David ihu og all hans møye eller: Herre, har jeg gjort det, er det urett i mine hender, har jeg gjengjeldt dem som har gjort ondt mot meg — hva annet sier han enn: Forlat oss vår skyld, som vi og forlater våre skyldnere?
Den som sier: Gud, riv meg bort fra mine fiender, og fri meg fra dem som reiser seg mot meg — hva annet sier han enn: Fri oss fra det onde?
Ja, om du går gjennom alle ordene i de hellige bønner, vil du etter mitt skjønn ikke finne noe som ikke rommes og sammenfattes i denne Herrens bønn. Når vi ber, står det oss derfor fritt å bruke stadig nye ord, mens vi likevel ber om det samme. Men vi bør ikke ha frihet til å be om noe annet.
Dette «samme» skal vi uten tvil og uro be om både for oss selv, for våre kjære og for fremmede, ja, endog for våre fiender. Men den følelse som stiger opp og løfter seg i vårt hjerte når vi ber, er jo avhengig av hvor nær eller fjernt disse mennesker står oss.
Nå tror jeg du vet tilstrekkelig, ikke bare om hvilken innstilling du skal ha når du ber, men også om hva du skal be om. Og det er ikke jeg som har lært deg dette, men han som i sin nåde underviser oss alle.
Det er det salige liv vi skal søke, det er dette liv vi skal be Herren vår Gud om. Mange har sagt mangt om hva det vil si å være salig. Men hvorfor skal vi gå til de mange og deres mange ord? I Den hellige skrift sies det kort og treffende: Salig er det folk hvis Gud er Herren. For at vi skal kunne høre med til dette folk og kunne nå frem til å beskue ham og leve med ham uten ende, er lovens endemål den kjærlighet som springer ut av et rent hjerte og en god samvittighet og en oppriktig tro.
Når det gjelder disse tre tingene, svarer den gode samvittighet til håpet. Troen og håpet og kjærligheten leder altså den bedende til Gud. Den som ber, er altså en som tror, håper og lengter, og som ut fra Herrens bønn overveier hva han skal be Gud om.

Responsorium Sal 102,2, jf 18; 130,2

Herre, hør min bønn, og la mitt rop nå frem til deg.
* For du, Gud, ringeakter ikke den fattiges bønn.
Gjør ditt øre lydhørt for min tryglende bønn.
* For du, Gud, ringeakter ikke den fattiges bønn.

Bønn

Allmektige, evige Gud, hjelp oss, så vi alltid retter vår vilje etter din, og tjener deg av et oppriktig hjerte. Ved vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.


Invitatorium
20. oktober 2021, onsdag
onsdag - uke I

Herre, løs min tunge.
Så min munn kan forkynne din pris.

Ant. La oss tilbe Herren, for han har skapt oss.

Salme 95
Oppfordring til lovsang.

Kom, la oss juble for Herren, *
rope av glede for Gud, vår frelse.
La oss tre frem for hans åsyn med lovsang, *
synge hans pris med salmer.

For Herren er en mektig Gud, *
en stor konge over alle guder.
Han holder jordens dyp i sin hånd, *
han har fjellenes høyder i eie.

Havet er hans, *
han har skapt det,
hans hender har formet *
det tørre land.

Kom, la oss tilbe og kaste oss ned, *
knele for Herrens, vår Skapers åsyn.
For han er vår Gud. *
Vi er det folk han fører, den hjord han leder.

Lytt til hans røst i dag, forherd ikke deres hjerter *
som på opprørets og fristelsens dag i ørkenen,
da deres fedre satte meg på prøve, *
skjønt de hadde sett min gjerning.

I førti år var jeg harm på denne slekt. *
Jeg sa: „Deres hjerter er forherdet,
de kjenner ikke mine veier.“
Så svor jeg i min vrede: *
„De skal ikke gå inn til min hvile.“

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Laudes
20. oktober 2021, onsdag
onsdag - uke I

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne
Lucis largitor splendide

Du lysets giver som med prakt
nu kleder alt i lysets drakt
og gir oss dag å virke i
når nattens timer er forbi.

Vær du oss i all gjerning nær
som livet krever av oss her,
gi oss å fly fra synd og ei
forlate dine budords vei!

Fyll hjertet med din rene lyst,
så seirer vi i kjødets dyst;
vårt legem du bevare som
en Helligåndens helligdom!

Bønnhør vår sjel som tror på deg,
forsmå vårt hjertes offer ei,
at morgenstundens lys og fred
må følge oss til sol går ned. Amen.

eller:
Nox et tenebræ et nubila

Gøymd låg jordi i fok og kav,
natt og myrker og skoddehav;
då braut sol gjenom døkke sky,
Kristus kom og baud myrkret fly.

Myrkret sokk i sitt djupe gil,
kløyvt av soli med gullan pil,
då fekk stjernon’ all skapning sjå
fram i fagraste leter stå.

Herre, høyr våre ringe ord!
Deg åleine me veit på jord,
og i tåror me syng og bed:
gjev oss alle i hjarta fred!

Mangt ligg sulka i moldi løynt,
hev ’kje ljosauget enno røynt.
Skin du sol, som gjev stjernor glans,
skirsla oss i din strålekrans!

Gode Fader på gåvor rik,
dyre Sonen som er deg lik,
Heilag Ande, vår Trøystar blid,
vere lova i allan tid!


Ant. 1 Til himmelen rekker din miskunnhet, Herre.

Salme 36
Synderens ondskap og Guds godhet
Den som følger etter meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys (Joh 8,12).


Synden taler til den onde i hans hjerte, *
ingen gudsfrykt for hans øye.

Når han ser på seg selv, blir han smigret, *
han finner ingen synd å hate.

Urett og svik er i hans munn, *
han handler ikke lenger rett.

Han uttenker ondt på sitt leie, *
han slår inn på en vei som ikke er god,
og viser ikke det onde fra seg.

Til himmelen rekker din miskunn, Herre, *
din sannhet like til skyene.

Din rettferd er som de høye fjell, +
som avgrunners dyp dine dommer, *
du kommer mennesker og dyr til hjelp.

Kostelig er din miskunn, Herre, *
menneskenes barn finner ly i dine vingers skygge.

De mettes av overfloden i ditt hus, *
drikker av dine gleders strøm.

I deg er livets kilde, *
i ditt lys ser vi lyset.

Bevar din miskunn for dem som kjenner deg, *
for de rettsindige din rettferd.

La ikke de overmodiges føtter trå meg ned, *
ikke ugudelige hender jage meg.

De som gjør urett, er falt til jorden, *
slått ned og kan ikke reise seg.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 1 Til himmelen rekker din miskunnhet, Herre.

Ant. 2 Herre, du er stor og herlig, vidunderlig i styrke og uovervinnelig.

Judits sang (16,2-3.13-15)
Herren, verdens skaper, beskytter sitt folk
De synger en ny sang (Åp 5,9).


Istem en sang til tamburiner for min Gud, *
syng for Herren til cymbaler.

La salme og lovsang blandes; *
opphøy og påkall hans navn.

En ny sang vil jeg synge for min Gud. *
Herre, du er stor og herlig,
vidunderlig i styrke og uovervinnelig.

Alt du har skapt, skal tjene deg, *
for du talte, og det ble til.

Du utsendte din And, og alt ble skapt. *
Ingen kan stå din røst imot.

Om fjellene kastes av sine grunnvoller og faller i havet, *
om klippene smelter som voks for ditt åsyn,

så er du enda nådig *
mot dem som frykter deg.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 Herre, du er stor og herlig, vidunderlig i styrke og uovervinnelig.

Ant. 3 Lovsyng Gud med jublende røst.

Salme 47
Herren er universets konge
Han sitter ved Faderens høyre hånd og på hans rike skal det ikke vare ende (Credo).


Klapp i hendene, alle folk, *
lovsyng Gud med jublende røst.

For fryktinngytende er Herren, den Høyeste, *
den store konge over hele jorden.

Han legger folkeslag under oss, *
folkeferd under våre fotter.

Gud velger for oss en arvelodd, *
Jakobs, hans elskedes glede.

Gud stiger opp under jubelrop, *
Herren til hornets klang.

Syng, ja syng for vår Gud, *
syng, ja syng for vår konge.

For Herren er all jordens konge, *
syng for Gud med fryd.

Gud hersker over alle folk, *
sitter på sin hellighets trone.

Folkenes fyrster samles *
med folket som tilhører Abrahams Gud.

Ham tilhører jordens konger, *
høyt er han opphøyet.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 3 Lovsyng Gud med jublende røst.

Lesning
Tob 4,14b.15a.16ab.19a


Gi akt på deg selv, min sønn, i alt du foretar deg, at du er rettskaffen i all din ferd. Gjør ikke mot andre det du selv avskyr. Del ditt brød med den som sulter og dine klær med dem som er nakne. Gi som almisser alt det du har til overs. Pris alltid Herren. Be ham gjøre dine veier rette og la alle dine skritt og planer lykkes.

Responsorium

Bøy mitt hjerte, Herre, + etter din vilje.
Bøy mitt hjerte, Herre, + etter din vilje.
Hold meg i live på dine veier.
+ Etter din vilje.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige And.
Bøy mitt hjerte, Herre, + etter din vilje.

Ant. Vis oss din miskunn, Herre, kom din hellige pakt ihu.

Benedictus (Sakarias' lovsang om forløperen for Messias)
Luk 1:68-79


Velsignet være Herren, Israels Gud, *
for han har sett til sitt folk og løst det ut.

Han har oppreist for oss en kraft til frelse *
i sin tjener Davids ætt;

slik han lovet fra fordum *
gjennom sine hellige profeters munn:

Å frelse oss fra våre fiender *
og fra deres hånd som hater oss;

vise miskunn mot våre fedre når han minnes sin hellige pakt, *
den ed han svor Abraham, vår far;

å gi oss å tjene ham uten frykt, *
fridd fra våre fienders hender,

i hellighet og rettferd for hans åsyn *
alle våre dager.

Også du, barn, skal kalles profet for den Høyeste. *
Du skal gå forut for Herren og rydde hans veier,

for å gi hans folk kunnskap om frelsen *
gjennom syndenes forlatelse,

ved vår Guds barmhjertighet og miskunn *
som vil la solrenning fra det høye gjeste oss,

for å åpenbare seg for dem som sitter i mørke og dødens skygge, *
og styre våre skritt inn på fredens vei.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd.

Som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. Vis oss din miskunn, Herre, kom din hellige pakt ihu.

Forbønner

La oss bære vår takksigelse og vår lovprisning frem for Kristus, han som ikke skammer seg over å kalle brødre dem han har helliggjort. La oss derfor be til ham og si:
R. HELLIGGJØR OSS, HERRE!

- Gi oss med rent hjerte å vie begynnelsen på denne dagen til ære for din oppstandelse, og dagen igjennom å arbeide på vår egen og andres helliggjørelse.
- Du som har gitt oss denne nye dagen som tegn på din kjærlighet, og til frelse og glede, gjør oss hver eneste dag som nye til din ære.
- Lær oss i dag å se ditt nærvær i alle mennesker og fremfor alt å finne deg i de fattige og de som sørger.
- Gi oss i dag å leve i fred med alle og aldri gjengjelde ondt med ondt.

Fader vår

Fader vår,
du som er i himmelen!
Helliget vorde ditt navn.
Komme ditt rike.
Skie din vilje,
som i himmelen så og på jorden.
Gi oss i dag vårt daglige brød.
Og forlat oss vår skyld,
som vi og forlater våre skyldnere.
Og led oss ikke inn i fristelse,
men fri oss fra det onde.

Bønn

Bønnhør oss, Gud, vår Frelser, og gjør oss til lysets disipler og sannhetens talsmenn, slik at vi som er født av deg som lysets barn, må kunne fremtre som dine vitner for menneskene. Ved vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.

Avslutning

Herren velsigne oss, bevare oss fra alt ondt og føre oss til det evige liv. Amen.



Texter från: "Tidebønnene" - St. Olav Forlag 2006
Förord till "Kyrkans dagliga Bön" av bp Hubertus Brandenburg


Ters
Den 20 oktober 2021, onsdag
onsdag - uke I


Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen.

Hymne

Hold oppe, Gud, hos oss ditt ord,
la det få overmakt på jord
mot dem som Krist din Sønn, vår sol,
vil støte fra hans kongestol!

La sees, Herre Krist, ditt verk,
at du er fremfor alle sterk,
forsvar din arme kristenhet,
ditt navn til pris i evighet.

Gud Hellig And, du trøster sann,
gi enig tro i alle land!
Bli hos oss i vår siste nød,
gi oss i Gud en salig død!

eller: O Gud, på nåde rik ⇓⇑
eller: Du, Herre, opprettholder alt ⇓⇑


Ant. 1 Velsignet være du Herre, lær meg dine bud.

Salme 119 (9-16II Beth)

Hvordan skal den unge holde stien ren? *
Ved å holde dine ord.

Jeg søker deg av hele mitt hjerte, *
la meg ikke fare vill, bort fra dme bud.

For at jeg ikke skal synde mot deg, *
gjemmer jeg ditt ord i mitt hjerte.

Lovet være du, Herre, *
lær meg dine bud.

Med mine lepper gjentar jeg stadig *
alle de dommer som utgår fra din munn.

Å vandre dine lovbuds vei er min glede, *
større enn all verdens rikdom.

Jeg vil grunne på dine bud, *
og tenke over dine veier.

I dine bud har jeg all min glede, *
jeg glemmer ikke dine ord.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 1 Velsignet være du Herre, lær meg dine bud.


Ant. 2 I dine fotefar var det jeg gikk, Herre.

Salme 17
Fra onde mennesker fri meg, Herre
Da han var i kjødet... bad og bønnfalt han og ble bønnhørt (Hebr 5,7).

I


Hør, Herre, rettferdige Gud, og lytt til min klage. *
Vend øret til min bønn fra lepper uten svik.

La meg frikjennes ved din dom, *
dine øyne skue hva som er rett.

Du har prøvet mitt hjerte, gjestet det om natten; *
du har prøvet meg i ild, men har intet funnet.

Min munn har ikke syndet på menneskers vis. *
Etter ditt ord har jeg handlet
og ikke slått inn på voldsmenns vei.

I dine fotefar var det jeg gikk, *
og jeg vaklet ikke.

Jeg roper til deg, for du svarer meg, Gud, *
vend øret til meg og hør hva jeg sier.

Vis din miskunn i underfull gjerning, *
ved din høyre hånd frelser du dem
som søker ly hos deg.

Vokt meg som din øyensten; *
skjul meg i skyggen av dme vinger,

langt borte fra de onde som plyndrer meg *
og mine dødsfiender som omringer meg.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 I dine fotefar var det jeg gikk, Herre.


Ant. 3 Reis deg, Herre, frels meg.

II

I hovmod har de lukket sitt hjerte. *
Deres munn er full av skryt.

De omringer meg på alle kanter, *
søker meg for å slå meg ned.

De ligner løven ute på rov; *
ungløven som ligger på lur.

Reis deg, Herre, gå ham i møte og tving ham i kne. *
Fri meg fra den gudløse med ditt sverd.

Fri meg, Herre, med dm hånd *
fra denne verdens mennesker.

Driv dem bort fra verden, Herre, +
de har fått sin del. *
Fyll dem med det du har tiltenkt dem.

La deres sønner spise seg mette, *
deres spebarn få spise det som er til overs.

I min rettferd skal jeg skue ditt åsyn. *
Når jeg våkner, skal jeg mettes av din herlighets glans.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 3 Reis deg, Herre, frels meg.

Kort lesning
1 Pet 1,13-14


Spenn, åndelig talt, beltet om livet: Vær våkne! Sett deres håp fullt og fast til den nåde som skal bli dere til del når Jesus Kristus åpenbarer seg. Vær lydige barn, og la dere ikke lenger prege av slike ønsker og begjær som dere før levde i, den gang dere ikke skjønte bedre.

Vis meg, Herre, dine veier.
Lær meg dine stier.

Bønn

Herre, hellige Far, du trofaste Gud, du som sendte Anden som var lovet, for å forene menneskene som synden hadde splittet, gi oss å fremme enhetens og fredens sak i denne verden. Ved Kristus, vår Herre.

La oss prise Herren.
Gud være lovet!.


Sekst
Den 20 oktober 2021, onsdag
onsdag - uke I


Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen.

Hymne

Hold oppe, Gud, hos oss ditt ord,
la det få overmakt på jord
mot dem som Krist din Sønn, vår sol,
vil støte fra hans kongestol!

La sees, Herre Krist, ditt verk,
at du er fremfor alle sterk,
forsvar din arme kristenhet,
ditt navn til pris i evighet.

Gud Hellig And, du trøster sann,
gi enig tro i alle land!
Bli hos oss i vår siste nød,
gi oss i Gud en salig død!

eller: O Gud, på nåde rik ⇓⇑
eller: Du, Herre, opprettholder alt ⇓⇑


Ant. 1 Velsignet være du Herre, lær meg dine bud.

Salme 119 (9-16II Beth)

Hvordan skal den unge holde stien ren? *
Ved å holde dine ord.

Jeg søker deg av hele mitt hjerte, *
la meg ikke fare vill, bort fra dme bud.

For at jeg ikke skal synde mot deg, *
gjemmer jeg ditt ord i mitt hjerte.

Lovet være du, Herre, *
lær meg dine bud.

Med mine lepper gjentar jeg stadig *
alle de dommer som utgår fra din munn.

Å vandre dine lovbuds vei er min glede, *
større enn all verdens rikdom.

Jeg vil grunne på dine bud, *
og tenke over dine veier.

I dine bud har jeg all min glede, *
jeg glemmer ikke dine ord.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 1 Velsignet være du Herre, lær meg dine bud.


Ant. 2 I dine fotefar var det jeg gikk, Herre.

Salme 17
Fra onde mennesker fri meg, Herre
Da han var i kjødet... bad og bønnfalt han og ble bønnhørt (Hebr 5,7).

I


Hør, Herre, rettferdige Gud, og lytt til min klage. *
Vend øret til min bønn fra lepper uten svik.

La meg frikjennes ved din dom, *
dine øyne skue hva som er rett.

Du har prøvet mitt hjerte, gjestet det om natten; *
du har prøvet meg i ild, men har intet funnet.

Min munn har ikke syndet på menneskers vis. *
Etter ditt ord har jeg handlet
og ikke slått inn på voldsmenns vei.

I dine fotefar var det jeg gikk, *
og jeg vaklet ikke.

Jeg roper til deg, for du svarer meg, Gud, *
vend øret til meg og hør hva jeg sier.

Vis din miskunn i underfull gjerning, *
ved din høyre hånd frelser du dem
som søker ly hos deg.

Vokt meg som din øyensten; *
skjul meg i skyggen av dme vinger,

langt borte fra de onde som plyndrer meg *
og mine dødsfiender som omringer meg.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 I dine fotefar var det jeg gikk, Herre.


Ant. 3 Reis deg, Herre, frels meg.

II

I hovmod har de lukket sitt hjerte. *
Deres munn er full av skryt.

De omringer meg på alle kanter, *
søker meg for å slå meg ned.

De ligner løven ute på rov; *
ungløven som ligger på lur.

Reis deg, Herre, gå ham i møte og tving ham i kne. *
Fri meg fra den gudløse med ditt sverd.

Fri meg, Herre, med dm hånd *
fra denne verdens mennesker.

Driv dem bort fra verden, Herre, +
de har fått sin del. *
Fyll dem med det du har tiltenkt dem.

La deres sønner spise seg mette, *
deres spebarn få spise det som er til overs.

I min rettferd skal jeg skue ditt åsyn. *
Når jeg våkner, skal jeg mettes av din herlighets glans.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 3 Reis deg, Herre, frels meg.

Kort lesning
1 Pet 1,15-16


Han som har kalt dere, er hellig; så vær også dere hellige, i all deres ferd, slik som det står skrevet: Hellige skal dere være, for jeg er hellig.

Dine prester skal kle seg i rettferdighet.
Dine hellige skal juble av glede.
Bønn

Allmektige, miskunnsrike Gud, du som unner oss hvile ved middagstid, se med velvilje på det arbeid som er påbegynt, rett på det som vi har gjort feil og gi at alt fullendes etter din vilje. Ved Kristus, vår Herre.

La oss prise Herren.
Gud være lovet!.


Non
Den 20 oktober 2021, onsdag
onsdag - uke I


Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen.


Hymne

Hold oppe, Gud, hos oss ditt ord,
la det få overmakt på jord
mot dem som Krist din Sønn, vår sol,
vil støte fra hans kongestol!

La sees, Herre Krist, ditt verk,
at du er fremfor alle sterk,
forsvar din arme kristenhet,
ditt navn til pris i evighet.

Gud Hellig And, du trøster sann,
gi enig tro i alle land!
Bli hos oss i vår siste nød,
gi oss i Gud en salig død!

eller: O Gud, på nåde rik ⇓⇑
eller: Du, Herre, opprettholder alt ⇓⇑


Ant. 1 Velsignet være du Herre, lær meg dine bud.

Salme 119 (9-16II Beth)

Hvordan skal den unge holde stien ren? *
Ved å holde dine ord.

Jeg søker deg av hele mitt hjerte, *
la meg ikke fare vill, bort fra dme bud.

For at jeg ikke skal synde mot deg, *
gjemmer jeg ditt ord i mitt hjerte.

Lovet være du, Herre, *
lær meg dine bud.

Med mine lepper gjentar jeg stadig *
alle de dommer som utgår fra din munn.

Å vandre dine lovbuds vei er min glede, *
større enn all verdens rikdom.

Jeg vil grunne på dine bud, *
og tenke over dine veier.

I dine bud har jeg all min glede, *
jeg glemmer ikke dine ord.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 1 Velsignet være du Herre, lær meg dine bud.


Ant. 2 I dine fotefar var det jeg gikk, Herre.

Salme 17
Fra onde mennesker fri meg, Herre
Da han var i kjødet... bad og bønnfalt han og ble bønnhørt (Hebr 5,7).

I


Hør, Herre, rettferdige Gud, og lytt til min klage. *
Vend øret til min bønn fra lepper uten svik.

La meg frikjennes ved din dom, *
dine øyne skue hva som er rett.

Du har prøvet mitt hjerte, gjestet det om natten; *
du har prøvet meg i ild, men har intet funnet.

Min munn har ikke syndet på menneskers vis. *
Etter ditt ord har jeg handlet
og ikke slått inn på voldsmenns vei.

I dine fotefar var det jeg gikk, *
og jeg vaklet ikke.

Jeg roper til deg, for du svarer meg, Gud, *
vend øret til meg og hør hva jeg sier.

Vis din miskunn i underfull gjerning, *
ved din høyre hånd frelser du dem
som søker ly hos deg.

Vokt meg som din øyensten; *
skjul meg i skyggen av dme vinger,

langt borte fra de onde som plyndrer meg *
og mine dødsfiender som omringer meg.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 I dine fotefar var det jeg gikk, Herre.


Ant. 3 Reis deg, Herre, frels meg.

II

I hovmod har de lukket sitt hjerte. *
Deres munn er full av skryt.

De omringer meg på alle kanter, *
søker meg for å slå meg ned.

De ligner løven ute på rov; *
ungløven som ligger på lur.

Reis deg, Herre, gå ham i møte og tving ham i kne. *
Fri meg fra den gudløse med ditt sverd.

Fri meg, Herre, med dm hånd *
fra denne verdens mennesker.

Driv dem bort fra verden, Herre, +
de har fått sin del. *
Fyll dem med det du har tiltenkt dem.

La deres sønner spise seg mette, *
deres spebarn få spise det som er til overs.

I min rettferd skal jeg skue ditt åsyn. *
Når jeg våkner, skal jeg mettes av din herlighets glans.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 3 Reis deg, Herre, frels meg.

Kort lesning
Jak 4,7-8a.l0


Underkast dere Gud! Stå djevelen imot, så flykter han bort fra dere! Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere. Bøy dere i støvet for Herren, så skal han reise dere opp.

Herrens øyne hviler over dem som frykter ham.
Og over dem som håper på hans miskunn.

Bønn

Herre Jesus Kristus, du som utstrakte dine hender på korset for å frelse menneskene, gi oss å handle slik du vil og gjøre din frelsegjerning kjent for verden. Ved Kristus, vår Herre.

La oss prise Herren.
Gud være lovet!.


Vesper
Den 20 oktober 2021, onsdag
onsdag - uke I

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne

Løft eders hender, enhver især,
løft dem mot himlen, hvor Herren er,
alle som tror at han hører.
Mennesket spår vel, men himlen rår,
skjebnen her nede og skiftende kår,
himlen den høye, i dag som i går
evige veier oss fører.

Løft eders hender mot himlen og bed:
Himlen må senke seg signende ned
over vår jordiske væren.
Tent er hver tanke som stjerner er tent,
evig har lyset i templene brent,
trangen til bønn er en lysgnist sendt
ute fra stjernesfæren.

Bønnen i verden har himlen til mål,
bønnen er flammen fra lengslenes bål,
hvor det bestandig brenner.
Løft eders hender i lys og lønn.
Huser ditt sinn den oppriktige bønn,
er det et tempel for menneskets Sønn,
bygget av løftede hender.
eller:

Nu skrider dagen under
og natten veller ut,
forlat for Jesu vunder
vår synd, o milde Gud!
Gud Fader oss bevare,
de store med de små,
hans hellig engleskare
en skanse om oss slå.

Når mørket jorden blinder
og dagens lys tar av,
det tidemål oss minner
om dødens mørke grav.
Ved hvert et trinn her nede
lys for oss, Herre Krist,
fyll hjertet med din glede,
gi salighet til sist!


Ant. 1 Herren er mitt lys og min frelse, for hvem skal jeg frykte?

Salme 27
Tillit i fare
Se, Guds bolig er hos menneskene (Åp 21,3).

I


Herren er mitt lys og min frelse, *
for hvem skal jeg frykte?

Herren verner mitt liv, *
for hvem skal jeg være redd?

Når illgjerningsmannen går inn på meg *
og vil fortære mitt kjød,

mine fiender som vil forfølge meg, *
så snubler og faller de selv.

Og fylker en hær seg mot meg, *
mitt hjerte er uten frykt.

Om krig bryter ut mot meg, *
allikevel er jeg trygg.

Ett lengter jeg etter, det ber jeg om, *
alltid å bo i Herrens hus,

å skue Herrens skjønnhet, *
ta vare på hans hellige tempel.

Han gjemmer meg i sitt telt. *
Han skjuler meg på den onde dag.

Han løfter meg opp på sitt fjell, *
over fienden hever jeg høyt mitt hode.

I hans telt vil jeg ofre med jubel, *
med sang og spill vil jeg prise Herren.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1 Herren er mitt lys og min frelse, for hvem skal jeg frykte?

Ant. 2 Herre, jeg søker ditt åsyn, skjul ikke ditt ansikt for meg.

II

Herre, hør mitt rop. *
Vær nådig og gi meg svar.

Mitt hjerte taler til deg, *
mine øyne søker ditt åsyn.

Skjul ikke ditt åsyn for meg, *
støt ikke i vrede din tjener bort.

Du er min hjelp, slipp meg ikke, min Gud, *
min frelser, gå ikke fra meg.

Forlater meg far og mor, *
min Herre vil ta meg til seg.

Herre, led meg på jevne stier, *
vis meg din vei for fiendens skyld.

Gud, gi meg ikke dl pris *
for mine fienders hat.

Falske vitner står opp mot meg, *
de fnyser og truer med vold.

Jeg tror at jeg skal få se *
Herrens godhet i de levendes land.

Vent på Herren, stol på ham, *
stå fast i ditt hjerte, ha tillit til Gud.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 2 Herre, jeg søker ditt åsyn, skjul ikke ditt ansikt for meg.

Ant. 3 Han er all skapningens førstefødte, så han i ett og alt skulle være den fremste.

Canticum
Kolosserbrevet (1,12-20)

Kristus er den førstefødte av de levende
og den første som oppstod fra de døde


Takk Faderen med glede, *
han som gjorde oss skikket til de helliges arv i lyset.

Han har revet oss ut av mørkets makt *
og ført oss over i sin elskede Sønns rike.

I ham er vi frikjøpt *
og har fått tilgivelse for våre synder.

Han er den usynlige Guds bilde, *
all skapningens førstefødte.

For i ham ble alt skapt i himlene og på jorden, *
det synlige og det usynlige.

Det være seg troner eller herredømmer,
makter eller myndigheter, *
alt ble skapt ved ham og for ham.

Han er før alt, *
og alt består i ham.

Han er hode for legemet, for Kirken. *
Han er opphavet, den førstefødte av de døde,

så at han i ett og alt *
skulle være den fremste.

For i ham har Gud villet la hele fylden bo *
og ved ham forsone alt med seg,

ja, alt på jorden og i himlene, *
da han stiftet fred ved blodet fra hans kors.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 3 Han er all skapningens førstefødte, så han i ett og alt skulle være den fremste.

Lesning
Jak 1,22.25


Bedra ikke dere selv: Lev etter ordet, og nøy dere ikke med å lytte til det! Den som gir nøye akt på den fullkomne lov, frihetens lov, og blir ved med det, som ikke glemmer det han hører, men lar ordet følges av handling, den mann vil finne velsignelse ved det han gjør.

Responsorium

Forløs meg, Herre, + vis meg din miskunn.
Forløs meg, Herre, + vis meg din miskunn.
La ikke min sjel gå til grunne med syndere.
+ Vis meg din miskunn.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Forløs meg, Herre, + vis meg din miskunn.

Ant. Store ting har Herren gjort mot meg, hellig er hans navn.

Magnificat (Marias lovsang)
Luk 1:46-55


Min sjel opphøyer Herren, *
min ånd fryder seg i Gud, min frelser,

han som har sett til sin ringe tjenerinne. *
For se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig.

Store ting har han gjort mot meg, han den mektige. *
Hellig er hans navn.

Hans miskunn varer fra slekt til slekt *
mot dem som frykter ham.

Han gjorde storverk med sin sterke arm, *
han spredte dem som gikk med hovmodstanker.

Han støtte herskere ned fra tronen *
og opphøyet de ringe.

Sultne mettet han med gode gaver, *
rikfolk ble sendt tomhendt bort.

Han tok seg av Israel, sin tjener, *
for han kom ihu sin miskunn.

Slik han hadde lovet våre fedre: *
Abraham og hans ætt til evig tid.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And.

Som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. Store ting har Herren gjort mot meg, hellig er hans navn.

Forbønner

Høylovet være Herrens navn, han som ledsager sitt utvalgte tolk med uendelig kjærlighet. La oss bære vår bønn frem for ham og si:
R. Vis oss din kjærlighet, Herre.

- Herre, kom ihu din Kirke. Bevar den fra alt ondt og gjør dens kjærlighet til deg fullkommen.
- Gi folkene å skjønne at du alene er Gud, og at Jesus Kristus er din Sønn, han som du sendte.
- Gi alt godt til dem som står oss nær, gi dem din velsignelse og det evige liv.
- Trøst og hjelp dem som strever og bærer tunge byrder, forsvar verdigheten til dem som alle forakter.
- Åpne din miskunns dør for dem som i dag har forlatt det jordiske liv, la dem få komme inn i ditt rike.

Fader vår

Fader vår,
du som er i himmelen!
Helliget vorde ditt navn.
Komme ditt rike.
Skie din vilje,
som i himmelen så og på jorden.
Gi oss i dag vårt daglige brød.
Og forlat oss vår skyld,
som vi og forlater våre skyldnere.
Og led oss ikke inn i fristelse,
men fri oss fra det onde.

Bønn

Herre, lytt til våre bønner og hold oss i ditt vern både dag og natt. Vi er underlagt tiden og årstidenes gang, hold oss derfor fast forankret i deg, du som evig og alltid er den samme. Ved vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.

Avslutning

Herren velsigne oss, bevare oss fra alt ondt og føre oss til det evige liv. Amen.


Kompletorium
Den 20 oktober 2021
Onsdag


Gud, kom meg til hjelp.
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige And, ,
som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja)

Hymne

Før dagens siste lysning dør
og natten breder ut sitt slør,
vi ber deg, Skaper, mild og kjær,
vær du oss med din allmakt nær.

La svinne hver en syndig drøm
og led vår tankes ville strøm.
Mot helvedsfyrstens list og vold
vær du i natt vårt vern og skjold.

O milde Fader, hør vår bønn,
du som med din enbårne Sønn
og Trøsteren, den Helligånd
allverden styrer med din hånd. Amen.

eller:

O Hellige Treenighet,
du lys som ei av nedgang vet,
din sol er slukt, la i vårt sinn
ditt guddoms lys gå salig inn!

Din lov er årle oss i munn,
og ydmyk bønn om aftenstund;
igjennom tiden tung og trang
deg priser, Gud, vår arme sang.

Gud Fader evig ære skje,
Guds Sønn som ville til oss se,
Guds And, vår trøst og salighet,
lov, takk og pris i evighet!


Ant. 1  Herren er mitt lys og min frelse, for hvem skal jeg frykte?

Salme 31 (1-6)
Tillitsfull bønn i vanskeligheter
Fader, i dine hender overgir jeg min Ånd (Luk 23,46).


Herre, til deg tar jeg min tilflukt, *
la meg aldri i evighet bli til skamme.

Frels meg ved din rettferd, *
lytt til mitt rop, kom meg til hjelp.

Vær meg et vern, en klippe, *
en borg til frelse.

Du vil føre meg ut av deres skjulte snarer, *
for, Herre, du er mitt vern.

I dine hender overgir jeg min ånd, *
du forløser meg, Herre, du trofaste Gud.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1  Herren er mitt lys og min frelse, for hvem skal jeg frykte?

Ant. 2  Fra dypet kaller jeg på deg, Herre.

Salme 130
Fra det dype roper jeg
Han skal frelse sitt folk fra deres synder (Matt 1,21).


Fra dypet kaller jeg på deg, Herre, *
Herre, hør min røst.

Gjør ditt øre lydhørt *
for mitt tryglende rop.

Om du gjemmer på misgjerninger, Herre, *
Herre, hvem kan da bli stående?

Men hos deg er tilgivelse, *
så vi med ærefrykt skal tjene deg.

Jeg venter og håper på Herren, *
min sjel håper på hans ord.

Min sjel lenges etter Herren, *
mer enn vekteren lenges etter morgenrøden.

Mer enn vekteren på morgenrøden *
skal Israel vente på Herren.

For hos Herren er barmhjertighet, *
og hos ham er forløsningens fylde.

Og han skal forløse Israel *
fra all dets syndeskyld.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2  Fra dypet kaller jeg på deg, Herre.

Lesning
Ef 4,26-27

Om dere blir vrede, så synd ikke, la ikke solen gå ned over deres vrede, gi ikke djevelen noen sjanse.

Responsorium

I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd.
I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd.
Du har løskjøpt oss, Herre, sannhetens Gud.
I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd.

Ant. Frels oss, Herre, vokt oss om vi våker eller sover, så vi kan våke med Kristus og hvile i fred.

Simeons lovsang
Luk 2:29-32


Herre, nå kan du la din tjener fare i fred, *
etter ditt ord.

For mine øyne har sett din frelse *
som du har beredt for folkenes åsyn,

et lys til åpenbaring for hedningene, *
en herlighet for ditt folk, Israel.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. Frels oss, Herre, vokt oss om vi våker eller sover, så vi kan våke med Kristus og hvile i fred.

Bønn

 Herre Jesus Kristus, mild og ydmyk av hjerte, du gir dem som følger deg en byrde som er lett, et åk som er godt å bære. Vi ber deg, ta imot vår bønn og dagens arbeid og unn oss den hvile vi trenger, så vi kan bli stadig mer villig til å tjene deg, du som lever og råder fra evighet til evighet.

Velsignelsen

Den allmektige og barmhjertige Gud unne oss en rolig natt og en salig død. Amen.


Antifon til Jomfru Maria

Salve, Regina, mater misericordiæ:
Vita dulcédo et spes nostra, salve.
Ad te clamåmus éxsules filii Hevæ.
Ad te suspiråmus, geméntes et flentes
in hac lacrimårum valle.
Eia ergo, advocåta nostra,
illos tuos misericórdes óculos ad nos convérte.
Et Jesum, benedictum fructum ventris tui,
nobis post hoc exsilium osténde.
O clemens, o pia, o dulcis Virgo Maria.

eller:

Hill deg, Dronning, barmhjertighetens Mor.
Du vårt liv, vår fryd og vårt håp, vær hilset!
Til deg roper vi, Evas landflyktige barn.
Til deg sukker vi med sorg og gråt i denne tårenes dal.
Se til oss i barmhjertighet, du som går i forbønn for oss.
Og når vår utlendighets tid er forbi,
vis oss da Jesus, ditt livs velsignede frukt.
Du barmhjertige, du trofaste, du milde Jomfru Maria.