Lesningsgudstjenesten
Den 22 januar 2021, fredag



Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne

Under natten eller tidigt om morgonen:

O ende Gud, Trefaldige,
som råder över allt ditt verk,
välsigna du vår psaltarsång,
vårt morgonoffer till ditt lov.

Ur vilans bädd vi reser oss,
förnyade av nattens ro,
och ropar efter läkedom
för syndakroppens alla sår.

Låt makten i din härlighet
bli uppenbar i mörkrets värld
och plåna ut all orenhet
som fläckat ned din skapelse.

Med hjärtats tro och tillförsikt
vi beder dig: Ge ljus och kraft,
att under dagens växlingar
bevara oss från svek och fall.

O gode Fader, stå oss bi,
o ende Son, vår Fader lik,
o helga Ande, Hjälpare,
som råder i all evighet. Amen.

Under dagen:

Din kärlek, Herre Jesu Krist,
oss väpnar mot all världens list,
den överskyler all vår brist
och återgiver vad vi mist.

Din kärlek som i döden brann,
ditt blod som från din sida rann,
din död som döden övervann
förlossning för oss alla fann.

Du kom till oss från himlen ned,
för oss ditt liv i strid framskred,
och korsets död för oss du led
att oss förvärva evig fred.

Ja, nu och alltid när oss bliv,
allt ont, o Jesus, från oss driv,
och en gång nådigt åt oss giv
en salig död, ett evigt liv. Amen.



Ant. 1 Herre, tukt meg ikke i din harme

Salme 38
Synderens veklage i ytterste nød
Alle hans kjenninger stod langt borte (Luk 23,49).

I

Herre, straff meg ikke i dm vrede, *
tukt meg ikke i din harme.

Jeg er gjennomboret av dine piler, *
din hånd ligger tungt på meg.

Hele min kropp er syk for din vredes skyld, *
mine synder gir meg ikke fred i mine ben.

Over mitt hode skyller min brøde, *
og den tynger meg ned som en byrde.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1 Herre, tukt meg ikke i din harme

Ant. 2 Herre, du kjenner min klage

II

Mine sår både stinker og verker, *
for min uforstandighets skyld.

Jeg er elendig og bøyet, *
sorgfull vandrer jeg dagen lang.

Mine lender er fulle av brann, *
intet er friskt på min kropp.

Jeg er lammet og fullstendig knust, *
jeg skriker i hjertets pine.

Herre, du kjenner min klage, *
mine sukk er ikke skjult for deg.

Mitt hjerte banker, min kraft har sviktet, *
selv øyet har mistet sin glans.

Mine venner og mine frender *
skyr meg for min plages skyld.

Mine nærmeste fjerner seg fra meg, *
de som vil meg til livs, setter snarer.

De som vil meg ondt, legger råd om forderv, *
de tenker ut svik hele dagen.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 Herre, du kjenner min klage

Ant. 3 Jeg vil bekjenne min skyld, Herre, gå ikke fra meg, for du er min frelses Gud.

III

Men jeg er som en døv, *
som en stum som ikke åpner sin munn,

som en mann som ikke hører, *
som ikke har svar i sin munn.

Herre, til deg står mitt håp. *
Du vil bønnhøre, Herre, min Gud.

Jeg tenker: „La dem ikke triumfere over meg, *
fryde seg når jeg vakler."

For jeg er nær ved å falle, *
og min plage er alltid hos meg.

Jeg vil bekjenne min skyld, *
jeg vil sørge over min synd.

Mine fiender lever, fulle av kraft, *
mange er de som bærer på grunnløst hat.

De lønner meg godt med ondt *
og står meg imot for jeg søker det gode.

Herre, gå ikke fra meg, *
min Gud, hold deg ikke på avstand.

Herre, il meg til hjelp, *
du er min frelses Gud.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 3 Jeg vil bekjenne min skyld, Herre, gå ikke fra meg, for du er min frelses Gud.

Mina ögon längtar efter din hjälp
och efter dina rättfärdiga ord.

Første lesning
Deut 10,12-11,9.26-28
Fra Deuteronomium
Det eneste Gud krever

I de dager talte Moses til folket og sa: Og nå, Israel, hva krever Herren din Gud av deg? At du skal frykte Herren din Gud, så du går på alle hans veier og elsker og tjener Herren din Gud av hele ditt hjerte og hele din sjel, og at du skal holde Herrens bud og forskrifter som jeg gir deg i dag, for at det kan gå deg vel.
Se, himmelen, den høye himmel, og jorden og alt som er på den, tilhører Herren din Gud. Men det var bare dine fedre Herren bandt seg til i kjærlighet. Og dere som er deres etterkommere, utvalgte han fremfor alle andre folkeslag, slik som vi ser det i dag. Omskjær nå deres hjerter og vær ikke lenger så stridlynte! For Herren deres Gud er Gud over alle guder og Herre over alle herrer, den store, mektige og fryktinngytende Gud, som ikke gjør forskjell på folk og ikke tar imot bestikkelser. Han hjelper farløse og enker til deres rett og elsker innflytterne, så han gir dem mat og klær. Derfor skal også dere elske innflytterne, for dere var selv innflyttere i Egypt.
Herren din Gud skal du frykte. Ham skal du tjene og holde fast ved, og ved hans navn skal du sverge. Han er din ære, han er din Gud som har gjort disse store og skremmende gjerninger for deg, som du har sett med egne øyne. Dine fedre var sytti i tallet da de drog ned til Egypt. Men nå har Herren din Gud gjort deg like tallrik som stjernene på himmelen.
Derfor skal du elske Herren din Gud og alltid rette deg etter det han har fastsatt, hans forskrifter, dommer og bud.
Deres barn har ikke kjent og ikke opplevd hvordan Herren deres Gud har tuktet og rettledet dere. Men dere kjenner i dag hans storhet, hans sterke hånd og hans utstrakte arm, de tegn og gjerninger han gjorde i Egypt mot farao, egypterkongen, og hele hans land, det han gjorde med egypternes hær, deres hester og vogner, da han lot Sivsjøens vann velte inn over dem mens de forfulgte dere, og gjorde ende på dem for alltid, det han gjorde for dere i ørkenen helt til dere kom til dette sted, det han gjorde med Datan og Abiram, sønnene til Eliab, sønn av Ruben, dengang jorden åpnet sitt gap og slukte dem og deres husstander, deres telt og hver levende skapning som var i følge med dem, midt iblant alle israelittene. Ja, med egne øyne har dere sett alle de storverk Herren har gjort.
Hold alle de budene jeg gir dere i dag! Da skal dere bli sterke, så dere kan komme og innta det landet dere nå er på vei til for å legge under dere. Og dere skal få leve lenge på den jord som Herren sverget at han ville gi deres fedre og deres etterkommere, et land som flyter med melk og honning.
Se, jeg legger i dag frem for dere velsignelse og forbannelse: velsignelse, så sant dere adlyder budene fra Herren deres Gud, som jeg gir dere i dag; forbannelse, dersom dere ikke adlyder budene fra Herren deres Gud, men viker av fra den veien jeg i dag byr dere å gå, og holder dere til andre guder som dere ikke kjenner.

Responsorium 1 Joh 4,19; 5,3; 2,5

Vi elsker Gud, fordi Gud elsket oss først. A elske Gud er nettopp å holde hans bud.
* Og hans bud er ikke tunge.
Den som holder hans ord, i ham er sannelig kjærligheten til Gud blitt fullkommen.
* Og hans bud er ikke tunge.

Annen lesning
Fra „Gnostiske kapitler" av Diadokos, biskop av Fotiké i Epeiros.
Det er Gud alene vi skal elske

Den som elsker seg selv, kan ikke ha Gud kjær. Den som ikke elsker seg selv fordi Guds kjærlighet er så overveldende rik, han har Gud kjær. Derfor er det at et slikt menneske aldri søker sin egen ære, bare Guds. For den som elsker seg selv, søker ære for seg selv, men den som elsker Gud, elsker æren til ham som skapte ham. For det som kjennetegner en våken sjel som elsker Gud, er at den søker Guds ære ved å handle etter alle hans bud, og den gleder seg over sin egen ringhet. Gud tilkommer ære og herlighet på grunn av hans storhet, mens ringhet passer for mennesket, slik at vi gjennom den kan bli Guds venner. Dersom vi gjør dette, kan også vi, på samme mate som Johannes Døperen, uten opphør glede oss over Herrens herlighet og utbryte: „Han skal opphøyes, jeg skal minke"1.
Jeg kjenner en som elsker Gud så høyt - selv om han gråter over ikke å elske ham slik han gjerne ville - at hans sjel til stadighet brenner av begjær etter at Gud skal bli herliggjort i ham, og etter at han selv skal være som om han ikke var. Denne mann vet ikke hva han er, heller ikke når han blir rost. I sitt store begjær etter ringhet skjenker han ikke sitt eget verd en tanke, men utøver sin tjeneste for Gud etter det som er presters skikk. Ved sin kjærlighet til Gud begraver han minnet om sitt eget verd i dypet av Guds kjærlighet, og han skjuler den ros han nok kunne få for sin kjærlighet, i ydmykhetens ånd, slik at han oppfatter seg selv og i egne øyne alltid fremtrer som en unyttig tjener, fremmed som han er for sitt eget verd fordi hans attrå står etter å være ydmyk og ringe. Det er dette vi også bør gjøre: Flykte unna all heder og ære på grunn av det overmål av rikdom som kommer fra Herrens kjærlighet som har elsket oss så høyt. Den som elsker Gud med sitt hjertes fornemmelse, er kjent av Gud. For i den monn man tar Guds kjærlighet inn i sin sjels fornemmelse, i samme monn trer han inn i Guds kjærlighet. Fra da av lever dette menneske i et heftig begjær etter kunnskapens opplysning, inntil han kjenner dette begjæret like inn i margen av sine ben. Seg selv kjenner han ikke lenger, han er fullstendig forvandlet av Guds kjærlighet. Et slikt menneske er på en og samme tid både i live og ikke i live, for selv om han bor i sin egen kropp, forlater han den til stadighet, for hans sjel drar ham til Gud på grunn av kjærligheten. Hele tiden er hans hjerte oppflammet av en heftig kjærlighets ild. Han er som en brennende fakkel av lengsel, han klynger seg til Gud, når først kjærligheten til Gud har satt ham fri fra kjærligheten til ham selv. „Har vi vært fra forstanden, da har det vært for Gud; er vi ved sans og samling, er det for dere".

Responsorium Joh 3,16; 1 Joh 4,10.19

Så høyt elsket Gud verden, at han gav sin enbårne Sønn til pris,
* for å frelse fra undergang alle som tror på ham, og gi dem det evige liv i eie.
Kjærligheten er altså dette: Ikke at vi elsket Gud, men at han elsket oss.
* For å frelse fra undergang alle som tror på ham, og gi dem det evige liv i eie.

Bønn

Allsmäktige, evige Gud, du som styr och uppehåller allt i himmel och på jord, hör vår bön och skänk din fred i våra dagar. Genom din Son Jesus Kristus, vår Herre och Gud, som dig, Fader, och den helige Ande, lever och råder i evigheters evigheter.