Lesningsgudstjenesten
Den 12 oktober 2022, onsdag
onsdag - uke IV

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne

Himlene, Herre, forteller din ære,
Mesteren prises av hvelvingen blå.
Solen og månen og stjernenes hære
sier oss grant hva din makt kan formå.
Ei er det ord eller tale som lyder,
over all jorden dog når deres røst.
Folkeferd alle det vitnesbyrd tyder,
gjenklang det har i hvert menneskebryst.

Solen går frem som en brudgom i smykke,
løper sin bane med kraft som en helt,
vekker av jorden til livsgledens lykke
skapningen all under himmelens telt.
Dag etter dag om din miskunnhet melder,
som våre dager, så styrke vi fikk.
Natthimlens blinkende øyne forteller:
Ei sover du om til hvile vi gikk.

Herre, ditt ord er vårt lys fra det høye,
rent og fullkomment og evig som du,
åpner for sannhet og livet vårt øye,
omvender sjelen, gir visdom i hu.
Å, at jeg aldri fra det måtte vanke!
Glem hva jeg syndet og lær meg ditt bud!
Å, at jeg kunne i tale og tanke
tekkes deg, Herre, min klippe, min Gud!



Ant. 1 Min sjel, lov Herren, og glem ikke alle hans velgjerninger.

Salme 103
Lovsang over Guds miskunn
Ved Guds barmhjertighet og misknnn har solrenningen fra det høye gjestet oss (Jf. Luk 1,78).

I

Min sjel, lov Herren, *
ja, alt hva i meg er, love hans hellige navn.

Min sjel, lov Herren, *
glem ikke alle hans velgjerninger.

Han forlater dine synder *
og leger dine sår.

Han løser ditt liv fra graven *
og kroner deg med miskunn og godhet.

Han metter dine år med goder, *
gjør deg ung igjen som ørnen.

Herren griper inn og frelser, *
lar alle undertrykte få sin rett.

Han kunngjorde sine veier for Moses, *
sin gjerning for Israels folk.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1 Min sjel, lov Herren, og glem ikke alle hans velgjerninger.

Ant. 2 Som en far er barmhjertig mot sine barn, forbarmer Herren seg over dem som frykter ham.

II

Barmhjertig og nådig er Herren, *
langmodig og rik på miskunn.

Han går ikke i rette med oss for alltid *
og gjemmer ikke evig på harme.

Han gjør ikke med oss etter våre synder *
og gjengjelder ikke våre misgjerningen

For så høy som himmelen er over jorden, *
så høy er Herrens miskunn
mot den som frykter ham.

Så langt som østen er fra vesten, *
så langt fjerner han våre synder fra oss.

Som en far er kjærlig mot sine barn, *
så kjærlig er Herren mot dem som frykter ham.

For han vet hva vi er skapt av, *
han kommer ihu at vi er jord.

Menneskets dager er som gress, *
mennesket blomstrer som blomst i eng.

Vinden blåser, den er ikke mer, *
og stedet den stod på, har glemt den.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 Som en far er barmhjertig mot sine barn, forbarmer Herren seg over dem som frykter ham.

Ant. 3 Lova Herren, alt hans verk!

III

Men Herrens miskunn er fra evighet til evighet *
over dem som frykter ham.

Hans rettferd når frem til sønners sønner *
for dem som holder hans pakt,
kommer hans bud ihu og følger dem.

I himmelen har Herren satt sin trone, *
han råder som konge over alt som er.

Lov Herren, dere hans engler, dere sterke helter, *
dere som gjør det han byr,
straks dere hører hans røst.

Lov Herren, alle hans hærskarer, *
dere hans tjenere som gjør det han vil.

Lov Herren, alt hans verk overalt i hans rike! *
Min sjel, lov Herren.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 3 Lova Herren, alt hans verk!

Vis meg dine bud og veier.
Jeg vil grunne på dine underverk.

Første lesning
Sak 3,1-4,14
Fra profeten Sakarjas bok.
Løfter til Sorobabel og øverstepresten Josva

Han lot meg se øverstepresten Josva, som stod for Herrens engel, mens Satan stod på hans høyre side og førte klagemål mot ham. Herren sa til Satan: «Måtte Herren vise deg til rette, Satan! Ja, måtte Herren som har utvalgt Jci us.ilcm, vise deg til rette! Er ikke denne mannen en brann, revet ut av ilden?» Josva var kledd i skitne klær der han stod foran engelen. Og engelen sa til dem som stod foran ham: «Ta de skitne klærne av ham!» Til Josva sa han: «Se, jeg tar bort din syndeskyld og vil kle deg i høytidsklær!» Da sa jeg: «Sett en ren turban på hans hode!» Og de satte en ren turban på hans hode og tok på ham klærne, mens Herrens engel stod der.
Så ga Herrens engel dette tilsagn til Josva: «Så sier hærskarenes Herre: Hvis du går på mine veier og retter deg etter det jeg har fastsatt, skal du få styre mitt hus og vokte mine forgårder, og jeg vil gi deg adgang sammen med dem som gjør tjeneste her.
Hør nå, Josva, øversteprest! Du og dine embedsbrødre, som sitter foran deg, dere er varselmenn. For se, jeg lar min tjener Spire komme. Ja, på den sten jeg har lagt foran Josva, på denne ene sten med syv øyne risser jeg den innskrift som skal stå, lyder ordet fra hærskarenes Herre. På en eneste dag vil jeg ta bort den skyld som hviler på dette landet. Den dagen, lyder ordet fra hærskarenes Herre, skal dere innby hverandre til gjestebud under vintre og fikentre.»
Engelen som talte med meg, vekket meg på nytt, som når en mann vekkes opp av søvnen. Han spurte meg: «Hva ser du?» Jeg svarte: «Jeg ser en lysestake som er av gull helt igjennom. På toppen har den en oljeskål og syv lamper med syv rør til hver av lampene, som sitter øverst på den. Ved siden av den står to oliventrær, ett til høyre for oljeskålen og ett til venstre.»
Jeg tok til orde og spurte engelen som talte med meg: «Hva betyr dette, herre?» Engelen som talte med meg, sa: «Vet du ikke hva dette betyr?» Jeg svarte: «Nei, herre.»
Da tok han til orde og sa til meg: «Dette er Herrens ord til Serubabel: Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min And, sier hærskarenes Herre. Hvem er vel du, du mektige fjell? Foran Serubabel skal du bli til en slette. Han skal føre toppstenen frem, mens jubelropene lyder: Nåde, nåde være med den!» Herrens ord kom til meg, og det lød så: «Serubabels hender har lagt grunnen til dette hus, hans hender skal også fullføre det. Da skal du sanne at hærskarenes Herre har sendt meg til dere. Ja, alle som har ringeaktet den dagen da det begynte i det små, skal glede seg når de får se blyloddet i Serubabels hånd. De syv, det er Herrens øyne som farer over hele jorden.»
Da tok jeg til orde og spurte ham: «Men hva betyr de to oliventrærne som står til høyre og til venstre for lysestaken?» Igjen tok jeg til orde og spurte ham: «Hva betyr de to olivengrenene ved siden av de to gullrørene som leder den gylne oljen ned fra dem?» Han sa til meg: «Vet du ikke hva de betyr?» «Nei, herre,» svarte jeg. Da sa han: «Det er de to som er salvet med olje. De står for ham som er Herre over hele jorden.»

Responsorium Ap 11,4, jf 3

Dette er de to oliventrær og de to lysestaker.
* De står for jordens Herre.
Flerren sendte to vitner for å profetere.
* De står for jordens Herre.

Annen lesning
Av Den hellige abbed Maximus Bekjennerens skrift til Thalassius.
Det lys som opplyser hvert menneske

Det lys som blir satt i staken, er lyset fra Faderen og det sanne lys, som skinner over ethvert menneske som kommer til verden, vår Herre Jesus Kristus. Ved å bli en av oss og ta vårt kjød på seg er han blitt lyset og forkynt som lyset. Det vil si at han etter sin natur er både Faderens visdom og hans ord som forkynnes i Guds kirke i from tro. Og i et liv som er tuftet på dydens grunn der budene holdes, blir ordet opphøyd og stråler for folkeslagene. Dette lys skinner for alle som er i huset (det vil si i denne verden); slik som Gud selv og Ordet sier et sted: Ingen tenner et lys og stiller det under en skjeppe, men i en stake, så det lyser for alle som er i huset. Det er åpenbart at han kaller seg selv lyset, fordi han, skjønt han var Gud av natur, ble menneske etter Guds plan.
Og det tror jeg også den store David forstod da han kalte Herren for en lykt, der han sier: Din lov er en lykt for min fot og et lys på mine stier. For slik er min Frelser og Gud at han fordriver uvitenhetens og syndens mørke, og derfor kaller da også Skriften ham selv for lyset.
Så er det da klart at han alene er blitt frelsens vei for alle, idet han som et lys har splittet uvitenhetens tåke og jaget bort vanmaktens og syndens mørke. I dyd og visdom fører han frem til Faderen dem som setter seg fore at de etter Guds bud vil tre inn på rettferdighetens vei, som er han selv. Men han kalte Den hellige Kirke for lysestaken, for i den forkynnes Guds lysende ord, det som ved sannhetens stråleglans opplyser alle som ferdes i denne verden, likesom i et hus, idet dette ord fyller alles sinn med erkjennelsen av Gud.
A stenges inne under en skjeppe kan Ordet aldeles ikke tåle. For dets lyst er å settes aller høyest i Kirken og være dens største pryd. Så lenge Ordet ble tvunget inn under lovens bokstav som under en skjeppe, kunne det nemlig ikke gi noen det evige lys. Da kunne Ordet naturlig nok ikke gi menneskene åndelig innsikt, selv når de strevde med å gjøre seg fri fra den rene sansning som jo bedrar og ikke er i stand til annet enn feiltakelse. For den er i den grad fortapt at den bare oppfatter den fordervelse som tilføres legemet og den undergang som ligger i det. Men når Ordet er satt i staken, nemlig Kirken, det vil si i en gudsdyrkelse i ånd og sannhet, kan det opplyse alle.
For hvis bokstaven ikke blir forstått åndelig, har den bare sitt sansbare innhold, og dermed begrenses dens videre betydning, og kraften i det som er skrevet, får ikke trenge inn i sjelen.
Når vi tenner vår lampe, idet vi dyrker Gud i beskuelse og handling, må vi altså ikke sette lyset under en skjeppe. (Lampen er altså forstanden som tenner innsiktens lys.) La oss ikke gjøre oss skyldige i å begrense visdommens ufattelige kraft ved bokstaven. Nei, la oss sette lyset i staken — Den hellige Kirke - som fra den sanne kontemplasjons høye tinde løfter de guddommelige sannheters fakkel frem for alle.

Responsorium Joh 12,35.36;9,39

Vandre mens dere har lyset, så ikke mørket faller over dere.
* Tro på lyset, mens dere ennå har lyset, så dere er lysets barn.
Jeg er kommet til denne verden for at de som ikke ser, skal se.
* Tro på lyset mens dere ennå har lyset, så dere er lysets barn.

Bønn

Herre, vi ber at din nåde alltid må komme oss i møte og følge med oss, så vi stadig får hjelp til å gjøre det som godt er. Ved vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.