Lesningsgudstjenesten
Den 4 februar 2023, lørdag
lørdag - uke IV
Nils Hermansson biskop

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne

Himlene, Herre, forteller din ære,
Mesteren prises av hvelvingen blå.
Solen og månen og stjernenes hære
sier oss grant hva din makt kan formå.
Ei er det ord eller tale som lyder,
over all jorden dog når deres røst.
Folkeferd alle det vitnesbyrd tyder,
gjenklang det har i hvert menneskebryst.

Solen går frem som en brudgom i smykke,
løper sin bane med kraft som en helt,
vekker av jorden til livsgledens lykke
skapningen all under himmelens telt.
Dag etter dag om din miskunnhet melder,
som våre dager, så styrke vi fikk.
Natthimlens blinkende øyne forteller:
Ei sover du om til hvile vi gikk.

Herre, ditt ord er vårt lys fra det høye,
rent og fullkomment og evig som du,
åpner for sannhet og livet vårt øye,
omvender sjelen, gir visdom i hu.
Å, at jeg aldri fra det måtte vanke!
Glem hva jeg syndet og lær meg ditt bud!
Å, at jeg kunne i tale og tanke
tekkes deg, Herre, min klippe, min Gud!



Ant. 1 Herren kaller på himmelen og på jorden for han vil dømme sit folk.

Salme 50
Sann fromhet for Herren
Jeg er ikke kommet for å oppheve loven, men for å oppfylle den (Jf. Matt 5,17)

I

Herren, Gud over guder, taler, *
han kaller på jorden fra øst til vest.

Gud stråler frem fra Sion, *
skjønnhetens krone.

Vår Gud kommer, han tier ikke.
Foran ham går en fortærende ild, *
omkring ham raser sterke stormer.

Han kaller på himmelen og på jorden; *
for han vil dømme sitt folk:

„Kom sammen hos meg, mine fromme, *
dere som med offer har sluttet pakt med meg.“

Himmelen forkynner hans rettferd, *
for det er Gud som dømmer.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1 Herren kaller på himmelen og på jorden for han vil dømme sit folk.

Ant. 2 Kall på meg på nødens dag, så vil jeg utfri deg.

II

Hør, mitt folk, for jeg vil tale, *
Israel, jeg vil vitne mot deg. Jeg er Herren din Gud.

Jeg refser deg ikke for dine offergaver, *
dine brennoffer har jeg stadig for øye.

Men jeg trenger ikke okser fra din buskap, *
eller bukker fra din kve.

For mine er alle dyr i skogen, *
og villdyrene på de tusen fjell.

Jeg kjenner alle himmelens fugler *
og krypet på marken tilhører meg.

Var jeg sulten, sa jeg deg det ikke, *
for min er jorden og alt den rommer.

Tror du jeg eter kjøtt av okser *
og drikker blod av bukker?

Bær ditt takkoffer frem for Gud, *
hold dine løfter til den Høyeste!

Kall på meg på nødens dag, *
så vil jeg utfri deg, og du skal prise meg.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 Kall på meg på nødens dag, så vil jeg utfri deg.

Ant. 3 Den som bringer takkoffer, gir meg ære.

III

Men til den ugudelige sier Gud. +
Hva har du med å forkynne mine bud *
og ta min pakt i din munn?

Du som ikke vil vhe av tukt, *
og kaster mine ord bak din rygg.

Ser du en tyv, slår du følge med ham, *
og med horkarler holder du lag.

Din munn spytter ut ondskap, *
din tunge spinner svik.

Du sitter og snakker mot din bror, *
om din mors sønn taler du ondt.

Slikt har du gjort +
- og jeg skulle tie? *
Mener du jeg er som deg?

Nei, jeg vil refse deg, *
og holde det frem for deg.

Gi akt på dette, dere som glemmer Gud! +
Ellers skal jeg la dere sønderrive, *
og det er ingen som berger.

Den som bringer takkoffer, gir meg ære, *
den rettferdige skal se min frelse.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 3 Den som bringer takkoffer, gir meg ære.

Uten opphør går vi i forbønn for dere.
For at dere må fylles med kunnskap om Guds vilje.

Første lesning
2 Tess 3,1-18
Fra Paulus’ annet brev til tessalonikerne
Råd og formaninger

Dere må be for oss, for at Herrens ord kan få fortsette sitt løp i triumf, slik som det er skjedd hos dere, og at vi må bli befridd fra urettferdige folks ondskap, for troen er ikke alles sak. Men Herren er trofast! Og han skal styrke og bevare dere fra alt ondt. Ja, vi har en slik tillit til dere i Herren, at vi er trygge på at dere både gjør og stadig vil gjøre hva vi pålegger dere. Måtte da Herren styre deres sinn hen mot Guds kjærlighet og Kristi utholdenhet.
Vi pålegger dere også, i vår Herres Jesu Kristi navn, å holde dere på avstand fra enhver bror som fører et uordentlig liv, og ikke retter seg etter den overleverte lære, som dere mottok av oss. Dere vet jo på hvilken måte dere kan følge vårt eksempel. Det var ikke noe uordentlig liv vi førte hos dere, og ikke levde vi på andres bekostning, nei, vi slet og strevde med vårt arbeid natt og dag, for ikke å ligge noen av dere til byrde. Ikke slik å forstå at vi ikke kunne ha rett til det; men det var for selv å være et eksempel dere kunne etterfølge. Så gav vi dere også det påbud, dengang vi var hos dere, at dersom noen ikke ville arbeide, skulle han heller ikke ha noe å leve av. Men nå hører vi at det er noen blant dere som lever et uordentlig liv, som ingenting bestiller, samtidig som de er opptatt av alt. Disse pålegger vi og oppfordrer innstendig i vår Herre Jesus Kristus, at de fører et stillferdig og arbeidsomt liv, så de kan leve av hva de selv har tjent.
Hva dere angår, så bli aldri trette av å gjøre hva rett er. Men om der er noen som ikke vil rette seg etter hva vi her har skrevet, så gjør hans navn kjent, slik at ingen har samkvem med ham, og han blir skammet ut. Dermed menes ikke at dere skal behandle ham som en fiende; nei, bare vis ham til rette som en bror.
Og måtte så fredens Herre selv gi dere sin fred, til all tid og under alle forhold. Herren være med dere alle!
Hilsenen er skrevet med min, Paulus’ hånd. Dette er kjennetegnet på alle brev fra meg, slik er det jeg skriver. Vår Herres Jesu Kristi nåde være med dere alle.

Responsorium Jf. 1 Tess 2,13; jf. Ef 1,13

Da dere tok imot Guds ord,
* tok dere imot det, ikke som menneskepåfunn, men som et budskap fra Gud, slik det i sannhet er.
Dere har hørt sannhetens ord, Evangeliet om deres frelse.
* Dere tok imot det, ikke som menneskepåfunn, men som et budskap fra Gud, slik det i sannhet er.

Annen lesning
Fra det annet Vatikankonsils pastorale konstitusjon om Kirken i verden av i dag, Gaudium et spes.
Om menneskets aktivitet

På samme måte som menneskets aktivitet utgår fra mennesket, er den også rettet mot mennesket. For når mennesket handler, forandrer det ikke bare tingene og samfunnet, men det virkeliggjør også seg selv. Det lærer mye, utvikler sine evner og overgår seg selv. Rett forstått er slik vekst mer verdifull enn den ytre rikdom den eventuelt kan forårsake. Mennesket er mer verd i kraft av hva det er enn i kraft av hva det har.
På samme måte er alt det mennesket gjør for å skape mer rettferdighet, større brorskap og en mer human samfunnsordning, verdifullere enn de tekniske landevinninger. Disse kan så å si danne det materielle grunnlag for menneskelig fremskritt, men er ute av stand til alene å virkeliggjøre slikt fremskritt. Av dette følger at målestokken for all menneskelig aktivitet må være å være i samsvar med menneskehetens sanne vel, slik Gud har lagt til rette og villet det, og å gi mennesket, både som individ og som samfunnsmedlem, mulighet for å utvikle seg og fullbyrde sitt kall i dets helhet.
Mange av våre samtidige synes imidlertid å nære frykt for at en nær forbindelse mellom menneskelig aktivitet og religiøs tro skal være til hinder for menneskets, samfunnets og vitenskapens selvstendige stilling. Dersom vi ved den jordiske virkelighets selvstendige stilling forstår at den skapte virkelighet og samfunnet har sin egen lovmessighet og egenverdi som mennesket litt etter litt skal få kjennskap til, avdekke og tilrettelegge, er det fullt ut tillatt å forlange den, for det er ikke bare vår tids mennesker som ønsker slik selvstendighet, den er i samsvar med Skaperens vilje.
Nettopp fordi skaperverket er skapt, følger det at allting har sin egenverdi, ekthet og godhet samt at det er underlagt sin særlige lovmessighet og orden som mennesket må respektere når det har erkjent de metoder som gjelder for de enkelte vitenskaper og teknikker.
Det må her være lov å beklage en viss tenkemåte, som heller ikke har vært fraværende blant kristne fordi man ikke i tilstrekkelig grad har innsett vitenskapens legitime selvstendighet, og som på grunn av de diskusjoner og stridigheter som har oppstått, har ført til at mange mener at tro og vitenskap står i motsetning til hverandre.
Men dersom man forstår uttrykket „den jordiske virkelighets selvstendighet" dit hen, at det skulle bety at skaperverket ikke er avhengig av Gud, og at mennesket kan bruke det uten å ta hensyn til Skaperen, da er det ingen som anerkjenner Guds eksistens, som ikke forstår hvor uriktig slike oppfatninger er. Uten Skaperen fordufter skaperverket.

Responsorium Deut2,7;8,5

Herren din Gud har velsignet deg i alt du har tatt deg fore; han har hatt omsorg for deg på din vandring gjennom den store ørken.
* Herren din Gud har vært med deg, og du har ikke manglet noe.
Som en mann oppdrar sin sønn, slik oppdrog Herren din Gud deg.
* Herren din Gud har vært med deg, og du har ikke manglet noe.

Bønn

Herre, vår Gud, du har skapt oss for at vi skal prise deg. Gi oss å tilbe deg med udelt hjerte og elske hverandre som du har elsket oss. Ved vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.