Oblatmissionärerna

Breviar - Tidebønnene

A+ A A-

Lesningsgudstjenesten
Den 27 maj 2022, fredag
6 fredag i påsketiden
Augustinus av Canterbury biskop

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne

Jesus, din förbön
genomtränger världen
öppnar i tiden
evighetens brunn.

Längst in i natten
gick du för att tända
evighetsljuset,
dag som aldrig släcks.

Härlighets mörker
molnskyn av din smärta
döpte oss alla,
Jesus Krist, till dig.

O att få leva
i den nya dagen
ett med din vilja
ett med dig i Gud.

Medan vi spanar
efter dig mot himlen
når oss din förbön
sluts vi in i dig.

"Herre, var är du?"
frågar våra ögon
blinda i ljuset
bländade av dig. Amen.

Ant. 1 Herre, tukt meg ikke i din harme Halleluja.

Salme 38
Synderens veklage i ytterste nød
Alle hans kjenninger stod langt borte (Luk 23,49).

I

Herre, straff meg ikke i dm vrede, *
tukt meg ikke i din harme.

Jeg er gjennomboret av dine piler, *
din hånd ligger tungt på meg.

Hele min kropp er syk for din vredes skyld, *
mine synder gir meg ikke fred i mine ben.

Over mitt hode skyller min brøde, *
og den tynger meg ned som en byrde.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1 Herre, tukt meg ikke i din harme Halleluja.

Ant. 2 Herre, du kjenner min klage Halleluja.

II

Mine sår både stinker og verker, *
for min uforstandighets skyld.

Jeg er elendig og bøyet, *
sorgfull vandrer jeg dagen lang.

Mine lender er fulle av brann, *
intet er friskt på min kropp.

Jeg er lammet og fullstendig knust, *
jeg skriker i hjertets pine.

Herre, du kjenner min klage, *
mine sukk er ikke skjult for deg.

Mitt hjerte banker, min kraft har sviktet, *
selv øyet har mistet sin glans.

Mine venner og mine frender *
skyr meg for min plages skyld.

Mine nærmeste fjerner seg fra meg, *
de som vil meg til livs, setter snarer.

De som vil meg ondt, legger råd om forderv, *
de tenker ut svik hele dagen.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 Herre, du kjenner min klage Halleluja.

Ant. 3 Jeg vil bekjenne min skyld, Herre, gå ikke fra meg, for du er min frelses Gud. Halleluja.

III

Men jeg er som en døv, *
som en stum som ikke åpner sin munn,

som en mann som ikke hører, *
som ikke har svar i sin munn.

Herre, til deg står mitt håp. *
Du vil bønnhøre, Herre, min Gud.

Jeg tenker: „La dem ikke triumfere over meg, *
fryde seg når jeg vakler."

For jeg er nær ved å falle, *
og min plage er alltid hos meg.

Jeg vil bekjenne min skyld, *
jeg vil sørge over min synd.

Mine fiender lever, fulle av kraft, *
mange er de som bærer på grunnløst hat.

De lønner meg godt med ondt *
og står meg imot for jeg søker det gode.

Herre, gå ikke fra meg, *
min Gud, hold deg ikke på avstand.

Herre, il meg til hjelp, *
du er min frelses Gud.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 3 Jeg vil bekjenne min skyld, Herre, gå ikke fra meg, for du er min frelses Gud. Halleluja.

Kristus, da du stod opp fra de døde, Halleluja!
Jublet himmel og jord. Halleluja!

Første lesning
1 Joh 3,1-10
Fra Apostelen Johannes’ første brev
Vi er Guds barn

Se hvilken kjærlighet Faderen har vist oss: Vi får kalles Guds barn - ja, vi er det! Og når verden ikke kjenner oss, er det fordi den aldri har kjent ham. Mine kjære! Allerede nå er vi Guds barn, men hva vi skal bli, er ennå ikke åpenbart. Vi bare vet at den dag han åpenbarer seg, skal vi bli ham lik, for da skal vi se ham som han er. Og enhver som har et slikt håp til ham, renser seg selv, likesom han selv er ren.
Den som synder, forbryter seg mot Loven, for synden er nettopp et lovbrudd. Og dere vet at når han trådte frem i verden, var det for å ta syndene bort; i ham finnes ikke noen synd. Så synder da heller ingen som lever i ham. Den som synder, har hverken sett ham eller kjent ham. Mine små barn! La ingen føre dere vill. Den som handler rettferdig, er rettferdig, som han er det. Den som synder, er av djevelen, for djevelen har syndet fra første stund av; og Guds Sønn trådte frem i verden for å ødelegge djevelens verk. Den som er født av Gud, begår ikke synd; den guddommelige sæd er nedlagt i ham. Så han kan ikke synde, fordi han er født av Gud. Slik skjelnes Guds barn fra djevelens barn: Den som ikke handler rettferdig, den som ikke elsker sin bror - han er ikke av Gud.

Responsorium 1 Joh 3,1.2

Se hvilken kjærlighet Faderen har vist oss:
* Vi får kalles Guds barn, ja, vi er det. Halleluja!
Vi vet at den dag han åpenbarer seg, skal vi bli ham lik, for da skal vi se ham som han er.
* Vi får kalles Guds barn, ja, vi er det. Halleluja!

Annen lesning
Fra en preken til Kristi himmelfartsdag av pave Leo den Store.
Kristi himmelfart øker vår tro

Da vi feiret påske, var det Herrens oppstandelse som var årsak til vår glede. I dag er det hans himmelfart som gir oss grunn til å glede oss, nå da vi ihukommer og holder den dag hellig da vår ydmyke natur i Kristus ble løftet opp over alle himmelhærer, over alle englenes hærskarer og alle høye myndigheter og tok sete hos Gud Fader. Gud har nemlig ordnet det så viselig og lagt forholdene for standhaftighet og vekst slik til rette at hans nåde blir enda mer vidunderlig når troen ikke svikter, håpet ikke vakler og kjærligheten ikke kjølner etter at det som med rette inngjøt ærefrykt for ham, ikke lenger er synlig for menneskers øyne. For de storsinnedes styrke ligger i dette, dette er lyset i de sjeler som tror sterkt, nemlig ufortrødent å tro på det som man ikke kan se med legemets øyne og å lengte dit hvor blikket ikke når frem. Om vår frelse bare forholdt seg til det som ligger i dagen, hvordan skulle da ekte fromhet kunne oppstå i våre hjerter, hvordan skulle da noen som helst kunne bli rettferdiggjort ved tro?
Det som i vår Frelser var synlig, gikk over i de sakramentale mysterier. For at troen skulle styrkes og renses, fulgte læren i klarsynets sted; dens myndighet var det de troendes hjerter skulle lyde, opplyst av lyset fra oven.
Denne tro, som Herrens himmelferd bare øket, og som den Hellige Ånds gaver befestet, lot seg ikke skremme hverken av lenker eller fengsel, hverken av landsforvisning eller sult, hverken av bål eller snerrende villdyr, ikke av grusomme forfølgeres utsøkte pinsler. For denne tro kjempet ikke bare menn, men også kvinner, ikke bare unggutter, men også pikebarn, og dét like til å la sitt blod flyte. Denne tro jaget demoner på flukt, drev ut sykdommer, reiste opp døde. De salige apostler var blitt bestyrket i troen av mangfoldige mirakler og belært av mange ord, men de ble allikevel forskrekket over Herrens skrekkelige lidelse, og det var under tvil de tok imot budskapet om at han var stått opp fra de døde. Men da han for opp til himmelen, var det dem til slik gagn at det som tidligere hadde gjort dem fryktsomme, nå ble vendt til glede. De løftet sjelens blikk og beskuet guddommen til ham som sitter ved Faderens høyre hånd. Da de ikke lenger kunne se hans legeme, innså de med sin sjels øyne at han ikke hadde forlatt Faderen da han steg ned, og at han ikke fjernet seg fra dem da han for opp. Det var fra da av, mine kjære, at Menneskesønnen på en bedre og verdigere måte ble erkjent som Guds Sønn. Da han hadde fått tilbake den herlighet han hadde hos Faderen, begynte han på uransakelig vis å være mer nærværende ved sin guddom enn før han i sin menneskenatur var blitt fjern. Da begynte troen på klokere vis ved sinnets skritt å nærme seg Sønnen som er Faderen lik. Den hadde ikke lenger behov for å berøre den legemlige substans som gjør at Sønnen er mindre enn Faderen. Det herliggjorte legemes natur forble hva den var, men de troendes tro ble kalt til å berøre den Enbårne som er sin Fader lik, ikke med legemlige hender, men med åndelig forstand.

Responsorium Hebr. 8,1; 10,22.23

Slik en yppersteprest er det vi har, at han har satt seg på høyre side av majestetens trone i himlene.
* La oss tre frem med oppriktig hjerte i troens fulle visshet, med hjertet renset for ond samvittighet. Halleluja!
La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av vårt håp, for han som gav løftet, er trofast.
* La oss tre frem med oppriktig hjerte i troens fulle visshet, med hjertet renset for ond samvittighet. Halleluja!

Bønn

Barmhjertige Gud, du gjenskaper oss i Kristi oppstandelse til evig liv. Led oss til vår Frelser, han som sitter ved din høyre hånd, og la oss som ble gjenfødt i dåpen, ikles den evige salighet når han kommer igjen i herlighet, han som lever og råder fra evighet til evighet.

A+ A A-

Invitatorium
27. maj 2022, fredag
6 fredag i påsketiden
Augustinus av Canterbury biskop

Herre, løs min tunge.
Så min munn kan forkynne din pris.

Ant. Halleluja! Kristus steg opp under jubelrop. Kom, la oss tilbe ham. Halleluja!

Salme 95
Oppfordring til lovsang.

Kom, la oss juble for Herren, *
rope av glede for Gud, vår frelse.
La oss tre frem for hans åsyn med lovsang, *
synge hans pris med salmer.

For Herren er en mektig Gud, *
en stor konge over alle guder.
Han holder jordens dyp i sin hånd, *
han har fjellenes høyder i eie.

Havet er hans, *
han har skapt det,
hans hender har formet *
det tørre land.

Kom, la oss tilbe og kaste oss ned, *
knele for Herrens, vår Skapers åsyn.
For han er vår Gud. *
Vi er det folk han fører, den hjord han leder.

Lytt til hans røst i dag, forherd ikke deres hjerter *
som på opprørets og fristelsens dag i ørkenen,
da deres fedre satte meg på prøve, *
skjønt de hadde sett min gjerning.

I førti år var jeg harm på denne slekt. *
Jeg sa: „Deres hjerter er forherdet,
de kjenner ikke mine veier.“
Så svor jeg i min vrede: *
„De skal ikke gå inn til min hvile.“

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Laudes
27. maj 2022, fredag
6 fredag i påsketiden
Augustinus av Canterbury biskop

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne
Vår Gud frå æva, høge drott,
som fridom ned til folki bar;
på sigerveg til himmelslott
me fylgjer dine fotefar.

Høgt yver sol og stjernehav
di krune skin i glans og glod.
Gud Fader sjølv deg makti gav
å styra der si heilag-tjod.

For deg din skapning bøygjer seg
i helheim, jord og himmeltjeld,
og kvar ei tunge prisar deg
som tendrar no på jord din eld.

Og englar skjelv når dei fær sjå
kor brått vår lagnad hev seg snudd;
no syndugt kjøt kan reinleik få
av kjøtet som hjå oss hev budd.

Ver gleda vår i Himmerik
og løni vår hjå Fader din,
du allheimsdrott som vart oss lik
og enno i din lekam skin!

Ved foteskamlen din me bed
deg løysa oss frå synd og skam.
Lyft hjarto upp til ljos og fred,
leid oss til himlen miskunnsam!

Og når du kjem i skyi att,
straff ikkje oss i vreide då,
men gjev oss av din nådeskatt
og lat oss livets krune få!

Me hyller deg på denne dag:
Heil deg, vår Krist, i sigerskrud!
Med alle jordheims folkeslag
me prisar deg, Trieinig Gud!

eller: Om salighet og glede... ⇓⇑
eller: Til himmels for den ærens drott... ⇓⇑
Ant. 1 Fatt mot, min venn, dine synder er deg tilgitt. Halleluja!

Salme 51
Herre, miskunn deg over meg
La Ånden forvandle deres sinn og iføre dere et nytt menneske (Ef 4,23.24).

Se i nåde til meg, Herre, i din miskunn, *
utslett min synd i din rike barmhjertighet.

Tvett meg for all min ondskap *
og rens meg for min synd.

For jeg kjenner min synd, *
den står alltid for meg.

Mot deg alene har jeg syndet, *
gjort det som er ondt i dine øyne.

Derfor er du rettferdig når du taler, *
ulastelig når du dømmer.

Se, i synd er jeg født, *
helt fra mors hv en synder.

Men du elsker sannhet i hjertets grunn, *
lær meg din visdoms dybder.

Rens meg med isop så jeg blir ren, *
tvett meg, og jeg blir hvh som sne.

Fyll meg igjen med fryd og glede, *
la dem danse, de ben du knuste.

Vend ditt åsyn fra min skyld, *
og utslett all min ondskap.

Skap et rent hjerte i meg, Gud, *
gi meg en ny og trofast ånd.

Støt meg ikke bort fra ditt åsyn, *
ta ikke fra meg din hellige And.

La meg kjenne din frelses glede på ny, *
hold meg oppe ved din gavmilde Ånd.

Så vil jeg lære synderne dine veier, *
og de villfarne skal vende om til deg.

Fri meg fra blodskyld, du min frelses Gud, *
og min tunge skal synge din lov.

Herre, løs min tunge, *
så min munn kan forkynne din pris.

I slaktoffer finner du ingen glede, *
brennoffer bryr du deg ikke om.

En sønderbrutt ånd er mitt offer, *
det knuste hjerte vil du ikke forsmå.

I din nåde gjør vel mot Sion, *
gjenreis Jerusalems murer.

Da skal du finne behag i rettferdighets offer, *
i brennoffer, slaktoffer og unge okser på ditt alter.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1 Fatt mot, min venn, dine synder er deg tilgitt. Halleluja!

Ant. 2 Du har reist deg for å redde ditt folk, for å frelse din Salvede. Halleluja!

Habakkuk (3,2-4. 13a.l5-19)
Gud skal komme for å dømme
Løft hodet, for befrielsen er nær (Luk 21,28).

Herre, jeg har hørt frasagn om deg, *
din gjerning slår meg med skrekk.

Gjenta ditt verk i våre dager, gjør det kjent i vår levetid. *
I din vrede kom ihu å vise barmhjertighet.

Gud kommer fra Teman, den Hellige fra Paranfjellet. *
Hans herlighet dekker himmelen,
jorden er fylt av hans lovsang.

Glansen fra ham er som solens lys, *
to lysstråler går ut av hans hånd,
der har han gjemt sin styrke.

Du drar ut til kamp for å redde ditt folk; *
for å frelse din salvede.

Med dine hester for du frem over havet, *
der veldige brenninger bruser.

Jeg hørte det; da skalv mitt indre, *
ved lyden dirret mine lepper.

Det kom verk i mine lemmer, *
føttene vaklet.

Jeg bier i fred på redselens dager *
som venter dem som angriper oss.

For fikentreet blomstrer ikke, *
vintreet bærer ikke frukt.

markene gir ikke føde. *
Oliventreets høst slår feil,

Sauene er forsvunnet fra kveen, *
og fjøset er tomt for fe.

Men jeg skal juble i Herren, *
synge av fryd i Gud, min frelser.

Herren Gud er min styrke, han gir meg føtter som en hind *
og lar meg ferdes på høydene.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 Du har reist deg for å redde ditt folk, for å frelse din Salvede. Halleluja!

Ant. 3 Sion, pris din Gud, han gir fred på dine landemerker. Halleluja!

Salme 147 (12-20)
Jerusalems fornyelse
Kom, så skal jeg vise deg bruden, Lammets hustru (Åp 21,9).

Lovsyng Herren, Jerusalem, *
Sion, pris din Gud.

Han gjør dine portbommer sterke *
og velsigner dine barn i ditt hus.

Han gir fred på dine landemerker, *
med beste hvete metter han deg.

Han sender sitt bud til jorden, *
hastig løper hans ord.

Som ull lar han sneen falle, *
og drysser rim som aske.

Han kaster hagl ut som smuler, *
og hvem kan stå seg mot hans frost?

Han sender sitt ord, og isen smelter, *
hans vind blåser, da strømmer vannet.

Han forkynte sitt ord for Jakob, *
gav Israel sine bud og dommer.

Slik gjorde han ikke mot andre folk, *
de kjenner ikke hans lovbud.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 3 Sion, pris din Gud, han gir fred på dine landemerker. Halleluja!

Lesning
Apg 5,30-32

Våre fedres Gud har oppvakt Jesus, han som dere drepte ved å henge ham på marterpelen. Ham har Gud opphøyet ved sin høyre hånd og gjort ham til høvding og frelser, for å føre Israel til omvendelse og la det få tilgivelse for sine synder. Alt dette er vi vitner om, vi og den Hellige And, som Gud har gitt dem som adlyder ham.

Responsorium

Herren er oppstanden fra de døde + Halleluja, Halleluja!
Herren er oppstanden fra de døde + Halleluja, Halleluja!
Han som for vår skyld ble naglet til korset.
+ Halleluja, Halleluja!
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige And.
Herren er oppstanden fra de døde + Halleluja, Halleluja!

Ant. Vi ser Jesus kronet med ære og herlighet, fordi han led døden. Halleluja!

Benedictus (Sakarias' lovsang om forløperen for Messias)
Luk 1:68-79

Velsignet være Herren, Israels Gud, *
for han har sett til sitt folk og løst det ut.

Han har oppreist for oss en kraft til frelse *
i sin tjener Davids ætt;

slik han lovet fra fordum *
gjennom sine hellige profeters munn:

Å frelse oss fra våre fiender *
og fra deres hånd som hater oss;

vise miskunn mot våre fedre når han minnes sin hellige pakt, *
den ed han svor Abraham, vår far;

å gi oss å tjene ham uten frykt, *
fridd fra våre fienders hender,

i hellighet og rettferd for hans åsyn *
alle våre dager.

Også du, barn, skal kalles profet for den Høyeste. *
Du skal gå forut for Herren og rydde hans veier,

for å gi hans folk kunnskap om frelsen *
gjennom syndenes forlatelse,

ved vår Guds barmhjertighet og miskunn *
som vil la solrenning fra det høye gjeste oss,

for å åpenbare seg for dem som sitter i mørke og dødens skygge, *
og styre våre skritt inn på fredens vei.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd.

Som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. Vi ser Jesus kronet med ære og herlighet, fordi han led døden. Halleluja!

Forbønner

La oss opphøye Kristus, han som steg opp til himmelen for å sende den Hellige And i apostlene, la oss be til ham og si:
R. Send i oss din Ånd.

- Kristus, du som for opp til himmelen, send i oss den Ånd du lovet, slik at vi kan iføres kraft fra det høye.
- Du som ville at dine disipler skulle være kloke som slanger og troskyldige som duer, lær oss ved din Ånd både klokskap og troskyldighet.
- Du som sitter ved Faderens høyre side, be for oss som vår yppersteprest, be i oss som vårt hode.
- Gi oss å lide med deg når vi lider, slik at vi også kan herliggjøres sammen med deg.

Fader vår

Fader vår,
du som er i himmelen!
Helliget vorde ditt navn.
Komme ditt rike.
Skie din vilje,
som i himmelen så og på jorden.
Gi oss i dag vårt daglige brød.
Og forlat oss vår skyld,
som vi og forlater våre skyldnere.
Og led oss ikke inn i fristelse,
men fri oss fra det onde.

Bønn

Barmhjertige Gud, du gjenskaper oss i Kristi oppstandelse til evig liv. Led oss til vår Frelser, han som sitter ved din høyre hånd, og la oss som ble gjenfødt i dåpen, ikles den evige salighet når han kommer igjen i herlighet, han som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.
eller:
Evige Gud, ved den salige biskop Augustins forkynnelse førte du Englands folk til Evangeliet. Gi at hans apostoliske tjeneste alltid må bære frukt i din Kirke. Ved vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.

Avslutning

Herren velsigne oss, bevare oss fra alt ondt og føre oss til det evige liv. Amen.

Texter från: "Tidebønnene" - St. Olav Forlag 2006
Förord till "Kyrkans dagliga Bön" av bp Hubertus Brandenburg

A+ A A-

Ters
Den 27 maj 2022, fredag
6 fredag i påsketiden
Augustinus av Canterbury biskop

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen.

Hymne

Vår Gud frå æva, høge drott,
som fridom ned til folki bar;
på sigerveg til himmelslott
me fylgjer dine fotefar.

Høgt yver sol og stjernehav
di krune skin i glans og glod.
Gud Fader sjølv deg makti gav
å styra der si heilag-tjod.

For deg din skapning bøygjer seg
i helheim, jord og himmeltjeld,
og kvar ei tunge prisar deg
som tendrar no på jord din eld.

Og englar skjelv når dei fær sjå
kor brått vår lagnad hev seg snudd;
no syndugt kjøt kan reinleik få
av kjøtet som hjå oss hev budd.

Ver gleda vår i Himmerik
og løni vår hjå Fader din,
du allheimsdrott som vart oss lik
og enno i din lekam skin!

Ved foteskamlen din me bed
deg løysa oss frå synd og skam.
Lyft hjarto upp til ljos og fred,
leid oss til himlen miskunnsam!

Og når du kjem i skyi att,
straff ikkje oss i vreide då,
men gjev oss av din nådeskatt
og lat oss livets krune få!

Me hyller deg på denne dag:
Heil deg, vår Krist, i sigerskrud!
Med alle jordheims folkeslag
me prisar deg, Trieinig Gud!

eller: Om salighet og glede... ⇓⇑
eller: Til himmels for den ærens drott... ⇓⇑

Ant. 1 Halleluja, halleluja, halleluja.

Salme 119 (73-80 X lod)

Dine hender har skapt og formet meg. *
Gi meg forstand, så jeg kan lære dine bud.

De som frykter deg, ser på meg med glede, *
for jeg håper på ditt ord.

Herre, jeg vet at dine dommer er rettferdige, *
for din trofasthets skyld har du ydmyket meg.

La din miskunn være min trøst *
etter ditt ord til din tjener.

La meg kjenne din miskunn, og jeg skal leve, *
for din lov er min lyst.

Skam få de frekke som kuer meg med svik, *
jeg grunner på dine bud.

La de gudfryktige vende seg til meg, *
de som kjenner dine lovbud.

La meg helhjertet følge dm lov, *
da skal jeg ikke bh til skamme.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1 Halleluja, halleluja, halleluja.

Ant. 2 Halleluja, halleluja, halleluja.

Salme 59 (2-5.9-lla.l7-18)
Bønn overfor motstanderens beleiring
La disse ord fra Frelseren lære alle å se hen til Faderen som pliktoppfyllende sønner (Eusebius av Caesarea).

Fri meg, Gud, fra mine fiender, *
vern meg mot dem som står meg imot.

Fri meg fra dem som gjør urett *
og frels meg fra ugjerningsmenn.

For de står meg etter livet, *
de mektige flokker seg mot meg.

Uten at jeg har syndet, *
uten skyld hos meg stormer de frem til kamp.

Men du, Herre, ler av dem, *
du enser ikke hedningenes ferd.

Du er min styrke, *
jeg ser hen til deg.

Ja, Herren er min tilflukt. *
Han kommer meg i møte i sin kjærlighet.

Jeg vil synge om din styrke. *
Jeg vil prise din kjærlighet ved morgengry.

Du ble min borg og min tilflukt *
den dag jeg var i nød.

Jeg synger for deg, min styrke. *
Herren er min tilflukt, min Gud som jeg har kjær.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 Halleluja, halleluja, halleluja.

Ant. 3 Halleluja, halleluja, halleluja.

Salme 60
Bønn etter motgang
I verden skal dere møte lidelse og motgang, men fatt mot! Jeg har overvunnet verden (Joh 16,33).

Du har forkastet oss, Gud, brutt oss ned. *
Vred har du vært, kom tilbake til oss.

Du fikk jorden til å beve og revne. *
Hel dens brudd, for den vakler.

Du lot ditt folk lide vondt, *
gav oss en vin så vi svimlet.

Løft ditt banner for dem som frykter deg, *
så de kan flykte for buens pil.

Bring frelse til dem du elsker. *
Vern oss ved din høyre hånd og svar oss.

Herren har talt i sitt hellige tempel: *
Med jubel vil jeg utskifte Sikem
og utmåle Sukkots dal.

Meg tilhører Gilead og Manasse, *
Efraim er min hjelm og Juda min herskerstav.

Men Moab er mitt vaskefat, +
på Edom kaster jeg min sko. *
Bare vær i seiersrus, Filisterland!"

Hvem fører meg til den sterke by? *
Hvem leder meg til Edoms land?

Har du forkastet oss, Herre? *
Du følger ikke lenger våre hærer.

Hjelp oss mot den som vil knuse oss. *
Blendverk er menneskers hjelp.

Ved Guds hjelp skal vi øve storverk. *
Han skal trå våre fiender under føtter.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 3 Halleluja, halleluja, halleluja.

Kort lesning
Apg 2,32.36

Gud har oppreist Jesus; alle vi her er vitner på det. Så skal da hele Israel vite for visst; at denne Jesus, som dere korsfestet, ham har Gud gjort til „Herre“, til sin Salvede.

Herren er sannelig oppstanden, Halleluja!
Han har vist seg for Simon, Halleluja!

Bønn

Barmhjertige Gud, du gjenskaper oss i Kristi oppstandelse til evig liv. Led oss til vår Frelser, han som sitter ved din høyre hånd, og la oss som ble gjenfødt i dåpen, ikles den evige salighet når han kommer igjen i herlighet, han som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.

La oss prise Herren.
Gud være lovet!.

A+ A A-

Sekst
Den 27 maj 2022, fredag
6 fredag i påsketiden
Augustinus av Canterbury biskop

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen.

Hymne

Vår Gud frå æva, høge drott,
som fridom ned til folki bar;
på sigerveg til himmelslott
me fylgjer dine fotefar.

Høgt yver sol og stjernehav
di krune skin i glans og glod.
Gud Fader sjølv deg makti gav
å styra der si heilag-tjod.

For deg din skapning bøygjer seg
i helheim, jord og himmeltjeld,
og kvar ei tunge prisar deg
som tendrar no på jord din eld.

Og englar skjelv når dei fær sjå
kor brått vår lagnad hev seg snudd;
no syndugt kjøt kan reinleik få
av kjøtet som hjå oss hev budd.

Ver gleda vår i Himmerik
og løni vår hjå Fader din,
du allheimsdrott som vart oss lik
og enno i din lekam skin!

Ved foteskamlen din me bed
deg løysa oss frå synd og skam.
Lyft hjarto upp til ljos og fred,
leid oss til himlen miskunnsam!

Og når du kjem i skyi att,
straff ikkje oss i vreide då,
men gjev oss av din nådeskatt
og lat oss livets krune få!

Me hyller deg på denne dag:
Heil deg, vår Krist, i sigerskrud!
Med alle jordheims folkeslag
me prisar deg, Trieinig Gud!

eller: Om salighet og glede... ⇓⇑
eller: Til himmels for den ærens drott... ⇓⇑

Ant. 1 Halleluja, halleluja, halleluja.

Salme 119 (73-80 X lod)

Dine hender har skapt og formet meg. *
Gi meg forstand, så jeg kan lære dine bud.