Breviar - Tidebønnene


Lesningsgudstjenesten
Den 12 oktober 2022, onsdag
onsdag - uke IV

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne

Himlene, Herre, forteller din ære,
Mesteren prises av hvelvingen blå.
Solen og månen og stjernenes hære
sier oss grant hva din makt kan formå.
Ei er det ord eller tale som lyder,
over all jorden dog når deres røst.
Folkeferd alle det vitnesbyrd tyder,
gjenklang det har i hvert menneskebryst.

Solen går frem som en brudgom i smykke,
løper sin bane med kraft som en helt,
vekker av jorden til livsgledens lykke
skapningen all under himmelens telt.
Dag etter dag om din miskunnhet melder,
som våre dager, så styrke vi fikk.
Natthimlens blinkende øyne forteller:
Ei sover du om til hvile vi gikk.

Herre, ditt ord er vårt lys fra det høye,
rent og fullkomment og evig som du,
åpner for sannhet og livet vårt øye,
omvender sjelen, gir visdom i hu.
Å, at jeg aldri fra det måtte vanke!
Glem hva jeg syndet og lær meg ditt bud!
Å, at jeg kunne i tale og tanke
tekkes deg, Herre, min klippe, min Gud!



Ant. 1 Min sjel, lov Herren, og glem ikke alle hans velgjerninger.

Salme 103
Lovsang over Guds miskunn
Ved Guds barmhjertighet og misknnn har solrenningen fra det høye gjestet oss (Jf. Luk 1,78).

I


Min sjel, lov Herren, *
ja, alt hva i meg er, love hans hellige navn.

Min sjel, lov Herren, *
glem ikke alle hans velgjerninger.

Han forlater dine synder *
og leger dine sår.

Han løser ditt liv fra graven *
og kroner deg med miskunn og godhet.

Han metter dine år med goder, *
gjør deg ung igjen som ørnen.

Herren griper inn og frelser, *
lar alle undertrykte få sin rett.

Han kunngjorde sine veier for Moses, *
sin gjerning for Israels folk.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1 Min sjel, lov Herren, og glem ikke alle hans velgjerninger.

Ant. 2 Som en far er barmhjertig mot sine barn, forbarmer Herren seg over dem som frykter ham.

II

Barmhjertig og nådig er Herren, *
langmodig og rik på miskunn.

Han går ikke i rette med oss for alltid *
og gjemmer ikke evig på harme.

Han gjør ikke med oss etter våre synder *
og gjengjelder ikke våre misgjerningen

For så høy som himmelen er over jorden, *
så høy er Herrens miskunn
mot den som frykter ham.

Så langt som østen er fra vesten, *
så langt fjerner han våre synder fra oss.

Som en far er kjærlig mot sine barn, *
så kjærlig er Herren mot dem som frykter ham.

For han vet hva vi er skapt av, *
han kommer ihu at vi er jord.

Menneskets dager er som gress, *
mennesket blomstrer som blomst i eng.

Vinden blåser, den er ikke mer, *
og stedet den stod på, har glemt den.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 Som en far er barmhjertig mot sine barn, forbarmer Herren seg over dem som frykter ham.

Ant. 3 Lova Herren, alt hans verk!

III

Men Herrens miskunn er fra evighet til evighet *
over dem som frykter ham.

Hans rettferd når frem til sønners sønner *
for dem som holder hans pakt,
kommer hans bud ihu og følger dem.

I himmelen har Herren satt sin trone, *
han råder som konge over alt som er.

Lov Herren, dere hans engler, dere sterke helter, *
dere som gjør det han byr,
straks dere hører hans røst.

Lov Herren, alle hans hærskarer, *
dere hans tjenere som gjør det han vil.

Lov Herren, alt hans verk overalt i hans rike! *
Min sjel, lov Herren.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 3 Lova Herren, alt hans verk!

Vis meg dine bud og veier.
Jeg vil grunne på dine underverk.

Første lesning
Sak 3,1-4,14
Fra profeten Sakarjas bok.
Løfter til Sorobabel og øverstepresten Josva


Han lot meg se øverstepresten Josva, som stod for Herrens engel, mens Satan stod på hans høyre side og førte klagemål mot ham. Herren sa til Satan: «Måtte Herren vise deg til rette, Satan! Ja, måtte Herren som har utvalgt Jci us.ilcm, vise deg til rette! Er ikke denne mannen en brann, revet ut av ilden?» Josva var kledd i skitne klær der han stod foran engelen. Og engelen sa til dem som stod foran ham: «Ta de skitne klærne av ham!» Til Josva sa han: «Se, jeg tar bort din syndeskyld og vil kle deg i høytidsklær!» Da sa jeg: «Sett en ren turban på hans hode!» Og de satte en ren turban på hans hode og tok på ham klærne, mens Herrens engel stod der.
Så ga Herrens engel dette tilsagn til Josva: «Så sier hærskarenes Herre: Hvis du går på mine veier og retter deg etter det jeg har fastsatt, skal du få styre mitt hus og vokte mine forgårder, og jeg vil gi deg adgang sammen med dem som gjør tjeneste her.
Hør nå, Josva, øversteprest! Du og dine embedsbrødre, som sitter foran deg, dere er varselmenn. For se, jeg lar min tjener Spire komme. Ja, på den sten jeg har lagt foran Josva, på denne ene sten med syv øyne risser jeg den innskrift som skal stå, lyder ordet fra hærskarenes Herre. På en eneste dag vil jeg ta bort den skyld som hviler på dette landet. Den dagen, lyder ordet fra hærskarenes Herre, skal dere innby hverandre til gjestebud under vintre og fikentre.»
Engelen som talte med meg, vekket meg på nytt, som når en mann vekkes opp av søvnen. Han spurte meg: «Hva ser du?» Jeg svarte: «Jeg ser en lysestake som er av gull helt igjennom. På toppen har den en oljeskål og syv lamper med syv rør til hver av lampene, som sitter øverst på den. Ved siden av den står to oliventrær, ett til høyre for oljeskålen og ett til venstre.»
Jeg tok til orde og spurte engelen som talte med meg: «Hva betyr dette, herre?» Engelen som talte med meg, sa: «Vet du ikke hva dette betyr?» Jeg svarte: «Nei, herre.»
Da tok han til orde og sa til meg: «Dette er Herrens ord til Serubabel: Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min And, sier hærskarenes Herre. Hvem er vel du, du mektige fjell? Foran Serubabel skal du bli til en slette. Han skal føre toppstenen frem, mens jubelropene lyder: Nåde, nåde være med den!» Herrens ord kom til meg, og det lød så: «Serubabels hender har lagt grunnen til dette hus, hans hender skal også fullføre det. Da skal du sanne at hærskarenes Herre har sendt meg til dere. Ja, alle som har ringeaktet den dagen da det begynte i det små, skal glede seg når de får se blyloddet i Serubabels hånd. De syv, det er Herrens øyne som farer over hele jorden.»
Da tok jeg til orde og spurte ham: «Men hva betyr de to oliventrærne som står til høyre og til venstre for lysestaken?» Igjen tok jeg til orde og spurte ham: «Hva betyr de to olivengrenene ved siden av de to gullrørene som leder den gylne oljen ned fra dem?» Han sa til meg: «Vet du ikke hva de betyr?» «Nei, herre,» svarte jeg. Da sa han: «Det er de to som er salvet med olje. De står for ham som er Herre over hele jorden.»

Responsorium Ap 11,4, jf 3

Dette er de to oliventrær og de to lysestaker.
* De står for jordens Herre.
Flerren sendte to vitner for å profetere.
* De står for jordens Herre.

Annen lesning
Av Den hellige abbed Maximus Bekjennerens skrift til Thalassius.
Det lys som opplyser hvert menneske


Det lys som blir satt i staken, er lyset fra Faderen og det sanne lys, som skinner over ethvert menneske som kommer til verden, vår Herre Jesus Kristus. Ved å bli en av oss og ta vårt kjød på seg er han blitt lyset og forkynt som lyset. Det vil si at han etter sin natur er både Faderens visdom og hans ord som forkynnes i Guds kirke i from tro. Og i et liv som er tuftet på dydens grunn der budene holdes, blir ordet opphøyd og stråler for folkeslagene. Dette lys skinner for alle som er i huset (det vil si i denne verden); slik som Gud selv og Ordet sier et sted: Ingen tenner et lys og stiller det under en skjeppe, men i en stake, så det lyser for alle som er i huset. Det er åpenbart at han kaller seg selv lyset, fordi han, skjønt han var Gud av natur, ble menneske etter Guds plan.
Og det tror jeg også den store David forstod da han kalte Herren for en lykt, der han sier: Din lov er en lykt for min fot og et lys på mine stier. For slik er min Frelser og Gud at han fordriver uvitenhetens og syndens mørke, og derfor kaller da også Skriften ham selv for lyset.
Så er det da klart at han alene er blitt frelsens vei for alle, idet han som et lys har splittet uvitenhetens tåke og jaget bort vanmaktens og syndens mørke. I dyd og visdom fører han frem til Faderen dem som setter seg fore at de etter Guds bud vil tre inn på rettferdighetens vei, som er han selv. Men han kalte Den hellige Kirke for lysestaken, for i den forkynnes Guds lysende ord, det som ved sannhetens stråleglans opplyser alle som ferdes i denne verden, likesom i et hus, idet dette ord fyller alles sinn med erkjennelsen av Gud.
A stenges inne under en skjeppe kan Ordet aldeles ikke tåle. For dets lyst er å settes aller høyest i Kirken og være dens største pryd. Så lenge Ordet ble tvunget inn under lovens bokstav som under en skjeppe, kunne det nemlig ikke gi noen det evige lys. Da kunne Ordet naturlig nok ikke gi menneskene åndelig innsikt, selv når de strevde med å gjøre seg fri fra den rene sansning som jo bedrar og ikke er i stand til annet enn feiltakelse. For den er i den grad fortapt at den bare oppfatter den fordervelse som tilføres legemet og den undergang som ligger i det. Men når Ordet er satt i staken, nemlig Kirken, det vil si i en gudsdyrkelse i ånd og sannhet, kan det opplyse alle.
For hvis bokstaven ikke blir forstått åndelig, har den bare sitt sansbare innhold, og dermed begrenses dens videre betydning, og kraften i det som er skrevet, får ikke trenge inn i sjelen.
Når vi tenner vår lampe, idet vi dyrker Gud i beskuelse og handling, må vi altså ikke sette lyset under en skjeppe. (Lampen er altså forstanden som tenner innsiktens lys.) La oss ikke gjøre oss skyldige i å begrense visdommens ufattelige kraft ved bokstaven. Nei, la oss sette lyset i staken — Den hellige Kirke - som fra den sanne kontemplasjons høye tinde løfter de guddommelige sannheters fakkel frem for alle.

Responsorium Joh 12,35.36;9,39

Vandre mens dere har lyset, så ikke mørket faller over dere.
* Tro på lyset, mens dere ennå har lyset, så dere er lysets barn.
Jeg er kommet til denne verden for at de som ikke ser, skal se.
* Tro på lyset mens dere ennå har lyset, så dere er lysets barn.

Bønn

Herre, vi ber at din nåde alltid må komme oss i møte og følge med oss, så vi stadig får hjelp til å gjøre det som godt er. Ved vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.


Invitatorium
12. oktober 2022, onsdag
onsdag - uke IV

Herre, løs min tunge.
Så min munn kan forkynne din pris.

Ant. Juble for Herren, all jorden, tjen Herren med glede.

Salme 95
Oppfordring til lovsang.

Kom, la oss juble for Herren, *
rope av glede for Gud, vår frelse.
La oss tre frem for hans åsyn med lovsang, *
synge hans pris med salmer.

For Herren er en mektig Gud, *
en stor konge over alle guder.
Han holder jordens dyp i sin hånd, *
han har fjellenes høyder i eie.

Havet er hans, *
han har skapt det,
hans hender har formet *
det tørre land.

Kom, la oss tilbe og kaste oss ned, *
knele for Herrens, vår Skapers åsyn.
For han er vår Gud. *
Vi er det folk han fører, den hjord han leder.

Lytt til hans røst i dag, forherd ikke deres hjerter *
som på opprørets og fristelsens dag i ørkenen,
da deres fedre satte meg på prøve, *
skjønt de hadde sett min gjerning.

I førti år var jeg harm på denne slekt. *
Jeg sa: „Deres hjerter er forherdet,
de kjenner ikke mine veier.“
Så svor jeg i min vrede: *
„De skal ikke gå inn til min hvile.“

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Laudes
12. oktober 2022, onsdag
onsdag - uke IV

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne
Lucis largitor splendide

Du lysets giver som med prakt
nu kleder alt i lysets drakt
og gir oss dag å virke i
når nattens timer er forbi.

Vær du oss i all gjerning nær
som livet krever av oss her,
gi oss å fly fra synd og ei
forlate dine budords vei!

Fyll hjertet med din rene lyst,
så seirer vi i kjødets dyst;
vårt legem du bevare som
en Helligåndens helligdom!

Bønnhør vår sjel som tror på deg,
forsmå vårt hjertes offer ei,
at morgenstundens lys og fred
må følge oss til sol går ned. Amen.

eller:
Nox et tenebræ et nubila

Gøymd låg jordi i fok og kav,
natt og myrker og skoddehav;
då braut sol gjenom døkke sky,
Kristus kom og baud myrkret fly.

Myrkret sokk i sitt djupe gil,
kløyvt av soli med gullan pil,
då fekk stjernon’ all skapning sjå
fram i fagraste leter stå.

Herre, høyr våre ringe ord!
Deg åleine me veit på jord,
og i tåror me syng og bed:
gjev oss alle i hjarta fred!

Mangt ligg sulka i moldi løynt,
hev ’kje ljosauget enno røynt.
Skin du sol, som gjev stjernor glans,
skirsla oss i din strålekrans!

Gode Fader på gåvor rik,
dyre Sonen som er deg lik,
Heilag Ande, vår Trøystar blid,
vere lova i allan tid!


Ant. 1 Vis oss, Herre, din makt og miskunn.

Salme 108
Lovprisning og bønn om hjelp
Siden Guds Sønn er blitt hevet opp over alle himler, forkynnes hans ære over hele jorden (Arnobius d.y.).


Herre, mitt hjerte er rede, *
av hele mitt hjerte vil jeg spille og synge.

Våkn opp, harpe og sitar, *
jeg vil vekke morgenrøden.

Herre, deg vil jeg takke blant folkene, *
lovsynge deg blant folkeslag.

Til himmelen rekker din miskunn, *
til skyene din trofasthet.

Vis deg høy over himmelen, Gud, *
så hele jorden får se din herlighet.

Svar oss, strekk ut din høyre hånd *
til frelse for dem du har kjær.

Herren har talt i sitt hellige tempel: *
„Med jubel vil jeg utskifte Sikem
og utmåle Sukkots dal.

Meg tilhører Gilead og Manasse, *
Efraim er min hjelm og Juda min herskerstav.

Men Moab er mitt vaskefat,
på Edom kaster jeg min sko, *
jeg triumferer over Filisterland."

Hvem fører meg til den befestede by? *
Hvem leder meg til Edoms land?

Har du forkastet oss, Herre? *
Du følger ikke lenger våre hærer.

Hjelp oss mot fienden. *
Blendverk er menneskers hjelp.

Ved Guds hjelp skal vi øve storverk. *
Han skal trå våre fiender under føtter.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1 Vis oss, Herre, din makt og miskunn.

Ant. 2 Herren har fylt meg med glede, kledd meg i sin hellighet.

Jesaja (61,10-62,5)
Profetens jubelrop over det nye Jerusalem
Jeg så den hellige by, det nye Jerusalem,... smykket som en brud for sin brudgom (Åp 21,2).


Jeg jubler av glede i Herren, *
min sjel fryder seg i min Gud.

For han har kledd meg i frelsens drakt, *
svøpt meg i rettferds kappe,

lik en brudgom *
som binder turbanen om sitt hode som en prest,

lik en brud *
som pynter seg med sme smykker.

For som jorden lar spirer skyte frem, *
som en have lar vekstene gro,

slik skal Herren vår Gud la rettferd spire *
og lovsang lyde for folkenes åsyn.

For Sions skyld vil jeg ikke tie, *
for Jerusalems skyld ikke unne meg ro,

til hennes rettferdighet bryter frem i stråleglans, *
og hennes frelse som en flammende fakkel.

Da skal folkeslag se din rettferdighet, *
alle konger din herlighet.

Med et nytt navn skal du nevnes, *
som Herrens munn skal forkynne.

En prektig krans skal du være i Herrens hånd, *
en kongekrone din Gud har i hånden.

Du skal ikke lenger kalles „den forlatte", *
ditt land ikke mer hete „ødemark".

Men du skal kalles „min kjæreste", *
og ditt land skal hete „hustru".

For Herren skal ha deg kjær, *
og ditt land skal bli tatt til ekte.

Som en ung mann tar en jomfru til ekte, *
skal dine sønner ekte deg,

som brudgommen fryder seg over sin brud, *
skal din Gud ha sin glede i deg.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 2 Herren har fylt meg med glede, kledd meg i sin hellighet.

Ant. 3 Herren samler sitt folk og skjenker det sin glede.

Salme 146
Salige de som setter sitt håp til Herren
Vi lovsynger Herren med hele vårt liv, det er med alle våre handlinger (Arnobius).


Lov Herren, min sjel! Hele mitt liv vil jeg prise Herren, *
lovsynge Gud så lenge jeg lever.

Sett ikke din ht til fyrster, *
til mennesker som ikke kan hjelpe.

De oppgir ånden, de blir til jord, *
deres tanker svinner bort den samme dag.

Salig den hvis hjelp erJakobs Gud, *
hvis håp står til Herren, hans Gud.

Han som skapte himmel og jord,
havet og alt det rommer, *
hans troskap varer til evig tid.

Han gir de undertrykte rett, *
og mat til dem som sulter;

Herren løser de fangne, *
han åpner de blindes øyne.

Herren reiser dem som er bøyet, *
han elsker de rettferdige.

Herren verner de fremmede,
for enker og faderløse er han en støtte, *
men de ugudelige fører han på blindvei.

Herren er konge til evig tid, *
han er din Gud, Sion, fra slekt til slekt.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 3 Herren samler sitt folk og skjenker det sin glede.

Lesning
Deut 4,39-40a


Så skal du nå vite og legge deg på sinne at Herren er Gud både oppe i himmelen og nede på jorden, han og ingen annen. Du skal holde hans forskrifter og bud som jeg gir deg i dag.

Responsorium

Jeg vil love Herren + til hver en tid.
Jeg vil love Herren + til hver en tid.
Min tunge skal alltid synge hans pris.
+ Til hver en tid.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Jeg vil love Herren + til hver en tid.

Ant. La oss tjene Herren i hellighet alle våre dager.

Benedictus (Sakarias' lovsang om forløperen for Messias)
Luk 1:68-79


Velsignet være Herren, Israels Gud, *
for han har sett til sitt folk og løst det ut.

Han har oppreist for oss en kraft til frelse *
i sin tjener Davids ætt;

slik han lovet fra fordum *
gjennom sine hellige profeters munn:

Å frelse oss fra våre fiender *
og fra deres hånd som hater oss;

vise miskunn mot våre fedre når han minnes sin hellige pakt, *
den ed han svor Abraham, vår far;

å gi oss å tjene ham uten frykt, *
fridd fra våre fienders hender,

i hellighet og rettferd for hans åsyn *
alle våre dager.

Også du, barn, skal kalles profet for den Høyeste. *
Du skal gå forut for Herren og rydde hans veier,

for å gi hans folk kunnskap om frelsen *
gjennom syndenes forlatelse,

ved vår Guds barmhjertighet og miskunn *
som vil la solrenning fra det høye gjeste oss,

for å åpenbare seg for dem som sitter i mørke og dødens skygge, *
og styre våre skritt inn på fredens vei.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd.

Som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. La oss tjene Herren i hellighet alle våre dager.

Forbønner

Kristus er avglansen av Faderens herlighet, og han opplyser oss ved sitt ord. La oss påkalle ham med kjærlighet og si:
R. Herlighetens konge, hør vår bønn.

- Velsignet er du, vår tros opphavsmann og fullender, du som kalte oss fra mørket inn i ditt underfulle lys.
- Du som åpnet de blindes øyne og de døves ører, kom vår vantro til hjelp.
- Herre, måtte vi alltid forbli i din kjærlighet og aldri skilles fra deg.
- Gi oss styrke i fristelsen, tålmodighet i prøvelsen og takknemlighetens ånd i de gode dager.

Fader vår

Fader vår,
du som er i himmelen!
Helliget vorde ditt navn.
Komme ditt rike.
Skie din vilje,
som i himmelen så og på jorden.
Gi oss i dag vårt daglige brød.
Og forlat oss vår skyld,
som vi og forlater våre skyldnere.
Og led oss ikke inn i fristelse,
men fri oss fra det onde.

Bønn

Herre, kom i hu din hellige pakt, den nye pakt stiftet i Lammets blod. Gi ditt folk syndenes forlatelse og forløsningens fylde. Ved vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.

Avslutning

Herren velsigne oss, bevare oss fra alt ondt og føre oss til det evige liv. Amen.



Texter från: "Tidebønnene" - St. Olav Forlag 2006
Förord till "Kyrkans dagliga Bön" av bp Hubertus Brandenburg


Ters
Den 12 oktober 2022, onsdag
onsdag - uke IV

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen.

Hymne

Hold oppe, Gud, hos oss ditt ord,
la det få overmakt på jord
mot dem som Krist din Sønn, vår sol,
vil støte fra hans kongestol!

La sees, Herre Krist, ditt verk,
at du er fremfor alle sterk,
forsvar din arme kristenhet,
ditt navn til pris i evighet.

Gud Hellig And, du trøster sann,
gi enig tro i alle land!
Bli hos oss i vår siste nød,
gi oss i Gud en salig død!

eller: O Gud, på nåde rik ⇓⇑
eller: Du, Herre, opprettholder alt ⇓⇑


Ant. 1 Jeg roper til deg, Herre, på ditt ord vil jeg vente.

Salme 119 (145-152 XIX Koph)

Jeg roper av hele mitt hjerte, Herre, *
svar meg, så vil jeg følge dine bud.

Jeg roper til deg: Frels meg, *
så vil jeg holde dine påbud.

Før daggry roper jeg om hjelp, *
på ditt ord vil jeg vente.

Jeg ligger våken om natten *
og grunner på ditt ord.

Hør min røst i din miskunn, *
Herre, hold meg i live etter dine dommer.

De som skamløst forfølger meg, er nær, *
de er fjernt fra din lov.

Men, Herre, du er nær. *
Alle dine bud er sannhet.

Av dine lovbud har jeg lenge skjønt *
at du har fastsatt dem for alltid.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 1 Jeg roper til deg, Herre, på ditt ord vil jeg vente.


Ant. 2 Herren kjenner menneskets tanker, han vet de er bare tomhet.

Salme 94 (1-23)
Herren er de rettferdiges hevner
Herren straffer alt dette: Gud har jo ikke kalt oss til et vanhellig liv, men til et liv som er viet ham (1 Tess 4,6-7).

I


Herre, du hevnens Gud, *
du hevnens Gud, tre frem!

Stå opp, du jordens dommer, *
øv gjengjeld mot de hovmodige.

Jeg spør deg hvor lenge, Herre, *
hvor lenge skal de gudløse juble?

De fører tøylesløs tale, *
hver udådsmann bruker store ord.

Herre, de underkuer ditt folk, *
undertrykker din arvelodd.

De myrder enke og fremmed, *
og farløse slår de i hjel.

De sier: „Herren ser det ikke, *
han merker det ikke, Jakobs Gud.“

Bruk forstand, dere tåper blant folket, *
dårer, når blir dere kloke?

Skulle han som plantet øret, ikke høre, *
han som formet øyet, ikke se?

Skulle folkenes mester ikke tukte, *
han som gir mannen forstand?

Herren kjenner menneskets tanker, *
han vet de er bare tomhet.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 Herren kjenner menneskets tanker, han vet de er bare tomhet.


Ant. 3 Herren vil være min forsvarsborg, til hans hjelp setter jeg min lit.

II

Salig den mann du tukter *
og veileder ved din lov.

Du gir ham ro for onde dager *
til grav blir gravet for gudløs mann.

Herren støter ikke bort sitt folk *
og svikter ikke sin arvelodd.

Sin rett får hver rettvis mann tilbake, *
for hver rettsindig en fremtid gror.

Hvem står meg bi mot udådsmenn? *
Hvem kommer til hjelp mot ugjerningsmenn?

Var Herren ikke min hjelper, *
da lå jeg snart i taushetens land.

Når jeg tenker: „Nå vakler min fot,“ *
da støtter meg, Herre, din nåde.

Når jeg er full av redde tanker, *
husvaler din trøst min sjel.

Står du i pakt med fordervelsens domstol *
som skaper urett i lovens navn?

Om de enn jager rettferdiges liv *
og dømmer uskyldig blod,

vil Herren være min fprsvarsborg *
og Gud min tilflukts klippe.

Han vender deres urett mot dem selv *
og bringer de onde til taushet,
til taushet bringer han dem, Herren, vår Gud.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 3 Herren vil være min forsvarsborg, til hans hjelp setter jeg min lit.

Kort lesning
1 Kor 10,24.31


Ingen må søke sitt eget beste, men det som er til gagn for andre. Enten dere da spiser eller drikker, eller hva dere gjør, så la det alltid være til Guds ære.

Det er godt å prise Herren,
Lovsynge ditt navn, du Høyeste.

Bønn

Herre, hellige Far, du trofaste Gud, du som sendte Anden som var lovet, for å forene menneskene som synden hadde splittet, gi oss å fremme enhetens og fredens sak i denne verden. Ved Kristus, vår Herre.

La oss prise Herren.
Gud være lovet!.


Sekst
Den 12 oktober 2022, onsdag
onsdag - uke IV

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen.

Hymne

Hold oppe, Gud, hos oss ditt ord,
la det få overmakt på jord
mot dem som Krist din Sønn, vår sol,
vil støte fra hans kongestol!

La sees, Herre Krist, ditt verk,
at du er fremfor alle sterk,
forsvar din arme kristenhet,
ditt navn til pris i evighet.

Gud Hellig And, du trøster sann,
gi enig tro i alle land!
Bli hos oss i vår siste nød,
gi oss i Gud en salig død!

eller: O Gud, på nåde rik ⇓⇑
eller: Du, Herre, opprettholder alt ⇓⇑


Ant. 1 Jeg roper til deg, Herre, på ditt ord vil jeg vente.

Salme 119 (145-152 XIX Koph)

Jeg roper av hele mitt hjerte, Herre, *
svar meg, så vil jeg følge dine bud.

Jeg roper til deg: Frels meg, *
så vil jeg holde dine påbud.

Før daggry roper jeg om hjelp, *
på ditt ord vil jeg vente.

Jeg ligger våken om natten *
og grunner på ditt ord.

Hør min røst i din miskunn, *
Herre, hold meg i live etter dine dommer.

De som skamløst forfølger meg, er nær, *
de er fjernt fra din lov.

Men, Herre, du er nær. *
Alle dine bud er sannhet.

Av dine lovbud har jeg lenge skjønt *
at du har fastsatt dem for alltid.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 1 Jeg roper til deg, Herre, på ditt ord vil jeg vente.


Ant. 2 Herren kjenner menneskets tanker, han vet de er bare tomhet.

Salme 94 (1-23)
Herren er de rettferdiges hevner
Herren straffer alt dette: Gud har jo ikke kalt oss til et vanhellig liv, men til et liv som er viet ham (1 Tess 4,6-7).

I


Herre, du hevnens Gud, *
du hevnens Gud, tre frem!

Stå opp, du jordens dommer, *
øv gjengjeld mot de hovmodige.

Jeg spør deg hvor lenge, Herre, *
hvor lenge skal de gudløse juble?

De fører tøylesløs tale, *
hver udådsmann bruker store ord.

Herre, de underkuer ditt folk, *
undertrykker din arvelodd.

De myrder enke og fremmed, *
og farløse slår de i hjel.

De sier: „Herren ser det ikke, *
han merker det ikke, Jakobs Gud.“

Bruk forstand, dere tåper blant folket, *
dårer, når blir dere kloke?

Skulle han som plantet øret, ikke høre, *
han som formet øyet, ikke se?

Skulle folkenes mester ikke tukte, *
han som gir mannen forstand?

Herren kjenner menneskets tanker, *
han vet de er bare tomhet.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 Herren kjenner menneskets tanker, han vet de er bare tomhet.


Ant. 3 Herren vil være min forsvarsborg, til hans hjelp setter jeg min lit.

II

Salig den mann du tukter *
og veileder ved din lov.

Du gir ham ro for onde dager *
til grav blir gravet for gudløs mann.

Herren støter ikke bort sitt folk *
og svikter ikke sin arvelodd.

Sin rett får hver rettvis mann tilbake, *
for hver rettsindig en fremtid gror.

Hvem står meg bi mot udådsmenn? *
Hvem kommer til hjelp mot ugjerningsmenn?

Var Herren ikke min hjelper, *
da lå jeg snart i taushetens land.

Når jeg tenker: „Nå vakler min fot,“ *
da støtter meg, Herre, din nåde.

Når jeg er full av redde tanker, *
husvaler din trøst min sjel.

Står du i pakt med fordervelsens domstol *
som skaper urett i lovens navn?

Om de enn jager rettferdiges liv *
og dømmer uskyldig blod,

vil Herren være min fprsvarsborg *
og Gud min tilflukts klippe.

Han vender deres urett mot dem selv *
og bringer de onde til taushet,
til taushet bringer han dem, Herren, vår Gud.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 3 Herren vil være min forsvarsborg, til hans hjelp setter jeg min lit.

Kort lesning
Kol 3,17


Alt hva dere sier, alt hva dere gjør, la det skje i vår Herres Jesu navn, så takken går gjennom ham til Gud vår Far.

Jeg vil frembære takkoffer til deg, Herre,
og påkalle ditt navn.

Bønn

Allmektige, miskunnsrike Gud, du som unner oss hvile ved middagstid, se med velvilje på det arbeid som er påbegynt, rett på det vi har gjort feil og gi at alt fullendes etter din vilje. Ved Kristus, vår Herre.

La oss prise Herren.
Gud være lovet!.


Non
Den 12 oktober 2022, onsdag
onsdag - uke IV

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen.

Hymne

Hold oppe, Gud, hos oss ditt ord,
la det få overmakt på jord
mot dem som Krist din Sønn, vår sol,
vil støte fra hans kongestol!

La sees, Herre Krist, ditt verk,
at du er fremfor alle sterk,
forsvar din arme kristenhet,
ditt navn til pris i evighet.

Gud Hellig And, du trøster sann,
gi enig tro i alle land!
Bli hos oss i vår siste nød,
gi oss i Gud en salig død!

eller: O Gud, på nåde rik ⇓⇑
eller: Du, Herre, opprettholder alt ⇓⇑


Ant. 1 Jeg roper til deg, Herre, på ditt ord vil jeg vente.

Salme 119 (145-152 XIX Koph)

Jeg roper av hele mitt hjerte, Herre, *
svar meg, så vil jeg følge dine bud.

Jeg roper til deg: Frels meg, *
så vil jeg holde dine påbud.

Før daggry roper jeg om hjelp, *
på ditt ord vil jeg vente.

Jeg ligger våken om natten *
og grunner på ditt ord.

Hør min røst i din miskunn, *
Herre, hold meg i live etter dine dommer.

De som skamløst forfølger meg, er nær, *
de er fjernt fra din lov.

Men, Herre, du er nær. *
Alle dine bud er sannhet.

Av dine lovbud har jeg lenge skjønt *
at du har fastsatt dem for alltid.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 1 Jeg roper til deg, Herre, på ditt ord vil jeg vente.


Ant. 2 Herren kjenner menneskets tanker, han vet de er bare tomhet.

Salme 94 (1-23)
Herren er de rettferdiges hevner
Herren straffer alt dette: Gud har jo ikke kalt oss til et vanhellig liv, men til et liv som er viet ham (1 Tess 4,6-7).

I


Herre, du hevnens Gud, *
du hevnens Gud, tre frem!

Stå opp, du jordens dommer, *
øv gjengjeld mot de hovmodige.

Jeg spør deg hvor lenge, Herre, *
hvor lenge skal de gudløse juble?

De fører tøylesløs tale, *
hver udådsmann bruker store ord.

Herre, de underkuer ditt folk, *
undertrykker din arvelodd.

De myrder enke og fremmed, *
og farløse slår de i hjel.

De sier: „Herren ser det ikke, *
han merker det ikke, Jakobs Gud.“

Bruk forstand, dere tåper blant folket, *
dårer, når blir dere kloke?

Skulle han som plantet øret, ikke høre, *
han som formet øyet, ikke se?

Skulle folkenes mester ikke tukte, *
han som gir mannen forstand?

Herren kjenner menneskets tanker, *
han vet de er bare tomhet.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 Herren kjenner menneskets tanker, han vet de er bare tomhet.


Ant. 3 Herren vil være min forsvarsborg, til hans hjelp setter jeg min lit.

II

Salig den mann du tukter *
og veileder ved din lov.

Du gir ham ro for onde dager *
til grav blir gravet for gudløs mann.

Herren støter ikke bort sitt folk *
og svikter ikke sin arvelodd.

Sin rett får hver rettvis mann tilbake, *
for hver rettsindig en fremtid gror.

Hvem står meg bi mot udådsmenn? *
Hvem kommer til hjelp mot ugjerningsmenn?

Var Herren ikke min hjelper, *
da lå jeg snart i taushetens land.

Når jeg tenker: „Nå vakler min fot,“ *
da støtter meg, Herre, din nåde.

Når jeg er full av redde tanker, *
husvaler din trøst min sjel.

Står du i pakt med fordervelsens domstol *
som skaper urett i lovens navn?

Om de enn jager rettferdiges liv *
og dømmer uskyldig blod,

vil Herren være min fprsvarsborg *
og Gud min tilflukts klippe.

Han vender deres urett mot dem selv *
og bringer de onde til taushet,
til taushet bringer han dem, Herren, vår Gud.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 3 Herren vil være min forsvarsborg, til hans hjelp setter jeg min lit.

Kort lesning
Kol 3,23-24


Hva dere enn har for oppgave, så legg hele deres sjel i den, siden det er Herren og ikke mennesker det gjelder, i vissheten om at dere som lønn får del i arven fra Herren. Så la da Kristus være deres Herre!

Herren er min arvedel, mitt beger.
Det er du som bestemmer min lodd.

Bønn

Herre Jesus Kristus, du som utstrakte dine hender på korset for å frelse menneskene, gi oss å handle slik du vil og gjøre din frelsegjerning kjent for verden. Ved Kristus, vår Herre.

La oss prise Herren.
Gud være lovet!.


Vesper
Den 12 oktober 2022, onsdag
onsdag - uke IV

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne

Løft eders hender, enhver især,
løft dem mot himlen, hvor Herren er,
alle som tror at han hører.
Mennesket spår vel, men himlen rår,
skjebnen her nede og skiftende kår,
himlen den høye, i dag som i går
evige veier oss fører.

Løft eders hender mot himlen og bed:
Himlen må senke seg signende ned
over vår jordiske væren.
Tent er hver tanke som stjerner er tent,
evig har lyset i templene brent,
trangen til bønn er en lysgnist sendt
ute fra stjernesfæren.

Bønnen i verden har himlen til mål,
bønnen er flammen fra lengslenes bål,
hvor det bestandig brenner.
Løft eders hender i lys og lønn.
Huser ditt sinn den oppriktige bønn,
er det et tempel for menneskets Sønn,
bygget av løftede hender.
eller:

Nu skrider dagen under
og natten veller ut,
forlat for Jesu vunder
vår synd, o milde Gud!
Gud Fader oss bevare,
de store med de små,
hans hellig engleskare
en skanse om oss slå.

Når mørket jorden blinder
og dagens lys tar av,
det tidemål oss minner
om dødens mørke grav.
Ved hvert et trinn her nede
lys for oss, Herre Krist,
fyll hjertet med din glede,
gi salighet til sist!


Ant. 1 Herre, du gransker meg, og du kjenner meg.

Salme 139 (1-17.23-24)
Herren ser alt
Hvem km kjenne Herrens tanker, hvem har vært hans rådgiver (Rom 11,34).

I


Herre, du gransker og kjenner meg, *
om jeg sitter eller står opp, så vet du det.

Du kjenner mine tanker langt borte fra. *
Du ser min vei og mitt hvilested,
du kjenner alle mine veier.

Før jeg har ordet på tungen, *
Herre, så vet du det alt.

Bakfra og forfra omgir du meg, *
du holder din hånd over meg.

Å fatte dette er underfullt, *
høyt over mine evner.

Hvor skal jeg gå fra din ånd, *
hvor skal jeg fly fra ditt åsyn?

Farer jeg opp til himmelen, så er du der, *
reder jeg mitt leie i dødsriket, er du der.

Tar jeg morgenrødens vinger, *
fester jeg bo ved havets grense,

din hånd leder meg også der; *
din høyre holder meg fast.

Sier jeg: „Mørke, skjul meg, *
lys omkring meg bli natt“,

da er mørket ikke mørkt for deg, *
natten blir som den klare dag.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1 Herre, du gransker meg, og du kjenner meg.

Ant. 2 Du er Herren som gjør underverk.

II

Du har skapt hjerte og nyrer, *
i morsliv formet du meg.

Jeg takker deg fordi jeg er underfullt skapt, *
underfullt er ditt verk, det vet min sjel så vel.

Mine ben var ikke skjult for deg, *
da jeg ble dannet i lønndom, virket i jordens dyp.

Du så meg da jeg var foster, *
alt står skrevet i din bok;

mine dager ble fastsatt *
før de ble til.

Herre, uransakelige er dine tanker, *
uendelig deres sum.

Teller jeg dem, er de flere enn havets sand, *
våkner jeg opp, er jeg ennå hos deg.

Ransak meg, Gud, så du kjenner mitt hjerte; *
prøv meg og kjenn mine tanker.

Se om jeg er på fortapelsens vei, *
led meg på evighets vei.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 Du er Herren som gjør underverk.

Ant. 3 Alt ble skapt ved ham og alt består i ham.

Canticum
Kolosserbrevet (1,12-20)

Kristus er den førstefødte av de levende
og den første som oppstod fra de døde


Takk Faderen med glede, *
han som gjorde oss skikket til de helliges arv i lyset.

Han har revet oss ut av mørkets makt *
og ført oss over i sin elskede Sønns rike.

I ham er vi frikjøpt *
og har fått tilgivelse for våre synder.

Han er den usynlige Guds bilde, *
all skapningens førstefødte.

For i ham ble alt skapt i himlene og på jorden, *
det synlige og det usynlige.

Det være seg troner eller herredømmer,
makter eller myndigheter, *
alt ble skapt ved ham og for ham.

Han er før alt, *
og alt består i ham.

Han er hode for legemet, for Kirken. *
Han er opphavet, den førstefødte av de døde,

så at han i ett og alt *
skulle være den fremste.

For i ham har Gud villet la hele fylden bo *
og ved ham forsone alt med seg,

ja, alt på jorden og i himlene, *
da han stiftet fred ved blodet fra hans kors.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 3 Alt ble skapt ved ham og alt består i ham.

Lesning
1 Joh 2,3-6


På dette skal vi kunne vite om vi virkelig kjenner ham: Er det så at vi holder fast ved hans bud? Den som sier at han kjenner Kristus, men ikke følger hans bud, han er en løgner, og i ham bor sannheten ikke. Den mann derimot som holder fast ved hans bud, i ham har Guds kjærlighet virkelig nådd sitt mål. Dette er tegnet på at vi er i ham. Den som mener at han er i ham, han må også selv leve slik som han levde.

Responsorium

Vokt oss, Herre, + som din øyensten.
Vokt oss, Herre, + som din øyensten.
Skjul oss i skyggen av dine vinger.
+ Som din øyensten.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Vokt oss, Herre, + som din øyensten.

Ant. Herre, gjør storverk med din sterke arm, spre de hovmodige og opphøy de ringe.

Magnificat (Marias lovsang)
Luk 1:46-55


Min sjel opphøyer Herren, *
min ånd fryder seg i Gud, min frelser,

han som har sett til sin ringe tjenerinne. *
For se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig.

Store ting har han gjort mot meg, han den mektige. *
Hellig er hans navn.

Hans miskunn varer fra slekt til slekt *
mot dem som frykter ham.

Han gjorde storverk med sin sterke arm, *
han spredte dem som gikk med hovmodstanker.

Han støtte herskere ned fra tronen *
og opphøyet de ringe.

Sultne mettet han med gode gaver, *
rikfolk ble sendt tomhendt bort.

Han tok seg av Israel, sin tjener, *
for han kom ihu sin miskunn.

Slik han hadde lovet våre fedre: *
Abraham og hans ætt til evig tid.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And.

Som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. Herre, gjør storverk med din sterke arm, spre de hovmodige og opphøy de ringe.

Forbønner

La oss lovsynge den evige Far, for hans miskunnhet mot sitt folk rekker like til skyene, la oss juble for ham og si:
R. Herre, du er vårt håp och all vår glede.

- Herre, du som sendte din Sønn, ikke for å dømme verden, men for å frelse den, gi at hans ærerike død bærer rikelig frukt i oss.
- Du som satte prestene til å være dine tjenere og forvaltere av Kristi og dine mysterier, inngi dem trofasthet, klokskap og kjærlighet.
- Gi dem som du har kalt til å leve i kyskhet for himlenes rike, trofast å følge din Sønn.
- Du som i opphavet skapte mann og kvinne, bevar alle familier i en oppriktig kjærlighet.
- Du som tok bort menneskenes synder ved din Sønns offerdød, gi alle avdøde syndenes forlatelse.

Fader vår

Fader vår,
du som er i himmelen!
Helliget vorde ditt navn.
Komme ditt rike.
Skie din vilje,
som i himmelen så og på jorden.
Gi oss i dag vårt daglige brød.
Og forlat oss vår skyld,
som vi og forlater våre skyldnere.
Og led oss ikke inn i fristelse,
men fri oss fra det onde.

Bønn

Herre, kom din miskunn ihu. Du som stiller menneskets sult med gaver fra himmelen, gi at vår fattigdom må fylles med den rikdom som kommer fra deg. Ved vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.

Avslutning

Herren velsigne oss, bevare oss fra alt ondt og føre oss til det evige liv. Amen.


Kompletorium
Den 12 oktober 2022
Onsdag


Gud, kom meg til hjelp.
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige And, ,
som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja)

Hymne

Før dagens siste lysning dør
og natten breder ut sitt slør,
vi ber deg, Skaper, mild og kjær,
vær du oss med din allmakt nær.

La svinne hver en syndig drøm
og led vår tankes ville strøm.
Mot helvedsfyrstens list og vold
vær du i natt vårt vern og skjold.

O milde Fader, hør vår bønn,
du som med din enbårne Sønn
og Trøsteren, den Helligånd
allverden styrer med din hånd. Amen.

eller:

O Hellige Treenighet,
du lys som ei av nedgang vet,
din sol er slukt, la i vårt sinn
ditt guddoms lys gå salig inn!

Din lov er årle oss i munn,
og ydmyk bønn om aftenstund;
igjennom tiden tung og trang
deg priser, Gud, vår arme sang.

Gud Fader evig ære skje,
Guds Sønn som ville til oss se,
Guds And, vår trøst og salighet,
lov, takk og pris i evighet!


Ant. 1  Herren er mitt lys og min frelse, for hvem skal jeg frykte?

Salme 31 (1-6)
Tillitsfull bønn i vanskeligheter
Fader, i dine hender overgir jeg min Ånd (Luk 23,46).


Herre, til deg tar jeg min tilflukt, *
la meg aldri i evighet bli til skamme.

Frels meg ved din rettferd, *
lytt til mitt rop, kom meg til hjelp.

Vær meg et vern, en klippe, *
en borg til frelse.

Du vil føre meg ut av deres skjulte snarer, *
for, Herre, du er mitt vern.

I dine hender overgir jeg min ånd, *
du forløser meg, Herre, du trofaste Gud.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1  Herren er mitt lys og min frelse, for hvem skal jeg frykte?

Ant. 2  Fra dypet kaller jeg på deg, Herre.

Salme 130
Fra det dype roper jeg
Han skal frelse sitt folk fra deres synder (Matt 1,21).


Fra dypet kaller jeg på deg, Herre, *
Herre, hør min røst.

Gjør ditt øre lydhørt *
for mitt tryglende rop.

Om du gjemmer på misgjerninger, Herre, *
Herre, hvem kan da bli stående?

Men hos deg er tilgivelse, *
så vi med ærefrykt skal tjene deg.

Jeg venter og håper på Herren, *
min sjel håper på hans ord.

Min sjel lenges etter Herren, *
mer enn vekteren lenges etter morgenrøden.

Mer enn vekteren på morgenrøden *
skal Israel vente på Herren.

For hos Herren er barmhjertighet, *
og hos ham er forløsningens fylde.

Og han skal forløse Israel *
fra all dets syndeskyld.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2  Fra dypet kaller jeg på deg, Herre.

Lesning
Ef 4,26-27

Om dere blir vrede, så synd ikke, la ikke solen gå ned over deres vrede, gi ikke djevelen noen sjanse.

Responsorium

I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd.
I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd.
Du har løskjøpt oss, Herre, sannhetens Gud.
I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd.

Ant. Frels oss, Herre, vokt oss om vi våker eller sover, så vi kan våke med Kristus og hvile i fred.

Simeons lovsang
Luk 2:29-32


Herre, nå kan du la din tjener fare i fred, *
etter ditt ord.

For mine øyne har sett din frelse *
som du har beredt for folkenes åsyn,

et lys til åpenbaring for hedningene, *
en herlighet for ditt folk, Israel.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. Frels oss, Herre, vokt oss om vi våker eller sover, så vi kan våke med Kristus og hvile i fred.

Bønn

 Herre Jesus Kristus, mild og ydmyk av hjerte, du gir dem som følger deg en byrde som er lett, et åk som er godt å bære. Vi ber deg, ta imot vår bønn og dagens arbeid og unn oss den hvile vi trenger, så vi kan bli stadig mer villig til å tjene deg, du som lever og råder fra evighet til evighet.

Velsignelsen

Den allmektige og barmhjertige Gud unne oss en rolig natt og en salig død. Amen.


Antifon til Jomfru Maria

Salve, Regina, mater misericordiæ:
Vita dulcédo et spes nostra, salve.
Ad te clamåmus éxsules filii Hevæ.
Ad te suspiråmus, geméntes et flentes
in hac lacrimårum valle.
Eia ergo, advocåta nostra,
illos tuos misericórdes óculos ad nos convérte.
Et Jesum, benedictum fructum ventris tui,
nobis post hoc exsilium osténde.
O clemens, o pia, o dulcis Virgo Maria.

eller:

Hill deg, Dronning, barmhjertighetens Mor.
Du vårt liv, vår fryd og vårt håp, vær hilset!
Til deg roper vi, Evas landflyktige barn.
Til deg sukker vi med sorg og gråt i denne tårenes dal.
Se til oss i barmhjertighet, du som går i forbønn for oss.
Og når vår utlendighets tid er forbi,
vis oss da Jesus, ditt livs velsignede frukt.
Du barmhjertige, du trofaste, du milde Jomfru Maria.