Lesningsgudstjenesten
Den 3 maj 2024, fredag
Filippos och Jakob apostlar

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne

Jødelands apostelskare!
Hva i verden kan forklare
kraften i ditt gamle ord,
som ennu gjør underverker,
har til stolte minnesmerker
alle kirker på vår jord!

Hvor kan vi med dem istemme,
som har dypt i østen hjemme,
deres bilder dog forstå?
Hvor kan vi i fjerne egne,
vidne på apostlers vegne
hva de hørte, hva de så?

Ja, hvor kan, skjønt de er døde,
deres ord på tunger gløde,
trosse hån og blokk og bål?
Hvor kan deres ånd i Norden,
ja, i hver en vrå på jorden,
tale folkets modersmål?

Herrens Ord og pinsedagen,
bare de forklarer saken,
gav oss alle tungers ånd,
Anden som kan alt utvirke,
som i Jesu Kristi kirke
løser alle tungebånd!

Sandelig, det var Guds finger
som gav bruden ørnevinger,
midt i ørken, hus og gård,
som gav korsets ord fra østen
kjempekraften, kvinnerøsten,
her blant oss i tusen år.

Hva kan makte, hva kan virke
det som skjer i Kristi kirke -
alt umulighet for oss?
Kun Hans Ånd, som skapte solen,
som på allmakts-kongestolen
byder død og djevel tross.


eller: Du Ånd fra Kirkens... ⇓⇑
eller: No jubla jord... ⇓⇑

Ant. 1 De forkynner for hele jorden, til jorderiks ende når deres ord.

Salme 19 (2-7)
Lovsyng Herren, alle tings skaper
Solrenning fra det høye skal gjeste oss... og styre våre skritt inn på fredens vei (Luk 1,78.79).

Himlene forkynner Guds ære, *
hvelvingen kunngjør hans henders verk.

Dag bærer bud dl dag, *
natt gir sin kunnskap til natt.

Uten ord og uten tale, *
det er ingen lyd å høre.

De forkynner for hele jorden,
til jorderiks ende når deres ord. *
På himmelen reiser han solen et telt.

Som en brudgom går den ut av sitt kammer, *
gleder seg som en helt til å løpe sin bane.

Dens løp går fra himmelrand til himmelrand, *
intet er skjult for dens glød.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1 De forkynner for hele jorden, til jorderiks ende når deres ord.

Ant. 2 Han skal forkynne Herrens verk, hans gjerning skal han fatte.

Salme 64
Bønn om beskyttelse mot fiender
Denne salmen innbyr oss særlig til å tenke på Herrens lidelse (Augustin).

Herre, lytt til min klage, *
vern mitt liv mot den truende fiende.

Skjul meg for de ondes flokk, *
for voldsmenn i opprør.

De som hvesser sin tunge som sverdet, *
legger giftige ord på buen,

for å skyte mot den uskyldige fra bakhold. *
Brått skyter de ham og frykter ikke.

De støtter hverandre i sin gjerning, *
pønsker på ondt og legger snarer.

De sier: „Hvem kan vel se det? *
Hvem gjetter våre skjulte tanker?"

Herren ser deres innerste tanker, *
han som gransker menneskets hjerte.

Gud har rammet dem med sin pil, *
plutselig er de såret.

For deres tunge felte han dem. *
Alle som ser dem, ryster på hodet.

Hvert menneske skal frykte, forkynne Herrens verk. *
Hans gjerning skal han fatte.

Den rettferdige skal glede seg i Herren, +
ta sin tilflukt til ham; *
de oppriktige av hjertet skal juble.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 Han skal forkynne Herrens verk, hans gjerning skal han fatte.

Ant. 3 De kunngjør hans rettferd, folkeslagene skuer hans herlighet.

Salme 97
Herrens herlighet når han trer frem til dommen
Denne salmen forteller om verdens frelse og om alle folkenes tro på ham (Athanasius).

Herren er konge, fryd deg, du jord, *
de talløse øyer juble.

Omkring ham er mulm og skyer, *
rettferd og rett er hans trones grunnvoll.

Ild farer frem for hans åsyn, *
den fortærer hans fiender.

Hans lyn opplyser jordens riker. *
Jorden ser det og bever.

Fjellene smelter som voks for hans åsyn, *
for hele jordens Herre.

Himlene kunngjør hans rettferd, *
folkeslagene skuer hans herlighet.

Skam over dem som dyrker bilder,
er stolte av sine guder, *
tilbe Herren, alle guder.

Sion hører det og jubler, Judas døtre synger av fryd *
over dine dommer, Herre.

For du, Herre, er den høyeste over hele jorden, *
høyt hevet over alle guder.

Herren elsker den som hater det onde, *
han vokter sine og frir dem ut.

Lys rinner opp for de rettferdige *
og glede for de rene av hjertet.

Juble i Herren, alle rettferdige, *
lovsyng hans hellige navn.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 3 De kunngjør hans rettferd, folkeslagene skuer hans herlighet.

De forkynte Herrens herlighet og makt,
og fortalte om hans underfulle verk.

Første lesning
Apg 5,12-32
Fra Apostlenes gjerninger
Apostlene i urkirken

Gjennom apostlene skjedde det nå jærtegn og under i mengde blant folket. De troende holdt sammen i flokk i Salomos buegang. Av de andre var det ingen som våget å slutte seg til dem, men folket satte dem høyt, og stadig flere troende sluttet seg til Herren, en mengde, både menn og kvinner. Ja, folk bragte de syke ut på gatene og lot dem ligge der på senger eller bårer, for at i alle fall skyggen av Peter kunne streife dem når han gikk forbi. Selv fra byene i omegnen strømmet folk til; de bragte med seg sine syke og demonbesatte, og alle ble helbredet.
Da grep ypperstepresten inn, fulgt av sine tilhengere, det vil si saddukeernes parti. Forbitret i sitt nag arresterte de apostlene og kastet dem i byens fengsel. Men om natten åpnet Herrens engel fengselsportene og førte apostlene ut, idet han sa: „Gå opp i templet og forkynn det fulle budskap om det nye liv for folket!“ De lyttet til engelens ord, og så snart det grydde av dag, gikk de opp i templet og begynte å undervise. Imidlertid kom ypperstepresten og hans følge og sammenkalte Sanhedrin og hele Israels eldsteråd. Så sendte de bud til fengslet etter apostlene for å fremstille dem. Men da betjentene kom dit, var det ingen å finne. De vendte da tilbake og meldte: „Vi fant fengslet forsvarlig låst, og vakten på plass ved porten, men da vi åpnet, var det ingen å finne innenfor/ Da kapteinen for tempelvakten og yppersteprestene hørte dette, ble de helt forvirret og visste ikke hva de skulle tro; men i det samme kom det en og meldte: „De mennene som dere satte i fengsel, står nå i templet og underviser folket/ Da gikk vaktkapteinen avsted med sine folk og hentet apostlene, men uten å bruke vold, for de var redde for å bli stenet av folket.
De bragte dem altså med seg og førte dem frem for Sahendrin. Ypperstepresten tok dem i forhør: „Vi hadde“, sa han, „gitt dere et strengt forbud mot å undervise i denne mannens navn; ikke desto mindre har dere fylt hele Jerusalem med deres lære - og dertil vil dere gjøre oss ansvarlige for hans død!“ Peter og apostlene svarte: „En må adlyde Gud fremfor mennesker. Våre fedres Gud har oppvakt Jesus, han som dere drepte ved å henge ham på marterpelen. Ham har Gud opphøyet ved sin høyre hånd og gjort ham til høvding og frelser, for å føre Israel til omvendelse og la det få tilgivelse for sine synder. Alt dette er vi vitner om, vi og den Hellige And, som Gud har gitt dem som adlyder ham."

Responsorium Apg 4,33-31

Med stor kraft avla apostlene vitnesbyrdet om Herren Jesu oppstandelse,
* og stor nåde var over dem alle. Halleluja!
Alle ble fylt av den Hellige Ånd, og de talte Guds ord med frimodighet.
* Og stor nåde var over dem alle. Halleluja!

Annen lesning
Fra Tertullians traktat „Om heretikernes ugildhet“
Om apostlenes forkynnelse

Mens han var på jorden, sa Kristus Jesus vår Herre klart fra hva han var, hva han hadde vært, hva Faderen ville han skulle utføre og hvordan han ville mennesket skulle leve. Dette sa han enten i full offentlighet eller til disiplene i enerom. Av disse utpekte han og knyttet til seg tolv som var bestemt til å bli lærere for folkeslagene. Da han var på vei til sin Far, og etter at én var falt fra, befalte han følgelig de elleve å gå ut og undervise folkeslagene og døpe dem i Faderen og Sønnen og den Hellige And. Etter at apostlene - en betegnelse som kan oversettes med „utsendinger“ - ved loddtrekning hadde opptatt Mattias som den tolvte apostel i samsvar med den profeti som står i Davids salme, og etter at de hadde fått den Hellige Ånds kraft som var blitt lovet, til å gjøre jærtegn og til å tale for seg, befestet de først troen på Jesus Kristus i Judea og grunnla kirker der. Derfra drog de ut i verden og forkynte denne tro og denne lære for folkeslagene. Overalt, i hver by, gunnla de kirker, og fra disse lånte andre kirker troens stiklinger og lærens utsæd, slik de gjør den dag i dag, for selv å kunne bli kirker. På denne måten kan også disse kirker ansees for å være apostoliske, nemlig som nye skudd av de apostoliske kirker.
Alt avkom må nødvendigvis bedømmes ut fra sin opprinnelse. Derfor er alle disse store kirker den ene og første, den som stammer fra apostlene, den som de alle nedstammer fra. Slik er de alle den første og apostoliske, for alle er den ene kirke. Bevis på denne enheten er utveksling av fredshilsenen, betegnelsen brødre og gjestevennskapets bånd. Disse sedvaner har ingen annen årsak enn den ene overlevering av ett og samme mysterium.
Derfor er det vi erklærer heretikerne for ugilde: Om det så er at Herren Kristus Jesus sendte ut apostlene for å forkynne, da skal ikke andre forkynnere tas imot enn dem Kristus har innsatt, for ingen kjenner Faderen uten Sønnen og den Sønnen har åpenbart ham for, og det ser ikke ut til at Sønnen har åpenbart ham for andre enn apostlene som han sendte ut for å forkynne det han hadde åpenbart for dem. Og hva de forkynte, det vil si hva det var Kristus åpenbarte for dem, erklærer jeg for ugyldig bevist om det ikke stammer fra de kirker som apostlene selv har grunnlagt, og det de forkynte for dem, både muntlig og senere i brevs form.
Sant nok, Herren sa engang: ,Jeg har fremdeles mye å si dere, men dere kan ikke tåle det nå.“l, men han la til: „Når han kommer, sannhetens And, skal han føre dere til hele sannheten“2. Ved dette gav han til kjenne at de ikke var uvitende om noe, de som han lovet skulle få seg meddelt hele sannheten ved sannhetens And. Og han oppfylte sitt løfte, for Apostlenes gjerninger viser at den Hellige Ånd steg ned.

Responsorium Joh 12,21-22; Rom 9,26 (Jf. Hos 1,10)

Noen grekere gikk til Filip og sa: Herre, vi vil gjerne se Jesus.
* Filip gikk og fortalte det til Andreas, og Andreas og Filip gikk så og sa det til Jesus. Halleluja!
På det sted hvor det ble sagt til dem: Dere er ikke mitt folk, der skal de kalles den levende Guds barn.
* Filip gikk og fortalte det til Andreas, og Andreas og Filip gikk så og sa det til Jesus. Halleluja!

Te Deum

Deg. Gud, lover vi. *
Deg, Herre, bekjenner vi.
Deg evige Fader, ærer all jorden. *
Deg lover alle engler.
Deg bekjenner himlene og alle makter. *
Deg ærer kjerubim og serafim,
og med uopphørlig røst de roper: *
Hellig! Hellig! Hellig! Herre Gud Sebaot!
Fulle er himlene og jorden *
av din herlighet og velde.
Deg priser apostlenes mektige kor. *
Deg lover profetenes ærverdige skare.
Deg opphøyer martyrenes hvitkledte hær. *
Deg bekjenner over all jorden den hellige Kirke,
Fader, umåtelig i velde, *
og din høylovede sanne og enbårne Sønn,
og Trøsteren, *
den Hellige Ånd.
Du er herlighetens konge, Kriste. *
Du er Faderens evige Sønn.
Du er blitt menneske for å utfri mennesket *
og du skydde ikke jomfruens skjød.
Du har overvunnet dødens brodd *
og opplatt himlenes rike for de troende.
Du troner ved Guds høyre hånd, i Faderens herlighet. *
Som vår dommer tror vi du skal komme.
Deg ber vi derfor: Hjelp dine tjenere, *
som du har gjenløst med ditt dyre blod.
Tell dem blant dine hellige i den evige herlighet. *
Frels ditt folk, o Herre, og velsign din arvelodd.
Led dem og opphøy dem til evig tid. *
Dag for dag velsigner vi deg, og vi lover ditt navn i evighet *
og i evigheters evighet.
[Verdiges, Herre, i denne dag *
å bevare oss uten synd.
Miskunne deg over oss, Herre, *
miskunne deg over oss.
Din miskunn hvile over oss, Herre, *
vi som håper på deg.
Til deg, Herre, har jeg satt min lit, *
la meg ikke bli til skamme i evighet.]


Bønn

Evige Gud, du som hvert år lar din Kirke feire apostlene Filip og Jakob: Gi oss på deres forbønn del i din enbårne Sønns lidelse og oppstandelse, så vi evig får skue ditt åsyn. Ved ham, vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.