Lesningsgudstjenesten
Den 17 oktober 2024, torsdag
Ignatius av Antiokia biskop og martyr

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne

Himlene, Herre, forteller din ære,
Mesteren prises av hvelvingen blå.
Solen og månen og stjernenes hære
sier oss grant hva din makt kan formå.
Ei er det ord eller tale som lyder,
over all jorden dog når deres røst.
Folkeferd alle det vitnesbyrd tyder,
gjenklang det har i hvert menneskebryst.

Solen går frem som en brudgom i smykke,
løper sin bane med kraft som en helt,
vekker av jorden til livsgledens lykke
skapningen all under himmelens telt.
Dag etter dag om din miskunnhet melder,
som våre dager, så styrke vi fikk.
Natthimlens blinkende øyne forteller:
Ei sover du om til hvile vi gikk.

Herre, ditt ord er vårt lys fra det høye,
rent og fullkomment og evig som du,
åpner for sannhet og livet vårt øye,
omvender sjelen, gir visdom i hu.
Å, at jeg aldri fra det måtte vanke!
Glem hva jeg syndet og lær meg ditt bud!
Å, at jeg kunne i tale og tanke
tekkes deg, Herre, min klippe, min Gud!



Ant. 1 Deres arm gav dem ikke seier, men din høyre hånd og ditt åsyns lys.

Salme 44
Folkets olyckor
I alle disse prøvelser vinner vi en overveldende seier ved ham som gav oss sin kjærlighet (Rom 8,37)

I

Gud, med egne ører har vi hørt det, *
våre forfedre fortalte oss sagn:

Om de storverk du gjorde i deres dager, *
det du gjorde i gammel tid ved din hånd.

For å plante dem drev du folkeslag bort, *
for å utbre dem knuste du folkene.

Ikke var det ved sverd de vant landet, *
ikke seiret de ved sin arm;

men det var ved din høyre, dm arm, *
ved ditt åsyns lys, for du hadde dem kjær.

Det var du, min konge og min Gud, *
som rådet forJakobs seire.

Ved din hjelp slo vi våre fiender til jorden, *
ved ditt navn trådte vi motstanderne i støvet.

Min lit stod ikke til buen, *
sverdet gav ingen seier;

det var du som seiret over folkene *
og dekket våre fiender med skam.

Dagen lang jublet vi i deg, vår Gud, *
uten opphør feiret vi ditt navn.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1 Deres arm gav dem ikke seier, men din høyre hånd og ditt åsyns lys.

Ant. 2 Herren vender ikke sitt åsyn bort, dersom dere vender om til ham.

II

Likevel støtte du oss bort med skam, *
du rykker ikke lenger ut med våre hærer.

Du lar oss rømme for fienden, *
motstanderne røver av hjertens lyst.

Du overgir oss som dyr til slakt, *
og sprer oss blant folkeslag.

Til spottpris har du solgt ditt folk, *
på det salget tjente du ikke.

Du gjør oss til spott for våre granner, *
til spe for dem omkring oss.

Du gjør oss til et ordtak blant folkene, *
de trekker på skuldrene og rister på hodet.

Hele dagen står min vanære for meg, *
mitt ansikt rødmer av skam,

under hån og spottende tilrop, *
ved synet av hat og hevn.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 Herren vender ikke sitt åsyn bort, dersom dere vender om til ham.

Ant. 3 Reis deg, Herre, forkast oss ikke for alltid.

III

Alt dette har skjedd oss, enda vi ikke har glemt deg *
og ikke har sveket din pakt.

Vi har ikke vendt våre hjerter fra deg, *
våre føtter forlot ikke din vei,

da du knuste oss i sjakal enes land *
og dekket oss med dødens skygge.

Hadde vi glemt å tilbe vår Gud, *
rakt hendene ut mot en fremmed gud,

da ville vel Gud ha sett det, *
han som kjenner hva hjertet holder skjult?

For din skyld drepes vi hele dagen, *
vi føres som sauer til slakt.

Våkn opp! Hvorfor sover du, Herre? *
Sov ikke lenger, forkast oss da ikke for alltid!

Hvorfor skjuler du ditt åsyn, *
glemmer vår trengsel og nød?

Strupen fylles av støv, *
og maven er klistret til jorden.

Reis deg, og kom oss tjl hjelp; *
kjøp oss fri for din kjærlighets skyld!

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 3 Reis deg, Herre, forkast oss ikke for alltid.

La ditt åsyn lyse over din tjener, Herre.
Lær meg å kjenne din viljes bud.

Første lesning
Sak 8,1-17.20-23
Fra profeten Sakarjas bok.
Løfte om frelse i Sion

Ordet kom fra hærskarenes Herre, og det lød så: Så sier hærskarenes Herre: Jeg er full av brennende iver for Sion, jeg brenner for den med stor harme.
Så sier Herren: Jeg vender tilbake til Sion, og midt i Jerusalem vil jeg bo. Jerusalem skal kalles Den trofaste stad, og berget til hærskarenes Herre skal kalles Det hellige fjell.
Så sier hærskarenes Herre: Igjen skal gamle menn og kvinner sitte på torgene i Jerusalem, alle med stav i hånden på grunn av sin høye alder. Og torgene i byen skal fylles av gutter og jenter som leker der.
Så sier hærskarenes Herre: Om dette synes umulig for dem som i de dager er igjen av dette folket, skulle det være umulig for meg? lyder ordet fra hærskarenes Herre.
Så sier hærskarenes Herre: Se, jeg frelser mitt folk fra landene i øst og vest. Jeg fører dem hjem; midt i Jerusalem skal de bo. De skal være mitt folk, og i troskap og rettferdighet vil jeg være deres Gud.
Så sier hærskarenes Herre: Fatt mot, dere som i denne tid hører disse ordene fra de samme profeter som talte den dag da grunnvollen ble lagt til huset for hærskarenes Herre, til templet som skulle bygges. For før den tid hadde hverken folk eller fe noe utbytte av sitt strev. Hverken de som gikk ut eller de som kom, fikk være i fred for fienden, for jeg slapp alle mennesker løs på hverandre. Men mot den rest som er igjen av dette folket, vil jeg ikke være som før i tiden, lyder ordet fra hærskarenes Herre. I fred skal de så; vintreet skal bære frukt, jorden skal gi grøde og himmelen dugg. De som er igjen av dette folket, skal få alt dette i eie.
Likesom dere har vært en forbannelse mellom folkeslagene, du Juda ætt og du Israels ætt, skal dere bli til en velsignelse når jeg frelser dere. Så frykt ikke, men fatt mot! For så sier hærskarenes Herre: Likesom jeg satte meg fore å sende ulykke over dere, dengang deres fedre egget meg til vrede, sier hærskarenes Herre, og jeg ikke endret mitt forsett, har jeg i disse dager vendt om og satt meg fore å gjøre vel mot Jerusalem og Juda ætt. Frykt ikke!
Dette er da de budene som dere skal holde: Tal sannhet, enhver med sin neste! På tinget skal dere felle dommer som hviler på sannhet og skaper fred. Tenk ikke ondt mot hverandre, og elsk ikke falsk ed! For alt slikt hater jeg, lyder ordet fra Herren.
Så sier hærskarenes Herre: Enda en gang skal det skje at folkeslag, ja, folk fra store byer kommer, og folket i den ene byen skal gå til den andre og si: «Kom, la oss be om nåde, la oss søke hærskarenes Herre! Også jeg vil gå med.» Mange folk og mektige folkeslag skal komme og søke hærskarenes Herre i Jerusalem, og be Herren om nåde.
Så sier hærskarenes Herre: I de dager skal ti menn av samme tungemål og folk gripe fatt i kappefliken til én jødisk mann og si: «La oss få gå med dere, for vi har hørt at Gud er med dere.»

Responsorium Sak 8,7.9; Apg 3,25

Så sier Herren: Se, jeg frelser mitt folk fra landene i øst og vest.
* Fatt mot, dere som i denne tid hører ordene fra profetenes munn.
Dere er etterkommere av profetene og arvinger til den pakt som Gud sluttet med deres fedre.
* Fatt mot, dere som i denne tid hører ordene fra profetenes munn.

Annen lesning
Fra «Brevet til Romerne» av Den hellige biskop og martyr Ignatius.
Jeg er Guds hvetekorn
som skal bli malt mellom dyrenes tenner

Jeg skriver selv til alle Kirkene og lar alle vite at jeg dør frivillig for Gud, om dere bare ikke hindrer meg i det. Jeg bønnfaller dere: Ikke vis utidig velvilje mot meg! La meg bli føde for ville dyr for at det skal bli meg gitt å nå frem til Gud. For jeg er Guds hvetekorn og skal bli malt mellom dyrenes tenner, for å bli et rent Kristi brød. Bønnfall derfor Kristus for meg, om at jeg ved disse redskaper må bli et offer for Gud.
Denne verdens nytelser og alle riker her på jorden ville ikke tjene meg til noe. Det er bedre for meg å dø i Jesus Kristus enn å herske til jordens ender. Det er ham jeg søker, som er død for oss. Det er ham jeg attrår, som er stått opp for oss. Nå nærmer tiden seg da jeg skal fødes. Tilgi meg, brødre. Hindre meg ikke i å leve, søk ikke min død. Det er Gud jeg vil tilhøre! Overgi meg ikke til verden, og la meg ikke bli forført av jordiske ting. La meg motta det rene lys, først da blir jeg menneske. La meg få lov å etterligne min Guds lidelse. Om noen har Ham i seg, så må han forstå hva som presser meg, og hva jeg vil, og ha medlidenhet med meg.
Denne verdens fyrste vil rive meg bort fra Gud og ødelegge min hengivenhet til ham. Ingen av dere, som er vitner til dette, bør hjelpe ham i dette. Ta heller mitt, det vil si Guds, parti. Tal ikke om Kristus Jesus, mens dere samtidig streber etter denne verden. La ikke skinnsyken ta bolig i dere. Og dersom jeg, når jeg er hos dere, bønnfaller dere om hjelp, så tro meg ikke. Dere skal heller tro på det jeg skriver til dere. Mens jeg skriver dette, lever jeg, men jeg lenges etter døden. Min kjærlighet er korsfestet, og det brenner ikke mer noen ild i meg, som gir meg kjærlighet til denne verdens goder. Men i mitt indre har jeg en kilde av levende vann som sier: «Kom til Faderen.» Jeg har ikke lenger behag i forgjengelig føde eller i dette livs fornøyelser. Det er Guds brød jeg ønsker, det brød som er Jesu Kristi legeme, han som er av Davids ætt, og som drikke ønsker jeg hans blod, som er den uforgjengelige kjærlighet.
Jeg vil ikke lenger leve på menneskevis, men dette ønske kan bare oppfylles hvis dere vil det. Vis meg da velvilje, så sant dere selv ønsker å finne velvilje. Ved disse få ord ber jeg dere: Tro meg. Jesus Kristus vil selv la dere forstå at jeg taler sant. Han er sannelig den munn som Faderen i sannhet har talt gjennom. Be for meg at jeg må oppnå dette. Det er ikke ifølge kjødet jeg skriver dette, men ifølge Guds tanke. Om jeg kommer til å lide, har dere villet meg godt, men om lidelsen kommer til å bli fjernet fra meg, har dere ikke holdt av meg.

Responsorium

Intet er skjult for dere hvis dere har den fulle tro og kjærlighet til Jesus Kristus; de som er livets begynnelse og mål.
* Begynnelsen er tro, fullendelsen derimot er kjærlighet.
Ikle dere mildhet og forny dere i tro, som er Herrens legeme, og i kjærlighet, som er Jesu Kristi blod.
* Begynnelsen er tro, fullendelsen derimot er kjærlighet.

Bønn

Allmektige, evige Gud, med dine hellige martyrers blod nærer du din Kirkes hellige legeme. La den salige Ignatius’ martyrium, som vi minnes i dag, bli oss til vern, så vi sammen med ham når frem til den evige herlighet. Ved vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.