Lesningsgudstjenesten
Den 3 august 2024, lørdag
lørdag - uke I

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne

Himlene, Herre, forteller din ære,
Mesteren prises av hvelvingen blå.
Solen og månen og stjernenes hære
sier oss grant hva din makt kan formå.
Ei er det ord eller tale som lyder,
over all jorden dog når deres røst.
Folkeferd alle det vitnesbyrd tyder,
gjenklang det har i hvert menneskebryst.

Solen går frem som en brudgom i smykke,
løper sin bane med kraft som en helt,
vekker av jorden til livsgledens lykke
skapningen all under himmelens telt.
Dag etter dag om din miskunnhet melder,
som våre dager, så styrke vi fikk.
Natthimlens blinkende øyne forteller:
Ei sover du om til hvile vi gikk.

Herre, ditt ord er vårt lys fra det høye,
rent og fullkomment og evig som du,
åpner for sannhet og livet vårt øye,
omvender sjelen, gir visdom i hu.
Å, at jeg aldri fra det måtte vanke!
Glem hva jeg syndet og lær meg ditt bud!
Å, at jeg kunne i tale og tanke
tekkes deg, Herre, min klippe, min Gud!



Ant. 1 Den som gjør seg liten som et barn, skal være den største i himlennes rike.

Psalm 131
Barnlig tillit til Herren
Lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av sinn (Matt 11,29).

Herre, mitt hjerte er ikke hovmodig, *
mine øyne er ikke stolte.

Jeg sysler ikke med store ting, *
med det som er over mm evne.

Jeg har roet min sjel, *
som avvent barn hos sin mor.

Som barnet på morens fang, *
slik faller min sjel til ro.

Stol på Herren, Israel, *
fra nå og til evjg tid.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1 Den som gjør seg liten som et barn, skal være den største i himlennes rike.

Ant. 2 Tillitsfullt og med glede, Herre, har jeg gitt deg alt.

Psalm 132
Guds løfte til Davids hus
Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone (Luk 1,32).

I

Herre, kom David ihu *
for all hans møye.

Han som svor for Herren, *
gav Jakobs Veldige et løfte:

„Jeg vil ikke gå inn i mitt telt, *
ikke stige opp på mitt leie.

Jeg vil ikke unne mine øyne søvn, *
mine øyelokk hvile,

før jeg finner et sted for Herren, *
en bolig for Jakobs Veldige."

I Efrata hørte vi om Herrens ark, *
på markene i Ja’ar fant vi den.

La oss gå inn i Herrens hus, *
tilbe ved hans føtters skammel.

Reis deg, Herre, kom til ditt hvilested, *
du og din veides ark.

La dine prester kle seg i rettferd, *
dine fromme juble av fryd.

For din tjener Davids skyld, *
vis ikke din salvede fra deg.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 Tillitsfullt og med glede, Herre, har jeg gitt deg alt.

Ant. 3 Gud skal gi ham Davids kongestol, og hans rike skal vare evig.

II

Herren svor David en ed, han svikter den ikke: *
„Din ætling skal sitte på din trone.

Dersom dine sønner holder mm pakt, *
de bud jeg lærer dem,

skal også deres sønner *
for alltid få sitte på din trone."

For Herren har kåret Sion *
som han har valgt til sin bolig:

„Dette er mitt hvilested til evig tid, *
her har jeg ønsket å bo.

Maten på Sion vil jeg velsigne, *
mette hennes fattige med brød.

Prestene vil jeg kle i frelse, *
de fromme skal juble av fryd.

Der vil jeg la spire Davids horn, *
berede en lampe for min salvede.

Hans fiender vil jeg kle i skam, *
men på hans hode skal kronen funkle."

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 3 Gud skal gi ham Davids kongestol, og hans rike skal vare evig.

Kom og se Guds verk.
Han har gjort vidunderlige ting på jorden.

Første lesning
2 Kor 12,14-13,13
Fra Paulus’ andre brev til korinterne.
Apostelens forestående reise til korinterne

Nå står jeg for tredje gang klar til å komme til dere, og akter fremdeles ikke å være dere til byrde; det er ikke hva dere har jeg søker, men dere selv. Det er jo ikke barna som skal samle til foreldrene, men foreldrene til barna. Selv vil jeg med største glede gi, ja, ofre meg helt ut, for deres skyld. Skal jeg bli mindre elsket av dere, bare fordi jeg har dere så kjær? Det er riktig nok, vil man si: Selv har jeg ikke ligget dere til byrde. Men slu som jeg er, har jeg tatt dere med list. Har jeg da utnyttet dere gjennom noen av dem jeg har sendt dere? Det var jeg som bad Titus reise, og som sendte med ham den andre. Har da Titus utnyttet dere? Eller har vi kanskje ikke handlet i den samme ånd? Gått i de samme spor?
Dere har nok alt lenge tenkt at dette var en forsvarstale overfor dere. Men det er i Kristus, og i Guds nærvær, vi har talt, og alt sammen er sagt for at dere skal bli oppbygget av det, mine kjære! For det er sant, jeg er redd jeg kanskje ikke skal finne dere slik som jeg gjerne ville, når jeg kommer, og at heller ikke dere finner meg slik som dere ville. Jeg er redd jeg finner fiendskap og nag, uvennskap og intriger, baktalelse, sladder, hovmod og forvirring blant dere; at jeg har nye ydmykelser fra Gud i vente blant dere når jeg kommer, og at det blir mange gamle syndere jeg får grunn til å gråte over, slike som ikke har angret noe av sin vanhellige ferd, sitt utuktige og lastefulle liv.
Dette blir nå tredje gangen jeg kommer til dere. Enhver sak skal dømmes ut fra to eller tre vitners utsagn. Jeg har advart dere før, og jeg gjør det igjen; hva jeg sa da jeg var hos dere for annen gang, vil jeg gjenta nå mens jeg ennå er langt borte fra dere, både over dem som alt har levd i synd, og alle de andre: Når jeg kommer tilbake igjen, viser jeg ingen skånsomhet! Dere vil jo ha et bevis for at det er Kristus som taler gjennom meg? — og han mangler ikke styrke når det gjelder dere, tvert imot, han viser sin kraft blant dere. Om han ble korsfestet i vanmakt, så lever han nå i Guds kraft. Og slik er det også med oss; vel deler vi hans vanmakt, men så skal dere også få merke at vi deler hans liv ved Guds kraft!
Gransk en gang dere selv, og se om dere virkelig lever i troen. Kan dere ikke se at Jesus Kristus lever i dere? Eller består dere kanskje ikke prøven? Jeg håper dere i hvert fall oppdager at vi består den. Nå ber vi til Gud om at dere ikke må gjøre noe ondt; ikke for at folk skal se at vi består vår prøve, men simpelthen for at dere skal gjøre hva rett er; så kan det gjerne se ut som om vi faller igjennom! For mot sannheten kan vi ingenting gjøre; den kan vi bare tjene. Så når dere viser dere sterke, da gleder vi oss bare over å være uten makt. Det er det vi ber om: at dere må modnes etter hvert. Jeg skriver da dette til dere mens jeg er fraværende, så jeg kan slippe å vise meg streng når jeg kommer, og bruke den fullmakt Herren har gitt meg til å bygge opp, ikke til å bryte ned. Og så, brødre: Vær glade, arbeid på å bli fullkomne, la dere vise til rette. Lev i enighet og fred med hverandre, så skal kjærlighetens og fredens Gud være med dere. Hils hverandre med et hellig kyss. Alle de hellige hilser dere. Vår Herres Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og Den Hellige Ånds samfunn være med dere alle.

Responsorium 2 Kor 13,11; Fil 4,7

Vær glade, arbeid på å bli fullkomne, lev i enighet og fred,
* så skal kjærlighetens og fredens Gud være med dere.
Guds fred som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus.
* Så skal kjærlighetens og fredens Gud være med dere.

Annen lesning
Fra brev til Polykarp fra den hellige biskop og martyr Ignatius av Antiokia.
Gjør alt til Guds are

Hold deg borte fra svartekunst; prek heller mot dem. Si til mine søstre at de må elske Herren og være tilfreds med sine ektefeller, både på det kjødelige og det åndelige plan. Forman likeledes mine brødre, i Jesu Kristi navn, til å elske sine ektefeller slik som Herren elsker Kirken. Hvis noen er i stand til å leve i kyskhet til ære for Herrens legeme, la ham ikke rose seg av det. Hvis han roser seg, er det ute med ham, og hvis han ser på seg selv som større enn biskopen. går han til grunne. Det sømmer seg for dem som tar til ekte og blir gitt til ekte at foreningen skjer med biskopens samtykke, så ekteskapet skjer i Herren og ikke av begjær. La alt skje til Guds ære!
Hold dere til biskopen, så Gud kan holde seg til dere. Jeg gir gjerne mitt liv for dem som adlyder biskopen, prestene, diakonene. Måtte jeg få min arvelodd med dem hos Gud! Arbeid sammen, kjemp sammen, løp sammen, lid sammen, hvil sammen, stå opp sammen som Guds forvaltere og husfolk og tjenere. Vær til behag for ham som er deres hærfører og som også gir dere deres sold. La ingen av dere bli pågrepet som desertør. La dåpen være deres våpen, troen deres hjelm, kjærligheten deres lanse, tålmodigheten deres rustning. La deres innsats være deres tilgodehavende så dere kan motta det vel fortjente oppsparte. Vis storsinn mot hverandre i ydmykhet, som Gud gjør det overfor dere. Måtte jeg alltid ha glede av dere.
Siden Kirken i Antiokia i Syria nå ved deres bønner har fred, slik det er blitt meg fortalt, ble jeg også bedre til mote i Guds trygghet; hvis jeg bare gjennom lidelsen kan nå frem til Gud og i oppstandelsen vil bli funnet som deres disippel! Polykarp, du lykksalige i Gud, bør kalle sammen et rådsmøte til Guds behag og velge en som dere virkelig holder av og som er energisk, en som kan kalles Guds sendemann. Utnevn ham til å dra til Syria og der forherlige deres resolutte kjærlighet til Guds ære.
En kristen har ikke myndighet over seg selv, men gir sin tid til Gud. Dette Guds verk er også deres når dere har utfort det. For jeg har tillit til nåden og at dere er rede til en god gjerning som gjelder Gud. Jeg kjenner deres nidkjærhet for sannheten, så det er med et kort brev jeg nå oppfordrer dere.
Jeg ikke er i stand til å skrive til alle kirkene, fordi jeg brått måtte seile fra Troas til Neapolis slik (den guddommelige) viljen påbød. Skriv derfor du, som har Guds sinnelag, til kirkene vi har foran oss, slik at også de gjør det samme. Noen kan sende bud til fots, andre, brev gjennom dine utsendinger; så dere blir æret med et verk av evig verdi, slik du er verdig til.
Jeg ber om at alt må gå dere vel i vår Gud Jesus Kristus, og i ham forbli i Guds enhet og under hans oppsyn. Lev vei i Herren.

Responsorium 1 Kor 15,58; 2 Tess 3,13

Stå fast og urokkelig. Arbeid alltid raust og rikelig for Herren.
* For dere vet at i Herren er ikke deres strev forgjeves.
Bli ikke trette av å gjøre det som er rett og godt!
* For dere vet at i Herren er ikke deres strev forgjeves.

Bønn

Allmektige Gud, du er et vern for dem som håper på deg. Uten deg har intet verd, og uten deg er intet hellig. Utøs din miskunn over oss. Lær oss å bruke denne verdens goder i pakt med din vilje, så vi under din ledelse kan nå det som har evig verd. Ved vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.