Breviar - Tidebønnene


Lesningsgudstjenesten
Den 22 januar 2021, fredag



Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne

Under natten eller tidigt om morgonen:

O ende Gud, Trefaldige,
som råder över allt ditt verk,
välsigna du vår psaltarsång,
vårt morgonoffer till ditt lov.

Ur vilans bädd vi reser oss,
förnyade av nattens ro,
och ropar efter läkedom
för syndakroppens alla sår.

Låt makten i din härlighet
bli uppenbar i mörkrets värld
och plåna ut all orenhet
som fläckat ned din skapelse.

Med hjärtats tro och tillförsikt
vi beder dig: Ge ljus och kraft,
att under dagens växlingar
bevara oss från svek och fall.

O gode Fader, stå oss bi,
o ende Son, vår Fader lik,
o helga Ande, Hjälpare,
som råder i all evighet. Amen.

Under dagen:

Din kärlek, Herre Jesu Krist,
oss väpnar mot all världens list,
den överskyler all vår brist
och återgiver vad vi mist.

Din kärlek som i döden brann,
ditt blod som från din sida rann,
din död som döden övervann
förlossning för oss alla fann.

Du kom till oss från himlen ned,
för oss ditt liv i strid framskred,
och korsets död för oss du led
att oss förvärva evig fred.

Ja, nu och alltid när oss bliv,
allt ont, o Jesus, från oss driv,
och en gång nådigt åt oss giv
en salig död, ett evigt liv. Amen.



Ant. 1 Herre, tukt meg ikke i din harme

Salme 38
Synderens veklage i ytterste nød
Alle hans kjenninger stod langt borte (Luk 23,49).

I


Herre, straff meg ikke i dm vrede, *
tukt meg ikke i din harme.

Jeg er gjennomboret av dine piler, *
din hånd ligger tungt på meg.

Hele min kropp er syk for din vredes skyld, *
mine synder gir meg ikke fred i mine ben.

Over mitt hode skyller min brøde, *
og den tynger meg ned som en byrde.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 1 Herre, tukt meg ikke i din harme

Ant. 2 Herre, du kjenner min klage

II

Mine sår både stinker og verker, *
for min uforstandighets skyld.

Jeg er elendig og bøyet, *
sorgfull vandrer jeg dagen lang.

Mine lender er fulle av brann, *
intet er friskt på min kropp.

Jeg er lammet og fullstendig knust, *
jeg skriker i hjertets pine.

Herre, du kjenner min klage, *
mine sukk er ikke skjult for deg.

Mitt hjerte banker, min kraft har sviktet, *
selv øyet har mistet sin glans.

Mine venner og mine frender *
skyr meg for min plages skyld.

Mine nærmeste fjerner seg fra meg, *
de som vil meg til livs, setter snarer.

De som vil meg ondt, legger råd om forderv, *
de tenker ut svik hele dagen.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 Herre, du kjenner min klage

Ant. 3 Jeg vil bekjenne min skyld, Herre, gå ikke fra meg, for du er min frelses Gud.

III

Men jeg er som en døv, *
som en stum som ikke åpner sin munn,

som en mann som ikke hører, *
som ikke har svar i sin munn.

Herre, til deg står mitt håp. *
Du vil bønnhøre, Herre, min Gud.

Jeg tenker: „La dem ikke triumfere over meg, *
fryde seg når jeg vakler."

For jeg er nær ved å falle, *
og min plage er alltid hos meg.

Jeg vil bekjenne min skyld, *
jeg vil sørge over min synd.

Mine fiender lever, fulle av kraft, *
mange er de som bærer på grunnløst hat.

De lønner meg godt med ondt *
og står meg imot for jeg søker det gode.

Herre, gå ikke fra meg, *
min Gud, hold deg ikke på avstand.

Herre, il meg til hjelp, *
du er min frelses Gud.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 3 Jeg vil bekjenne min skyld, Herre, gå ikke fra meg, for du er min frelses Gud.

Mina ögon längtar efter din hjälp
och efter dina rättfärdiga ord.

Første lesning
Deut 10,12-11,9.26-28
Fra Deuteronomium
Det eneste Gud krever


I de dager talte Moses til folket og sa: Og nå, Israel, hva krever Herren din Gud av deg? At du skal frykte Herren din Gud, så du går på alle hans veier og elsker og tjener Herren din Gud av hele ditt hjerte og hele din sjel, og at du skal holde Herrens bud og forskrifter som jeg gir deg i dag, for at det kan gå deg vel.
Se, himmelen, den høye himmel, og jorden og alt som er på den, tilhører Herren din Gud. Men det var bare dine fedre Herren bandt seg til i kjærlighet. Og dere som er deres etterkommere, utvalgte han fremfor alle andre folkeslag, slik som vi ser det i dag. Omskjær nå deres hjerter og vær ikke lenger så stridlynte! For Herren deres Gud er Gud over alle guder og Herre over alle herrer, den store, mektige og fryktinngytende Gud, som ikke gjør forskjell på folk og ikke tar imot bestikkelser. Han hjelper farløse og enker til deres rett og elsker innflytterne, så han gir dem mat og klær. Derfor skal også dere elske innflytterne, for dere var selv innflyttere i Egypt.
Herren din Gud skal du frykte. Ham skal du tjene og holde fast ved, og ved hans navn skal du sverge. Han er din ære, han er din Gud som har gjort disse store og skremmende gjerninger for deg, som du har sett med egne øyne. Dine fedre var sytti i tallet da de drog ned til Egypt. Men nå har Herren din Gud gjort deg like tallrik som stjernene på himmelen.
Derfor skal du elske Herren din Gud og alltid rette deg etter det han har fastsatt, hans forskrifter, dommer og bud.
Deres barn har ikke kjent og ikke opplevd hvordan Herren deres Gud har tuktet og rettledet dere. Men dere kjenner i dag hans storhet, hans sterke hånd og hans utstrakte arm, de tegn og gjerninger han gjorde i Egypt mot farao, egypterkongen, og hele hans land, det han gjorde med egypternes hær, deres hester og vogner, da han lot Sivsjøens vann velte inn over dem mens de forfulgte dere, og gjorde ende på dem for alltid, det han gjorde for dere i ørkenen helt til dere kom til dette sted, det han gjorde med Datan og Abiram, sønnene til Eliab, sønn av Ruben, dengang jorden åpnet sitt gap og slukte dem og deres husstander, deres telt og hver levende skapning som var i følge med dem, midt iblant alle israelittene. Ja, med egne øyne har dere sett alle de storverk Herren har gjort.
Hold alle de budene jeg gir dere i dag! Da skal dere bli sterke, så dere kan komme og innta det landet dere nå er på vei til for å legge under dere. Og dere skal få leve lenge på den jord som Herren sverget at han ville gi deres fedre og deres etterkommere, et land som flyter med melk og honning.
Se, jeg legger i dag frem for dere velsignelse og forbannelse: velsignelse, så sant dere adlyder budene fra Herren deres Gud, som jeg gir dere i dag; forbannelse, dersom dere ikke adlyder budene fra Herren deres Gud, men viker av fra den veien jeg i dag byr dere å gå, og holder dere til andre guder som dere ikke kjenner.

Responsorium 1 Joh 4,19; 5,3; 2,5

Vi elsker Gud, fordi Gud elsket oss først. A elske Gud er nettopp å holde hans bud.
* Og hans bud er ikke tunge.
Den som holder hans ord, i ham er sannelig kjærligheten til Gud blitt fullkommen.
* Og hans bud er ikke tunge.

Annen lesning
Fra „Gnostiske kapitler" av Diadokos, biskop av Fotiké i Epeiros.
Det er Gud alene vi skal elske


Den som elsker seg selv, kan ikke ha Gud kjær. Den som ikke elsker seg selv fordi Guds kjærlighet er så overveldende rik, han har Gud kjær. Derfor er det at et slikt menneske aldri søker sin egen ære, bare Guds. For den som elsker seg selv, søker ære for seg selv, men den som elsker Gud, elsker æren til ham som skapte ham. For det som kjennetegner en våken sjel som elsker Gud, er at den søker Guds ære ved å handle etter alle hans bud, og den gleder seg over sin egen ringhet. Gud tilkommer ære og herlighet på grunn av hans storhet, mens ringhet passer for mennesket, slik at vi gjennom den kan bli Guds venner. Dersom vi gjør dette, kan også vi, på samme mate som Johannes Døperen, uten opphør glede oss over Herrens herlighet og utbryte: „Han skal opphøyes, jeg skal minke"1.
Jeg kjenner en som elsker Gud så høyt - selv om han gråter over ikke å elske ham slik han gjerne ville - at hans sjel til stadighet brenner av begjær etter at Gud skal bli herliggjort i ham, og etter at han selv skal være som om han ikke var. Denne mann vet ikke hva han er, heller ikke når han blir rost. I sitt store begjær etter ringhet skjenker han ikke sitt eget verd en tanke, men utøver sin tjeneste for Gud etter det som er presters skikk. Ved sin kjærlighet til Gud begraver han minnet om sitt eget verd i dypet av Guds kjærlighet, og han skjuler den ros han nok kunne få for sin kjærlighet, i ydmykhetens ånd, slik at han oppfatter seg selv og i egne øyne alltid fremtrer som en unyttig tjener, fremmed som han er for sitt eget verd fordi hans attrå står etter å være ydmyk og ringe. Det er dette vi også bør gjøre: Flykte unna all heder og ære på grunn av det overmål av rikdom som kommer fra Herrens kjærlighet som har elsket oss så høyt. Den som elsker Gud med sitt hjertes fornemmelse, er kjent av Gud. For i den monn man tar Guds kjærlighet inn i sin sjels fornemmelse, i samme monn trer han inn i Guds kjærlighet. Fra da av lever dette menneske i et heftig begjær etter kunnskapens opplysning, inntil han kjenner dette begjæret like inn i margen av sine ben. Seg selv kjenner han ikke lenger, han er fullstendig forvandlet av Guds kjærlighet. Et slikt menneske er på en og samme tid både i live og ikke i live, for selv om han bor i sin egen kropp, forlater han den til stadighet, for hans sjel drar ham til Gud på grunn av kjærligheten. Hele tiden er hans hjerte oppflammet av en heftig kjærlighets ild. Han er som en brennende fakkel av lengsel, han klynger seg til Gud, når først kjærligheten til Gud har satt ham fri fra kjærligheten til ham selv. „Har vi vært fra forstanden, da har det vært for Gud; er vi ved sans og samling, er det for dere".

Responsorium Joh 3,16; 1 Joh 4,10.19

Så høyt elsket Gud verden, at han gav sin enbårne Sønn til pris,
* for å frelse fra undergang alle som tror på ham, og gi dem det evige liv i eie.
Kjærligheten er altså dette: Ikke at vi elsket Gud, men at han elsket oss.
* For å frelse fra undergang alle som tror på ham, og gi dem det evige liv i eie.

Bønn

Allsmäktige, evige Gud, du som styr och uppehåller allt i himmel och på jord, hör vår bön och skänk din fred i våra dagar. Genom din Son Jesus Kristus, vår Herre och Gud, som dig, Fader, och den helige Ande, lever och råder i evigheters evigheter.


Invitatorium
22. januar 2021, fredag
fredag - uke II
Vincentius av Saragossa diakon og martyr

Herre, løs min tunge.
Så min munn kan forkynne din pris.

Ant. Herren er sannelig god, velsign hans hellige navn.

Salme 95
Oppfordring til lovsang.

Kom, la oss juble for Herren, *
rope av glede for Gud, vår frelse.
La oss tre frem for hans åsyn med lovsang, *
synge hans pris med salmer.

For Herren er en mektig Gud, *
en stor konge over alle guder.
Han holder jordens dyp i sin hånd, *
han har fjellenes høyder i eie.

Havet er hans, *
han har skapt det,
hans hender har formet *
det tørre land.

Kom, la oss tilbe og kaste oss ned, *
knele for Herrens, vår Skapers åsyn.
For han er vår Gud. *
Vi er det folk han fører, den hjord han leder.

Lytt til hans røst i dag, forherd ikke deres hjerter *
som på opprørets og fristelsens dag i ørkenen,
da deres fedre satte meg på prøve, *
skjønt de hadde sett min gjerning.

I førti år var jeg harm på denne slekt. *
Jeg sa: „Deres hjerter er forherdet,
de kjenner ikke mine veier.“
Så svor jeg i min vrede: *
„De skal ikke gå inn til min hvile.“

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Laudes
22. januar 2021, fredag
fredag - uke II
Vincentius av Saragossa diakon og martyr

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne
Lucis largitor splendide

Du lysets giver som med prakt
nu kleder alt i lysets drakt
og gir oss dag å virke i
når nattens timer er forbi.

Vær du oss i all gjerning nær
som livet krever av oss her,
gi oss å fly fra synd og ei
forlate dine budords vei!

Fyll hjertet med din rene lyst,
så seirer vi i kjødets dyst;
vårt legem du bevare som
en Helligåndens helligdom!

Bønnhør vår sjel som tror på deg,
forsmå vårt hjertes offer ei,
at morgenstundens lys og fred
må følge oss til sol går ned. Amen.

eller:
Nox et tenebræ et nubila

Gøymd låg jordi i fok og kav,
natt og myrker og skoddehav;
då braut sol gjenom døkke sky,
Kristus kom og baud myrkret fly.

Myrkret sokk i sitt djupe gil,
kløyvt av soli med gullan pil,
då fekk stjernon’ all skapning sjå
fram i fagraste leter stå.

Herre, høyr våre ringe ord!
Deg åleine me veit på jord,
og i tåror me syng og bed:
gjev oss alle i hjarta fred!

Mangt ligg sulka i moldi løynt,
hev ’kje ljosauget enno røynt.
Skin du sol, som gjev stjernor glans,
skirsla oss i din strålekrans!

Gode Fader på gåvor rik,
dyre Sonen som er deg lik,
Heilag Ande, vår Trøystar blid,
vere lova i allan tid!


Ant. 1 Herre, det knuste hjerte vil du ikke forsmå.

Salme 51
Herre, miskunn deg over meg
La Ånden forvandle deres sinn og iføre dere et nytt menneske (Ef 4,23.24).


Se i nåde til meg, Herre, i din miskunn, *
utslett min synd i din rike barmhjertighet.

Tvett meg for all min ondskap *
og rens meg for min synd.

For jeg kjenner min synd, *
den står alltid for meg.

Mot deg alene har jeg syndet, *
gjort det som er ondt i dine øyne.

Derfor er du rettferdig når du taler, *
ulastelig når du dømmer.

Se, i synd er jeg født, *
helt fra mors hv en synder.

Men du elsker sannhet i hjertets grunn, *
lær meg din visdoms dybder.

Rens meg med isop så jeg blir ren, *
tvett meg, og jeg blir hvh som sne.

Fyll meg igjen med fryd og glede, *
la dem danse, de ben du knuste.

Vend ditt åsyn fra min skyld, *
og utslett all min ondskap.

Skap et rent hjerte i meg, Gud, *
gi meg en ny og trofast ånd.

Støt meg ikke bort fra ditt åsyn, *
ta ikke fra meg din hellige And.

La meg kjenne din frelses glede på ny, *
hold meg oppe ved din gavmilde Ånd.

Så vil jeg lære synderne dine veier, *
og de villfarne skal vende om til deg.

Fri meg fra blodskyld, du min frelses Gud, *
og min tunge skal synge din lov.

Herre, løs min tunge, *
så min munn kan forkynne din pris.

I slaktoffer finner du ingen glede, *
brennoffer bryr du deg ikke om.

En sønderbrutt ånd er mitt offer, *
det knuste hjerte vil du ikke forsmå.

I din nåde gjør vel mot Sion, *
gjenreis Jerusalems murer.

Da skal du finne behag i rettferdighets offer, *
i brennoffer, slaktoffer og unge okser på ditt alter.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 1 Herre, det knuste hjerte vil du ikke forsmå.

Ant. 2 Ha medynk med oss, Herre.

Habakkuk (3,2-4. 13a.l5-19)
Gud skal komme for å dømme
Løft hodet, for befrielsen er nær (Luk 21,28).


Herre, jeg har hørt frasagn om deg, *
din gjerning slår meg med skrekk.

Gjenta ditt verk i våre dager, gjør det kjent i vår levetid. *
I din vrede kom ihu å vise barmhjertighet.

Gud kommer fra Teman, den Hellige fra Paranfjellet. *
Hans herlighet dekker himmelen,
jorden er fylt av hans lovsang.

Glansen fra ham er som solens lys, *
to lysstråler går ut av hans hånd,
der har han gjemt sin styrke.

Du drar ut til kamp for å redde ditt folk; *
for å frelse din salvede.

Med dine hester for du frem over havet, *
der veldige brenninger bruser.

Jeg hørte det; da skalv mitt indre, *
ved lyden dirret mine lepper.

Det kom verk i mine lemmer, *
føttene vaklet.

Jeg bier i fred på redselens dager *
som venter dem som angriper oss.

For fikentreet blomstrer ikke, *
vintreet bærer ikke frukt.

markene gir ikke føde. *
Oliventreets høst slår feil,

Sauene er forsvunnet fra kveen, *
og fjøset er tomt for fe.

Men jeg skal juble i Herren, *
synge av fryd i Gud, min frelser.

Herren Gud er min styrke, han gir meg føtter som en hind *
og lar meg ferdes på høydene.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 2 Ha medynk med oss, Herre.

Ant. 3 Lovsyng Herren, Jerusalem, Sion pris din Gud.

Salme 147 (12-20)
Jerusalems fornyelse
Kom, så skal jeg vise deg bruden, Lammets hustru (Åp 21,9).


Lovsyng Herren, Jerusalem, *
Sion, pris din Gud.

Han gjør dine portbommer sterke *
og velsigner dine barn i ditt hus.

Han gir fred på dine landemerker, *
med beste hvete metter han deg.

Han sender sitt bud til jorden, *
hastig løper hans ord.

Som ull lar han sneen falle, *
og drysser rim som aske.

Han kaster hagl ut som smuler, *
og hvem kan stå seg mot hans frost?

Han sender sitt ord, og isen smelter, *
hans vind blåser, da strømmer vannet.

Han forkynte sitt ord for Jakob, *
gav Israel sine bud og dommer.

Slik gjorde han ikke mot andre folk, *
de kjenner ikke hans lovbud.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 3 Lovsyng Herren, Jerusalem, Sion pris din Gud.

Lesning
Ef 2,13-16


Nå i Kristus Jesus er dere som før var langt borte, kommet nær - ved Kristi blod. For han er vår fred, han som i sitt kjøtt og blod har gjort de to til ett, revet ned skillemuren, tilintetgjort fiendskapet: Han opphevet Loven med dens påbud og bestemmelser, for at de to skulle bli én, ny skapning i ham. Og slik stiftet han fred; ved korset forsonet han dem begge, nå forenet i ett legeme, med Gud; i sin egen person gjorde han fiendskapet til intet.

Responsorium

Jeg roper til Gud, den Høyeste, + den Gud som gjør vel mot meg.
Jeg roper til Gud, den Høyeste, + den Gud som gjør vel mot meg.
Han sende sin hjelp fra himmelen og fri meg ut.
+ Den Gud som gjør vel mot meg.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Jeg roper til Gud, den Høyeste, + den Gud som gjør vel mot meg.

Ant. Ved vår Guds barmhjertighet og miskunn har solrenningen fra det høye gjestet oss.

Benedictus (Sakarias' lovsang om forløperen for Messias)
Luk 1:68-79


Velsignet være Herren, Israels Gud, *
for han har sett til sitt folk og løst det ut.

Han har oppreist for oss en kraft til frelse *
i sin tjener Davids ætt;

slik han lovet fra fordum *
gjennom sine hellige profeters munn:

Å frelse oss fra våre fiender *
og fra deres hånd som hater oss;

vise miskunn mot våre fedre når han minnes sin hellige pakt, *
den ed han svor Abraham, vår far;

å gi oss å tjene ham uten frykt, *
fridd fra våre fienders hender,

i hellighet og rettferd for hans åsyn *
alle våre dager.

Også du, barn, skal kalles profet for den Høyeste. *
Du skal gå forut for Herren og rydde hans veier,

for å gi hans folk kunnskap om frelsen *
gjennom syndenes forlatelse,

ved vår Guds barmhjertighet og miskunn *
som vil la solrenning fra det høye gjeste oss,

for å åpenbare seg for dem som sitter i mørke og dødens skygge, *
og styre våre skritt inn på fredens vei.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd.

Som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. Ved vår Guds barmhjertighet og miskunn har solrenningen fra det høye gjestet oss.

Forbønner

La oss tilbe Kristus, han som ved sitt blod ofret seg selv til Faderen i den Hellige And for å rense vår samvittighet for døde gjerninger, - la oss bekjenne vår tro på ham og si:
R. VÅR FRED ER Å GJØRE DIN VILJE, HERRE.

- Det er ved din godhet vi får oppleve begynnelsen på denne dag. Gi oss å kjenne begynnelsen på det nye liv.
- Du som skapte alt og opprettholder alt ved ditt forsyn, gi oss å alltid ha øye for dine spor i skaperverket.
- Du som opprettet den nye og evige pakt i ditt blod, gi oss å forbli trofaste mot denne pakt ved å gjøre slik du byr oss å handle.
- Da du hang på korset, lot du blod og vann velle frem fra din side. Måtte denne frelsens strøm tvette bort våre synder og glede Guds stad.

Fader vår

Fader vår,
du som er i himmelen!
Helliget vorde ditt navn.
Komme ditt rike.
Skie din vilje,
som i himmelen så og på jorden.
Gi oss i dag vårt daglige brød.
Og forlat oss vår skyld,
som vi og forlater våre skyldnere.
Og led oss ikke inn i fristelse,
men fri oss fra det onde.

Bønn

Allmektige Gud, vi ber deg: Måtte den lovsang som vi nå bærer frem for deg, i evigheten klinge fyldigere når vi synger sammen med dine hellige. Ved vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.
eller:
Allmektige, evige Gud, fyll oss med din Ånd, så våre hjerter blir grepet av den kjærlighet som gav den hellige martyr Vincent kraft til å seire over alle legemets pinsler. Ved vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.

Avslutning

Herren velsigne oss, bevare oss fra alt ondt og føre oss til det evige liv. Amen.



Texter från: "Tidebønnene" - St. Olav Forlag 2006
Förord till "Kyrkans dagliga Bön" av bp Hubertus Brandenburg


Ters
Den 22 januar 2021, fredag



Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen.

Hymne

Hold oppe, Gud, hos oss ditt ord,
la det få overmakt på jord
mot dem som Krist din Sønn, vår sol,
vil støte fra hans kongestol!

La sees, Herre Krist, ditt verk,
at du er fremfor alle sterk,
forsvar din arme kristenhet,
ditt navn til pris i evighet.

Gud Hellig And, du trøster sann,
gi enig tro i alle land!
Bli hos oss i vår siste nød,
gi oss i Gud en salig død!

eller: O Gud, på nåde rik ⇓⇑
eller: Du, Herre, opprettholder alt ⇓⇑


Ant. 1 La din miskunn være min trøst etter ditt ord.

Salme 119 (73-80 X lod)

Dine hender har skapt og formet meg. *
Gi meg forstand, så jeg kan lære dine bud.

De som frykter deg, ser på meg med glede, *
for jeg håper på ditt ord.

Herre, jeg vet at dine dommer er rettferdige, *
for din trofasthets skyld har du ydmyket meg.

La din miskunn være min trøst *
etter ditt ord til din tjener.

La meg kjenne din miskunn, og jeg skal leve, *
for din lov er min lyst.

Skam få de frekke som kuer meg med svik, *
jeg grunner på dine bud.

La de gudfryktige vende seg til meg, *
de som kjenner dine lovbud.

La meg helhjertet følge dm lov, *
da skal jeg ikke bh til skamme.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 1 La din miskunn være min trøst etter ditt ord.


Ant. 2 Min Gud, vern meg mot dem som står meg imot.

Salme 59 (2-5.9-lla.l7-18)
Bønn overfor motstanderens beleiring
La disse ord fra Frelseren lære alle å se hen til Faderen som pliktoppfyllende sønner (Eusebius av Caesarea).


Fri meg, Gud, fra mine fiender, *
vern meg mot dem som står meg imot.

Fri meg fra dem som gjør urett *
og frels meg fra ugjerningsmenn.

For de står meg etter livet, *
de mektige flokker seg mot meg.

Uten at jeg har syndet, *
uten skyld hos meg stormer de frem til kamp.

Men du, Herre, ler av dem, *
du enser ikke hedningenes ferd.

Du er min styrke, *
jeg ser hen til deg.

Ja, Herren er min tilflukt. *
Han kommer meg i møte i sin kjærlighet.

Jeg vil synge om din styrke. *
Jeg vil prise din kjærlighet ved morgengry.

Du ble min borg og min tilflukt *
den dag jeg var i nød.

Jeg synger for deg, min styrke. *
Herren er min tilflukt, min Gud som jeg har kjær.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 2 Min Gud, vern meg mot dem som står meg imot.


Ant. 3 Salig det menneske Gud refser, for han sårer og han forbinder.

Salme 60
Bønn etter motgang
I verden skal dere møte lidelse og motgang, men fatt mot! Jeg har overvunnet verden (Joh 16,33).


Du har forkastet oss, Gud, brutt oss ned. *
Vred har du vært, kom tilbake til oss.

Du fikk jorden til å beve og revne. *
Hel dens brudd, for den vakler.

Du lot ditt folk lide vondt, *
gav oss en vin så vi svimlet.

Løft ditt banner for dem som frykter deg, *
så de kan flykte for buens pil.

Bring frelse til dem du elsker. *
Vern oss ved din høyre hånd og svar oss.

Herren har talt i sitt hellige tempel: *
„Med jubel vil jeg utskifte Sikem
og utmåle Sukkots dal.

Meg tilhører Gilead og Manasse, *
Efraim er min hjelm og Juda min herskerstav.

Men Moab er mitt vaskefat, +
på Edom kaster jeg min sko. *
Bare vær i seiersrus, Filisterland!"

Hvem fører meg til den sterke by? *
Hvem leder meg til Edoms land?

Har du forkastet oss, Herre? *
Du følger ikke lenger våre hærer.

Hjelp oss mot den som vil knuse oss. *
Blendverk er menneskers hjelp.

Ved Guds hjelp skal vi øve storverk. *
Han skal trå våre fiender under føtter.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 3 Salig det menneske Gud refser, for han sårer og han forbinder.

Kort lesning
Deut 1,31b


Herren din Gud bar deg, som en mann bærer sitt barn, hele den veien dere gikk, til dere kom til dette sted.

Hold meg oppe etter ditt ord, så jeg kan leve.
La ikke mitt håp bli til skamme.

Bønn

Herre Jesus Kristus, du som ble ført til korsets pine i den tredje time for å frelse verden, vi ber deg: Tilgi de synder vi har begått og gi oss å holde blikket festet på den lønn du har lovet. Du som lever og råder fra evighet til evighet.

La oss prise Herren.
Gud være lovet!.


Sekst
Den 22 januar 2021, fredag



Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen.

Hymne

Hold oppe, Gud, hos oss ditt ord,
la det få overmakt på jord
mot dem som Krist din Sønn, vår sol,
vil støte fra hans kongestol!

La sees, Herre Krist, ditt verk,
at du er fremfor alle sterk,
forsvar din arme kristenhet,
ditt navn til pris i evighet.

Gud Hellig And, du trøster sann,
gi enig tro i alle land!
Bli hos oss i vår siste nød,
gi oss i Gud en salig død!

eller: O Gud, på nåde rik ⇓⇑
eller: Du, Herre, opprettholder alt ⇓⇑


Ant. 1 La din miskunn være min trøst etter ditt ord.

Salme 119 (73-80 X lod)

Dine hender har skapt og formet meg. *
Gi meg forstand, så jeg kan lære dine bud.

De som frykter deg, ser på meg med glede, *
for jeg håper på ditt ord.

Herre, jeg vet at dine dommer er rettferdige, *
for din trofasthets skyld har du ydmyket meg.

La din miskunn være min trøst *
etter ditt ord til din tjener.

La meg kjenne din miskunn, og jeg skal leve, *
for din lov er min lyst.

Skam få de frekke som kuer meg med svik, *
jeg grunner på dine bud.

La de gudfryktige vende seg til meg, *
de som kjenner dine lovbud.

La meg helhjertet følge dm lov, *
da skal jeg ikke bh til skamme.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 1 La din miskunn være min trøst etter ditt ord.


Ant. 2 Min Gud, vern meg mot dem som står meg imot.

Salme 59 (2-5.9-lla.l7-18)
Bønn overfor motstanderens beleiring
La disse ord fra Frelseren lære alle å se hen til Faderen som pliktoppfyllende sønner (Eusebius av Caesarea).


Fri meg, Gud, fra mine fiender, *
vern meg mot dem som står meg imot.

Fri meg fra dem som gjør urett *
og frels meg fra ugjerningsmenn.

For de står meg etter livet, *
de mektige flokker seg mot meg.

Uten at jeg har syndet, *
uten skyld hos meg stormer de frem til kamp.

Men du, Herre, ler av dem, *
du enser ikke hedningenes ferd.

Du er min styrke, *
jeg ser hen til deg.

Ja, Herren er min tilflukt. *
Han kommer meg i møte i sin kjærlighet.

Jeg vil synge om din styrke. *
Jeg vil prise din kjærlighet ved morgengry.

Du ble min borg og min tilflukt *
den dag jeg var i nød.

Jeg synger for deg, min styrke. *
Herren er min tilflukt, min Gud som jeg har kjær.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 2 Min Gud, vern meg mot dem som står meg imot.


Ant. 3 Salig det menneske Gud refser, for han sårer og han forbinder.

Salme 60
Bønn etter motgang
I verden skal dere møte lidelse og motgang, men fatt mot! Jeg har overvunnet verden (Joh 16,33).


Du har forkastet oss, Gud, brutt oss ned. *
Vred har du vært, kom tilbake til oss.

Du fikk jorden til å beve og revne. *
Hel dens brudd, for den vakler.

Du lot ditt folk lide vondt, *
gav oss en vin så vi svimlet.

Løft ditt banner for dem som frykter deg, *
så de kan flykte for buens pil.

Bring frelse til dem du elsker. *
Vern oss ved din høyre hånd og svar oss.

Herren har talt i sitt hellige tempel: *
„Med jubel vil jeg utskifte Sikem
og utmåle Sukkots dal.

Meg tilhører Gilead og Manasse, *
Efraim er min hjelm og Juda min herskerstav.

Men Moab er mitt vaskefat, +
på Edom kaster jeg min sko. *
Bare vær i seiersrus, Filisterland!"

Hvem fører meg til den sterke by? *
Hvem leder meg til Edoms land?

Har du forkastet oss, Herre? *
Du følger ikke lenger våre hærer.

Hjelp oss mot den som vil knuse oss. *
Blendverk er menneskers hjelp.

Ved Guds hjelp skal vi øve storverk. *
Han skal trå våre fiender under føtter.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 3 Salig det menneske Gud refser, for han sårer og han forbinder.

Kort lesning
Bar 4,28-29


Som dere før besluttet å leve langt borte fra Gud, skal dere nå med tidobbel iver søke tilbake til ham. Han som har sendt dere ulykkene, skal gi dere frelse og evig glede.

Hos Herren er barmhjertighet.
Hos ham er forløsningens fylde.

Bønn

Herre Jesus Kristus, du som i den sjette time menløs steg opp på korsets tre mens all verden ble lagt i mørke, unn oss alltid det lys som lar oss tre inn i det evige liv. Du som lever og råder fra evighet til evighet.

La oss prise Herren.
Gud være lovet!.


Non
Den 22 januar 2021, fredag



Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen.

Hymne

Hold oppe, Gud, hos oss ditt ord,
la det få overmakt på jord
mot dem som Krist din Sønn, vår sol,
vil støte fra hans kongestol!

La sees, Herre Krist, ditt verk,
at du er fremfor alle sterk,
forsvar din arme kristenhet,
ditt navn til pris i evighet.

Gud Hellig And, du trøster sann,
gi enig tro i alle land!
Bli hos oss i vår siste nød,
gi oss i Gud en salig død!

eller: O Gud, på nåde rik ⇓⇑
eller: Du, Herre, opprettholder alt ⇓⇑


Ant. 1 La din miskunn være min trøst etter ditt ord.

Salme 119 (73-80 X lod)

Dine hender har skapt og formet meg. *
Gi meg forstand, så jeg kan lære dine bud.

De som frykter deg, ser på meg med glede, *
for jeg håper på ditt ord.

Herre, jeg vet at dine dommer er rettferdige, *
for din trofasthets skyld har du ydmyket meg.

La din miskunn være min trøst *
etter ditt ord til din tjener.

La meg kjenne din miskunn, og jeg skal leve, *
for din lov er min lyst.

Skam få de frekke som kuer meg med svik, *
jeg grunner på dine bud.

La de gudfryktige vende seg til meg, *
de som kjenner dine lovbud.

La meg helhjertet følge dm lov, *
da skal jeg ikke bh til skamme.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 1 La din miskunn være min trøst etter ditt ord.


Ant. 2 Min Gud, vern meg mot dem som står meg imot.

Salme 59 (2-5.9-lla.l7-18)
Bønn overfor motstanderens beleiring
La disse ord fra Frelseren lære alle å se hen til Faderen som pliktoppfyllende sønner (Eusebius av Caesarea).


Fri meg, Gud, fra mine fiender, *
vern meg mot dem som står meg imot.

Fri meg fra dem som gjør urett *
og frels meg fra ugjerningsmenn.

For de står meg etter livet, *
de mektige flokker seg mot meg.

Uten at jeg har syndet, *
uten skyld hos meg stormer de frem til kamp.

Men du, Herre, ler av dem, *
du enser ikke hedningenes ferd.

Du er min styrke, *
jeg ser hen til deg.

Ja, Herren er min tilflukt. *
Han kommer meg i møte i sin kjærlighet.

Jeg vil synge om din styrke. *
Jeg vil prise din kjærlighet ved morgengry.

Du ble min borg og min tilflukt *
den dag jeg var i nød.

Jeg synger for deg, min styrke. *
Herren er min tilflukt, min Gud som jeg har kjær.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 2 Min Gud, vern meg mot dem som står meg imot.


Ant. 3 Salig det menneske Gud refser, for han sårer og han forbinder.

Salme 60
Bønn etter motgang
I verden skal dere møte lidelse og motgang, men fatt mot! Jeg har overvunnet verden (Joh 16,33).


Du har forkastet oss, Gud, brutt oss ned. *
Vred har du vært, kom tilbake til oss.

Du fikk jorden til å beve og revne. *
Hel dens brudd, for den vakler.

Du lot ditt folk lide vondt, *
gav oss en vin så vi svimlet.

Løft ditt banner for dem som frykter deg, *
så de kan flykte for buens pil.

Bring frelse til dem du elsker. *
Vern oss ved din høyre hånd og svar oss.

Herren har talt i sitt hellige tempel: *
„Med jubel vil jeg utskifte Sikem
og utmåle Sukkots dal.

Meg tilhører Gilead og Manasse, *
Efraim er min hjelm og Juda min herskerstav.

Men Moab er mitt vaskefat, +
på Edom kaster jeg min sko. *
Bare vær i seiersrus, Filisterland!"

Hvem fører meg til den sterke by? *
Hvem leder meg til Edoms land?

Har du forkastet oss, Herre? *
Du følger ikke lenger våre hærer.

Hjelp oss mot den som vil knuse oss. *
Blendverk er menneskers hjelp.

Ved Guds hjelp skal vi øve storverk. *
Han skal trå våre fiender under føtter.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 3 Salig det menneske Gud refser, for han sårer og han forbinder.

Kort lesning
Visd 1,13-15


Gud har ikke skapt døden og han gleder seg ikke ved de levendes undergang. Han skapte alle ting til å vare, og det som er blitt til i verden, er til gagn; der er ikke noen fordervelig gift i det, og ikke har dødsriket herredømme på jorden. Rettferdigheten er udødelig.

Herren frir min sjel fra døden.
Jeg skal vandre for hans åsyn i de levendes land.

Bønn

Herre Jesus Kristus, du som førte den angrende røver med deg fra korsets lidelse til ditt rike, vi bekjenner våre synder og ber deg tillitsfullt om at du etter døden må lede oss jublende inn gjennom paradisets porter. Du som lever og råder fra evighet til evighet.

La oss prise Herren.
Gud være lovet!.


Vesper
Den 22 januar 2021, fredag
fredag - uke II
Vincentius av Saragossa diakon og martyr

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne

Løft eders hender, enhver især,
løft dem mot himlen, hvor Herren er,
alle som tror at han hører.
Mennesket spår vel, men himlen rår,
skjebnen her nede og skiftende kår,
himlen den høye, i dag som i går
evige veier oss fører.

Løft eders hender mot himlen og bed:
Himlen må senke seg signende ned
over vår jordiske væren.
Tent er hver tanke som stjerner er tent,
evig har lyset i templene brent,
trangen til bønn er en lysgnist sendt
ute fra stjernesfæren.

Bønnen i verden har himlen til mål,
bønnen er flammen fra lengslenes bål,
hvor det bestandig brenner.
Løft eders hender i lys og lønn.
Huser ditt sinn den oppriktige bønn,
er det et tempel for menneskets Sønn,
bygget av løftede hender.
eller:

Nu skrider dagen under
og natten veller ut,
forlat for Jesu vunder
vår synd, o milde Gud!
Gud Fader oss bevare,
de store med de små,
hans hellig engleskare
en skanse om oss slå.

Når mørket jorden blinder
og dagens lys tar av,
det tidemål oss minner
om dødens mørke grav.
Ved hvert et trinn her nede
lys for oss, Herre Krist,
fyll hjertet med din glede,
gi salighet til sist!


Ant. 1 Jeg ropte til Herren, og han hørte meg.

Salme 116 (1-9)
Takksigelse
Veien til Guds rike går gjennom mange trengsler (Apg 14,22).


Jeg elsker Herren, for han hører min røst, *
mitt hjertes bønn.

Han vendte sitt øre til meg, *
alle mine dager vil jeg påkalle ham.

Omkring meg lå dødens snarer, *
dødsrikets redsler grep meg.

Jeg ble grepet av sorg og smerte. *
Jeg påkalte Herrens navn: „Herre, frels min sjel!“

Herren er nådig og rettferdig, *
barmhjertig er vår Gud.

Herren verner de enfoldige. *
Jeg var i nød og han frelste meg.

Vend tilbake, min sjel, til din ro, *
for Herren har gjort vel imot deg.

Du frelste min sjel fra døden, *
mitt øye fra gråt, min fot fra fall.

Jeg skal vandre for Herrens åsyn *
i de levendes land.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1 Jeg ropte til Herren, og han hørte meg.

Ant. 2 Vår hjelp er i Herrens navn, han som skapte himmel og jord.

Salme 121
Gud er folkets beskytter
De skal verken sulte eller tørste mer, og solen skal ikke brenne dem, heller ikke den hete vind (Ap 7,16).


Jeg løfter mine øyne til fjellene, *
hvorfra skal hjelpen komme?

Min hjelp kommer fra Herren, *
han som skapte himmel og jord.

Din fot lar han ikke vakle, *
han som vokter deg, blunder ikke.

Nei, han som verner Israel, *
hverken blunder eller sover.

Herren er din vokter. *
Herren er din skygge ved din høyre hånd.

Solen skal ikke stikke deg om dagen, *
månen ikke skade deg om natten.

Herren skal bevare deg mot alt ondt, *
Herren skal bevare din sjel.

Herren skal bevare din inngang og din utgang *
fra nå og til evig tid.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 2 Vår hjelp er i Herrens navn, han som skapte himmel og jord.

Ant. 3 Rettferdige og sanne er dine veier, du folkenes Konge.

Canticum
Johannes’ Åpenbaring (15,3-4)

Tilbedelseshymne


Store og underfulle er dine gjerninger,
Herre Gud, Allhersker. *
Rettferdige og sanne er dine veier,
du folkenes konge.

Hvem skulle ikke frykte deg, Herre, og ære ditt navn? *
For du alene er hellig.

Alle folkeslag skal komme og kaste seg ned for deg, *
for dine rettferdige dommer er blitt åpenbart.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 3 Rettferdige og sanne er dine veier, du folkenes Konge.

Lesning
l Kor 2,7-10a


Det vi forkynner, er Guds visdom, hans mysterium - de skjulte planer, som han fra før tidenes opphav har gjort rede, for å gi oss del i sin herlighet. Og det har ingen av denne verdens herrer kjent, for hadde de kjent til det, da hadde de ikke korsfestet ham som er herlighetens Herre. Men som det står skrevet: Hva intet øye har sett og intet øre har hørt, og hva som ikke er kommet opp i noe menneskes hjerte; alt hva Gud har gjort rede for dem som elsker ham - det har Gud åpenbart for oss gjennom Ånden.

Responsorium

Kristus led døden for våre synders skyld, + for å føre oss frem til Gud.
Kristus led døden for våre synders skyld, + for å føre oss frem til Gud.
Legemlig døde han, men ved Ånden ble han gjort levende.
+ For å føre oss frem til Gud.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Kristus led døden for våre synders skyld, + for å føre oss frem til Gud.

Ant. Herre, kom ihu din miskunn, slik du lovet våre fedre.

Magnificat (Marias lovsang)
Luk 1:46-55


Min sjel opphøyer Herren, *
min ånd fryder seg i Gud, min frelser,

han som har sett til sin ringe tjenerinne. *
For se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig.

Store ting har han gjort mot meg, han den mektige. *
Hellig er hans navn.

Hans miskunn varer fra slekt til slekt *
mot dem som frykter ham.

Han gjorde storverk med sin sterke arm, *
han spredte dem som gikk med hovmodstanker.

Han støtte herskere ned fra tronen *
og opphøyet de ringe.

Sultne mettet han med gode gaver, *
rikfolk ble sendt tomhendt bort.

Han tok seg av Israel, sin tjener, *
for han kom ihu sin miskunn.

Slik han hadde lovet våre fedre: *
Abraham og hans ætt til evig tid.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And.

Som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. Herre, kom ihu din miskunn, slik du lovet våre fedre.

Forbønner

La oss lovprise Kristus, han, den gode og barmhjertige som tørker de gråtendes tårer, la oss påkalle ham i kjærlighet og bønn og si:
R. Herre, ha miskunn med ditt folk.

- Herre Kristus, du som trøster de små og ringe, kom alltid ihu de fattiges tårer.
- Barmhjertige Gud, hør de døendes stønn og la din engel være hos dem og trøste dem.
- La alle landflyktige få erfare ditt vise forsyn, slik at de kan finne tilbake til sitt jordiske fedreland og til sist nå frem til det himmelske.
- Måtte de som lever i synd, gi etter for din kjærlighet og forsones med deg og med din Kirke.
- Frels i din nåde våre avdøde brødre og søstre, slik at de til fulle får del i forløsningen fra deg.

Fader vår

Fader vår,
du som er i himmelen!
Helliget vorde ditt navn.
Komme ditt rike.
Skie din vilje,
som i himmelen så og på jorden.
Gi oss i dag vårt daglige brød.
Og forlat oss vår skyld,
som vi og forlater våre skyldnere.
Og led oss ikke inn i fristelse,
men fri oss fra det onde.

Bønn

Gud, ved korsets anstøt legges din usigelige visdom for dagen på vidunderlig vis. Gi oss å skue herligheten i din Sønns lidelse, slik at vi aldri opphører med å rose oss av hans kors. Han som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.
eller:
Allsmäktige, evige Gud, ingjut din Ande i oss, så att vårt hjärta grips av den glödande kärlek som förmådde den helige Vincentius att övervinna alla kroppens plågor. Genom din Son Jesus Kristus, vår Herre och Gud, som med dig, Fader, och den helige Ande, lever och råder i evigheters evigheter.

Avslutning

Herren velsigne oss, bevare oss fra alt ondt og føre oss til det evige liv. Amen.


Kompletorium
Den 22 januar 2021
Fredag


Gud, kom meg til hjelp.
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige And, ,
som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja)

Hymne

Før dagens siste lysning dør
og natten breder ut sitt slør,
vi ber deg, Skaper, mild og kjær,
vær du oss med din allmakt nær.

La svinne hver en syndig drøm
og led vår tankes ville strøm.
Mot helvedsfyrstens list og vold
vær du i natt vårt vern og skjold.

O milde Fader, hør vår bønn,
du som med din enbårne Sønn
og Trøsteren, den Helligånd
allverden styrer med din hånd. Amen.

eller:

O Hellige Treenighet,
du lys som ei av nedgang vet,
din sol er slukt, la i vårt sinn
ditt guddoms lys gå salig inn!

Din lov er årle oss i munn,
og ydmyk bønn om aftenstund;
igjennom tiden tung og trang
deg priser, Gud, vår arme sang.

Gud Fader evig ære skje,
Guds Sønn som ville til oss se,
Guds And, vår trøst og salighet,
lov, takk og pris i evighet!


Ant. 1  Jeg roper til deg dag og natt, Herre, min Gud, min frelse.

Salme 88
En alvorlig syk manns bønn
Dette er deres time, nå er det mørket som rår (Luk 22,53).


Herre, min Gud, min frelse, *
dag og natt roper jeg til deg.

La min bønn nå opp til deg, *
lytt til min klage.

For min sjel er mett av ulykker, *
og jeg står ved dødsrikets grense.

Jeg telles alt blant dem som farer ned i dypet. *
Jeg er en ferdig mann,

forkastet lik en av de døde som alt er i graven, *
en du ikke lenger husker, skilt fra din hånd.

Du har lagt meg i den dypeste grav, *
i avgrunnens mørke.

Din vrede tynger meg, *
dine bølger overskyller meg.

Du har gjort meg til en skrekk for mine venner
og drevet dem bort. *
Jeg er blitt lukket inne, kan ikke komme ut.

Øyet er trett av å gråte, jeg rekker hendene
opp mot deg, *
Herre, jeg kaller på deg hele dagen.

Tales det om din kjærlighet i graven? *
Skyggene, priser de deg?

Er dine undergjerninger kjent blant de døde, *
din rettferdighet i glemselens land?

Men jeg roper til deg, Herre, *
om morgenen hører du min bønn.

Herre, hvorfor støter du meg bort? *
Hvorfor skjuler du ditt ansikt for meg?

Ulykkelig er jeg og døden nær,* dine redsler har omgitt meg fra min barndom.

Din vrede har rast over meg, *
og dine redsler tilintetgjort meg.

De omgir meg som vann hele dagen *
og omringer meg alle sammen.

Du fjerner mine slektninger og venner, *
mørket er mitt eneste følge.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1  Jeg roper til deg dag og natt, Herre, min Gud, min frelse.

Lesning
Jer 14,9

Hvorfor er du som en rådvill mann, lik en kriger som ikke kan hjelpe? Du er jo midt iblant oss, Herre, ditt navn er nevnt over oss. Så gå da ikke fra oss!

Responsorium

I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd.
I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd.
Du har løskjøpt oss, Herre, sannhetens Gud.
I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd.

Ant. Frels oss, Herre, vokt oss om vi våker eller sover, så vi kan våke med Kristus og hvile i fred.

Simeons lovsang
Luk 2:29-32


Herre, nå kan du la din tjener fare i fred, *
etter ditt ord.

For mine øyne har sett din frelse *
som du har beredt for folkenes åsyn,

et lys til åpenbaring for hedningene, *
en herlighet for ditt folk, Israel.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. Frels oss, Herre, vokt oss om vi våker eller sover, så vi kan våke med Kristus og hvile i fred.

Bønn

 Allmektige Gud, unn oss i din nåde å forene oss i tro med din enbårne Sønn som led døden og ble gravlagt for at vi skulle oppstå med ham til nytt liv, han som lever og råder fra evighet til evighet.

Velsignelsen

Den allmektige og barmhjertige Gud unne oss en rolig natt og en salig død. Amen.


Antifon til Jomfru Maria

Alma Redemptoris Mater,
quae pervia caeli porta manes, et stella maris,
succurre cadenti, surgere qui curat, populo:
tu quae genuisti, natura mirante,
tuum sanctum Genitorem,
Virgo prius ac posterius,
Gabrielis ab ore sumens illud Ave,
peccatorum miserere.

eller: (översättning)

Frälsarens moder, du ljuva, som är och städse förbliver,
himmelens härliga port och havets strålande stjärna,
uppres de arma som fallit,
från svaghet hjälp oss till seger!
Du som till skapelsens häpnad
i tiden din Skapare födde,
renaste jungfru dock var och förblev,
medan undret dig skedde,
såsom dig Gabriel sagt med sitt frälsningsbådande Ave.
Heliga jungfru och moder, o bed för oss syndare. Amen.