Lesningsgudstjenesten
Den 11 oktober 2022, tirsdag
tirsdag - uke IV
Johannes XXIII pave

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne

Himlene, Herre, forteller din ære,
Mesteren prises av hvelvingen blå.
Solen og månen og stjernenes hære
sier oss grant hva din makt kan formå.
Ei er det ord eller tale som lyder,
over all jorden dog når deres røst.
Folkeferd alle det vitnesbyrd tyder,
gjenklang det har i hvert menneskebryst.

Solen går frem som en brudgom i smykke,
løper sin bane med kraft som en helt,
vekker av jorden til livsgledens lykke
skapningen all under himmelens telt.
Dag etter dag om din miskunnhet melder,
som våre dager, så styrke vi fikk.
Natthimlens blinkende øyne forteller:
Ei sover du om til hvile vi gikk.

Herre, ditt ord er vårt lys fra det høye,
rent og fullkomment og evig som du,
åpner for sannhet og livet vårt øye,
omvender sjelen, gir visdom i hu.
Å, at jeg aldri fra det måtte vanke!
Glem hva jeg syndet og lær meg ditt bud!
Å, at jeg kunne i tale og tanke
tekkes deg, Herre, min klippe, min Gud!



Ant. 1 La mitt rop nå frem til deg, Herre, skjul ikke ditt ansikt for meg.

Salme 102
Den landflyktiges bønn
I all vår trengsel gir Gud oss mot og styrke (2 Kor 1,4).

I

Herre, hør min bønn, *
la mitt rop nå frem til deg.

Skjul ikke ditt åsyn for meg på nødens dag! *
Vend ditt øre til meg og svar når jeg roper!

For mine dager svinner som røk, *
mine lemmer brenner som ild.

Mitt hjerte er slått og vissent som gress, *
så jeg glemmer å spise mitt brød.

Jeg sukker og jeg stønner, *
jeg er bare skinn og ben.

Jeg er blitt som pelikanen i ødemarken, *
som uglen på øde steder.

Jeg ligger våken og klager *
som en enslig fugl på taket.

Mine fiender håner meg dagen lang, *
de som roste meg, bruker mitt navn til forbannelse.

Jeg spiser aske for brød *
og blander min drikk med tårer.

Herre, fordi du var harm på meg, *
har du grepet meg og slengt meg bort.

Mine dager er på hell, skyggene blir lange, *
jeg visner bort som gress.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1 La mitt rop nå frem til deg, Herre, skjul ikke ditt ansikt for meg.

Ant. 2 Herre, hør de elendiges klage.

II

Men du, Herre, troner til evig tid, *
ditt minne varer fra slekt til slekt.

Du vil reise deg av kjærlighet til Sion; *
nå er tiden inne til å vise nåde, timen er kommet.

Dine tjenere elsker Sions stener, *
de ynkes over dets støv.

Hedningene skal frykte Herrens navn, *
alle jordens konger din herlighet,

når Herren bygger Sion opp igjen *
og viser seg i sin herlighet,

når han hører de elendiges klage *
og ikke forsmår deres bønner.

Dette skal skrives for kommende slekter, *
et nyskapt folk skal love Herren.

For han bøyde seg ned fra sin hellige høysal, *
fra himmelen skuet han ned på jorden,

for å lytte til fangenes sukk *
og løslate dem som var dømt til døden.

Da skal Herrens navn forkynnes på Sion, *
hans lov og pris i Jerusalem,

når folkeslag og kongeriker *
kommer sammen for å tjene Herren.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 Herre, hør de elendiges klage.

Ant. 3 Du grunnla jorden, Herre, himmelen er dine henders verk.

III

Underveis har han svekket min kraft, *
han har forkortet mine dager.

Jeg sa: Min Gud, ta meg ikke bort midt i min levetid. *
Dine år varer fra slekt til slekt.

Du grunnla jorden i gammel tid, *
himmelen er et verk av dine hender.

De skal gå til grunne, men du forblir. *
De skal slites som klesplagg, du skifter dem ut.

De skiftes ut, men du er den samme, *
uten ende er dine år.

Dine tjeneres barn skal få bo i fred, *
deres ætt skal bestå for ditt åsyn.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 3 Du grunnla jorden, Herre, himmelen er dine henders verk.

Lytt, mitt folk, til min lov.
Vend øret til ordene fra min munn.

Første lesning
Sak 1,1-2,4
Her begynner profeten Sakarjas bok.
Synet om det gjenoppbyggede Jerusalem

I den åttende måneden i det andre regjeringsåret til Dareios kom Herrens ord til profeten Sakarja, sønn av Berekja, som var sønn av Iddo, og det lød så: Herren har vist stor harme mot deres fedre. Du skal tale til folket: Så sier hærskarenes Herre: Vend om til meg, lyder ordet fra hærskarenes Herre, så vil jeg vende om til dere, sier hærskarenes Herre. Vær ikke lik deres fedre som de tidligere profeter forkynte for og sa: «Så sier hærskarenes Herre: Vend om fra deres onde ferd og deres onde gjerninger!» Men de hørte ikke og aktet ikke på meg, lyder ordet fra Herren. Hvor er nå deres fedre? Og profetene, lever de til evig tid? Men mine ord og bud som jeg bød mine tjenere profetene å forkynne, har ikke de rammet deres fedre? Så måtte de vende om og si: «Som hærskarenes Herre hadde satt seg fore å gjøre med oss etter vår ferd og våre gjerninger, slik har han gjort med oss.»
Den 24. dagen i den ellevte måneden - det er måneden sjebat — i det andre regjeringsåret til Dareios kom Herrens ord til profeten Sakarja, sønn av Berekja, som var sønn av Iddo. Han sa: Jeg hadde et syn i natt. Jeg så en mann som red på en rød hest. Han stanset mellom myrtetrærne i dalbunnen, og bak ham stod røde, rødbrune og hvite hester. Jeg spurte: «Hva betyr dette, herre?» Engelen som talte med meg, svarte: «Jeg vil vise deg hva det betyr.» Så sa mannen som stod mellom myrtetrærne: «Det er de som Herren har sendt ut for at de skal fare omkring på jorden.» De sa til Herrens engel som stod mellom myrtetrærne: «Vi har dratt omkring på jorden, og hele jorden er rolig og stille.» Herrens engel tok da til orde og sa: «Hærskarenes Herre hvor lenge vil du drøye med å vise miskunn mot Jerusalem og Judas byer, som du har vært harm på i sytti år?» Og Herren ga engelen som talte med meg, gode og trøstefulle ord til svar. Engelen som talte med meg, sa: Rop ut disse ord: Så sier hærskarenes Herre: Jeg er nidkjær, jeg er full av brennende iver for Jerusalem og Sion, og stor er min harme mot de trygge hedningefolk, for mens jeg bare var litt harm, gjorde de ulykken større. Derfor sier Herren: I barmhjertighet vender jeg tilbake til Jerusalem. Der skal mitt hus bli bygget, lyder ordet fra hærskarenes Herre, og målesnor strekkes over Jerusalem. Rop ut på ny og si: Så sier hærskarenes Herre: Enda en gang skal mine byer flyte over av det som godt er. Herren skal igjen ha medynk med Sion og velge ut Jerusalem enda en gang.
Jeg løftet øynene og fikk se fire horn. Da sa jeg til engelen som talte med meg: «Hva betyr dette?» Han svarte: «Det er de horn som har spredt Juda, Israel og Jerusalem.» Så lot Herren meg se fire smeder. Da spurte jeg: «Hva er det disse smedene kommer for å gjøre?» Og han svarte: «De hornene som spredte Juda, gjorde det slik at ingen kunne løfte hodet. Men nå er disse kommet for å sette skrekk i dem. Til jorden skal de slå hornene på de hedningefolk som løftet hornet mot Juda og spredte folket.»

Responsorium Sak 1,16; Ap 21,23

I barmhjertighet vender jeg tilbake til Jerusalem.
* Der skal mitt hus bli bygget.
Der trenges ikke lys fra sol eller måne, for Lammet er dens lampe.
* Der skal mitt hus bli bygget.

Annen lesning
Fra instruks om angeren av Den hellige abbed Columbanus.
Det evige lys i den evige prests tempel

Hvor lykksalige er ikke de tjenere som Herren finner våkne når han kommer! Salig er den nattevakt hvor de våker og venter på Gud, universets skaper, han som fyller alt og overgår alt!
Måtte han nådig vekke av treghetens dvale også meg, en ringe og ussel tjener som dog er hans. Måtte han ved sin guddommelige kjærlighets ild sette meg i brann slik at denne hans kjærlighets flamme, lengselen etter hans grenseløse miskunn, kan flamme sterkere enn stjernene, slik at den guddommelige ild alltid kan brenne i meg.
Måtte jeg fortjene at min lampe om natten alltid kunne brenne i min Herres tempel og lyse for alle som trer inn i min Guds hus! Herre, jeg ber deg i din Sønns, Jesu Kristi min Guds navn, gi meg den kjærlighet som ikke kan falle bort, slik at min lampe kan tennes, men ikke slukkes; la den brenne for meg og lyse for andre.
Kristus, du vår inderlig kjære frelser, tenn du i nåde våre lamper slik at de uopphørlig lyser i ditt tempel og får sitt evige lys fra deg som er det evige lys, slik at vårt mørke opplyses, mens verdens mørke drives på flukt fra oss.
Min Jesus, jeg ber deg, at du gir ditt lys til min lampe. Da vil jeg ved dens lys også få skue Det aller helligste, hvor du er prest i all evighet, når du trer dit inn blant søyleradene i dette ditt store tempel. Måtte jeg bare bestandig se deg der, betrakte deg og lengte etter deg.
Måtte jeg i kjærlighet skue deg alene, og måtte min lampe alltid lyse og brenne for ditt åsyn.
Jeg ber deg, vår Frelser, at du i din store kjærlighet viser deg for oss når vi banker på, slik at vi får kjenne deg og bare elske deg, deg alene, søke deg alene, dag og natt grunne over deg alene, alltid ha deg i våre tanker; la du din kjærlighet vekke i oss den store og inderlige kjærlighet som vi skylder deg, Gud, la din kjærlighet ta vårt indre helt i sin besittelse og få oss helt i sin makt, la den fullstendig beherske oss og fylle alle våre sanser, slik at vi ikke kan elske annet enn deg, du som er evig. For da kan denne store kjærlighet ikke utslukkes i oss hverken av regnskyll eller flom eller havets bølger. Som skrevet står: Mange vann kan ikke slukke kjærligheten. Måtte dette oppfylles også i oss om så bare et stykke på vei. Det give du, vår Herre Jesus Kristus. Deg være ære fra evighet til evighet. Amen.

Responsorium Jes 60,19-20

Da trenger du ikke lenger solens lys om dagen eller månens skinn om natten.
* For Herren skal være ditt lys for evig, og din Gud skal være din herlighet.
Din sol skal ikke mer gå ned, din måne ikke avta.
* For Herren skal være ditt lys for evig, og din Gud skal være din herlighet.

Bønn

Herre, vi ber at din nåde alltid må komme oss i møte og følge med oss, så vi stadig får hjelp til å gjøre det som godt er. Ved vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.