Lesningsgudstjenesten
Den 3 februar 2023, fredag
Ansgar biskop Danmarks vernehelgen

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne

Himlene, Herre, forteller din ære,
Mesteren prises av hvelvingen blå.
Solen og månen og stjernenes hære
sier oss grant hva din makt kan formå.
Ei er det ord eller tale som lyder,
over all jorden dog når deres røst.
Folkeferd alle det vitnesbyrd tyder,
gjenklang det har i hvert menneskebryst.

Solen går frem som en brudgom i smykke,
løper sin bane med kraft som en helt,
vekker av jorden til livsgledens lykke
skapningen all under himmelens telt.
Dag etter dag om din miskunnhet melder,
som våre dager, så styrke vi fikk.
Natthimlens blinkende øyne forteller:
Ei sover du om til hvile vi gikk.

Herre, ditt ord er vårt lys fra det høye,
rent og fullkomment og evig som du,
åpner for sannhet og livet vårt øye,
omvender sjelen, gir visdom i hu.
Å, at jeg aldri fra det måtte vanke!
Glem hva jeg syndet og lær meg ditt bud!
Å, at jeg kunne i tale og tanke
tekkes deg, Herre, min klippe, min Gud!



Ant. 1 Min Gud, forkast ikke min bønn, for onde mennesker forfølger meg.

Salme 55
Mot falske venner
Forferdelse og angst kom over Jesus (Mark 14,33).

I

Herre, hør mm bønn, *
skjul deg ikke når jeg roper.

Hør på meg og svar meg, *
min sorg gir meg ikke ro.

Jeg skjelver under fiendens rop, *
de gudløse tramper meg ned.

Ondskap velter de innover meg, *
rasende går de løs på meg.

Mitt hjerte skjelver i dødens gru. *
Frykt og beven griper meg, redsel overvelder meg.

Å, hadde jeg vinger som duen, *
da fløy jeg bort og fant trygghet.

Langt bort ville jeg fly, *
i ørkenen ville jeg slå meg ned.

Herre, skyndsomt ville jeg finne ly for den bitende vind, *
den ødeleggende storm og deres giftige tunge.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1 Min Gud, forkast ikke min bønn, for onde mennesker forfølger meg.

Ant. 2 Herren skal fri oss fra våre fiender og fra deres hånd som hater oss.

II

Jeg ser vold og kiv i byen. *
Natt og dag vandrer de omkring på dens murer.

Sorg og elendighet rår i byen, den er full av forderv, *
urett og svik viker ikke fra torvet.

Var det en fiende som krenket meg, *
kunne jeg tåle det.

Reiste en uvenn seg mot meg, *
da flyktet jeg for ham.

Men du var min like, min venn, min fortrolige, *
sammen gledet vi oss over å ferdes i Herrens hus.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 Herren skal fri oss fra våre fiender og fra deres hånd som hater oss.

Ant. 3 Kast din byrde på Herren, han har omsorg for deg.

III

Jeg roper til Gud, *
og Herren frir meg ut.

Natt og dag sukker og klager jeg. *
Han vil høre mitt rop.

Hans fred har fridd meg fra den strid de førte mot meg, *
for mange var imot meg.

Gud hører meg, *
han som råder fra evighet, skal ydmyke dem.

De forandrer seg ikke, *
de frykter ikke Gud.

Fienden legger hånd på sine venner, *
han har krenket sin pakt.

Hans tale er glattere enn smør, *
men i hjertet tenker han på strid.

Hans ord er mildere enn olje, *
men gjemmer skarpe sverd.

Kast din byrde på Herren, han har omsorg for deg. *
Han vil ikke la den rettferdige gå til grunne for evig.

Og du, Gud, vil styrte drapsmann og sviker, *
ned i den dype grav.

Bare halvparten av sine dager får de se, *
men jeg setter min lit til deg.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 3 Kast din byrde på Herren, han har omsorg for deg.

Min sønn, gi akt på min visdom.
Lytt til mine ord.

Første lesning
2 Tess 2,1-17
Fra Paulus’ annet brev til tessalonikerne
Herrens dag

Hva nå angår vår Herres Jesu Kristi komme, da vi alle skal samles, sammen med ham, da har vi en bønn til dere: La dere ikke skremme eller bringe ut av fatning, verken av åndsprofetier eller annen tale, eller av noe brev som skulle være kommet fra oss, om at Herrens dag er inne. La ingen bedra dere på noen måte!
For først må frafallet komme, og den Lovløse tre frem, han som er viet til undergangen, han som reiser seg mot, ja, opphøyer seg over alt som heter Gud eller kalles hellig, så han går like til å ta sete i Guds tempel og utgi seg selv for Gud. Minnes dere ikke at jeg sa dere dette, da jeg var hos dere?
Så vet dere da også hva som holder igjen, slik at han først står frem når hans tid er inne. Vel er allerede lovløshetens hemmelighetsfulle makt i virksomhet. Men vent bare til det øyeblikk da den som nå holder igjen trer til side, da vil den Lovløse tre åpenlyst frem, han som Herren skal ødelegge med et pust fra sin munn og gjøre til intet, den dag hans eget nærvær åpenbares!
For når den Lovløse trer frem, er det Satan selv som står bak, så hans makt får utfoldes, falske jærtegn og under skje, og ondskapen forføre dem som går sin undergang i vold, fordi de ikke gav rom for kjærligheten til sannheten, som ville ha frelst dem. Ja, da sender Gud dem en så mektig villfarelse at de fester lit til løgnen, slik at alle de som ikke har villet tro på sannheten, men foretrukket ondskapen, skal bli dømt. Ja, brødre, kjære som dere er for Herren, stadig skylder vi å takke Gud for dere, fordi Gud fra begynnelsen av har utvalgt dere til frelsen, til å helliges av Ånden og tro på sannheten. Det er dette han har kalt dere til gjennom vårt evangelium, og slik får dere vår Herres Jesu Kristi herlighet i eie. Stå da fast, kjære brødre, og hold fast ved den overlevering dere har fått fra oss - det være seg muntlig eller skriftlig. Måtte så han selv, vår Herre Jesus Kristus, og Gud, vår Far, han som har vist at han har oss kjær, og som i sin nåde har gitt oss trøst for evig og et lykkelig håp, måtte han gi dere mot i hjertet og styrke til alt som er godt, både i ord og gjerning!

Responsorium Matt 24,30; 2 Tess 2,8

Da skal Menneskesønnens tegn vise seg på himmelen,
* og de skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med stor makt og herlighet.
Da vil den lovløse tre åpenlyst frem, han som Herren Jesus skal ødelegge med et pust fra sin munn.
* Og de skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med stor makt og herlighet.

Annen lesning
Fra Det annet Vatikankonsils dekret om Kirkens misjonsaktivitet, Ad gentes.
Tillitsfullt å gi Kristi mysterium til kjenne

Selv om ansvaret for troens utbredelse påligger alle Kristi disipler, hver etter mulighet, kaller Kristus Herren ut fra sine disiplers tall dem han vil, for å være sammen med ham og for å sende dem ut for å forkynne for folkeslagene1. Derfor er det at han ved den Hellige And, som fordeler nådegavene slik han vil til nytte for alle2, inngir kallet til misjon i den enkeltes hjerte, samtidig som han i Kirken vekker til live organisasjoner som gjør det evangeliseringsoppdrag som påligger hele Kirken, til sin egen.
Det er et særlig kall som utmerker dem som ved sine naturlige anlegg, sin begavelse og legning, er rede til å ta imot misjonskallet, enten de nå er innfødte eller utlendinger - prester, ordensfolk eller legfolk. De sendes av den rettmessige myndighet og drar i tro og lydighet ut til dem som er langt borte fra Kristus, utsett som de er til det oppdrag de er utvalgt for som Evangeliets tjenere, „slik at folkeslagene kan bli et velbehagelig og helliget offer i den Hellige And“3. Mennesket må svare på Guds kall slik at det gir seg hen til Evangeliets sak med hele seg, uten å gi etter for kjøtt og blod. Et slikt svar er det imidlertid ikke mulig å gi om ikke den Hellige And vekker og styrker det. Den som er sendt, trer nemlig inn i livet og sendelsen til ham som „gav avkall på seg selv og tok en tjeners skikkelse"4. Derfor må han være rede til å stå i sitt kall livet ut, gi avkall på seg selv og alt det som hittil var hans eget, og gjøre seg selv til „alt for alle"5.
Når han forkynner Evangeliet for folkeslagene, må han tillitsfullt gi Kristi mysterium til kjenne, han som han er sendemann for6, slik at han i Kristus våger å tale slik det høver seg og ikke skammer seg over korsets anstøt. Mild og ydmyk av hjertet går han i Mesterens fotefar for å vise at Hans åk er skånsomt og Hans byrde lett7. Han må avlegge vitnesbyrd om sin Herre ved et sant evangelisk liv, med stor utholdenhet, tålmodighet, vennlighet, med uskrømtet kjærlighet, ja, om så skal være, like til å utgyte sitt eget blod. Han vil av Gud få styrke og kraft slik at han opplever at i all den trengsel og dype fattigdom han må gå igjennom, finnes det overflod av glede.

Responsorium 1 Kor 9, 16. 22

Om jeg forkynner evangeliet, er ikke det noe jeg kan rose meg av, for det er jeg nødt og tvunget til.
* Ve meg, om jeg ikke forkynner evangeliet!
Jeg er blitt alt for alle, for i det minste å frelse noen.
* Ve meg, om jeg ikke forkynner evangeliet!

Bønn

Hellige Gud, du menneskenes frelse, du sendte den hellige biskop Ansgar for å forkynne Evangeliet for Nordens folk. Hjelp oss på hans forbønn å vandre i din sannhets lys. Ved vår Herre Jesus Kristus, din Sønn som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.