Breviar - Tidebønnene


Lesningsgudstjenesten
Den 11 oktober 2022, tirsdag
tirsdag - uke IV
Johannes XXIII pave

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne

Himlene, Herre, forteller din ære,
Mesteren prises av hvelvingen blå.
Solen og månen og stjernenes hære
sier oss grant hva din makt kan formå.
Ei er det ord eller tale som lyder,
over all jorden dog når deres røst.
Folkeferd alle det vitnesbyrd tyder,
gjenklang det har i hvert menneskebryst.

Solen går frem som en brudgom i smykke,
løper sin bane med kraft som en helt,
vekker av jorden til livsgledens lykke
skapningen all under himmelens telt.
Dag etter dag om din miskunnhet melder,
som våre dager, så styrke vi fikk.
Natthimlens blinkende øyne forteller:
Ei sover du om til hvile vi gikk.

Herre, ditt ord er vårt lys fra det høye,
rent og fullkomment og evig som du,
åpner for sannhet og livet vårt øye,
omvender sjelen, gir visdom i hu.
Å, at jeg aldri fra det måtte vanke!
Glem hva jeg syndet og lær meg ditt bud!
Å, at jeg kunne i tale og tanke
tekkes deg, Herre, min klippe, min Gud!



Ant. 1 La mitt rop nå frem til deg, Herre, skjul ikke ditt ansikt for meg.

Salme 102
Den landflyktiges bønn
I all vår trengsel gir Gud oss mot og styrke (2 Kor 1,4).

I


Herre, hør min bønn, *
la mitt rop nå frem til deg.

Skjul ikke ditt åsyn for meg på nødens dag! *
Vend ditt øre til meg og svar når jeg roper!

For mine dager svinner som røk, *
mine lemmer brenner som ild.

Mitt hjerte er slått og vissent som gress, *
så jeg glemmer å spise mitt brød.

Jeg sukker og jeg stønner, *
jeg er bare skinn og ben.

Jeg er blitt som pelikanen i ødemarken, *
som uglen på øde steder.

Jeg ligger våken og klager *
som en enslig fugl på taket.

Mine fiender håner meg dagen lang, *
de som roste meg, bruker mitt navn til forbannelse.

Jeg spiser aske for brød *
og blander min drikk med tårer.

Herre, fordi du var harm på meg, *
har du grepet meg og slengt meg bort.

Mine dager er på hell, skyggene blir lange, *
jeg visner bort som gress.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1 La mitt rop nå frem til deg, Herre, skjul ikke ditt ansikt for meg.

Ant. 2 Herre, hør de elendiges klage.

II

Men du, Herre, troner til evig tid, *
ditt minne varer fra slekt til slekt.

Du vil reise deg av kjærlighet til Sion; *
nå er tiden inne til å vise nåde, timen er kommet.

Dine tjenere elsker Sions stener, *
de ynkes over dets støv.

Hedningene skal frykte Herrens navn, *
alle jordens konger din herlighet,

når Herren bygger Sion opp igjen *
og viser seg i sin herlighet,

når han hører de elendiges klage *
og ikke forsmår deres bønner.

Dette skal skrives for kommende slekter, *
et nyskapt folk skal love Herren.

For han bøyde seg ned fra sin hellige høysal, *
fra himmelen skuet han ned på jorden,

for å lytte til fangenes sukk *
og løslate dem som var dømt til døden.

Da skal Herrens navn forkynnes på Sion, *
hans lov og pris i Jerusalem,

når folkeslag og kongeriker *
kommer sammen for å tjene Herren.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 Herre, hør de elendiges klage.

Ant. 3 Du grunnla jorden, Herre, himmelen er dine henders verk.

III

Underveis har han svekket min kraft, *
han har forkortet mine dager.

Jeg sa: Min Gud, ta meg ikke bort midt i min levetid. *
Dine år varer fra slekt til slekt.

Du grunnla jorden i gammel tid, *
himmelen er et verk av dine hender.

De skal gå til grunne, men du forblir. *
De skal slites som klesplagg, du skifter dem ut.

De skiftes ut, men du er den samme, *
uten ende er dine år.

Dine tjeneres barn skal få bo i fred, *
deres ætt skal bestå for ditt åsyn.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 3 Du grunnla jorden, Herre, himmelen er dine henders verk.

Lytt, mitt folk, til min lov.
Vend øret til ordene fra min munn.

Første lesning
Sak 1,1-2,4
Her begynner profeten Sakarjas bok.
Synet om det gjenoppbyggede Jerusalem


I den åttende måneden i det andre regjeringsåret til Dareios kom Herrens ord til profeten Sakarja, sønn av Berekja, som var sønn av Iddo, og det lød så: Herren har vist stor harme mot deres fedre. Du skal tale til folket: Så sier hærskarenes Herre: Vend om til meg, lyder ordet fra hærskarenes Herre, så vil jeg vende om til dere, sier hærskarenes Herre. Vær ikke lik deres fedre som de tidligere profeter forkynte for og sa: «Så sier hærskarenes Herre: Vend om fra deres onde ferd og deres onde gjerninger!» Men de hørte ikke og aktet ikke på meg, lyder ordet fra Herren. Hvor er nå deres fedre? Og profetene, lever de til evig tid? Men mine ord og bud som jeg bød mine tjenere profetene å forkynne, har ikke de rammet deres fedre? Så måtte de vende om og si: «Som hærskarenes Herre hadde satt seg fore å gjøre med oss etter vår ferd og våre gjerninger, slik har han gjort med oss.»
Den 24. dagen i den ellevte måneden - det er måneden sjebat — i det andre regjeringsåret til Dareios kom Herrens ord til profeten Sakarja, sønn av Berekja, som var sønn av Iddo. Han sa: Jeg hadde et syn i natt. Jeg så en mann som red på en rød hest. Han stanset mellom myrtetrærne i dalbunnen, og bak ham stod røde, rødbrune og hvite hester. Jeg spurte: «Hva betyr dette, herre?» Engelen som talte med meg, svarte: «Jeg vil vise deg hva det betyr.» Så sa mannen som stod mellom myrtetrærne: «Det er de som Herren har sendt ut for at de skal fare omkring på jorden.» De sa til Herrens engel som stod mellom myrtetrærne: «Vi har dratt omkring på jorden, og hele jorden er rolig og stille.» Herrens engel tok da til orde og sa: «Hærskarenes Herre hvor lenge vil du drøye med å vise miskunn mot Jerusalem og Judas byer, som du har vært harm på i sytti år?» Og Herren ga engelen som talte med meg, gode og trøstefulle ord til svar. Engelen som talte med meg, sa: Rop ut disse ord: Så sier hærskarenes Herre: Jeg er nidkjær, jeg er full av brennende iver for Jerusalem og Sion, og stor er min harme mot de trygge hedningefolk, for mens jeg bare var litt harm, gjorde de ulykken større. Derfor sier Herren: I barmhjertighet vender jeg tilbake til Jerusalem. Der skal mitt hus bli bygget, lyder ordet fra hærskarenes Herre, og målesnor strekkes over Jerusalem. Rop ut på ny og si: Så sier hærskarenes Herre: Enda en gang skal mine byer flyte over av det som godt er. Herren skal igjen ha medynk med Sion og velge ut Jerusalem enda en gang.
Jeg løftet øynene og fikk se fire horn. Da sa jeg til engelen som talte med meg: «Hva betyr dette?» Han svarte: «Det er de horn som har spredt Juda, Israel og Jerusalem.» Så lot Herren meg se fire smeder. Da spurte jeg: «Hva er det disse smedene kommer for å gjøre?» Og han svarte: «De hornene som spredte Juda, gjorde det slik at ingen kunne løfte hodet. Men nå er disse kommet for å sette skrekk i dem. Til jorden skal de slå hornene på de hedningefolk som løftet hornet mot Juda og spredte folket.»

Responsorium Sak 1,16; Ap 21,23

I barmhjertighet vender jeg tilbake til Jerusalem.
* Der skal mitt hus bli bygget.
Der trenges ikke lys fra sol eller måne, for Lammet er dens lampe.
* Der skal mitt hus bli bygget.

Annen lesning
Fra instruks om angeren av Den hellige abbed Columbanus.
Det evige lys i den evige prests tempel


Hvor lykksalige er ikke de tjenere som Herren finner våkne når han kommer! Salig er den nattevakt hvor de våker og venter på Gud, universets skaper, han som fyller alt og overgår alt!
Måtte han nådig vekke av treghetens dvale også meg, en ringe og ussel tjener som dog er hans. Måtte han ved sin guddommelige kjærlighets ild sette meg i brann slik at denne hans kjærlighets flamme, lengselen etter hans grenseløse miskunn, kan flamme sterkere enn stjernene, slik at den guddommelige ild alltid kan brenne i meg.
Måtte jeg fortjene at min lampe om natten alltid kunne brenne i min Herres tempel og lyse for alle som trer inn i min Guds hus! Herre, jeg ber deg i din Sønns, Jesu Kristi min Guds navn, gi meg den kjærlighet som ikke kan falle bort, slik at min lampe kan tennes, men ikke slukkes; la den brenne for meg og lyse for andre.
Kristus, du vår inderlig kjære frelser, tenn du i nåde våre lamper slik at de uopphørlig lyser i ditt tempel og får sitt evige lys fra deg som er det evige lys, slik at vårt mørke opplyses, mens verdens mørke drives på flukt fra oss.
Min Jesus, jeg ber deg, at du gir ditt lys til min lampe. Da vil jeg ved dens lys også få skue Det aller helligste, hvor du er prest i all evighet, når du trer dit inn blant søyleradene i dette ditt store tempel. Måtte jeg bare bestandig se deg der, betrakte deg og lengte etter deg.
Måtte jeg i kjærlighet skue deg alene, og måtte min lampe alltid lyse og brenne for ditt åsyn.
Jeg ber deg, vår Frelser, at du i din store kjærlighet viser deg for oss når vi banker på, slik at vi får kjenne deg og bare elske deg, deg alene, søke deg alene, dag og natt grunne over deg alene, alltid ha deg i våre tanker; la du din kjærlighet vekke i oss den store og inderlige kjærlighet som vi skylder deg, Gud, la din kjærlighet ta vårt indre helt i sin besittelse og få oss helt i sin makt, la den fullstendig beherske oss og fylle alle våre sanser, slik at vi ikke kan elske annet enn deg, du som er evig. For da kan denne store kjærlighet ikke utslukkes i oss hverken av regnskyll eller flom eller havets bølger. Som skrevet står: Mange vann kan ikke slukke kjærligheten. Måtte dette oppfylles også i oss om så bare et stykke på vei. Det give du, vår Herre Jesus Kristus. Deg være ære fra evighet til evighet. Amen.

Responsorium Jes 60,19-20

Da trenger du ikke lenger solens lys om dagen eller månens skinn om natten.
* For Herren skal være ditt lys for evig, og din Gud skal være din herlighet.
Din sol skal ikke mer gå ned, din måne ikke avta.
* For Herren skal være ditt lys for evig, og din Gud skal være din herlighet.

Bønn

Herre, vi ber at din nåde alltid må komme oss i møte og følge med oss, så vi stadig får hjelp til å gjøre det som godt er. Ved vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.


Invitatorium
11. oktober 2022, tirsdag
tirsdag - uke IV
Johannes XXIII pave

Herre, løs min tunge.
Så min munn kan forkynne din pris.

Ant. Herren er en mektig konge, kom, la oss tilbe ham.

Salme 95
Oppfordring til lovsang.

Kom, la oss juble for Herren, *
rope av glede for Gud, vår frelse.
La oss tre frem for hans åsyn med lovsang, *
synge hans pris med salmer.

For Herren er en mektig Gud, *
en stor konge over alle guder.
Han holder jordens dyp i sin hånd, *
han har fjellenes høyder i eie.

Havet er hans, *
han har skapt det,
hans hender har formet *
det tørre land.

Kom, la oss tilbe og kaste oss ned, *
knele for Herrens, vår Skapers åsyn.
For han er vår Gud. *
Vi er det folk han fører, den hjord han leder.

Lytt til hans røst i dag, forherd ikke deres hjerter *
som på opprørets og fristelsens dag i ørkenen,
da deres fedre satte meg på prøve, *
skjønt de hadde sett min gjerning.

I førti år var jeg harm på denne slekt. *
Jeg sa: „Deres hjerter er forherdet,
de kjenner ikke mine veier.“
Så svor jeg i min vrede: *
„De skal ikke gå inn til min hvile.“

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Laudes
11. oktober 2022, tirsdag
tirsdag - uke IV
Johannes XXIII pave

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne
Lucis largitor splendide

Du lysets giver som med prakt
nu kleder alt i lysets drakt
og gir oss dag å virke i
når nattens timer er forbi.

Vær du oss i all gjerning nær
som livet krever av oss her,
gi oss å fly fra synd og ei
forlate dine budords vei!

Fyll hjertet med din rene lyst,
så seirer vi i kjødets dyst;
vårt legem du bevare som
en Helligåndens helligdom!

Bønnhør vår sjel som tror på deg,
forsmå vårt hjertes offer ei,
at morgenstundens lys og fred
må følge oss til sol går ned. Amen.

eller:
Nox et tenebræ et nubila

Gøymd låg jordi i fok og kav,
natt og myrker og skoddehav;
då braut sol gjenom døkke sky,
Kristus kom og baud myrkret fly.

Myrkret sokk i sitt djupe gil,
kløyvt av soli med gullan pil,
då fekk stjernon’ all skapning sjå
fram i fagraste leter stå.

Herre, høyr våre ringe ord!
Deg åleine me veit på jord,
og i tåror me syng og bed:
gjev oss alle i hjarta fred!

Mangt ligg sulka i moldi løynt,
hev ’kje ljosauget enno røynt.
Skin du sol, som gjev stjernor glans,
skirsla oss i din strålekrans!

Gode Fader på gåvor rik,
dyre Sonen som er deg lik,
Heilag Ande, vår Trøystar blid,
vere lova i allan tid!


Ant. 1 Herre, jeg vandrer i din sannhets lys.

Salme 101
En rettferdig leders bekjennelse
Dersom dere holder av meg, da holder dere mine bud (Joh 14,15).


Om nåde og rett vil jeg synge, *
synge for deg, min Gud.

Jeg vil gå frem på rettferdighets vei, *
når vil du komme meg imøte?

Med oppriktig hjerte vil jeg ferdes i mitt hus, *
aldri la øynene hvile på nidingsdåd.

Jeg hater den ondes verk, *
over meg får det ingen makt.

Langt fra meg det falske hjerte, *
den onde kjenner jeg ikke.

Den som taler ondt om sin neste, byr jeg å tie. *
Det stolte øye og det hovmodige hjerte
kan jeg ikke tåle.

Til landets trofaste søker mitt øye, hos meg skal de bo, *
den som vandrer i uskyld, skal tjene meg.

Ingen som farer med svik, skal bo i mitt hus. *
Ingen som taler løgn, skal bestå for mine øyne.

Hver morgen bringer jeg de gudløse til taushet. *
Jeg vil utrydde hver udådsmann av Herrens by.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1 Herre, jeg vandrer i din sannhets lys.

Ant. 2 Vår Gud er i himmelen, alt det han vil, det gjør han.

Asarjas bønn i ildovnen (Dan 3,26-27a.29a.34-41)
Fatt nytt sinn og vend om, for at deres synder kan bli utslettet (Apg 3,19).


Velsignet være du, Herre, våre fedres Gud, *
ditt navn være priset og æret i evighet.

For du er rettferdig i alt du gjør mot oss, *
i all vår ferd har vi syndet.

Vi brøt loven da vi vendte oss bort fra deg, *
ja, i alt har vi storlig syndet.

For ditt navns skyld, forkast oss ikke for alltid, *
opphev ikke din pakt.

Ta ikke fra oss din miskunn, for Abrahams,
din elskedes, skyld, *
på grunn av Isak, din tjener, og Israel, din hellige,

dem du talte til og sa at du ville gjøre
deres avkom tallrikt *
som himmelens stjerner,
som sanden på havets strand.

Men nå, Herre, er vi blitt det minste av alle folk. *
I dag ringeaktes vi over hele jorden for våre synder.

Det finnes i denne tid hverken fyrste, profet eller fører, *
ikke brennoffer eller slaktoffer,
grødeoffer eller røkelsesoffer,

ei heller finnes det noe sted *
hvor vi kan bære førstegrøden frem
for ditt åsyn og finne miskunn.

Men ta imot oss her vi kommer *
med sønderbrutt sjel og ydmyket ånd,

som bar vi frem brennoffer av værer *
og okser og titusenvis fete lam.

Måtte det være vårt offer til deg i dag, *
et offer som tekkes deg.

Måtte det fullbyrdes for ditt åsyn, *
for de skal ikke stå til skamme,
de som setter sin lit til deg.

Nå følger vi deg av hele vårt hjerte, *
frykter deg og søker ditt åsyn.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 2 Vår Gud er i himmelen, alt det han vil, det gjør han.

Ant. 3 Herren samler sitt folk og skjenker det sin glede.

Salme 144 (1-10)
For seier og fred
Alt makter jeg i ham som gir meg styrke (Fil 4,13).


Lovet være Herren, min klippe, *
han lærer mine hender å stride, mine fingre å slåss.

Han er min miskunn og min festning, *
mitt vern og min redningsmann.

Han er mitt skjold og mitt håp, *
han gir meg seier over alle folk.

Herre, hva er et menneske at du kjennes ved det, *
et menneskebarn at du akter på ham?

Menneskets liv er som vindens pust, *
dets dager som svinnende skygger.

Herre, senk din himmel, stig ned, *
rør ved fjellene så de står i røk.

Slyng lynene ut, spred fiendens flokk, *
skyt dine piler og slå dem med skrekk.

Rekk ut din hånd fra det høye og frels meg, *
fri meg fra vannenes dyp, fra fremmedes vold,

fra alle som taler løgn med sin munn, *
og øver svik med sin høyre hånd.

En ny sang vil jeg synge for deg, å Gud, *
spille for deg på tistrenget harpe.

Du som gir kongene seier, redder David, din tjener, *
fri meg fra det onde sverd.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 3 Herren samler sitt folk og skjenker det sin glede.

Lesning
Jes 55,l


Hør, alle som tørster, kom hit og få vann! Kom, dere som ikke har penger! Kjøp korn så dere kan spise, ja, kom og kjøp uten penger, uten betaling vin og melk!

Responsorium

Herre, hør min røst, + for jeg håper på ditt ord.
Herre, hør min røst, + for jeg håper på ditt ord.
Jeg står opp før morgengry og roper.
+ For jeg håper på ditt ord.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige And.
Herre, hør min røst, + for jeg håper på ditt ord.

Ant. Herre, frels oss fra deres hånd som hater oss.

Benedictus (Sakarias' lovsang om forløperen for Messias)
Luk 1:68-79


Velsignet være Herren, Israels Gud, *
for han har sett til sitt folk og løst det ut.

Han har oppreist for oss en kraft til frelse *
i sin tjener Davids ætt;

slik han lovet fra fordum *
gjennom sine hellige profeters munn:

Å frelse oss fra våre fiender *
og fra deres hånd som hater oss;

vise miskunn mot våre fedre når han minnes sin hellige pakt, *
den ed han svor Abraham, vår far;

å gi oss å tjene ham uten frykt, *
fridd fra våre fienders hender,

i hellighet og rettferd for hans åsyn *
alle våre dager.

Også du, barn, skal kalles profet for den Høyeste. *
Du skal gå forut for Herren og rydde hans veier,

for å gi hans folk kunnskap om frelsen *
gjennom syndenes forlatelse,

ved vår Guds barmhjertighet og miskunn *
som vil la solrenning fra det høye gjeste oss,

for å åpenbare seg for dem som sitter i mørke og dødens skygge, *
og styre våre skritt inn på fredens vei.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd.

Som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. Herre, frels oss fra deres hånd som hater oss.

Forbønner

Gud styrker vårt håp og gir oss den glede å kunne prise ham i denne morgenstund. La oss derfor tillitsfullt be til ham og si:
R. Hjelp oss, Herre, til ære for ditt navn.

- Vi takker deg, Gud, vår Frelsers Jesu Far, for kunnskapen og udødeligheten som du har gitt oss gjennom ham.
- Gjør oss ydmyke av hjertet, så vi underordner oss hverandre i ærefrykt for Kristus.
- Fyll oss, dine tjenere, med din And, slik at vår kjærlighet til hverandre blir sann og ekte.
- Du som bød mennesket å underlegge seg jorden, la vårt arbeid være deg til ære og til beste for vår nestes frelse.

Fader vår

Fader vår,
du som er i himmelen!
Helliget vorde ditt navn.
Komme ditt rike.
Skie din vilje,
som i himmelen så og på jorden.
Gi oss i dag vårt daglige brød.
Og forlat oss vår skyld,
som vi og forlater våre skyldnere.
Og led oss ikke inn i fristelse,
men fri oss fra det onde.

Bønn

Herre, vi ber deg: Styrk oss i troen på deg, slik at vi kan synge din lov på fullkomment vis og høste himmelske frukter. Ved vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.
eller:
Allsmäktige, evige Gud, du som lät den helige påven Johannes inför hela världen framstå som en avbild av Kristus, den gode Herden, låt på hans förbön också oss med överflödande godhet visa vad en kristen kärlek är. Genom din Son Jesus Kristus, vår Herre och Gud, som med dig, Fader, och den helige Ande, lever och råder i evigheters evigheter.

Avslutning

Herren velsigne oss, bevare oss fra alt ondt og føre oss til det evige liv. Amen.



Texter från: "Tidebønnene" - St. Olav Forlag 2006
Förord till "Kyrkans dagliga Bön" av bp Hubertus Brandenburg


Ters
Den 11 oktober 2022, tirsdag
tirsdag - uke IV
Johannes XXIII pave

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen.

Hymne

Hold oppe, Gud, hos oss ditt ord,
la det få overmakt på jord
mot dem som Krist din Sønn, vår sol,
vil støte fra hans kongestol!

La sees, Herre Krist, ditt verk,
at du er fremfor alle sterk,
forsvar din arme kristenhet,
ditt navn til pris i evighet.

Gud Hellig And, du trøster sann,
gi enig tro i alle land!
Bli hos oss i vår siste nød,
gi oss i Gud en salig død!

eller: O Gud, på nåde rik ⇓⇑
eller: Du, Herre, opprettholder alt ⇓⇑


Ant. 1 Nå vet dere det - salige er dere om dere også lever etter det.

Salme 119 (137-144 XVIII Sade)

Du er rettferdig, Herre, *
rettvise er dine dommer.

Du gav dine lovbud i rettferd *
og i din store trofasthet.

Min nidkjærhet fortærer meg, *
for mine motstandere glemmer ditt ord.

Ditt ord er som lutret i ild, *
og din tjener har det inderlig kjært.

Liten og foraktet som jeg er, *
har jeg ikke glemt dine bud.

Din rettferdighet er evig rett, *
og din lov er sannhet.

Angst og trengsel grep meg, *
dine bud er min lyst og glede.

Dine bud er rettferdige til evig tid. *
Gi meg innsikt, så jeg kan leve.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 1 Nå vet dere det - salige er dere om dere også lever etter det.


Ant. 2 La min bønn nå opp til deg, Herre.

Salme 88
En alvorlig syk manns bønn
Dette er deres time, nå er det mørket som rår (Luk 22,53).

I


Herre, min Gud, min frelse, *
dag og natt roper jeg til deg.

La min bønn nå opp til deg, *
lytt til min klage.

For min sjel er mett av ulykker, *
og jeg står ved dødsrikets grense.

Jeg telles alt blant dem som farer ned i dypet. *
Jeg er en ferdig mann,

forkastet lik en av de døde som alt er i graven, *
en du ikke lenger husker, skilt fra din hånd.

Du har lagt meg i den dypeste grav, *
i avgrunnens mørke.

Din vrede tynger meg, *
dine bølger overskyller meg.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 La min bønn nå opp til deg, Herre.


Ant. 3 Herre, jeg roper til deg. Skjul ikke ditt åsyn for meg.

II

Du har gjort meg til en skrekk for mine venner
og drevet dem bort. *
Jeg er blitt lukket inne, kan ikke komme ut.

Øyet er trett av å gråte,
jeg rekker hendene opp mot deg, *
Herre, jeg kaller på deg hele dagen.

Tales det om din kjærlighet i graven? *
Skyggene, priser de deg?

Er dine undergjerninger kjent blant de døde, *
din rettferdighet i glemselens land?

Men jeg roper til deg, Herre, *
om morgenen hører du min bønn.

Herre, hvorfor støter du meg bort? *
Hvorfor skjuler du ditt ansikt for meg?

Ulykkelig er jeg og døden nær, *
dine redsler har omgitt meg fra min barndom.

Din vrede har rast over meg, *
og dine redsler tilintetgjort meg.

De omgir meg som vann hele dagen *
og omringer meg alle sammen.

Du fjerner mine slektninger og venner, *
mørket er mitt eneste følge.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 3 Herre, jeg roper til deg. Skjul ikke ditt åsyn for meg.

Kort lesning
1 Joh 3,17-18


En mann som ser sin bror lide nød, og allikevel lukker sitt hjerte for ham, enda han selv har nok av jordisk gods, hvordan kan Guds kjærlighet bli i ham? Mine små barn! Kjærligheten skal ikke ytre seg bare i ord; den må være ekte og vise seg i gjerning.

Lykkelig den mann som gjerne låner ut.
Evig er minnet om rettskaffen mann.

Bønn

Allmektige, evige Gud, du som utøste den Hellige And, Trøsteren, over apostlene i den tredje time, inngi også oss del i den samme kjærlighetens Ånd, så vi trofast bærer vitnesbyrd om deg for alle mennesker. Ved Kristus, vår Herre.

La oss prise Herren.
Gud være lovet!.


Sekst
Den 11 oktober 2022, tirsdag
tirsdag - uke IV
Johannes XXIII pave

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen.

Hymne

Hold oppe, Gud, hos oss ditt ord,
la det få overmakt på jord
mot dem som Krist din Sønn, vår sol,
vil støte fra hans kongestol!

La sees, Herre Krist, ditt verk,
at du er fremfor alle sterk,
forsvar din arme kristenhet,
ditt navn til pris i evighet.

Gud Hellig And, du trøster sann,
gi enig tro i alle land!
Bli hos oss i vår siste nød,
gi oss i Gud en salig død!

eller: O Gud, på nåde rik ⇓⇑
eller: Du, Herre, opprettholder alt ⇓⇑


Ant. 1 Nå vet dere det - salige er dere om dere også lever etter det.

Salme 119 (137-144 XVIII Sade)

Du er rettferdig, Herre, *
rettvise er dine dommer.

Du gav dine lovbud i rettferd *
og i din store trofasthet.

Min nidkjærhet fortærer meg, *
for mine motstandere glemmer ditt ord.

Ditt ord er som lutret i ild, *
og din tjener har det inderlig kjært.

Liten og foraktet som jeg er, *
har jeg ikke glemt dine bud.

Din rettferdighet er evig rett, *
og din lov er sannhet.

Angst og trengsel grep meg, *
dine bud er min lyst og glede.

Dine bud er rettferdige til evig tid. *
Gi meg innsikt, så jeg kan leve.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 1 Nå vet dere det - salige er dere om dere også lever etter det.


Ant. 2 La min bønn nå opp til deg, Herre.

Salme 88
En alvorlig syk manns bønn
Dette er deres time, nå er det mørket som rår (Luk 22,53).

I


Herre, min Gud, min frelse, *
dag og natt roper jeg til deg.

La min bønn nå opp til deg, *
lytt til min klage.

For min sjel er mett av ulykker, *
og jeg står ved dødsrikets grense.

Jeg telles alt blant dem som farer ned i dypet. *
Jeg er en ferdig mann,

forkastet lik en av de døde som alt er i graven, *
en du ikke lenger husker, skilt fra din hånd.

Du har lagt meg i den dypeste grav, *
i avgrunnens mørke.

Din vrede tynger meg, *
dine bølger overskyller meg.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 La min bønn nå opp til deg, Herre.


Ant. 3 Herre, jeg roper til deg. Skjul ikke ditt åsyn for meg.

II

Du har gjort meg til en skrekk for mine venner
og drevet dem bort. *
Jeg er blitt lukket inne, kan ikke komme ut.

Øyet er trett av å gråte,
jeg rekker hendene opp mot deg, *
Herre, jeg kaller på deg hele dagen.

Tales det om din kjærlighet i graven? *
Skyggene, priser de deg?

Er dine undergjerninger kjent blant de døde, *
din rettferdighet i glemselens land?

Men jeg roper til deg, Herre, *
om morgenen hører du min bønn.

Herre, hvorfor støter du meg bort? *
Hvorfor skjuler du ditt ansikt for meg?

Ulykkelig er jeg og døden nær, *
dine redsler har omgitt meg fra min barndom.

Din vrede har rast over meg, *
og dine redsler tilintetgjort meg.

De omgir meg som vann hele dagen *
og omringer meg alle sammen.

Du fjerner mine slektninger og venner, *
mørket er mitt eneste følge.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 3 Herre, jeg roper til deg. Skjul ikke ditt åsyn for meg.

Kort lesning
Deut 30,11.14


Disse budene som jeg gir deg i dag, er ikke for vanskelige eller for fjerne for deg. Nei, ordet er deg ganske nær, i din munn og i ditt hjerte, så du kan leve etter det.

Herre, ditt ord er en lykt for min fot,
et lys på min vei.

Bønn

Gud, du som åpenbarte for Peter ditt råd til frelse for alle folkeslag, gi at alt vi gjør, må være deg til behag og ved din hjelp tjene din kjærlighets og frelses vilje. Ved Kristus, vår Herre.

La oss prise Herren.
Gud være lovet!.


Non
Den 11 oktober 2022, tirsdag
tirsdag - uke IV
Johannes XXIII pave

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen.

Hymne

Hold oppe, Gud, hos oss ditt ord,
la det få overmakt på jord
mot dem som Krist din Sønn, vår sol,
vil støte fra hans kongestol!

La sees, Herre Krist, ditt verk,
at du er fremfor alle sterk,
forsvar din arme kristenhet,
ditt navn til pris i evighet.

Gud Hellig And, du trøster sann,
gi enig tro i alle land!
Bli hos oss i vår siste nød,
gi oss i Gud en salig død!

eller: O Gud, på nåde rik ⇓⇑
eller: Du, Herre, opprettholder alt ⇓⇑


Ant. 1 Nå vet dere det - salige er dere om dere også lever etter det.

Salme 119 (137-144 XVIII Sade)

Du er rettferdig, Herre, *
rettvise er dine dommer.

Du gav dine lovbud i rettferd *
og i din store trofasthet.

Min nidkjærhet fortærer meg, *
for mine motstandere glemmer ditt ord.

Ditt ord er som lutret i ild, *
og din tjener har det inderlig kjært.

Liten og foraktet som jeg er, *
har jeg ikke glemt dine bud.

Din rettferdighet er evig rett, *
og din lov er sannhet.

Angst og trengsel grep meg, *
dine bud er min lyst og glede.

Dine bud er rettferdige til evig tid. *
Gi meg innsikt, så jeg kan leve.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 1 Nå vet dere det - salige er dere om dere også lever etter det.


Ant. 2 La min bønn nå opp til deg, Herre.

Salme 88
En alvorlig syk manns bønn
Dette er deres time, nå er det mørket som rår (Luk 22,53).

I


Herre, min Gud, min frelse, *
dag og natt roper jeg til deg.

La min bønn nå opp til deg, *
lytt til min klage.

For min sjel er mett av ulykker, *
og jeg står ved dødsrikets grense.

Jeg telles alt blant dem som farer ned i dypet. *
Jeg er en ferdig mann,

forkastet lik en av de døde som alt er i graven, *
en du ikke lenger husker, skilt fra din hånd.

Du har lagt meg i den dypeste grav, *
i avgrunnens mørke.

Din vrede tynger meg, *
dine bølger overskyller meg.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 La min bønn nå opp til deg, Herre.


Ant. 3 Herre, jeg roper til deg. Skjul ikke ditt åsyn for meg.

II

Du har gjort meg til en skrekk for mine venner
og drevet dem bort. *
Jeg er blitt lukket inne, kan ikke komme ut.

Øyet er trett av å gråte,
jeg rekker hendene opp mot deg, *
Herre, jeg kaller på deg hele dagen.

Tales det om din kjærlighet i graven? *
Skyggene, priser de deg?

Er dine undergjerninger kjent blant de døde, *
din rettferdighet i glemselens land?

Men jeg roper til deg, Herre, *
om morgenen hører du min bønn.

Herre, hvorfor støter du meg bort? *
Hvorfor skjuler du ditt ansikt for meg?

Ulykkelig er jeg og døden nær, *
dine redsler har omgitt meg fra min barndom.

Din vrede har rast over meg, *
og dine redsler tilintetgjort meg.

De omgir meg som vann hele dagen *
og omringer meg alle sammen.

Du fjerner mine slektninger og venner, *
mørket er mitt eneste følge.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 3 Herre, jeg roper til deg. Skjul ikke ditt åsyn for meg.

Kort lesning
Jes 55,10-11


Likesom regnet og sneen faller ned fra himmelen og ikke vender tilbake dit før det har vannet jorden og gjort den fruktbar og latt det spire og gro på den, gitt såkorn til den som skal så, og brød til den som skal spise, slik er det også med mitt ord, det som går ut av min munn. Det vender ikke tomt tilbake til meg, men utfører det jeg vil, og fullfører det jeg sender det til.

Herren sender sitt bud til jorden.
Hastig løper hans ord.

Bønn

Gud, du som sendte din engel til offiseren Cornelius for å vise ham frelsens vei, gi oss, vi ber deg, å arbeide for at alle mennesker skal bli frelst, slik at vi sammen med dem i din Kirke, når frem til deg. Ved Kristus, vår Herre.

La oss prise Herren.
Gud være lovet!.


Vesper
Den 11 oktober 2022, tirsdag
tirsdag - uke IV
Johannes XXIII pave

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne

Løft eders hender, enhver især,
løft dem mot himlen, hvor Herren er,
alle som tror at han hører.
Mennesket spår vel, men himlen rår,
skjebnen her nede og skiftende kår,
himlen den høye, i dag som i går
evige veier oss fører.

Løft eders hender mot himlen og bed:
Himlen må senke seg signende ned
over vår jordiske væren.
Tent er hver tanke som stjerner er tent,
evig har lyset i templene brent,
trangen til bønn er en lysgnist sendt
ute fra stjernesfæren.

Bønnen i verden har himlen til mål,
bønnen er flammen fra lengslenes bål,
hvor det bestandig brenner.
Løft eders hender i lys og lønn.
Huser ditt sinn den oppriktige bønn,
er det et tempel for menneskets Sønn,
bygget av løftede hender.
eller:

Nu skrider dagen under
og natten veller ut,
forlat for Jesu vunder
vår synd, o milde Gud!
Gud Fader oss bevare,
de store med de små,
hans hellig engleskare
en skanse om oss slå.

Når mørket jorden blinder
og dagens lys tar av,
det tidemål oss minner
om dødens mørke grav.
Ved hvert et trinn her nede
lys for oss, Herre Krist,
fyll hjertet med din glede,
gi salighet til sist!


Ant. 1 Ved Babylons floder lengtet vi mot Sion.

Salme 137 (1-6)
Ved Babylons floder
Folkets fangenskap må betraktes som et bilde på det åndelige fangenskap (Hilarius).


Ved Babylons floder satt vi og gråt, *
mens vi tenkte på Sion.

I piletrærne omkring oss *
hengte vi våre harper.

De som hadde tatt oss til fange, *
ba oss om å synge.

De som hadde ført oss bort, ville høre lystige viser: *
„Syng for oss av Sions sanger!"

Hvordan kan vi synge Herrens sanger *
i et fremmed land?

Glemmer jeg deg, Jerusalem, *
da visne min høyre hånd.

Min tunge klebe seg fast til ganen, *
om jeg slutter å tenke på deg.

Om jeg ikke setter Jerusalem *
over min høyeste glede.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 1 Ved Babylons floder lengtet vi mot Sion.

Ant. 2 Jeg vil lovsynge Herren, høyt er han opphøyet.

Salme 138
Takksigelse
Kongene på jorden skal føre sine skatter med all sin hellighet til den hellige by (Jf. Åp 21,24).


Jeg vil prise deg, Herre, av hele mitt hjerte. *
Du lyttet til mine ord.

For englers åsyn vil jeg lovsynge deg, *
kaste meg ned for ditt hellige tempel.

Jeg lovpriser ditt navn for din godhet, din trofasthet, *
for du har gjort ditt løfte stort, større enn ditt navn.

Den dag jeg ropte, gav du meg svar. *
Min sjel fikk mot og styrke.

Alle jordens konger skal prise deg, Herre, *
for de har hørt løftene fra din munn.

De skal synge om Herrens veier, *
for stor er Herrens ære.

Herren er opphøyet, men han ser til de ringe, *
på avstand gjenkjenner han de hovmodige.

Vandrer jeg i trengsel, holder du meg i live, *
mot fiendens vrede strekker du ut din hånd.

Din høyre er min frelse. *
Alt gjør Herren for meg.

Herre, din miskunn er evig, *
forlat ikke dine henders verk.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 2 Jeg vil lovsynge Herren, høyt er han opphøyet.

Ant. 3 Verdig er Lammet som ble slaktet til å motta ære og heder.

Canticum
Johannes’Åpenbaring (4,11;5,9-10.12)

De forløstes hymne


Verdig er du, vår Herre og Gud, *
til å motta ære, heder og makt,

for alle ting har du skapt, *
ved din vilje skaptes de pg ble til.

Verdig er du til å ta boken og bryte dens segl, *
for du ble slaktet som offer.

Til Gud har du kjøpt med ditt blod *
mennesker av alle stammer og tungemål,
alle folkeslag og raser.

Du har gjort dem til et kongerike for vår Gud
og til prester for ham,  *
konger skal de være på jorden.

Verdig er Lammet som ble slaktet, *
til å motta makt og rikdom, visdom og styrke,
heder, ære og velsignelse.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 3 Verdig er Lammet som ble slaktet til å motta ære og heder.

Lesning
Kol 3,16


La Kristi ord bo blant dere i hele sin rikdom, så dere inspirert av hans visdom opplyser og rettleder hverandre, og synger for Gud, av hjertens takknemlighet og glede, salmer, hymner og Åndens sanger.

Responsorium

Du fyller meg med glede + for ditt åsyn, Herre.
Du fyller meg med glede + for ditt åsyn, Herre.
Jeg skal fryde meg ved din høyre hånd for alltid.
+ For ditt åsyn, Herre.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige And.
Du fyller meg med glede + for ditt åsyn, Herre.

Ant. Gjør store ting mot oss, Herre, du den mektige. Hellig er ditt navn.

Magnificat (Marias lovsang)
Luk 1:46-55


Min sjel opphøyer Herren, *
min ånd fryder seg i Gud, min frelser,

han som har sett til sin ringe tjenerinne. *
For se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig.

Store ting har han gjort mot meg, han den mektige. *
Hellig er hans navn.

Hans miskunn varer fra slekt til slekt *
mot dem som frykter ham.

Han gjorde storverk med sin sterke arm, *
han spredte dem som gikk med hovmodstanker.

Han støtte herskere ned fra tronen *
og opphøyet de ringe.

Sultne mettet han med gode gaver, *
rikfolk ble sendt tomhendt bort.

Han tok seg av Israel, sin tjener, *
for han kom ihu sin miskunn.

Slik han hadde lovet våre fedre: *
Abraham og hans ætt til evig tid.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And.

Som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. Gjør store ting mot oss, Herre, du den mektige. Hellig er ditt navn.

Forbønner

La oss lovprise Kristus, la oss be til ham av et oppriktig hjerte, han som gir sitt folk mot og styrke, og si:
R. Herre, hør vår bønn.

- Kristus, du som er vår styrke, gi dine troende som du har kalt til å lære din sannhet å kjenne, å være faste i troen og tålmodige i prøvelser.
- Herre, led etter din vilje dem som styrer oss, gi dem å føre oss i fred.
- Du som gav mengden i ørkenen brød å spise, lær oss å sørge for mat til dem som sulter.
- Gi våre myndigheter ikke bare å være opptatt av nasjonens beste, men å ha aktelse og omsorg for alle mennesker.
- Gi våre hensovnede brødre og søstre oppstandelse og evig liv, når du kommer for å bli forherliget blant alle som tror på deg.

Fader vår

Fader vår,
du som er i himmelen!
Helliget vorde ditt navn.
Komme ditt rike.
Skie din vilje,
som i himmelen så og på jorden.
Gi oss i dag vårt daglige brød.
Og forlat oss vår skyld,
som vi og forlater våre skyldnere.
Og led oss ikke inn i fristelse,
men fri oss fra det onde.

Bønn

Herre, vi står for ditt åsyn og bønnfaller din milde godhet om at det som vi sier med vår munn, må slå rot i våre hjerter. Ved vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.
eller:
Allsmäktige, evige Gud, du som lät den helige påven Johannes inför hela världen framstå som en avbild av Kristus, den gode Herden, låt på hans förbön också oss med överflödande godhet visa vad en kristen kärlek är. Genom din Son Jesus Kristus, vår Herre och Gud, som med dig, Fader, och den helige Ande, lever och råder i evigheters evigheter.

Avslutning

Herren velsigne oss, bevare oss fra alt ondt og føre oss til det evige liv. Amen.


Kompletorium
Den 11 oktober 2022
Tirsdag


Gud, kom meg til hjelp.
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige And, ,
som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja)

Hymne

Før dagens siste lysning dør
og natten breder ut sitt slør,
vi ber deg, Skaper, mild og kjær,
vær du oss med din allmakt nær.

La svinne hver en syndig drøm
og led vår tankes ville strøm.
Mot helvedsfyrstens list og vold
vær du i natt vårt vern og skjold.

O milde Fader, hør vår bønn,
du som med din enbårne Sønn
og Trøsteren, den Helligånd
allverden styrer med din hånd. Amen.

eller:

O Hellige Treenighet,
du lys som ei av nedgang vet,
din sol er slukt, la i vårt sinn
ditt guddoms lys gå salig inn!

Din lov er årle oss i munn,
og ydmyk bønn om aftenstund;
igjennom tiden tung og trang
deg priser, Gud, vår arme sang.

Gud Fader evig ære skje,
Guds Sønn som ville til oss se,
Guds And, vår trøst og salighet,
lov, takk og pris i evighet!


Ant. 1  Herre, la din miskunn hvile over oss, for til deg setter vi vår lit.

Salme 143 (1—11)
Bønn i nedtrykthet
Mennesket blir ikke rettferdiggjort ved loven, men ved troen på Jesus Kristus (Gal 2,16).


Herre, hør min bønn, lytt til min tryglende røst, *
svar meg i din trofaste rettferd.

Gå ikke i rette med din tjener. *
Ingen som lever er rettferdig for deg.

Fienden forfølger min sjel, *
knuger mitt liv til jorden.

Han lar meg sitte i stummende mørke, *
lik dem som er døde for evig.

Livsånden slukner i meg. *
Jeg er forferdet i hjertets grunn.

Jeg minnes fordums dager, jeg tenker på alt ditt verk *
og grunner på dine henders gjerning.

Jeg rekker mine hender ut mot deg, *
min sjel tørster etter deg
som uttørket jord etter vann.

Drøy ikke, svar meg, Herre, *
jeg har ikke pust igjen.

Skjul ikke ditt åsyn for meg, *
så jeg blir lik dem som farer ned i graven.

Vis meg hver morgen din kjærlighet, *
til deg setter jeg min lit.

Lær meg å kjenne den vei jeg skal gå, *
for jeg løfter min sjel mot deg.

Fra mine fiender fri meg, Herre, *
jeg søker ly hos deg.

Lær meg å gjøre din vilje, for du er min Gud, *
på trygge stier lede meg din gode ånd.

For ditt navns skyld la meg leve, *
i din rettferd før min sjel ut av trengsel.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 1  Herre, la din miskunn hvile over oss, for til deg setter vi vår lit.

Lesning
1 Pet 5,8-9

Vær våkne og på vakt! For deres motstander går omkring som en brølende løve, på jakt etter noen å sluke. Vær faste i troen og stå ham imot!

Responsorium

I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd.
I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd.
Du har løskjøpt oss, Herre, sannhetens Gud.
I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd.

Ant. Frels oss, Herre, vokt oss om vi våker eller sover, så vi kan våke med Kristus og hvile i fred.

Simeons lovsang
Luk 2:29-32


Herre, nå kan du la din tjener fare i fred, *
etter ditt ord.

For mine øyne har sett din frelse *
som du har beredt for folkenes åsyn,

et lys til åpenbaring for hedningene, *
en herlighet for ditt folk, Israel.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. Frels oss, Herre, vokt oss om vi våker eller sover, så vi kan våke med Kristus og hvile i fred.

Bønn

 Herre, vår Gud, fordriv denne nattens mørke. La dine tjenere få hvile i fred, så vi ved daggry med glede kan våkne i ditt navn. Ved Kristus, vår Herre.

Velsignelsen

Den allmektige og barmhjertige Gud unne oss en rolig natt og en salig død. Amen.


Antifon til Jomfru Maria

Salve, Regina, mater misericordiæ:
Vita dulcédo et spes nostra, salve.
Ad te clamåmus éxsules filii Hevæ.
Ad te suspiråmus, geméntes et flentes
in hac lacrimårum valle.
Eia ergo, advocåta nostra,
illos tuos misericórdes óculos ad nos convérte.
Et Jesum, benedictum fructum ventris tui,
nobis post hoc exsilium osténde.
O clemens, o pia, o dulcis Virgo Maria.

eller:

Hill deg, Dronning, barmhjertighetens Mor.
Du vårt liv, vår fryd og vårt håp, vær hilset!
Til deg roper vi, Evas landflyktige barn.
Til deg sukker vi med sorg og gråt i denne tårenes dal.
Se til oss i barmhjertighet, du som går i forbønn for oss.
Og når vår utlendighets tid er forbi,
vis oss da Jesus, ditt livs velsignede frukt.
Du barmhjertige, du trofaste, du milde Jomfru Maria.