Lesningsgudstjenesten
Den 16 mars 2026, mandag
mandag i fasten - uke IV

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne

Høyr milde Skapar, bøni vår,
for deg me stend i anger sår;
og beiske tåror på din fot
er vitne um at me gjer bot.

I all vår veikskap me oss ter
for deg som sjeledjupet ser,
me ropar på vår syndarveg:
Hjelp, Herre, og miskunna deg!

Så syndleg me mot deg fór fram.
A, kan du strjuka ut vår skam,
so sjeli atter syndefri
fær skina klårt til æra di!

Um tung vår lekam boti finn,
so styrk oss du i sjel og sinn,
og lat oss fram i dygder gå
til Himmerike me kann nå!

Trieinings Gud, du gjeve oss
som bera vil med deg din kross
og held vår lekam her i tukt,
at sjeli ber si ævefrukt.

eller: Eg ropar høgt or djupet.. ⇓⇑
eller: Å Kristus, rettferdssoli sjå! ⇓⇑
eller: Krist som lét dagsljoset daga... ⇓⇑
eller: Se, vi går opp til Jerusalem... ⇓⇑

Ant. 1 Gud er god mot Israel, mot dem som er rene av hjertet.

Salme 73
Hvorfor den rettferdige mishandles?
Salig den mann som ikke lar seg rokke i sin tillit til meg (Matt 11,6).

I

Ja, Gud er god mot Israel, *
mot dem som er rene av hjertet.

Men jeg var nær ved å snuble, *
mine føtter holdt på å gli ut.

For jeg ble misunnelig på de hovmodige, *
jeg så at det gikk de ugudelige vel.

De nekter seg intet så lenge de lever, *
de er friske og velnærte.

Menneskers møye er de fri for, *
de blir ikke rammet som andre.

Derfor er hovmod deres halsbånd, *
voldsferd er kappen de hyller seg i.

Ondskapen strømmer fra deres indre, *
hjertets tanker trenger seg frem.

De håner og taler ondskapsfullt, *
ovenfra truer de med vold.

De løfter munnen mot himmelen, *
og tungen farer om på jorden.

Derfor vender folket seg til dem, *
og vann i mengder suger de i seg.

De sier: „Hvordan skulle Gud vite om det? *
Har den Høyeste kjennskap til noe?“

Ja, slik er de ugudelige *
som alltid er trygge og øker sin rikdom.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1 Gud er god mot Israel, mot dem som er rene av hjertet.

Ant. 2 Bytt latteren med gråt og gleden med jammer.

II

Forgjeves har jeg holdt hjertet rent *
og vasket mine hender til tegn på uskyld.

Enda ble jeg plaget hele dagen, *
hver morgen ble jeg tuktet.

Hadde jeg sagt: „Slik vil jeg tale, *
da hadde jeg sveket dine sønners ætt.

Jeg undret meg og grublet på dette, *
en urett jeg ikke kunne fatte.

Til jeg gikk inn i Guds helligdom; *
da skjønte jeg hvordan det går dem til slutt.

Ja, du fører dem ut på glatte veier. *
Du lar dem falle og gå til grunne.

De blir revet bort *
og ender i redsel.

Likesom en drøm når vi våkner, *
jager du bort deres bilde, Herre.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 Bytt latteren med gråt og gleden med jammer.

Ant. 3 De som holder seg borte fra deg, går til grunne, for meg er det godt å holde meg nær til min Gud.

III

Så lenge mitt sinn var bittert, mitt hjerte sårt, *
da var jeg dum og uforstandig,
som en flodhest var jeg mot deg.

Men jeg blir hos deg for alltid, *
du har grepet min høyre hånd.

Du leder meg ved ditt råd, *
og siden tar du meg opp i herlighet.

Hvem har jeg ellers i himmelen? *
Har jeg deg, er jeg uten ønsker på jorden.

Om min kropp og mitt hjerte forgår, *
er Gud for evig mitt hjertes klippe, min arvedel.

Se, de som holder seg borte fra deg, går til grunne, *
du gjør ende på alle som er utro mot deg.

For meg er det godt å holde meg nær til Gud, *
i Herren har jeg min tilflukt.
Jeg vil forkynne alt du har gjort.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 3 De som holder seg borte fra deg, går til grunne, for meg er det godt å holde meg nær til min Gud.

Vend om og tro på Evangeliet.
For Guds rike er kommet nær.

Første lesning
Lev 16,2-28
Fra Levitikus
Den store forsoningsdagen

Herren talte til Moses og sa: Si til din bror Aron at han ikke til hvilken som helst tid skal gå inn i helligdommen innenfor forhenget, frem til soningsstedet som er oppå paktkisten; ellers må han dø. For jeg åpenbarer meg i skyen over soningsstedet. Dette skal Aron ha med seg når han går inn i helligdommen: en ung okse til syndoffer og en vær til brennoffer. Han skal kle seg i en hellig kjortel av lin, ta på seg benklær av lin nærmest kroppen, spenne et linbelte om livet og binde et linplagg om hodet. Dette er de hellige klærne. Før han tar dem på, skal han bade sitt legeme. Av israelittenes menighet skal han få to bukker til syndoffer og en vær til brennoffer. Så skal Aron føre frem den oksen som er syndoffer for ham selv, og gjøre soning for seg og sin husstand. Og han skal ta de to bukkene og stille dem frem for Herrens åsyn, foran inngangen til møteteltet. Aron skal kaste lodd om bukkene, ett lodd for Herren og ett for Asasel. Den bukken som loddet for Herren faller på, skal Aron føre frem og ofre som syndoffer. Men den bukken som loddet for Asasel faller på, skal stilles levende frem for Herrens åsyn, for at det skal gjøres soning med den, og så skal den sendes ut i ødemarken til Asasel. Når Aron fører frem sin egen syndofferokse og gjør soning for seg og sin husstand, skal han slakte oksen. Så skal han fylle glopannen med glør fra alteret, som står for Herrens åsyn, og ta to fulle hender med finstøtt, velluktende røkelse og bære det innenfor forhenget. Han skal legge røkelsen på ilden for Herrens åsyn, så skyen av røkelsen skjuler soningsstedet som er over lovtavlene; ellers må han dø. Så skal han ta litt av oksens blod og med fingeren stenke det på fremsiden av soningsstedet, og foran soningsstedet skal han syv ganger stenke litt blod med fingeren. Deretter skal han slakte den bukken som er bestemt til syndoffer for folket, og bære blodet av det innenfor forhenget. Med det skal han gjøre som han gjorde med blodet av oksen: stenke det på soningsstedet og foran soningsstedet. Slik skal han gjøre soning for helligdommen og rense den for urenheten som israelittene har ført over den med alle sine overtredelser og synder. Det samme skal han gjøre med møteteltet, som er reist hos dem midt i deres urenhet. Det må ikke være noe menneske i møteteltet fra Aron går inn og gjør soning i helligdommen, og til han kommer ut igjen. Slik skal han gjøre soning for seg selv og sin husstand og for hele Israels menighet. Så skal han gå ut til alteret som står for Herrens åsyn, og gjøre soning for det. Han skal ta litt av oksens blod og litt av bukkens blod og stryke det rundt omkring på alterhornene. Syv ganger skal han med fingeren stenke noe av blodet på alteret og rense det for israelittenes urenhet og vigsle det. Når Aron har fullført soningen av helligdommen, møteteltet og alteret, skal han føre frem den levende bukken. Han skal legge begge hendene på bukkens hode og bekjenne over den alle israelittenes misgjerninger, overtredelser og synder og legge dem på bukkens hode. Så skal han sende den ut i ødemarken med en mann som står ferdig. Bukken skal bære med seg alle deres synder ut i villmarken, og mannen skal slippe den der i ødemarken. Deretter skal Aron gå inn i møteteltet og ta av seg linklærne som han hadde på da han gikk inn i helligdommen, og han skal legge dem der. Han skal bade sitt legeme på et hellig sted, ta på seg sine egne klær, og så gå ut og ofre brennofferet for seg og brennofferet for folket. Slik skal han gjøre soning for seg og for folket. Fettet fra syndofferet skal han brenne på alteret. Den mannen som førte bukken ut til Asasel, skal vaske sine klær og bade. Så kan han få komme inn i leiren. Syndofferoksen og syndofferbukken, som de tok blodet av og bar inn i helligdommen til soning, skal føres utenfor leiren, og skinnet og kjøttet og mageinnholdet skal brennes opp. Den som brenner det, skal vaske sine klær og bade. Så kan han få komme inn i leiren.

Responsorium

Kristus er kommet som yppersteprest for de nåværende goder.
* Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod trådte han én gang for alle inn i helligdommen og vant en evig forløsning.
Kristus gikk ikke inn i en helligdom gjort av menneskehender, men inn i selve himmelen.
* Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod trådte han én gang for alle inn i helligdommen og vant en evig forløsning.

Annen lesning
Fra Origenes’ homilier over Levitikus.
Kristus, ypperstepresten, er vår forsoning

Én gang om året forlater ypperstepresten folket og går inn dit hvor soningsstedet er, og hvor kjerubene står over soningsstedet, der hvor vitnesbyrdets ark og røkelsesalteret er satt opp, og hvor ingen har lov til å gå inn unntatt ypperstepresten.
Dersom jeg nå tar min sanne yppersteprest i øyesyn, Herren Jesus Kristus, og hvordan han i kjødet tilbragte hele året sammen med folket, det år han taler om når han sier: „Han har sendt meg med gledesbud til de fattige og for å utrope et nådeår fra Herren og en belønningens dag“l, merker jeg meg at han en eneste gang det året, på forsoningsdagen, går inn i det aller helligste. Det vil si at etter å ha fullført Guds frelsesplan, trenger han gjennom himlene og trer inn til Faderen, for å forsone menneskeslekten med ham og gå i forbønn for alle som tror på ham.
Den soningen han forsonet Faderen med menneskene ved, er det apostelen Johannes tenker på når han sier: „Dette sier jeg dere, små barn, for at vi ikke skal synde. Men selv om vi skulle synde, har vi en talsmann hos Faderen, Kristus Jesus den rettferdige, og han er soning for våre synder“2. Paulus hentyder også til denne soningen når han sier om Kristus: „Ham har Gud satt opp som soningssted, gjennom tro, i hans eget blod“3 . For oss varer altså forsoningsdagen ved, like til solen går ned, det vil si, like til verdens ende.
Og Guds ord sier videre: „Og han skal legge røkelse på ilden for Herrens åsyn, og røkelsesskyen skal dekke soningsstedet over vitnesbyrdets ark, og han skal ikke dø. Og han skal ta av blodet til oksekalven og stenke det med fingeren over soningsstedet, mot øst“4. Hvordan man skal forrette de riter overfor Gud som hos de gamle utvirket forsoning for menneskene, har vi altså fått lære; men du som er kommet til Kristus, den sanne yppersteprest, han som med sitt blod gjorde Gud mildt stemt mot deg og forsonet deg med Faderen, du må ikke bli hengende fast i kjødelig blod. Lær heller Ordets blod å kjenne og lytt til ham som sier til deg: „Dette er mitt blod som blir utgytt for dere til syndenes forlatelse*. Tro ikke at det er likegyldig at blodet skal stenkes mot øst. Forsoningen kommer til deg fra øst, for derfra kommer den mann som kalles Soloppgang 5, han som er mellommann mellom Gud og mennesker.
Derfor oppfordres du til alltid å ha blikket rettet mot øst, for der vil Rettferds sol renne 6 for deg, der vil dagen gry. Måtte du aldri vandre i mørket, la ikke den siste dag gripe deg mens du er i mørket. La ikke uvitenhetens nattemørke overrumple deg, men opphold deg alltid i kunnskapens lys, vær alltid i troens dagslys, nyt alltid nestekjærlighetens og fredens lys.

Responsorium

Jesus er gått inn i forveien for oss, lammet uten plett og lyte,
* han som er blitt yppersteprest til evig tid i følge Melkidekes orden.
Han er rettferdighetens konge, og hans etterslekt er uten ende,
* han som er blitt yppersteprest til evig tid i følge Melkidekes orden.

Bønn

Herre, vår Gud, du som i dine sakramenter fornyer verden, vi ber deg: La din Kirke næres av de gaver som fører oss til deg, og hjelp oss under vår vandring her på jorden. Ved vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.