Lesningsgudstjenesten
Den 2 august 2024, fredag
fredag - uke I
Katarina av Vadstena jungfru, Eusebius av Vercelli biskop

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne

Himlene, Herre, forteller din ære,
Mesteren prises av hvelvingen blå.
Solen og månen og stjernenes hære
sier oss grant hva din makt kan formå.
Ei er det ord eller tale som lyder,
over all jorden dog når deres røst.
Folkeferd alle det vitnesbyrd tyder,
gjenklang det har i hvert menneskebryst.

Solen går frem som en brudgom i smykke,
løper sin bane med kraft som en helt,
vekker av jorden til livsgledens lykke
skapningen all under himmelens telt.
Dag etter dag om din miskunnhet melder,
som våre dager, så styrke vi fikk.
Natthimlens blinkende øyne forteller:
Ei sover du om til hvile vi gikk.

Herre, ditt ord er vårt lys fra det høye,
rent og fullkomment og evig som du,
åpner for sannhet og livet vårt øye,
omvender sjelen, gir visdom i hu.
Å, at jeg aldri fra det måtte vanke!
Glem hva jeg syndet og lær meg ditt bud!
Å, at jeg kunne i tale og tanke
tekkes deg, Herre, min klippe, min Gud!



Ant. 1 Reis deg, Herre, kom meg til hjelp.

Salme 35
Herren er en frelser under forfølgelse
De kom sammen og rådslo om en listig utvei til å få Jesus arrestert og henrettet (Matt 26,3.4)

I

Herre, strid imot dem som strir imot meg, *
kjemp mot dem som bekjemper meg.

Grip ditt skjold og ditt verge, *
reis deg, og kom meg til hjelp.

Finn spydet og stridsøksen frem, *
rykk ut mot dem som forfølger meg.

Si til min sjel: *
„Jeg er din frelse."

Jeg skal juble i Herren *
og glede meg over hans frelse.

Da roper jeg ut med kropp og sjel: *
„Herre, hvem er som du?

Du utfrir hjelpeløs mann *
fra den som er ham for sterk.

Du verner den fattige stakkar *
mot den som utnytter ham."

Falske vitner reiser seg mot meg *
og spør meg om slikt som jeg ikke vet.

De gjengjelder godt med ondt, *
jeg kjenner meg helt forlatt.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1 Reis deg, Herre, kom meg til hjelp.

Ant. 2 Før min sak, Herre, forsvar meg, for du er mektig.

II

Da de var syke, gikk jeg i botsdrakt; *
jeg plaget meg selv med faste.

Jeg bad med bøyet hode *
som for en venn eller bror.

Lik en som sørger over sin mor *
gikk jeg i sørgeklær.

Men nå, da jeg vakler, *
flokkes de skadefro om meg;

krøplinger angriper meg, jeg vet ikke hvorfor, *
de river og sliter uten stans.

Frafalne er de og spotter og håner, *
de skjærer tenner mot meg.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 Før min sak, Herre, forsvar meg, for du er mektig.

Ant. 3 Hver dag minnes jeg din rettferdighet.

III

Hvor lenge vil du bare se på, Herre? *
Berg mitt liv fra dem som herjer,
det beste jeg eier, fra løvens gap.

Jeg vil takke deg i den store forsamling, *
prise deg midt i den tallrike flokk.

La ikke svikere spotte meg, *
de som hater meg uten grunn, sende hånlige blikk.

Du har sett det, Herre, vær ikke taus, *
Herre, vær ikke fjern.

Våkn opp, reis deg og gi meg min rett. *
Min Gud og min Herre, før du min sak.

De som ønsker at jeg får min rett, *
skal glede og fryde seg.

Alltid skal de si: „Herren er stor, *
han som unner sin tjener lykke og fred.“

Da skal min tunge forkynne din rettferd, *
lovsynge deg dagen igjennom.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 3 Hver dag minnes jeg din rettferdighet.

Min sønn, kom mine ord ihu.
Hold mine bud, og du skal leve.

Første lesning
2 Kor 11,30-12,13
Fra Paulus’ andre brev til korinterne.
Apostelen roser seg av sin svakhet

Skal jeg endelig vise meg stolt av noe, vil jeg heller det skal være av min maktesløshet. Og vår Herres Jesu Kristi Gud og Far - høylovet i evighet! - han vet at dette er ingen løgn. I Damaskus hadde kong Aretas’ guvernør satt vakter rundt byen for å ta meg til fange; men jeg ble firt ned i en kurv gjennom en luke i muren og slapp på den måten ut av hans hender ...
Jeg er altså nødt til å rose meg - enda ingenting er vunnet ved det. Så kommer jeg da til syner og åpenbaringer fra Herren. Jeg kjenner et menneske, en kristen, som for fjorten år siden - om det var i legemet eller utenfor legemet, vet jeg ikke, Gud vet det - ble rykket bort, helt inn i den tredje himmel. Og jeg vet at denne mann - om det var i legemet eller utenfor legemet, vet jeg ikke, Gud vet det - han ble rykket like inn i paradis og fikk høre uutsigelige ting, slike som intet menneske har lov å tale om. Den mann ville jeg være stolt av; men hva meg selv angår, vil jeg ikke rose meg av annet enn min maktesløshet. Sant nok, om jeg ville rose meg, ville det ikke være tomt snakk, jeg ville bare si som sant er. Allikevel lar jeg det være; jeg vil ikke man skal anse meg for mer enn det man ser og hører av meg - selv ikke pi grunn av disse høye åpenbaringene.
Og derfor, for at jeg ikke skal tro for stort om meg selv, har jeg fått en torn som står meg i kroppen, et Satans sendebud som skal slå meg i ansiktet, så jeg ikke skal bli for stor på det. Tre ganger har jeg bedt Herren om å få slippe av med ham. Men han har svart: «Min nåde er nok for deg; for det er gjennom avmakt at min kraft utfolder sin styrke.»
Og derfor roser jeg meg også aller helst av min avmakt, for at Kristi kraft kan utfolde seg over meg. Ja, derfor er jeg glad over min maktesløshet - over mishandlingen, over nøden og forfølgelsene og alle de trengsler jeg gjennomgår for Kristi skyld; for hver gang jeg står maktesløs, da er jeg nettopp sterk! Så har jeg da vært fra forstanden, og det er dere som har tvunget meg til det. I virkeligheten var det dere som skulle ha gått i borgen for meg! Jeg har jo nemlig ikke stått tilbake i noe for disse overapostlene’, selv om jeg ingenting er. Dere har jo sett i full utfoldelse blant dere de tegn som tilkjennegir apostelen - i det tålmod vi har vist i alle ting, i jærtegnene, undrene, kraftytringene. Har jeg kanskje latt dere stå tilbake for de andre menighetene i noe? - det måtte da være i dette at jeg for min del ikke har falt dere til byrde! Tilgi meg den urett jeg har gjort dere der!

Responsorium 2 Kor 12,9; 4,7

Jeg roser meg helst av mine svakheter, for at Kristi kraft kan ta bolig i meg.
* For kraften fullendes i svakhet.
Vi har denne skatten i leirkar, så den veldige kraften skal være fra Gud.
* For kraften fullendes i svakhet.

Annen lesning
Innledningen til et brev til Polykarp fra den hellige Ignatius av Antiokia, biskop og martyr.
For Guds skyld må vi bære over med alt,
slik at også han skal bære over med oss

Ignatius, også kalt Theoforos, hilser varmt Polykarp, biskop av Kirken i Smyrna, han selv har enda mer Gud Fader og Herren Jesus Kristus til biskop.
Jeg verdsetter ditt sinnelag, befestet i Gud som på en urokkelig klippe. Jeg jubler over at jeg ble aktet verdig til å se ditt rene ansikt - som jeg gleder meg over i Gud. Jeg oppfordrer deg i kraft av den nåde du har mottatt til å fortsette ditt løp, og formane alle så de blir frelst! Rettferdiggjør din stilling med all legemlig og åndelig iver. Legg vekt på enheten, det beste av alt. Hold alle oppe, slik Herren holder deg oppe. Ha tålmod med alle i kjærlighet, slik du allerede har. Bruk tiden uavbrutt til bønn. Be om større innsikt enn du har. Våk, for du har mottatt en lysvåken ånd. Tal til hver og én på Guds vis. Bær over med alles sykdommer, som den fullkomne idrettsmann. Hvor det er mere strev, er det større vinning.
Hvis du er glad i gode elever, har du derved ingen fortjeneste; forsøk heller med vennlighet å holde styr på de vanskelige. Alle sår blir ikke leget med samme slags forbinding. Bruk våte omslag ved feberkriser. Var i alle ting klok som slangen og alltid troskyldig som duen. Du er nemlig både legeme og ånd for at du skal kunne behandle med mildhet det som viser seg for dine øyne. Men be om at de usynlige ting må bli åpenbart for deg, så du ikke mangler noen ting og har rikelig av alle nådegaver. Likesom styrmenn lengter etter vind og den skipbrudne etter havn, slik krever øyeblikket av deg å nå frem til Gud. Vær nøktern som en Guds idrettsmann: seiersprisen er uforgjengelighet og det evige liv. Dette er også du allerede overbevist om. I alt garanterer jeg for deg - jeg og mine lenker som du kysset.
La ikke dem som virker troverdige, men lærer noe annet, bringe deg ut av fatning. Stå fast som en ambolt det hamres på. En idrettsmann av format lar seg flå - og vinner. Men mest av alt må vi for Guds skyld tåle alt, så han kan holde ut med oss. Bli enda ivrigere enn du er. Pass på de beleilige øyeblikk. Fest oppmerksomheten på ham som står over øyeblikket, den tidløse, den usynlige som ble synlig for oss. han som ikke kan gripes og ikke kan lide, men som led for oss og på alle måter holdt ut for vår skyld.
Forsøm ikke enkene; nest etter Herren, vær du den som tar seg av dem. La ikke noe skje uten din viten og gjør selv intet uten Gud, slik du heller ikke gjør. Vær standhaftig. La sammenkomstene bli hyppigere. Oppsøk alle individuelt. Se ikke ned på slaver og slavinner, men la dem heller ikke bli overmodige, men heller mer gjøre sin tjeneste til Guds ære, slik at de fra ham kan oppnå en bedre frihet. De bør ikke trakte etter å bli løskjøpt på bekostning av kirkens felleskasse, for tenk om de ble slaver av griskheten.

Responsorium 1 Tim 6,11-12; 2 Tim 2,10

Jag etter rettferdighet, gudsfrykt, tro, kjærlighet, utholdenhet og ydmykhet.
* Strid troens gode strid og grip det evige liv.
Jeg utholder alt for de utvalgtes skyld, for at også de skal nå frem til frelsen.
* Strid troens gode strid og grip det evige liv.

Bønn

Allmektige Gud, du er et vern for dem som håper på deg. Uten deg har intet verd, og uten deg er intet hellig. Utøs din miskunn over oss. Lær oss å bruke denne verdens goder i pakt med din vilje, så vi under din ledelse kan nå det som har evig verd. Ved vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.