Lesningsgudstjenesten
Den 26 maj 2022, torsdag
Kristi Himmelfart

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne

O Kristus, Gud av evighet,
som frälsning åt de dina ger,
den skapelse som fallen var
du återställt och helat har.

Du på kerubens vingar for
till Fadern, och din plats du tog
på högra sidan om hans tron.
Gudomlig makt åt dig betros.

För dig nu böjes alla knän
på jorden och i himmelen
och under jorden. Och ditt namn
bekänns i varje folk och stam.

Med bävan Herrens änglar ser
hur skapelsens förvandling sker.
Stoft som av jorden kommet var
i himmelen sin boning tar.

Du är Guds åkers förstlingsskörd.
Ditt största under nu du gör:
du bar vår kropp, och i din kropp
till himmelen vi lyftes opp.

Förlåtelse oss, Jesu, ge,
och till din ankomst oss bered,
när som vår Domare i skyn
du står i glans för allas syn.

Den lovsång, Jesu, till dig går
som bortom alla stjärnor når,
o du som oss förena kan
med Fadern och den helge And'. Amen.



Ant. 1 Syng for Gud og pris hans navn. Rydd vei for ham som farer på skyene. Halleluja!

Salme 68
Herrens inntog i triumf
Han steg opp i det høye, førte fangene med seg, menneskene gav han gaver (Ef 4,8).

I

Gud reiser seg, og hans fiender spredes, *
de som hater ham, flykter for hans åsyn.

Du driver dem bort som røk. +
De ugudelige går til grunne for Guds åsyn, *
lik voks som smelter for ilden.

Men de rettferdige fryder seg for Guds åsyn, *
de jubler og danser av glede.

Syng for Gud og pris hans navn, *
rydd vei for ham som farer på skyene.

Juble for ham, *
Herren er hans navn.

Farløses far og enkers forsvarer *
er Gud i sin hellige bolig.

Gud lar ensomme finne et hjem, +
setter fanger fri, *
men de opprørske må bo i et øde land.

Å Gud, da du gikk i spissen for ditt folk, *
da du skred frem gjennom ødemarken,

da rystet jorden og himlene dryppet for Gud på Sinai, *
for Guds åsyn, Israels Gud.

Gud, gavmildt lot du regnet strømme, *
ditt utpinte arveland gav du hv på ny.

Der fant din ætt sin bolig, *
den du, Gud, i din godhet har gjort rede
for den fattige.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1 Syng for Gud og pris hans navn. Rydd vei for ham som farer på skyene. Halleluja!

Ant. 2 Du steg opp til det høye og førte fangene bort. Halleluja!

II

Herren gir sin befaling, *
stor er skaren av kvinner som bærer gledesbud:

„Hærkongene er på flukt - de flykter; *
kvinnene hjemme deler byttet.

Mens dere satt hjemme i leiren, +
ble duens vinger dekket med sølv, *
dens vingefjær med det gulgrønne gull.

Da den Allmektige drev kongene bort, *
falt det sne på det mørke fjell."

Et gudefjell er Basanfjellet, *
Basanfjellet med de høye tinder.

Hvorfor, høye tinder, +
se skjevt til det fjell som Herren har valgt til sin bolig, *
der Herren vil bo til evig tid?

Guds hestfolk, hans flammende vogner
teller to myriader; *
Herren er kommet fra Sinai til sin helhgdom.

Du steg opp på fjellet, førte fanger med deg, *
tok gaver fra mennesker, selv blant de gjenstridige,

for der å oppslå din bolig, *
Herre, vår Gud.

Lovet være Herren fra dag til dag. *
Han har omsorg for oss, vår frelses Gud.

Vår Gud er en Gud som frelser. *
Hos Herren, vår Gud, finnes utgang fra døden.

Men Herren knuser fiendens hode *
og skallen på dem som lever i synd.

Herren sier: „Jeg henter dem fra Basan, *
jeg fører dem tilbake fra havets dyp,

så du kan bade dine føtter i blod, *
og dine hunders tunge få sin del av fienden."

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 Du steg opp til det høye og førte fangene bort. Halleluja!

Ant. 3 De har sett ditt inntog, Herre, min Guds og Konges festtog opp til helligdommen. Halleluja!

III

De har sett ditt festtog, Herre, *
min Guds og konges inntog i helligdommen.

I spissen går sangerne, harpespillerne til sist, *
i midten unge piker som slår på tamburiner.

Lovpris Herren i kor, *
Herren, ved Israels kilde.

Først av dem alle gikk Benjamin, den yngste, *
Judas fyrster i purpurkapper,
Sebulons og Naftalis høvdinger.

Din Gud har fastsatt din styrke, *
den styrke, Gud, som du viste for oss.

Ved synet av ditt slott som troner over Jerusalem, *
bringer kongene deg gaver.

Rett din trussel mot uhyret i sivet, *
mot flokkene av okser, disse kalvefolk
som kryper for sølv.

Han spredte stridslystne folk, *
stormenn kommer fra Egypt,
og Nubia strekker sine hender mot Gud.

Jordens riker, syng for Gud, *
spill for ham som rir over himlene,
over opphavets himler.

Se, han hever sin mektige røst; *
gi Gud makten.

Han har herrevelde over Israel, +
i skyene ligger hans makt. *
Du er skremmende, Gud, i din helligdom.

Det er Israels Gud som gir folket styrke og kraft. *
Velsignet være Gud.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 3 De har sett ditt inntog, Herre, min Guds og Konges festtog opp til helligdommen. Halleluja!

Herren åpnet deres øyne. Halleluja!
Så de kunne tyde Skriften. Halleluja!

Første lesning
Ef 4,1-24
Fra brevet til efeserne
Han steg opp i det høye, førte fanger med seg

Jeg formaner dere, jeg som selv er Kristi fange, til å leve på en måte som svarer til det kall dere har mottatt: et liv i ydmykhet, mildhet og tålmodighet. Bær over med hverandre i kjærlighet, og streb etter å befeste enheten i Ånden med fredens bånd. Ett legeme og én Ånd, slik som dere jo er kalt til ett og samme håp. En Herre, én tro, én dåp, én Gud og alles Far, han som troner over alle, virker gjennom alle og er i alle.
Men hver enkelt av oss har fått seg tilmålt sin egen del av Kristi nådegaver. Derfor heter det også: „Han steg opp i det høye, førte fanger med seg, menneskene gav han gaver.“ Dette at han steg opp, betyr imidlertid at han først steg ned, til jordens lavere regioner. Og han som steg ned, han er den samme som steg opp, høyt over alle himler, for å omfatte hele Altet. Og hans gaver var: til noen, å være apostler, til andre, å være profeter, til andre, evangelister, til atter andre, hyrder og lærere, og alt dette for å gjøre de hellige fullt skikket til sin oppgave, og således bygge opp Kristi legeme, så vi alle til sist blir ett, i troen på og den fulle erkjennelse av Guds Sønn, og når frem til det modne menneske, som har nådd sin fulle vekst og i seg virkeliggjør Kristi hele fylde.
Da er vi ikke lenger barn, som lar seg kaste omkring av bølgene og hvirvle rundt i blåsten fra alle slags nye lærer, som et bytte for menneskenes falske spill og listige forførelseskunster. Men gjennom et liv i sannhet og kjærlighet skal vi vokse opp til ham som er hodet, Kristus. Ut fra ham er det at hele legemet vokser sin vekst og blir oppbygd i kjærlighet, sammenføyd og sammenholdt ved alle sine støttende ledd, som gir hver enkelt del den kraft den trenger.
Som Herrens vitne har jeg da den alvorlige formaning til dere: Lev ikke lenger som hedningene! For de lever som blinde, i en verden av illusjoner; og deres hårde hjerter har skapt hos dem en uvitenhet så stor at de er blitt fremmede for livet i Gud. Så avstumpet er de nå at de har brutt alle bånd og kastet seg ut i alle slags utskeielser, uten noen gang å kunne få nok. Men det er ikke dette dere har lært om Kristus, så sant det da er ham dere har lyttet til og ham dere er blitt undervist ved, jeg mener Kristus, som han i sannhet er i Jesus! Nei, da lærte dere å oppgi deres tidligere livsførsel, å gjøre dere fri av det gamle menneske, som lar seg narre av sine lidenskaper og derfor går oppløsningen i møte; så skulle dere i stedet la dere nyskape, ved å la Anden forvandle deres sinn, og iføre dere et nytt menneske, skapt i Guds bilde, for å leve et rettvendt og fromt liv, i samsvar med sannheten.

Responsorium Ef 4,8; Sal 67,19; 47,6

Kristus steg opp til det høye og førte fanger med seg.
* Menneskene gav han gaver. Halleluja!
Gud steg opp under jubelrop, Herren til hornets klang.
* Menneskene gav han gaver. Halleluja!

Annen lesning
Fra en preken av den hellige Augustin til Kristi himmelfartsdag.
Ingen er steget opp til himmelen unntagen han som er steget ned fra himmelen

I dag er vår Herre Jesus Kristus steget opp til himmelen - måtte vårt hjerte slå følge med ham! La oss legge oss apostelens ord på hjertet når han sier: „Er dere da oppstandne med Kristus, så stem sinnet etter det som er der oppe, hvor Kristus sitter ved Guds høyre hånd. Søk det som er der oppe, og ikke det som er på jorden" 1. Slik han steg opp til himmelen uten å forlate oss, slik er vi allerede hos ham der oppe uten at det som er blitt lovet oss, er blitt virkelighet i legemlig forstand.
Han er allerede opphøyet over alle himler, men samtidig lider han på jorden under alt det vi, hans lemmer, må gjennomgå. Dette vitner han om når han roper fra himmelen: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?“2, og et annet sted sier han: «Jeg var sulten, og dere gav meg å spise“3. Hvorfor skulle ikke også vi arbeide slik på jorden at vi kan hvile oss hos ham i himmelen ved troen, håpet og kjærligheten, som binder oss til ham? Han som er der oppe, er allikevel sammen med oss her nede; og vi, som er her nede, er allikevel sammen med ham der oppe. For ham er dette mulig i kraft av hans guddom, hans makt og hans kjærlighet; vi makter det ikke i kraft av guddommelighet, slik som han, men av kjærlighet makter vi det, kjærligheten til ham.
Han forlot ikke himmelen da han steg ned til oss, han forlot ikke oss da han igjen steg opp til himmelen. For han vitner selv om at han var der, samtidig som han var her, ved å si: «Ingen er steget opp til himmelen, unntagen han som er steget ned fra himmelen, Menneskesønnen, han som er i himmelen“4. Dette sier han på grunn av den enhet som finnes mellom oss og ham, for han er vårt hode og vi er hans legeme. Dette er ikke mulig for noen annen enn ham, fordi vi er ham i kraft av det som gjør at han er Menneskesønnen på grunn av oss, og fordi vi er Guds sønner på grunn av ham. Apostelen sier det slik: «Likesom legemet er ett, selv om det har mange lemmer, og alle legemets lemmer, selv om de er mange, er ett legeme, slik er det også med Kristus“5. Han sier ikke at Kristus er slik i seg selv, nei, han sier at Kristus forholder seg slik til sitt legeme. Kristus er altså mange lemmer og ett legeme.
Han steg ned fra himmelen av miskunnhet, og ingen er steget opp unntagen han, etter at han har gjort det slik at også vi er i ham, av nåde. Slik har det seg at ingen uten Kristus er steget ned, og heller ikke er noen annen steget opp enn Kristus. Ikke slik å forstå at den verdighet som tilkommer hodet, blir spredt rundt i legemet, men slik at det ene legeme umulig kan adskilles fra hodet.

Responsorium Apg 1,3.9.4

Etter sin lidelse og død viste han seg for dem i førti dager og talte til dem om Guds rike.
* Og de så ham løftes opp, og en sky tok ham bort for deres øyne.
Han bød dem ikke å forlate Jerusalem, men vente på hva Faderen hadde lovet.
* Og de så ham løftes opp, og en sky tok ham bort for deres øyne.

Te Deum

Deg. Gud, lover vi. *
Deg, Herre, bekjenner vi.
Deg evige Fader, ærer all jorden. *
Deg lover alle engler.
Deg bekjenner himlene og alle makter. *
Deg ærer kjerubim og serafim,
og med uopphørlig røst de roper: *
Hellig! Hellig! Hellig! Herre Gud Sebaot!
Fulle er himlene og jorden *
av din herlighet og velde.
Deg priser apostlenes mektige kor. *
Deg lover profetenes ærverdige skare.
Deg opphøyer martyrenes hvitkledte hær. *
Deg bekjenner over all jorden den hellige Kirke,
Fader, umåtelig i velde, *
og din høylovede sanne og enbårne Sønn,
og Trøsteren, *
den Hellige Ånd.
Du er herlighetens konge, Kriste. *
Du er Faderens evige Sønn.
Du er blitt menneske for å utfri mennesket *
og du skydde ikke jomfruens skjød.
Du har overvunnet dødens brodd *
og opplatt himlenes rike for de troende.
Du troner ved Guds høyre hånd, i Faderens herlighet. *
Som vår dommer tror vi du skal komme.
Deg ber vi derfor: Hjelp dine tjenere, *
som du har gjenløst med ditt dyre blod.
Tell dem blant dine hellige i den evige herlighet. *
Frels ditt folk, o Herre, og velsign din arvelodd.
Led dem og opphøy dem til evig tid. *
Dag for dag velsigner vi deg, og vi lover ditt navn i evighet *
og i evigheters evighet.
[Verdiges, Herre, i denne dag *
å bevare oss uten synd.
Miskunne deg over oss, Herre, *
miskunne deg over oss.
Din miskunn hvile over oss, Herre, *
vi som håper på deg.
Til deg, Herre, har jeg satt min lit, *
la meg ikke bli til skamme i evighet.]


Bønn

Allmektige Gud, gi oss å juble i hellig glede og takksigelse, for Kristi, din Sønns, himmelferd er vår seier, og der hvor han, som er vårt hode, er gått forut i herlighet, håper også vi, som er hans legeme, å få komme. Ved ham, vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.