Breviar - Tidebønnene


Lesningsgudstjenesten
Den 21 januar 2021, torsdag


Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne

Under natten eller tidigt om morgonen:

På starka vingar lyfts ur natt
den nya dagen med sitt bud.
Som ljuset tänds väck anden upp,
ty Kristus kallar till sitt liv.

"Stå upp ur bädden", är hans rop,
"byt håglöshet mot Andens mod,
var fasta, rena i ert verk,
var vakande, jag kommer snart."

Må himlavalvets gryningsljus
och vindens fläkt i morgonstund
åt de betryckta skänka nåd
att sätta till ditt ljus sitt hopp.

O Jesus, hör vår morgonbön,
ur ångerns bittra tårar född,
behåll vårt hjärta ständigt rent,
håll vakt, att det ej somnar mer.

Driv, Herre, du all slummer bort,
spräng nattens bojor med din arm,
bryt upp den gamla syndens mark,
sänd ut ditt ständigt nya ljus.

Gud Fadern vare evigt lov
och ära ske hans ende Son
och helga Anden, Tröstaren,
i evigheters evighet. Amen.

Under dagen:

Min själ, har du dock rätt betänkt
den nådetid dig Herren skänkt?
Du med vart slag som hjärtat slår
ett steg mot evigheten går.

Du får ej åter tid som gått,
men skörda vad du här har sått.
Så akta på din nådetid,
att du får ärva evig frid.

Din Gud och Fader söker dig
och kallar dig till livets stig.
Se nu är salighetens dag:
så bruka den till Guds behag.

Gud, Fader, Son och Ande, bliv
oss alltid när och nåd oss giv.
Den heliga Treenighet
ske pris och lov i evighet. Amen.



Ant. 1 Det var du som seiret, Herre, til evig tid vil vi feire ditt navn.

Salme 44
Folkets olyckor
I alle disse prøvelser vinner vi en overveldende seier ved ham som gav oss sin kjærlighet (Rom 8,37)

I


Gud, med egne ører har vi hørt det, *
våre forfedre fortalte oss sagn:

Om de storverk du gjorde i deres dager, *
det du gjorde i gammel tid ved din hånd.

For å plante dem drev du folkeslag bort, *
for å utbre dem knuste du folkene.

Ikke var det ved sverd de vant landet, *
ikke seiret de ved sin arm;

men det var ved din høyre, dm arm, *
ved ditt åsyns lys, for du hadde dem kjær.

Det var du, min konge og min Gud, *
som rådet forJakobs seire.

Ved din hjelp slo vi våre fiender til jorden, *
ved ditt navn trådte vi motstanderne i støvet.

Min lit stod ikke til buen, *
sverdet gav ingen seier;

det var du som seiret over folkene *
og dekket våre fiender med skam.

Dagen lang jublet vi i deg, vår Gud, *
uten opphør feiret vi ditt navn.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 1 Det var du som seiret, Herre, til evig tid vil vi feire ditt navn.

Ant. 2 Skån oss, Herre, gjør oss ikke til spott.

II

Likevel støtte du oss bort med skam, *
du rykker ikke lenger ut med våre hærer.

Du lar oss rømme for fienden, *
motstanderne røver av hjertens lyst.

Du overgir oss som dyr til slakt, *
og sprer oss blant folkeslag.

Til spottpris har du solgt ditt folk, *
på det salget tjente du ikke.

Du gjør oss til spott for våre granner, *
til spe for dem omkring oss.

Du gjør oss til et ordtak blant folkene, *
de trekker på skuldrene og rister på hodet.

Hele dagen står min vanære for meg, *
mitt ansikt rødmer av skam,

under hån og spottende tilrop, *
ved synet av hat og hevn.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 2 Skån oss, Herre, gjør oss ikke til spott.

Ant. 3 Reis deg, Herre, kom oss til hjelp for din kjærlighets skyld.

III

Alt dette har skjedd oss, enda vi ikke har glemt deg *
og ikke har sveket din pakt.

Vi har ikke vendt våre hjerter fra deg, *
våre føtter forlot ikke din vei,

da du knuste oss i sjakal enes land *
og dekket oss med dødens skygge.

Hadde vi glemt å tilbe vår Gud, *
rakt hendene ut mot en fremmed gud,

da ville vel Gud ha sett det, *
han som kjenner hva hjertet holder skjult?

For din skyld drepes vi hele dagen, *
vi føres som sauer til slakt.

Våkn opp! Hvorfor sover du, Herre? *
Sov ikke lenger, forkast oss da ikke for alltid!

Hvorfor skjuler du ditt åsyn, *
glemmer vår trengsel og nød?

Strupen fylles av støv, *
og maven er klistret til jorden.

Reis deg, og kom oss tjl hjelp; *
kjøp oss fri for din kjærlighets skyld!

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 3 Reis deg, Herre, kom oss til hjelp for din kjærlighets skyld.

Herre, till vem skulle vi gå?
Du har det eviga livets ord.

Første lesning
Deut 9,7-21.25-29
Fra Deuteronomium
Folkets synder og Mose forbønn for dem


I de dager talte Moses til folket og sa: Kom ihu og glem aldri hvordan du gjorde Herren din Gud harm i ørkenen. Helt fra den dagen dere gikk ut av Egypt, inntil dere kom til dette sted, har dere satt dere opp mot Herren. Allerede ved Horeb vakte dere Herrens harme. Han ble så vred at han ville gjøre ende på dere. Det var dengang jeg gikk opp på fjellet for å ta imot stentavlene, tavlene som hører til den pakten Herren hadde sluttet med dere. Jeg ble på fjellet i førti dager og førti netter uten å smake mat eller drikke. Herren gav meg de to stentavlene som Gud hadde skrevet på med sin finger. På dem stod alle de ord som Herren hadde talt til dere ut av ilden på fjellet, den dagen dere var samlet.
Det var ved slutten av de førti dager og førti netter Herren gav meg de to stentavlene, paktstavlene. Og Herren sa til meg. „Stå opp og skynd deg ned herfra! Ditt folk som du førte ut av Egypt, har båret seg ille at. De har vært snare til å vike av fra den veien jeg bød dem å gå. De har støpt seg et gudebilde. Jeg har sett hvor stridlynt dette folket er,“ sa Herren. „La meg være i fred, så vil jeg utrydde dem og utslette deres navn under himmelen. Jeg vil gjøre deg til et sterkere og større folk enn dette.„Så vendte jeg meg og gikk ned av fjellet, som stod i lys lue, og de to paktstavlene hadde jeg i hendene. Da fikk jeg se at dere hadde syndet mot Herren deres Gud og laget dere en støpt kalv. Dere hadde vært snare til å vike av fra den veien Herren hadde befalt dere å gå. Jeg tok de to tavlene som jeg hadde i hendene, kastet dem fra meg og knuste dem, mens dere stod og så på. Så kastet jeg meg ned for Herrens åsyn uten å smake mat eller drikke i førti dager og førti netter, likesom forrige gang, fordi dere hadde begått den store synd å gjøre det som er ondt i Herrens øyne, og således vakt hans harme. Jeg fryktet at Herren var blitt så brennende harm og vred på dere at han ville utrydde dere. Men Herren hørte min bønn også denne gang. Selv Aron ble han så vred på at han ville utslette ham. Derfor bad jeg dengang også for Aron. Men kalven, det syndige bildet dere hadde laget, tok jeg og kastet på ilden. Jeg knuste den og malte den til fint støv. Så kastet jeg støvet i bekken som renner ned fra fjellet.
Så falt jeg ned for Herrens åsyn og bad til ham i førti dager og førti netter, fordi Herren hadde sagt at han ville utrydde dere. Jeg bad til Herren: Herre min Gud, ødelegg ikke ditt folk, ditt eget folk som du har løst ut i din storhet og ført ut av Egypt med sterk hånd. Kom ihu dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob, og se ikke på hvor stridlynt, gudløst og syndig dette folket er. I det landet som du førte oss ut av, kunne de ellers si: „Når Herren førte dem ut i ørkenen og lot dem omkomme der, var det fordi han ikke var i stand til å føre dem til det landet han hadde lovet dem, og fordi han hatet dem.“ De er jo ditt folk, ditt eget folk, som du har ført ut med din store kraft og med din utstrakte arm.

Responsorium Jf. Ex 32,12.13; 33,17

Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: Herre, hvorfor skal din vrede flamme opp mot dit folk? Ta tilbake din brennende vrede; kom ihu Abraham, Isak og Jakob, som du svor å gi et land som flyter av melk og honning.
* Da oppgav Herren sin plan og førte ikke ulykke over folket.
Herren sa til Moses: Du har funnet nåde hos meg, og jeg kjenner deg ved navn.
* Da oppgav Herren sin plan og førte ikke ulykke over folket.

Annen lesning
Fra den hellige Ambrosius’ bøker om jomfruene.
Den umyndige var moden nok til å seire


Det faller seg så heldig, nå da vi skal tale om jomfruer, at det i dag er en jomfrus fødselsdag. Vår bok begynner altså med en preken. Dette er en jomfrus fødselsdag, la oss etterligne hennes renhet. Det er en martyrs fødselsdag, la oss bære frem offergaver. Det er den hellige Agnes’ fødselsdag, la mennene fylles med undring, la barna fatte mot; undre dere, dere gifte kvinner, dere ugifte, ha henne som forbilde.
Det sies at hun var tolv år da hun led martyrdøden. Hva kan være grusommere enn ikke å spare en i så sped alder? Men hvor sterk er den tro som ble bevitnet av en så ung! Fantes det da plass for sår på en så liten kropp? Men hun som knapt hadde plass til sverdsår, hadde kraft til å overvinne sverdet. Småpiker på den alder tåler jo ikke engang at foreldrene ser morskt på dem, og blir de stukket av en tynn nål, gråter de som om de fikk dype sår. Men denne piken forferdes ikke når hun gripes av bødlenes blodige hender, hun er uberørt når de kommer trekkende med tunge, gnissende lenker, og hun frembyr hele sin kropp til den rasende soldatens sverdspiss; ennå vet hun ikke hva det vil si å dø, men hun er rede. Når de mot hennes vilje trekker henne bort til alteret, rekker hun Kristus hånden gjennom flammene, og i dette vanhellige bål gjør hun Kristi seierstegn. Hun strekker sin nakke og begge sine hender frem for å legges i lenker, men ingen lenke kan strammes til om hennes tynne lemmer.
Er dette en ny form for martyrium? Hun som ikke hadde nådd strafferettslig alder, var moden nok til å seire; kjempe var hun ikke i stand til, men seierkransen kunne hun med letthet vinne; en mester i trosstyrke var hun til tross for sin unge alder. Som brud ville hun ikke ha hastet til brudekammeret så raskt som hun som jomfru med glade skritt skyndte seg til retterstedet, ikke pyntet på hodet med flettet hår, men smykket med Kristus, ikke med blomsterkrans, men med dyder.
Alle gråter, men selv feller hun ikke en tåre. Mange undrer seg over at hun så lettvint kaster vrak på et liv hun knapt hadde begynt å nyte, som om hun var en utlevd olding. Alle er ute av seg av forundring over at en som ikke er myndig, kan være et slikt vitne om Gud. De festet lit til hennes vitnesbyrd om Gud, men hennes vitnesbyrd om mennesker ville vært ugyldig. Det som er hinsides naturen, kommer nemlig fra naturens skaper.
Hvilke trusler benytter ikke bøddelen seg av for å skremme henne, hvilken smiger for å overtale henne! Hvor mange er det ikke som ber henne gifte seg med dem! Men hun sa: „Det er en fornærmelse mot Brudgommen å legge an på henne som vil være ham til behag. Han som valgte meg først, skal få meg. Hvorfor nøler du, skarpretter? La denne kroppen gå til grunne, den som elskes av øynene til menn jeg ikke vil ha.“ Hun stod og bad og strakte halsen frem. Bøddelen er lamslått av skrekk som om det var han selv som stod anklaget, skarpretterens høyre hånd skjelver, ansiktet blekner av frykt for et annet menneskes fare, alt mens den lille piken ikke frykter sin egen. Dere har der i ett offer et dobbelt martyrium, renhetens og troens. Hun forble jomfru og vant martyriet.

Responsorium

La oss feire festen for den salige Agnes, la oss minnes hvordan hun led.
* I sin ungdom overvant hun døden og vant livet.
For hun elsket kun livets opphavsmann.
* I sin ungdom overvant hun døden og vant livet.

Bønn

Allsmäktige, evige Gud, du utväljer det svaga i världen för att låta det starka komma på skam. Låt oss, som med vördnad firar den heliga Agnes martyrium, följa henne efter i en tro som aldrig vacklar. Genom din Son Jesus Kristus, vår Herre och Gud, som med dig, Fader, och den helige Ande, lever och råder i evigheters evigheter.


Invitatorium
21. januar 2021, torsdag
Agnes jomfru og martyr

Herre, løs min tunge.
Så min munn kan forkynne din pris.

Ant. Kom, la oss tilbe Herren, martyrenes Konge.

Salme 95
Oppfordring til lovsang.

Kom, la oss juble for Herren, *
rope av glede for Gud, vår frelse.
La oss tre frem for hans åsyn med lovsang, *
synge hans pris med salmer.

For Herren er en mektig Gud, *
en stor konge over alle guder.
Han holder jordens dyp i sin hånd, *
han har fjellenes høyder i eie.

Havet er hans, *
han har skapt det,
hans hender har formet *
det tørre land.

Kom, la oss tilbe og kaste oss ned, *
knele for Herrens, vår Skapers åsyn.
For han er vår Gud. *
Vi er det folk han fører, den hjord han leder.

Lytt til hans røst i dag, forherd ikke deres hjerter *
som på opprørets og fristelsens dag i ørkenen,
da deres fedre satte meg på prøve, *
skjønt de hadde sett min gjerning.

I førti år var jeg harm på denne slekt. *
Jeg sa: „Deres hjerter er forherdet,
de kjenner ikke mine veier.“
Så svor jeg i min vrede: *
„De skal ikke gå inn til min hvile.“

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Laudes
21. januar 2021, torsdag
Agnes jomfru og martyr

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne
A, kor heilag er vår høgtid,
martyrdomens minnedag,
då i vyrdnad me lyt prise
dei som vann dei store slag.

Klårt for augo strålar teikni,
martyrdygder grant seg tér,
all den venleik som dei åtte
frå sin skapar no me ser.

All sin hug og tru og hjarta
til sin Gud dei yvergav;
aldri yvervunne gjekk dei
gjenom pinslor til si grav.

Fengsla, slegne, pinte vart dei,
fyrr dei gjenom trengsla vann,
eld og sverd i kjøtet herja,
martyrdauden mange fann.

Men når soleis gjenom pinslor
deira lekam under gjekk,
vann dei sæleløn i Himlen,
Kristi ljuve trøyst dei fekk.

Dei som ikkje verdi ansa,
men hev stridt so hard ein strid,
verde var med Himlens englar
vera saman allan tid.

De som ervingar med Kristus
er til Himmerikes løn,
dykk me bed for Gud å bera
fram vår hjartans trong i bøn,

at me etter yverferdi
til eit anna liv fær rom
miliom Herrens sæle vener,
fegnast i hans herlegdom.


Ant. 1 Herren Kristus gav meg sin ring i pant. Han satte brudekronen på mitt hode.

Salme 80
Herre, kom og se til din vingård
Kom, Herre Jesus (Åp 22,20).


Hør oss, Israels hyrde, *
du fører Josef som en hjord.

Du troner over kjeruber, *
åpenbar din herlighet for Efraim,
Benjamin og Manasse.

Vis oss din makt og velde *
og kom oss til hjelp.

Gud, før oss tilbake, *
la ditt åsyn lyse så vi blir frelst.

Herre, hærskarenes Gud,
hvor lenge skal din vrede vare? *
Når skal du høre din tjeners bønn?

Du lot dem ete sitt brød i gråt, *
gav dem tårer å drikke til overmål.

Du lar våre granner strides om oss, *
våre fiender spotter oss.

Herre, hærskarenes Gud, før oss tilbake, *
la ditt åsyn lyse så vi blir frelst.

En vinstokk rykket du opp i Egyptens land. *
Du drev folkeslag bort og plantet den.

Du ryddet grunnen for den, *
den slo rot og fylte landet.

Fjell ble dekket av dens skygge, *
mektige sedertrær av dens ranker.

Den strakte sine grener ut mot havet, *
sine skudd helt frem til elven.

Hvorfor rev du ned gjerdet som vernet den, *
så alle som går forbi kan ribbe den?

Villsvin fra skogen kan ødelegge den *
og markens kryp kan fortære den.

Herre, hærskarenes Gud, vend tilbake, *
se ned fra himmelen.

Ta deg av ditt vintre, *
vern om det du har plantet med din høyre hånd,
om din sønn som du har gitt styrke.

De har brent det opp som avfall. *
De skal gå til grunne ved din harme.

Hold din hånd over ham du har ved din høyre, *
menneskesønnen som du har gitt styrke.

Aldri mer vil vi vike fra deg; gi oss livet igjen, *
så vil vi påkalle dit navn.

Herre, hærskarenes Gud, før oss tilbake, *
la ditt åsyn lyse så vi blir frelst.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 1 Herren Kristus gav meg sin ring i pant. Han satte brudekronen på mitt hode.

Ant. 2 Jeg er trolovet med ham som englene tjener. Både sol og måne lovpriser hans skjønnhet.

Jesaja (12,1—6)
Det gjenløste folks jubel
Den som tørster, han komme til meg for å drikke (Joh 7,37).


Jeg takker deg, Herre, du var vred på meg, *
men din vrede la seg og du trøstet meg.

Se, Gud er min frelser, jeg er trygg, jeg frykter ikke. *
For Herren er min styrke og lovsang;
han er blitt min redning.

Med glede skal dere øse *
vann fra frelsens kilde.

Den dag skal dere si: *
„Takk Herren og påkall hans navn,

gjør kjent blant folkene hans gjerning, *
forkynn hans opphøyede navn!“

Syng for Herren, for han har gjort storverk, *
kunngjør det over hele jorden!

Rop høyt og juble, dere som bor på Sion, *
for stor er Israels Hellige i deres midte.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 Jeg er trolovet med ham som englene tjener. Både sol og måne lovpriser hans skjønnhet.

Ant. 3 Gled og fryd dere med meg, for nå troner jeg i lyset, sammen med alle de hellige.

Salme 81
Høytidelig fornyelse av pakten
Vokt dere, sd det ikke finnes noen blant dere med et ondt og vantro hjerte (Hebr3,12).


Juble av glede for Gud, vår styrke, *
rop av fryd for Jakobs Gud.

Stem i en sang, la tamburinen lyde, *
den liflige harpe og sitar.

Støt i basun på nymånedagen, *
og på fullmånedagen, vår fest.

For det er en lov for Israel, *
et bud fra Jakobs Gud,

et vitnesbyrd gitt til Josef, *
den gang han drog ut fra Egyptens land.

En røst jeg ikke kjenner sier: *
„Jeg har løftet byrden fra hans skulder,
befridd hans hender fra åket.

Da du var i trelldom, ropte du til meg, *
og jeg fridde deg ut.

Jeg svarte deg fra tordenskyen, *
jeg prøvde deg ved Meribas vann.

Hør mitt folk, jeg formaner deg, *
Israel, om du bare ville høre meg.

Hos deg skal det ikke finnes noen annen gud. *
Du skal ikke tilbe en fremmed gud.

Det er jeg, Herren, din Gud, *
som har ført deg ut av Egyptens land.

Lukk opp din munn, *
og jeg vil fylle den.

Mitt folk har ikke hørt min røst. *
Israel har ikke villet lyde meg.

Så lot jeg dem fare, forherdet som de var, *
og de fulgte sine egne planer.

Om bare mitt folk ville høre meg, *
og Israel vandre på mine veier,

på et øyeblikk skulle jeg slå deres fiender *
og vende min hånd mot det folk som kuer dem.

De som hater Herren, skulle hykle for ham, *
deres ulykkestid skulle aldri ta ende.

Mitt folk ville jeg nære med fineste hvete *
og mette dem med honning fra klippen."

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 3 Gled og fryd dere med meg, for nå troner jeg i lyset, sammen med alle de hellige.

Lesning
2 Kor 1,3-5


Lovet være Gud, vår Herres Jesu Kristi Far, - en Far så inderlig barmhjertig, en Gud som alltid står oss bi! I all vår trengsel gir han oss mot og styrke, slik at vi, takket være den trøst vi selv får fra Gud, også skal kunne stå andre bi i deres nød. For som Kristi lidelser kommer inn over oss i rikt mål, likeså rikelig får vi hjelp og trøst gjennom Kristus.

Responsorium

Gud er hennes hjelper, + hun skal ikke rokkes.
Gud er hennes hjelper, + hun skal ikke rokkes.
Herren er med henne.
+ Hun skal ikke rokkes.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Gud er hennes hjelper, + hun skal ikke rokkes.

Ant. Det jeg lengtet etter, det ser jeg nå. Det jeg håpet på, det har jeg fått i eie. I himmelen er jeg nå forenet med ham jeg på jorden elsket av hele mitt hjerte.

Benedictus (Sakarias' lovsang om forløperen for Messias)
Luk 1:68-79


Velsignet være Herren, Israels Gud, *
for han har sett til sitt folk og løst det ut.

Han har oppreist for oss en kraft til frelse *
i sin tjener Davids ætt;

slik han lovet fra fordum *
gjennom sine hellige profeters munn:

Å frelse oss fra våre fiender *
og fra deres hånd som hater oss;

vise miskunn mot våre fedre når han minnes sin hellige pakt, *
den ed han svor Abraham, vår far;

å gi oss å tjene ham uten frykt, *
fridd fra våre fienders hender,

i hellighet og rettferd for hans åsyn *
alle våre dager.

Også du, barn, skal kalles profet for den Høyeste. *
Du skal gå forut for Herren og rydde hans veier,

for å gi hans folk kunnskap om frelsen *
gjennom syndenes forlatelse,

ved vår Guds barmhjertighet og miskunn *
som vil la solrenning fra det høye gjeste oss,

for å åpenbare seg for dem som sitter i mørke og dødens skygge, *
og styre våre skritt inn på fredens vei.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd.

Som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. Det jeg lengtet etter, det ser jeg nå. Det jeg håpet på, det har jeg fått i eie. I himmelen er jeg nå forenet med ham jeg på jorden elsket av hele mitt hjerte.

Forbønner

La oss feire vår Frelser, det sanndru vitne, for martyrenes skyld, de som gikk i døden for Guds Ord, og si:
R. Du har løskjøpt oss til Gud ved ditt blod.

- Ved dine martyrer som frivillig gikk i døden for å vitne om troen, gi oss, Herre, sann åndelig frihet.
- Ved dine martyrer som ofret liv og blod, gi oss, Herre, standhaftighet og redelighet i troen.
- Ved dine martyrer som tok opp sitt kors og fulgte etter deg, gi oss, Herre, mot og kraft til å bære de prøvelser som livet byr på.
- Ved dine martyrer som har tvettet sine kjortler i Lammets blod, gi oss, Herre, nåde til å stå imot kjødets fristelser og verdens forlokkelser.

Fader vår

Fader vår,
du som er i himmelen!
Helliget vorde ditt navn.
Komme ditt rike.
Skie din vilje,
som i himmelen så og på jorden.
Gi oss i dag vårt daglige brød.
Og forlat oss vår skyld,
som vi og forlater våre skyldnere.
Og led oss ikke inn i fristelse,
men fri oss fra det onde.

Bønn

Allmektige, evige Gud, du utvelger de svake i denne verden for å gjøre de sterke til skamme. Hjelp oss som feirer din salige martyr Agnes? fødsel til evig liv, å eie hennes utholdenhet i troen. Ved vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.

Avslutning

Herren velsigne oss, bevare oss fra alt ondt og føre oss til det evige liv. Amen.



Texter från: "Tidebønnene" - St. Olav Forlag 2006
Förord till "Kyrkans dagliga Bön" av bp Hubertus Brandenburg


Ters
Den 21 januar 2021, torsdag


Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen.

Hymne

Hold oppe, Gud, hos oss ditt ord,
la det få overmakt på jord
mot dem som Krist din Sønn, vår sol,
vil støte fra hans kongestol!

La sees, Herre Krist, ditt verk,
at du er fremfor alle sterk,
forsvar din arme kristenhet,
ditt navn til pris i evighet.

Gud Hellig And, du trøster sann,
gi enig tro i alle land!
Bli hos oss i vår siste nød,
gi oss i Gud en salig død!

eller: O Gud, på nåde rik ⇓⇑
eller: Du, Herre, opprettholder alt ⇓⇑


Ant. 1 For meg er loven fra din munn bedre enn gull og sølv i mengder.

Salme 119 (65-72 IX Teth)

Du har handlet vel med din tjener, Herre, *
etter ditt ord.

Gi meg forstand og innsikt, *
for jeg tror på dine bud.

Før jeg ble ydmyket, for jeg vill. *
Nå holder jeg ditt ord.

Du, den gode, du som gjør vel, *
lær meg din viljes bud.

De hovmodige sverter meg med løgn, *
men jeg holder dine bud av hele mitt hjerte.

Deres hjerte er dvaskt som fett. *
Jeg har min lyst i din lov.

Det var godt for meg å bli ydmyket, *
så jeg kunne lære dine bud.

For meg er loven fra din munn *
bedre enn gull og sølv i mengder.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 1 For meg er loven fra din munn bedre enn gull og sølv i mengder.


Ant. 2 Jeg setter min lit til Gud og frykter intet. Hva kan mennesker gjøre meg?

Salme 56 (2-7.9-14)
Tillit til Guds Ord
Kristus blir vist frem i sin lidelse (Hieronymus).


Vær meg nådig, Gud, folk vil meg til livs, *
de trenger seg inn på meg hele dagen.

Mine motstandere plager meg hele tiden, *
mange er de som angriper meg.

Løft meg opp når jeg er reddest. *
Jeg setter min lit til Gud hvis ord jeg lover.

Jeg setter min lit til Gud og frykter intet. *
Hva kan mennesker gjøre meg?

Dagen lang forvrenger de alt jeg sier. *
De tenker bare på å skade meg.

De legger planer, vokter mine skritt, *
for de ønsker å ta mitt liv.

Du har regnet de dager *
jeg flakket omkring.

Samle nå mine tårer i din lærsekk, *
skriv dem opp i din bok.

Da må mine fiender vike *
den dag jeg roper.

Ett vet jeg, at Gud er for meg, *
med Guds hjelp vil jeg prise hans ord.

Til Herren, hvis ord jeg priser, *
til Gud setter jeg min lit og frykter intet.

Hva kan mennesker gjøre meg? *
Jeg vil innfri de løfter jeg gav deg, Gud.

Jeg bringer mitt takkoffer frem for deg, *
for du har fridd meg fra døden, min fot fra fall,

så jeg kan vandre for Herrens åsyn *
i de levendes lys.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 2 Jeg setter min lit til Gud og frykter intet. Hva kan mennesker gjøre meg?


Ant. 3 Til himmelen rekker din miskunn, Herre.

Salme 57
Morgenbønn i vanskeligheter
Denne salmen taler om Herrens lidelse (Augustin).


Miskunn deg, Herre, miskunn deg over meg, *
for hos deg skal min sjel søke ly.

Jeg søker tilflukt i skyggen av dine vinger *
til ulykken er drevet over.

Jeg roper til Gud, den Høyeste, *
den Gud som gjør vel mot meg.

Han sende sin hjelp fra himmelen
mot dem som vil meg til livs, *
han vise meg sin miskunn og sin troskap.

For jeg er som blant rasende løver *
med tenner som spyd og tunge skarp som sverd.

Vis deg høy over himmelen, Gud. *
Din herlighet lyse over jorden.

De la en snare for min fot. *
Min sjel var knuget ned.

Den grav de grov for meg, *
den ble dem selv til fall.

Mitt hjerte er rede, Herre, mitt hjerte er rede, *
jeg vil synge og lovprise deg.

Våkn opp, min sjel, min ære, våkn opp, harpe og sitar, *
så jeg kan vekke morgenrøden.

Blant folkene vil jeg love deg, Herre, *
spille for deg blant alle folkeslag.

For til himmelen rekker din miskunn, Herre, *
din troskap like til skyene.

Vis deg høy over himmelen, Gud, *
din herlighet lyse over jorden.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 3 Til himmelen rekker din miskunn, Herre.

Kort lesning
Gal 5,13-14


Det er til frihet dere er kalt; la bare ikke friheten bli et påskudd for den syndige natur, men tjen hverandre i kjærlighet. Hele Loven rommes nemlig i dette ene bud: Du skal elske din neste som deg selv.

Herre, jeg vil løpe dine budords vei.
For du har lettet mitt hjerte for angst.

Bønn

Herre, vi ber deg: Du som skjenket apostlene den Hellige And mens de bad i den tredje time, gi også oss del i Åndens nåde. Ved Kristus, vår Herre.

La oss prise Herren.
Gud være lovet!.


Sekst
Den 21 januar 2021, torsdag


Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen.

Hymne

Hold oppe, Gud, hos oss ditt ord,
la det få overmakt på jord
mot dem som Krist din Sønn, vår sol,
vil støte fra hans kongestol!

La sees, Herre Krist, ditt verk,
at du er fremfor alle sterk,
forsvar din arme kristenhet,
ditt navn til pris i evighet.

Gud Hellig And, du trøster sann,
gi enig tro i alle land!
Bli hos oss i vår siste nød,
gi oss i Gud en salig død!

eller: O Gud, på nåde rik ⇓⇑
eller: Du, Herre, opprettholder alt ⇓⇑


Ant. 1 For meg er loven fra din munn bedre enn gull og sølv i mengder.

Salme 119 (65-72 IX Teth)

Du har handlet vel med din tjener, Herre, *
etter ditt ord.

Gi meg forstand og innsikt, *
for jeg tror på dine bud.

Før jeg ble ydmyket, for jeg vill. *
Nå holder jeg ditt ord.

Du, den gode, du som gjør vel, *
lær meg din viljes bud.

De hovmodige sverter meg med løgn, *
men jeg holder dine bud av hele mitt hjerte.

Deres hjerte er dvaskt som fett. *
Jeg har min lyst i din lov.

Det var godt for meg å bli ydmyket, *
så jeg kunne lære dine bud.

For meg er loven fra din munn *
bedre enn gull og sølv i mengder.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 1 For meg er loven fra din munn bedre enn gull og sølv i mengder.


Ant. 2 Jeg setter min lit til Gud og frykter intet. Hva kan mennesker gjøre meg?

Salme 56 (2-7.9-14)
Tillit til Guds Ord
Kristus blir vist frem i sin lidelse (Hieronymus).


Vær meg nådig, Gud, folk vil meg til livs, *
de trenger seg inn på meg hele dagen.

Mine motstandere plager meg hele tiden, *
mange er de som angriper meg.

Løft meg opp når jeg er reddest. *
Jeg setter min lit til Gud hvis ord jeg lover.

Jeg setter min lit til Gud og frykter intet. *
Hva kan mennesker gjøre meg?

Dagen lang forvrenger de alt jeg sier. *
De tenker bare på å skade meg.

De legger planer, vokter mine skritt, *
for de ønsker å ta mitt liv.

Du har regnet de dager *
jeg flakket omkring.

Samle nå mine tårer i din lærsekk, *
skriv dem opp i din bok.

Da må mine fiender vike *
den dag jeg roper.

Ett vet jeg, at Gud er for meg, *
med Guds hjelp vil jeg prise hans ord.

Til Herren, hvis ord jeg priser, *
til Gud setter jeg min lit og frykter intet.

Hva kan mennesker gjøre meg? *
Jeg vil innfri de løfter jeg gav deg, Gud.

Jeg bringer mitt takkoffer frem for deg, *
for du har fridd meg fra døden, min fot fra fall,

så jeg kan vandre for Herrens åsyn *
i de levendes lys.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 2 Jeg setter min lit til Gud og frykter intet. Hva kan mennesker gjøre meg?


Ant. 3 Til himmelen rekker din miskunn, Herre.

Salme 57
Morgenbønn i vanskeligheter
Denne salmen taler om Herrens lidelse (Augustin).


Miskunn deg, Herre, miskunn deg over meg, *
for hos deg skal min sjel søke ly.

Jeg søker tilflukt i skyggen av dine vinger *
til ulykken er drevet over.

Jeg roper til Gud, den Høyeste, *
den Gud som gjør vel mot meg.

Han sende sin hjelp fra himmelen
mot dem som vil meg til livs, *
han vise meg sin miskunn og sin troskap.

For jeg er som blant rasende løver *
med tenner som spyd og tunge skarp som sverd.

Vis deg høy over himmelen, Gud. *
Din herlighet lyse over jorden.

De la en snare for min fot. *
Min sjel var knuget ned.

Den grav de grov for meg, *
den ble dem selv til fall.

Mitt hjerte er rede, Herre, mitt hjerte er rede, *
jeg vil synge og lovprise deg.

Våkn opp, min sjel, min ære, våkn opp, harpe og sitar, *
så jeg kan vekke morgenrøden.

Blant folkene vil jeg love deg, Herre, *
spille for deg blant alle folkeslag.

For til himmelen rekker din miskunn, Herre, *
din troskap like til skyene.

Vis deg høy over himmelen, Gud, *
din herlighet lyse over jorden.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 3 Til himmelen rekker din miskunn, Herre.

Kort lesning
Gal 5,16-17


Følg den vei Ånden vil, så går dere ikke etter alle den syndige naturs ønsker. For naturen har ønsker som står i strid med Åndens, og Ånden ønsker som står i strid med naturens; mellom dem består det et gjensidig fiendskap, som er grunnen til at dere ikke gjør hva dere selv vil.

Herre, du den gode, du som gjør vel.
Lær meg din viljes bud.

Bønn

Allmektige, evige Gud, i deg finnes intet mørke, ingen skiftende skygge. Opplys oss med glansen fra ditt lys, slik at vi kan skjelne dine budords vei og gå den med frimodig hjerte. Ved Kristus, vår Herre.

La oss prise Herren.
Gud være lovet!.


Non
Den 21 januar 2021, torsdag


Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen.

Hymne

Hold oppe, Gud, hos oss ditt ord,
la det få overmakt på jord
mot dem som Krist din Sønn, vår sol,
vil støte fra hans kongestol!

La sees, Herre Krist, ditt verk,
at du er fremfor alle sterk,
forsvar din arme kristenhet,
ditt navn til pris i evighet.

Gud Hellig And, du trøster sann,
gi enig tro i alle land!
Bli hos oss i vår siste nød,
gi oss i Gud en salig død!

eller: O Gud, på nåde rik ⇓⇑
eller: Du, Herre, opprettholder alt ⇓⇑


Ant. 1 For meg er loven fra din munn bedre enn gull og sølv i mengder.

Salme 119 (65-72 IX Teth)

Du har handlet vel med din tjener, Herre, *
etter ditt ord.

Gi meg forstand og innsikt, *
for jeg tror på dine bud.

Før jeg ble ydmyket, for jeg vill. *
Nå holder jeg ditt ord.

Du, den gode, du som gjør vel, *
lær meg din viljes bud.

De hovmodige sverter meg med løgn, *
men jeg holder dine bud av hele mitt hjerte.

Deres hjerte er dvaskt som fett. *
Jeg har min lyst i din lov.

Det var godt for meg å bli ydmyket, *
så jeg kunne lære dine bud.

For meg er loven fra din munn *
bedre enn gull og sølv i mengder.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 1 For meg er loven fra din munn bedre enn gull og sølv i mengder.


Ant. 2 Jeg setter min lit til Gud og frykter intet. Hva kan mennesker gjøre meg?

Salme 56 (2-7.9-14)
Tillit til Guds Ord
Kristus blir vist frem i sin lidelse (Hieronymus).


Vær meg nådig, Gud, folk vil meg til livs, *
de trenger seg inn på meg hele dagen.

Mine motstandere plager meg hele tiden, *
mange er de som angriper meg.

Løft meg opp når jeg er reddest. *
Jeg setter min lit til Gud hvis ord jeg lover.

Jeg setter min lit til Gud og frykter intet. *
Hva kan mennesker gjøre meg?

Dagen lang forvrenger de alt jeg sier. *
De tenker bare på å skade meg.

De legger planer, vokter mine skritt, *
for de ønsker å ta mitt liv.

Du har regnet de dager *
jeg flakket omkring.

Samle nå mine tårer i din lærsekk, *
skriv dem opp i din bok.

Da må mine fiender vike *
den dag jeg roper.

Ett vet jeg, at Gud er for meg, *
med Guds hjelp vil jeg prise hans ord.

Til Herren, hvis ord jeg priser, *
til Gud setter jeg min lit og frykter intet.

Hva kan mennesker gjøre meg? *
Jeg vil innfri de løfter jeg gav deg, Gud.

Jeg bringer mitt takkoffer frem for deg, *
for du har fridd meg fra døden, min fot fra fall,

så jeg kan vandre for Herrens åsyn *
i de levendes lys.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 2 Jeg setter min lit til Gud og frykter intet. Hva kan mennesker gjøre meg?


Ant. 3 Til himmelen rekker din miskunn, Herre.

Salme 57
Morgenbønn i vanskeligheter
Denne salmen taler om Herrens lidelse (Augustin).


Miskunn deg, Herre, miskunn deg over meg, *
for hos deg skal min sjel søke ly.

Jeg søker tilflukt i skyggen av dine vinger *
til ulykken er drevet over.

Jeg roper til Gud, den Høyeste, *
den Gud som gjør vel mot meg.

Han sende sin hjelp fra himmelen
mot dem som vil meg til livs, *
han vise meg sin miskunn og sin troskap.

For jeg er som blant rasende løver *
med tenner som spyd og tunge skarp som sverd.

Vis deg høy over himmelen, Gud. *
Din herlighet lyse over jorden.

De la en snare for min fot. *
Min sjel var knuget ned.

Den grav de grov for meg, *
den ble dem selv til fall.

Mitt hjerte er rede, Herre, mitt hjerte er rede, *
jeg vil synge og lovprise deg.

Våkn opp, min sjel, min ære, våkn opp, harpe og sitar, *
så jeg kan vekke morgenrøden.

Blant folkene vil jeg love deg, Herre, *
spille for deg blant alle folkeslag.

For til himmelen rekker din miskunn, Herre, *
din troskap like til skyene.

Vis deg høy over himmelen, Gud, *
din herlighet lyse over jorden.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 3 Til himmelen rekker din miskunn, Herre.

Kort lesning
Gal 5,22.23a.25


Åndens frukter er kjærlighet, glede, fred, høysinn og vennlighet, godhet og trofasthet, mildhet og selvbeherskelse. Siden vi har fått vårt liv i kraft av Ånden, la oss også ledes av Ånden i vår ferd.

Lær meg å kjenne den vei jeg skal gå.
På trygge stier lede meg din gode Ånd.

Bønn

Herre, vi ber deg: Gi oss å etterligne din enbårne Sønns tålmodighet og gi oss utholdenhet i motgang. Ved Kristus, vår Herre.

La oss prise Herren.
Gud være lovet!.


Vesper
Den 21 januar 2021, torsdag
Agnes jomfru og martyr

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne

Du lyser, høge martyrdrott,
som krune smidd av gull;
hjå Fader din i himmelslott
me ser deg frygdefull.

Høyr du dei bøner som me bed,
og i ditt namn ber fram:
For dine heilagmenn me kved,
fri oss frå synd og skam!

For det var du som siger vann,
vår Gud, i martyrblod;
og styrken sin hjå deg dei fann,
dei store sendebod.

Du sigrar yver syndi vår
når me forlating fær,
og gjev oss sæle barnekår;
du alt i alle er.

Me lovar deg, vår Fader god,
og Sonen du oss gav,
og Heilaganden som ber
bod um siger yver grav.


Ant. 1 Hon är en trogen Kristi jungfru: varken hot eller lockelser kan dra henne bort från hennes Herre.

Salme 72
Messias’ kongemakt
De åpnet for sine skatter og bar frem gaver, gull, røkelse og myrra (Matt 2,11).

I


Gud, gi Kongen din domsrett, *
Kongesønnen din rettferd.

Så han dømmer ditt folk rettferdig *
og dine ringe med rett.

Da skal fjellene gi folket fred *
og haugene rettferdighet.

Han forsvarer de ringe i folket, *
han bringer de fattige frelse,
og han slår voldsmannen ned.

Som dag følger etter natt, *
består han fra slekt til slekt.

Han kommer som dugg på nyslått eng, *
lik regnet som bløter jorden.

I hans dager skal rettferd blomstre, *
og fred skal råde så lenge månen består.

Fra hav til hav skal han herske, *
fra elven til jordens ende.

De som bor i ørkenen bøyer kne for ham, *
og hans fiender slikker støvet.

Fra Tarsis og de fjerne øyer sender kongene ham gaver, *
kongene av Saba og Seba svarer skatt.

Alle konger skal bøye seg for ham, *
alle folkene være hans tjenere.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1 Hon är en trogen Kristi jungfru: varken hot eller lockelser kan dra henne bort från hennes Herre.

Ant. 2 Honom ensam tjänar jag troget, honom tillhör jag utan förbehåll.

II

Han frir den fattige ut av den mektiges hånd, *
den ringe som savner en hjelper.

Han sparer de små og ringe *
og frelser den fattiges sjel.

Han skal fri deres sjel fra urett og vold, *
deres blod er dyrt i hans øyne.

Han skal leve og hedres med gull fra Saba, *
de skal tilbe ham alltid, velsigne ham
dagen igjennom.

Kornet skal vokse til fjellenes topp, *
aksene bølge som Libanon
og byene blomstre som markens gress.

Hans navn skal evig velsignes *
og leve så lenge solen består.

I ham skal alle folk velsignes, *
alle nasjoner prise ham salig.

Lovet være Israels Gud, *
han som alene gjør under.

Evig signet hans herlige navn, *
hans ære fylle all jorden.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 Honom ensam tjänar jag troget, honom tillhör jag utan förbehåll.

Ant. 3 Jag prisar dig, min Herre Jesu Kristi Fader, ty genom din Son har du låtit din tjänarinna vinna seger.

Canticum
Johannes’Åpenbaring (11,17—18;12,10b—12b)

Om Guds dom


Vi takker deg, Herre Gud, Allhersker, *
du som er og som var,

fordi du har tatt din store makt i eie, *
fordi du har tiltrådt ditt kongevelde.

Folkene er i opprør, *
men din vrede er kommet og tiden
for de dødes dom.

Da skal du lønne dine tjenere profetene, *
de hellige og dem som frykter ditt navn,
små og store.

Nå er de kommet, vår Guds frelse, hans kraft og hans rike *
og hans Salvedes makt.

For våre brødres anklager er blitt styrtet, *
han som dag og natt anklager dem for vår Gud.

For de har overvunnet ham ved Lammets blod *
og ved det ord de vitnet om.

De hadde ikke livet for kjært til å gå i døden. *
Derfor fryd dere, himler, og alle som bor der!

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 3 Jag prisar dig, min Herre Jesu Kristi Fader, ty genom din Son har du låtit din tjänarinna vinna seger.

Lesning
Warning: include(nlasn/0121v.html): failed to open stream: No such file or directory in /customers/d/2/d/oblates.se/httpd.www/nbreviar/vesper/nvd.php on line 159 Warning: include(): Failed opening 'nlasn/0121v.html' for inclusion (include_path='.:/usr/share/php') in /customers/d/2/d/oblates.se/httpd.www/nbreviar/vesper/nvd.php on line 159
Ant. Agnes lyfte sina händer och bad: Jag ropar till dig, helige Fader. Nu kommer jag till dig som jag har älskat, som jag varje dag har sökt och begärt.

Magnificat (Marias lovsang)
Luk 1:46-55


Min sjel opphøyer Herren, *
min ånd fryder seg i Gud, min frelser,

han som har sett til sin ringe tjenerinne. *
For se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig.

Store ting har han gjort mot meg, han den mektige. *
Hellig er hans navn.

Hans miskunn varer fra slekt til slekt *
mot dem som frykter ham.

Han gjorde storverk med sin sterke arm, *
han spredte dem som gikk med hovmodstanker.

Han støtte herskere ned fra tronen *
og opphøyet de ringe.

Sultne mettet han med gode gaver, *
rikfolk ble sendt tomhendt bort.

Han tok seg av Israel, sin tjener, *
for han kom ihu sin miskunn.

Slik han hadde lovet våre fedre: *
Abraham og hans ætt til evig tid.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And.

Som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. Agnes lyfte sina händer och bad: Jag ropar till dig, helige Fader. Nu kommer jag till dig som jag har älskat, som jag varje dag har sökt och begärt.

Forbønner

I den time da martyrenes Konge gav sitt legeme ved den siste nattverd og viet det til korset, la oss bære frem vår takk for ham og si:
R. Herre, vi lovpriser deg.

- Herre, vi lovpriser deg fordi du elsket oss inntil enden, du som er vår Frelser og martyriets forbilde og opphavsmann.
- Fordi du kaller til liv hver synder som angrer og gjør bot.
- Fordi du betrodde Kirken ditt blod, den nye og evige pakts blod, utgydt til syndenes forlatelse, så den stadig på nytt kan bære det frem for Gud.
- For hver en dag vi får nåde til å leve i troens utholdenhet.
- Fordi du i dag har gitt mange brødre og søstre del i din død.

Fader vår

Fader vår,
du som er i himmelen!
Helliget vorde ditt navn.
Komme ditt rike.
Skie din vilje,
som i himmelen så og på jorden.
Gi oss i dag vårt daglige brød.
Og forlat oss vår skyld,
som vi og forlater våre skyldnere.
Og led oss ikke inn i fristelse,
men fri oss fra det onde.

Bønn

Allsmäktige, evige Gud, du utväljer det svaga i världen för att låta det starka komma på skam. Låt oss, som med vördnad firar den heliga Agnes martyrium, följa henne efter i en tro som aldrig vacklar. Genom din Son Jesus Kristus, vår Herre och Gud, som med dig, Fader, och den helige Ande, lever och råder i evigheters evigheter.

Avslutning

Herren velsigne oss, bevare oss fra alt ondt og føre oss til det evige liv. Amen.


Kompletorium
Den 21 januar 2021
Torsdag


Gud, kom meg til hjelp.
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige And, ,
som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja)

Hymne

Før dagens siste lysning dør
og natten breder ut sitt slør,
vi ber deg, Skaper, mild og kjær,
vær du oss med din allmakt nær.

La svinne hver en syndig drøm
og led vår tankes ville strøm.
Mot helvedsfyrstens list og vold
vær du i natt vårt vern og skjold.

O milde Fader, hør vår bønn,
du som med din enbårne Sønn
og Trøsteren, den Helligånd
allverden styrer med din hånd. Amen.

eller:

O Hellige Treenighet,
du lys som ei av nedgang vet,
din sol er slukt, la i vårt sinn
ditt guddoms lys gå salig inn!

Din lov er årle oss i munn,
og ydmyk bønn om aftenstund;
igjennom tiden tung og trang
deg priser, Gud, vår arme sang.

Gud Fader evig ære skje,
Guds Sønn som ville til oss se,
Guds And, vår trøst og salighet,
lov, takk og pris i evighet!


Ant. 1  I håp skal mitt legeme hvile.

Salme 16
Herren er min arvedel
Gud lot ham oppstå og løste ham fra dødens ve (Apg 2,24).


Vern meg, min Gud. *
Jeg håper på deg.

Jeg sier til Herren: *
„Du er min Gud og mitt eneste gode."

Gagnløst er det for meg *
å lite på jordens guder.

Mange plager rammer dem *
som følger fremmede guder.

I deres blodoffer vil jeg ikke ta del. *
Jeg vil ikke ta deres navn i min munn.

Herren er min arvedel, mitt beger. *
Det er du som bestemmer min lodd.

Min jord ble meg tilmålt på fagre enger. *
Jeg gleder meg over min arv.

Jeg priser Herren for hans råd, *
for manende ord i mitt hjerte om natten.

Herren har jeg alltid for øye. *
Med ham ved min høyre står jeg trygt.

Derfor gledes mitt hjerte, min tunge jubler, *
i håp skal mitt legeme hvile.

Du overgir ikke min sjel til døden, *
din hellige til gravens oppløsning.

Du lærer meg livets vei, *
gir meg gledens fylde for ditt åsyn,
evig salighet ved din høyre.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 1  I håp skal mitt legeme hvile.

Lesning
1 Tess 5,23

Måtte han selv, fredens Gud, hellige dere helt og fullt, og med legeme, sjel og ånd bevare dere helstøpte, så dere kan stå plettfrie frem når vår Herre Jesus Kristus kommer.

Responsorium

I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd.
I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd.
Du har løskjøpt oss, Herre, sannhetens Gud.
I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd.

Ant. Frels oss, Herre, vokt oss om vi våker eller sover, så vi kan våke med Kristus og hvile i fred.

Simeons lovsang
Luk 2:29-32


Herre, nå kan du la din tjener fare i fred, *
etter ditt ord.

For mine øyne har sett din frelse *
som du har beredt for folkenes åsyn,

et lys til åpenbaring for hedningene, *
en herlighet for ditt folk, Israel.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. Frels oss, Herre, vokt oss om vi våker eller sover, så vi kan våke med Kristus og hvile i fred.

Bønn

 Herre, vår Gud, forny våre krefter ved nattens hvile etter dagens strev, så vi alltid fornyet ved din nåde, må tjene deg med legeme og sjel. Ved Kristus, vår Herre.

Velsignelsen

Den allmektige og barmhjertige Gud unne oss en rolig natt og en salig død. Amen.


Antifon til Jomfru Maria

Alma Redemptoris Mater,
quae pervia caeli porta manes, et stella maris,
succurre cadenti, surgere qui curat, populo:
tu quae genuisti, natura mirante,
tuum sanctum Genitorem,
Virgo prius ac posterius,
Gabrielis ab ore sumens illud Ave,
peccatorum miserere.

eller: (översättning)

Frälsarens moder, du ljuva, som är och städse förbliver,
himmelens härliga port och havets strålande stjärna,
uppres de arma som fallit,
från svaghet hjälp oss till seger!
Du som till skapelsens häpnad
i tiden din Skapare födde,
renaste jungfru dock var och förblev,
medan undret dig skedde,
såsom dig Gabriel sagt med sitt frälsningsbådande Ave.
Heliga jungfru och moder, o bed för oss syndare. Amen.