Lesningsgudstjenesten
Den 28 oktober 2024, mandag
Simon og Judas apostler

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne

Jødelands apostelskare!
Hva i verden kan forklare
kraften i ditt gamle ord,
som ennu gjør underverker,
har til stolte minnesmerker
alle kirker på vår jord!

Hvor kan vi med dem istemme,
som har dypt i østen hjemme,
deres bilder dog forstå?
Hvor kan vi i fjerne egne,
vidne på apostlers vegne
hva de hørte, hva de så?

Ja, hvor kan, skjønt de er døde,
deres ord på tunger gløde,
trosse hån og blokk og bål?
Hvor kan deres ånd i Norden,
ja, i hver en vrå på jorden,
tale folkets modersmål?

Herrens Ord og pinsedagen,
bare de forklarer saken,
gav oss alle tungers ånd,
Anden som kan alt utvirke,
som i Jesu Kristi kirke
løser alle tungebånd!

Sandelig, det var Guds finger
som gav bruden ørnevinger,
midt i ørken, hus og gård,
som gav korsets ord fra østen
kjempekraften, kvinnerøsten,
her blant oss i tusen år.

Hva kan makte, hva kan virke
det som skjer i Kristi kirke -
alt umulighet for oss?
Kun Hans Ånd, som skapte solen,
som på allmakts-kongestolen
byder død og djevel tross.


eller: Du Ånd fra Kirkens... ⇓⇑
eller: No jubla jord... ⇓⇑

Ant. 1 De forkynner for hele jorden, til jorderiks ende når deres ord.

Salme 19 (2-7)
Lovsyng Herren, alle tings skaper
Solrenning fra det høye skal gjeste oss... og styre våre skritt inn på fredens vei (Luk 1,78.79).

Himlene forkynner Guds ære, *
hvelvingen kunngjør hans henders verk.

Dag bærer bud dl dag, *
natt gir sin kunnskap til natt.

Uten ord og uten tale, *
det er ingen lyd å høre.

De forkynner for hele jorden,
til jorderiks ende når deres ord. *
På himmelen reiser han solen et telt.

Som en brudgom går den ut av sitt kammer, *
gleder seg som en helt til å løpe sin bane.

Dens løp går fra himmelrand til himmelrand, *
intet er skjult for dens glød.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1 De forkynner for hele jorden, til jorderiks ende når deres ord.

Ant. 2 Han skal forkynne Herrens verk, hans gjerning skal han fatte.

Salme 64
Bønn om beskyttelse mot fiender
Denne salmen innbyr oss særlig til å tenke på Herrens lidelse (Augustin).

Herre, lytt til min klage, *
vern mitt liv mot den truende fiende.

Skjul meg for de ondes flokk, *
for voldsmenn i opprør.

De som hvesser sin tunge som sverdet, *
legger giftige ord på buen,

for å skyte mot den uskyldige fra bakhold. *
Brått skyter de ham og frykter ikke.

De støtter hverandre i sin gjerning, *
pønsker på ondt og legger snarer.

De sier: „Hvem kan vel se det? *
Hvem gjetter våre skjulte tanker?"

Herren ser deres innerste tanker, *
han som gransker menneskets hjerte.

Gud har rammet dem med sin pil, *
plutselig er de såret.

For deres tunge felte han dem. *
Alle som ser dem, ryster på hodet.

Hvert menneske skal frykte, forkynne Herrens verk. *
Hans gjerning skal han fatte.

Den rettferdige skal glede seg i Herren, +
ta sin tilflukt til ham; *
de oppriktige av hjertet skal juble.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 Han skal forkynne Herrens verk, hans gjerning skal han fatte.

Ant. 3 De kunngjør hans rettferd, folkeslagene skuer hans herlighet.

Salme 97
Herrens herlighet når han trer frem til dommen
Denne salmen forteller om verdens frelse og om alle folkenes tro på ham (Athanasius).

Herren er konge, fryd deg, du jord, *
de talløse øyer juble.

Omkring ham er mulm og skyer, *
rettferd og rett er hans trones grunnvoll.

Ild farer frem for hans åsyn, *
den fortærer hans fiender.

Hans lyn opplyser jordens riker. *
Jorden ser det og bever.

Fjellene smelter som voks for hans åsyn, *
for hele jordens Herre.

Himlene kunngjør hans rettferd, *
folkeslagene skuer hans herlighet.

Skam over dem som dyrker bilder,
er stolte av sine guder, *
tilbe Herren, alle guder.

Sion hører det og jubler, Judas døtre synger av fryd *
over dine dommer, Herre.

For du, Herre, er den høyeste over hele jorden, *
høyt hevet over alle guder.

Herren elsker den som hater det onde, *
han vokter sine og frir dem ut.

Lys rinner opp for de rettferdige *
og glede for de rene av hjertet.

Juble i Herren, alle rettferdige, *
lovsyng hans hellige navn.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 3 De kunngjør hans rettferd, folkeslagene skuer hans herlighet.

De forkynte Herrens herlighet og makt,
og fortalte om hans underfulle verk.

Første lesning
1 Kor 4,1-16
Fra Paulus’ første brev til korinterne.
Vi skal være apostlenes etterfølgere, som apostlene er Kristi etterfølgere

Man skal betrakte oss som medhjelpere for Kristus og forvaltere av de guddommelige mysterier. Men det som forlanges av en forvalter, er at han viser seg tro. Og for meg betyr det lite, om jeg dømmes av dere eller i det hele tatt av en menneskelig domstol. Ja, jeg kan ikke engang selv dømme i min sak. Riktignok er jeg meg ikke noen skyld bevisst, men dermed er jeg ikke frikjent; for Herren er min dommer. Døm altså ikke før tiden er inne, men vent til Herren kommer, - han som skal kaste lys over det som er skjult i mørket og bringe våre innerste tanker for dagen. Og da skal enhver få den ros han fortjener av Gud.
Ja, i det foregående har jeg brukt meg selv og Apollos som eksempler, men det er beregnet på dere, slik at dere ‘holder dere til reglene’, som det heter, — med andre ord, at ingen fremhever noen enkelt på andres bekostning. For hvem sier at du overhodet har noe fortrinn? Eier du kanskje noe som du ikke har fått i gave? Men hvis du selv har fått det, hvorfor da skryte av det, som om det ikke var så?
Så, dere har allerede alt hva dere ønsker? Dere er allerede blitt rike? Dere har allerede tatt kongedømmet i besittelse - uten oss? Ja, var det bare så vel, — så vi kunne få dele det med dere! For det synes som om Gud har stilt oss apostler aller nederst, blant de dødsdømte, - der vi står i gapestokken for hele verden, både for engler og for mennesker. Vi er tåper for Kristi skyld, dere så kloke i Kristus; vi er avmektige, dere er sterke; dere blir æret, vi blir foraktet. Frem til denne dag har vi stadig lidt både sult og tørst og knapt hatt klær på kroppen, vi blir mishandlet og streifer hjemløse omkring, alt mens vi sliter oss ut med våre henders arbeid. Man skjeller oss ut, og vi velsigner; vi blir forfulgt, og vi finner oss i det; folk taler ille om oss, og vi gir godt ord igjen. Til jordens berme er vi blitt, et utskudd for alle mennesker, inntil den dag i dag.
Det er ikke for å gjøre dere til skamme at jeg skriver dette til dere, men for å vise dere til rette, som barn jeg er glad i. For dere kan vel ha tusenvis av skolemestere i Kristus, men ikke mer enn én far; og det er jeg, som gjennom evangeliet er blitt deres far i Kristus Jesus. Så oppfordrer jeg dere da til å bli meg lik.

Responsorium Joh 15,15; Matt 13,11.16

Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, dere kaller jeg nå venner,
* for alt det jeg har hørt av min Far, har jeg gitt dere del i.
Dere er det gitt å kjenne det himmelske rikes mysterier. Salig er deres øyne fordi de ser, salige er deres ører fordi de hører.
* For alt det jeg har hørt av min Far, har jeg gitt dere del i.

Annen lesning
Fra Kommentar til Johannesevangeliet av Den hellige biskop Kyrillos av Alexandria.
Som Faderen har sendt meg, sender jeg også dere

Vår Herre Jesus Kristus har utvalgt noen til å være ledere og lærere for hele verden og forvaltere av sine guddommelige mysterier. Han ba dem om å skinne og lyse som fakler, ikke bare i jødenes land, men i alle land under solen og for alle mennesker som bor over hele jorden. Det er virkelig sant som det sies: Denne verdighet er det ingen som tiltar seg selv; til den kalles man av Gud. For vår Herre Jesus Kristus har kalt sine disipler til denne ærefulle oppgave før alle andre.
Disse hellige disiplene har altså vært «sannhetens søyler og grunnvoll». Herren sier om dem at han har sendt dem slik som Faderen har sendt ham. Slik viser han hvilken verdighet apostelgjerningen har, og den enestående herlighet til den makt han har overgitt dem. Og det synes som om han samtidig antyder hvilken vei apostlene skal følge.
For om han fant å skulle sende ut sine disipler slik som Faderen hadde sendt ham selv, var det da ikke nødvendig at disse som skulle etterligne både ham og hans Far, skulle se hvilken oppgave Faderen hadde sendt sin Sønn for? Derfor har Kristus forklart oss på mange måter hva slags sendelse han har, når han for eksempel sa: Det er ikke de rettferdige, men synderne jeg er kommet for å kalle. Og videre: Jeg er steget ned fra himmelen, ikke for å handle på egen hånd, men for å utføre hans vilje som har sendt meg Gud sendte jo sin sønn til verden, ikke for å fordømme den, men for at verden skulle bli frelst ved ham.
I noen få ord sammenfattet han apostlenes sendelse når han sa at han hadde sendt dem slik som Faderen hadde sendt ham selv. Slik skulle disiplene vite at det var deres plikt å kalle syndere til omvendelse, å helbrede dem som var syke på legeme eller sjel, å ikke søke å gjøre sin egen vilje når de forvaltet sitt embete, men å gjøre hans vilje som hadde sendt dem, og, så langt som mulig, å frelse verden ved sin lære. Hvor stor iver de hellige apostlene la i å utføre disse oppgavene så godt som mulig, kan vi lett lese i Apostlenes Gjerninger og i Den hellige Paulus’ skrifter.

Responsorium Joh 15,16.8

Det var ikke dere som valgte meg, men det er jeg som har valgt dere, og satt dere til å gå ut og bære frukt,
* en frukt som varer.
Det blir min Far til ære, når dere bærer frukt i mengde.
* En frukt som varer.

Te Deum

Deg. Gud, lover vi. *
Deg, Herre, bekjenner vi.
Deg evige Fader, ærer all jorden. *
Deg lover alle engler.
Deg bekjenner himlene og alle makter. *
Deg ærer kjerubim og serafim,
og med uopphørlig røst de roper: *
Hellig! Hellig! Hellig! Herre Gud Sebaot!
Fulle er himlene og jorden *
av din herlighet og velde.
Deg priser apostlenes mektige kor. *
Deg lover profetenes ærverdige skare.
Deg opphøyer martyrenes hvitkledte hær. *
Deg bekjenner over all jorden den hellige Kirke,
Fader, umåtelig i velde, *
og din høylovede sanne og enbårne Sønn,
og Trøsteren, *
den Hellige Ånd.
Du er herlighetens konge, Kriste. *
Du er Faderens evige Sønn.
Du er blitt menneske for å utfri mennesket *
og du skydde ikke jomfruens skjød.
Du har overvunnet dødens brodd *
og opplatt himlenes rike for de troende.
Du troner ved Guds høyre hånd, i Faderens herlighet. *
Som vår dommer tror vi du skal komme.
Deg ber vi derfor: Hjelp dine tjenere, *
som du har gjenløst med ditt dyre blod.
Tell dem blant dine hellige i den evige herlighet. *
Frels ditt folk, o Herre, og velsign din arvelodd.
Led dem og opphøy dem til evig tid. *
Dag for dag velsigner vi deg, og vi lover ditt navn i evighet *
og i evigheters evighet.
[Verdiges, Herre, i denne dag *
å bevare oss uten synd.
Miskunne deg over oss, Herre, *
miskunne deg over oss.
Din miskunn hvile over oss, Herre, *
vi som håper på deg.
Til deg, Herre, har jeg satt min lit, *
la meg ikke bli til skamme i evighet.]


Bønn

Allmektige Gud, ved dine salige apostler lot du oss komme til tro på ditt navn. Gi på forbønn av dine helgener Simon og Judas at Kirken stadig må vokse og vinne nye folkeslag for troen. Ved vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.