Lesningsgudstjenesten
Den 20 december 2025, lørdag
lørdag - advent uke III

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne

Gud si åsyn til oss vende, Gabriel til jord han sende;
tenar tru åt Ordet tende oss eit himmelljos så bjart.
Ordet yver møyi dala, ljuvt og mildt det hjarta svala
for i ordi som han tala, namnet Eva ave vart.

Ordet vart til kjøt; den reine måtte hava han åleine;
so hev Herrens son, den eine, vilja koma til vår jord.
Utan mann fekk møyi føde, møyarfanget bera grøde;
ingi liding eller møde kjende ho, då ho vart mor.

Verdig ingen er å finne Herrens skoreim løyse, binde,
det er nok for deg å vinne tru på denne løyndom stor:
Mannen er kje verdig funnen, koma nær den klungerrunnen
som i elden er kje brunnen, fyrr han fer or sine skor.

Englerøyst som klokkeljomen båra gjenom heilagdomen;
utan dogg gav staven blomen, møyi fødde blomen lik.
Frukt av frygd og livsens ynde, ikkje sorg og harmsens lynde;
Adam kunne ikkje synde, åt han av ein frukt så rik.

Høyr oss, Jesus, gode broder, heilag byrd for heilag moder,
du som kom til heimsens tjoder, frå Guds trone til ein stall!
Byrdi vår du her hev bore, budde her som me i fåre;
vil du slette synden’ våre, du som einast ikkje fall.

Som di hjord på engjar fine, Frelsar, fylgjer fari dine,
so vår Skapar fylgd av sine inn i Himmeriket skrid.
Der er frelsa, liv som strøymer, Gud i kvila si oss gøymer,
der er ljos som ævleg fløymer, Gud er alt i allan tid.



Ant. 1 Takk Herren for hans miskunn, for hans under mot menneskene.

Salme 107
Takksigelse for befrielsen
Gud har sendt sitt ord til Israels barn med budskap om fred gjennom Jesus Kristus (Apg 10,36).

I

Lovpris Herren, for han er god, *
og evig varer hans miskunn.

Så skal de si, de som Herren forløste, *
de som han løste av fiendens hånd;

de som han samlet fra fremmede land, *
fra østen og Vesten, fra nord og fra havet.

Noen for vill i ørken og på steppe, *
de fant ikke veien til en by som var bebodd.

De sultet og tørstet *
og hadde ikke kraft i sin sjel.

Da ropte de til Herren i sm nød, *
og han berget dem ut av deres trengsler.

Han ledet dem på den rette vei, *
så de kom til en by som var bebodd.

De skal takke Herren for hans miskunn, *
for hans undergjerninger mot menneskenes barn,

for at han slukker deres brennende tørst *
og metter de sultne med gode gaver.

Noen satt i mørke og dødens skygge, *
fanget i nød og lenket i jern,

fordi de hadde stått Guds bud imot *
og foraktet den Høyestes råd.

Han bøyde deres hjerter med trengsel, *
de snublet, og det var ingen som hjalp.

Da ropte de til Herren i sm nød, *
og han frelste dem ut av deres trengsler.

Han førte dem ut av det stummende mørke *
og slet deres lenker i stykker.

La dem takke Herren for hans miskunn, *
for hans undergjerninger mot menneskenes barn,

han som sprenger bronseporter *
og slår i stykker bommer av jern.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1 Takk Herren for hans miskunn, for hans under mot menneskene.

Ant. 2 De fikk se Herrens gjerninger, alle hans underverk.

II

Noen ble dårer ved sin syndige ferd, *
de fikk lide på grunn av sin skyld.

For all slags mat fikk de avsky, *
de kom like til dødens porter.

Da ropte de til Herren i sin nød, *
ut av deres trengsler frelste han dem.

Han sendte sitt ord og helbredet dem, *
fra graven fridde han dem.

La dem takke Herren for hans miskunn, *
for hans undergjerninger mot menneskenes barn.

Takkoffer skal de bringe, *
under frydesang fortelle om hva han har gjort.

Noen drog ut på havet med skip, *
drev handel på store hav.

Der fikk de se Herrens verk, *
hans undergjerninger ute på dypet.

Han bød, og det blåste opp til uvær, *
havets bølger gikk høye.

Opp mot himmelen steg de, dernest sank de i dypet, *
deres sjel var syk inntil døden.

De tumlet og ravet som drukne, *
var helt fra sans og samling.

Da ropte de til Herren i sin nød, *
og han førte dem ut av deres trengsler.

Han fikk stormen til å stilne, *
havets bølger falt til ro.

Glade ble de da det stilnet. *
Han førte dem til den havn de ønsket seg til.

La dem takke Herren for hans miskunn, *
for hans undergjerninger mot menneskenes barn.

De skal lovsynge ham i folkets forsamling, *
og prise ham i de eldstes råd.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 De fikk se Herrens gjerninger, alle hans underverk.

Ant. 3 Den som er vis, skal glede seg og akte på alle hans velgjerninger.

III

Han gjorde elver til ørken, *
vannrike kilder til tørstende jord;

fruktbar mark til saltholdig ørken, *
for deres ondskaps skyld som bodde der.

ørken gjorde han til sivgrodd tjern *
og det tørre land til kildevell.

Der lot han de sultende slå seg ned, *
grunne en by til å bo i.

De sådde markene til og plantet vintrær, *
de høstet inn frukten av sin avling.

Han velsignet folket, så det vokste seg sterkt, *
og han lot det ikke mangle på fe.

Men siden minket de i tall, *
de ble bøyd og tynget av ulykke og sorg.

Han øste forakt over stormenn, *
lot dem gå vill i veiløst øde,

men de fattige løftet han opp av armod *
og gjorde deres slekter til en tallrik flokk.

De oppriktige ser det og gleder seg, *
men all ondskap må lukke sin munn.

Den som er vis, skal merke seg dette *
og akte på Herrens godhet.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 3 Den som er vis, skal glede seg og akte på alle hans velgjerninger.



Første lesning
Jes 48:1-11

Hør dette, Jakobs ætt, dere som bærer Israels navn og er runnet av Judas kilde, dere som sverger ved Herrens navn og bekjenner Israels Gud, men ikke i sannhet og rettferd! De kaller seg etter den hellige stad og støtter seg til Israels Gud. Herren, Allhærs Gud, er hans navn. Det som er hendt, har jeg kunngjort på forhånd, det lød fra min munn, jeg forkynte det; så grep jeg brått inn, og det skjedde. Jeg visste at du er strid, at din nakke har jernharde sener, og din panne er som bronse. Derfor kunngjorde jeg det på forhånd, lot deg vite det før det hendte, for at du ikke skulle si: „Mitt gudebilde har laget det slik, min gud av tre og metall har bestemt det.“ Du har hørt og sett det alt. Må dere ikke innrømme det? Fra nå av kunngjør jeg noe nytt, skjulte ting som du ikke vet om. Nå blir de skapt, ikke før i tiden. Du har ikke hørt om dem før i dag, for at du ikke skulle si: „Jo, dette visste jeg.“ Du har hverken hørt eller visst det før, ditt øre var heller ikke åpent for det. Jeg visste jo godt hvor troløs du er, fra mors liv av ble du kalt en sviker. For mitt navns skyld holder jeg harmen tilbake, jeg legger bånd på meg for min æres skyld. Derfor utrydder jeg deg ikke. Jeg har renset deg, men ikke som sølv, jeg har prøvd deg i lidelsens smelteovn. For min egen skyld griper jeg nå inn, ellers ville jeg bli vanæret! Min ære gir jeg ikke til noen annen.

Responsorium

Jeg har prøvd deg i lidelsens ovn. For min skyld! For min skyld griper jeg nå inn, for at ikke mitt navn skal vanhelliges.
+ Og min ære gir jeg ikke til noen annen.
Da min vrede steg opp i meg, skjulte jeg et øyeblikk mitt ansikt for deg, men nå forbarmer jeg meg over deg med evig miskunn.
+ Og min ære gir jeg ikke til noen annen.

Annen lesning
Fra en preken til Jomfrumoderens pris av den hellige Bernhard, abbed av Clairvaux.
Hele verden venter på Marias svar

Jomfru, du har hørt at du skal unnfange og føde en sønn. Du har hørt at det ikke skal skje ved en mann, men ved den Hellige And. Engelen står og venter på svaret, det er nemlig på tide at han vender tilbake til Gud som sendte ham. Frue, også vi venter på et medlidende ord, vi som er ynkelig dømt til fortapelse.
Se, prisen for vår frelse ligger i din hånd; sier du ja, blir vi straks satt fri. Vi er alle blitt skapt ved Guds evige Ord, men allikevel går vi døden i møte. Ved et lite ord fra deg kan vi skapes på ny og kalles tilbake til livet.
Milde Jomfru, Adam med hele sin ynkverdige etterslekt, landsforvist fra paradiset, trygler deg i tårer om å svare; Abraham trygler deg, David likeså. De andre hellige patriarker, dine forfedre, krever et svar, for også de bor i dødsskyggens land. Hele verden ligger for dine knær og venter på svar.
Ikke med urette gjør de dette, for de ulykkeliges trøst, de fangnes løskjøpelse, de dømtes frigivelse, kort sagt, frelsen for alle Adams barn, hele din slekt, avhenger av svaret fra din munn.
Skynd deg, Jomfru, kom med ditt svar! Svar engelen fort, eller snarere: svar Herren ved engelens mellomkomst! Svar med et ord og ta imot Ordet; si ditt menneskeord og unnfang Guds Ord; uttal et flyktig ord og ta imot det evige Ord i din favn.
Hvorfor nøler du? Hvorfor vakler du? Ha tro, bekjenn den, ta imot! Gjør din beskjedenhet om til vågemot, din blyghet om til selvtillit. Selvsagt passer det seg heller ikke nå at du i din jomfruelige uskyld glemmer all forsiktighet, men i denne ene sak skal du ikke være redd for å være dristig, du kloke Jomfru! For selv om stille blyghet er behagelig, er det nå på sin plass med fromhet uttrykt i ord.
Salige Jomfru, lukk opp ditt hjerte for troen, din munn for å bekjenne, ditt skjød for Skaperen! Hør, han som alle folkeslag lengter etter, står utenfor og banker på døren. Tenk om han går sin vei mens du nøler? Da må du på nytt begynne å lete fortvilet etter ham som din sjel elsker (Jf. Høys 3,2). Stå opp, løp bort til døren, lukk opp. Reis deg ved troen, løp i lydighet, lukk opp ved din bekjennelse. Og Maria sa: „Se, jeg er Herrens tjenerinne, det skje meg etter ditt ord“.

Responsorium

Ta imot ordet, Jomfru Maria, som Herren sendte deg ved sin engel: Du skal unnfange og føde ham som både er Gud og mann,
+ så du kan prises salig blant kvinner.
Du skal føde en sønn, men din jomfrudom skal ikke gå tapt. Du skal bli med barn, men være ukrenket mor,
+ så du kan prises salig blant kvinner.

Bønn

Evige Gud, ved engelens budskap tok den uplettede Jomfru imot ditt evige Ord. Hun ble guddommens bolig og fyltes av den Hellige Ånds lys. Lær oss av hennes forbilde ydmykt å følge din vilje. Ved vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.