Lesningsgudstjenesten
Den 12 november 2025, onsdag
Josafat biskop og martyr

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne

Himlene, Herre, forteller din ære,
Mesteren prises av hvelvingen blå.
Solen og månen og stjernenes hære
sier oss grant hva din makt kan formå.
Ei er det ord eller tale som lyder,
over all jorden dog når deres røst.
Folkeferd alle det vitnesbyrd tyder,
gjenklang det har i hvert menneskebryst.

Solen går frem som en brudgom i smykke,
løper sin bane med kraft som en helt,
vekker av jorden til livsgledens lykke
skapningen all under himmelens telt.
Dag etter dag om din miskunnhet melder,
som våre dager, så styrke vi fikk.
Natthimlens blinkende øyne forteller:
Ei sover du om til hvile vi gikk.

Herre, ditt ord er vårt lys fra det høye,
rent og fullkomment og evig som du,
åpner for sannhet og livet vårt øye,
omvender sjelen, gir visdom i hu.
Å, at jeg aldri fra det måtte vanke!
Glem hva jeg syndet og lær meg ditt bud!
Å, at jeg kunne i tale og tanke
tekkes deg, Herre, min klippe, min Gud!



Ant. 1 Min sjel, lov Herren, og glem ikke alle hans velgjerninger.

Salme 103
Lovsang over Guds miskunn
Ved Guds barmhjertighet og misknnn har solrenningen fra det høye gjestet oss (Jf. Luk 1,78).

I

Min sjel, lov Herren, *
ja, alt hva i meg er, love hans hellige navn.

Min sjel, lov Herren, *
glem ikke alle hans velgjerninger.

Han forlater dine synder *
og leger dine sår.

Han løser ditt liv fra graven *
og kroner deg med miskunn og godhet.

Han metter dine år med goder, *
gjør deg ung igjen som ørnen.

Herren griper inn og frelser, *
lar alle undertrykte få sin rett.

Han kunngjorde sine veier for Moses, *
sin gjerning for Israels folk.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1 Min sjel, lov Herren, og glem ikke alle hans velgjerninger.

Ant. 2 Som en far er barmhjertig mot sine barn, forbarmer Herren seg over dem som frykter ham.

II

Barmhjertig og nådig er Herren, *
langmodig og rik på miskunn.

Han går ikke i rette med oss for alltid *
og gjemmer ikke evig på harme.

Han gjør ikke med oss etter våre synder *
og gjengjelder ikke våre misgjerningen

For så høy som himmelen er over jorden, *
så høy er Herrens miskunn
mot den som frykter ham.

Så langt som østen er fra vesten, *
så langt fjerner han våre synder fra oss.

Som en far er kjærlig mot sine barn, *
så kjærlig er Herren mot dem som frykter ham.

For han vet hva vi er skapt av, *
han kommer ihu at vi er jord.

Menneskets dager er som gress, *
mennesket blomstrer som blomst i eng.

Vinden blåser, den er ikke mer, *
og stedet den stod på, har glemt den.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 Som en far er barmhjertig mot sine barn, forbarmer Herren seg over dem som frykter ham.

Ant. 3 Lova Herren, alt hans verk!

III

Men Herrens miskunn er fra evighet til evighet *
over dem som frykter ham.

Hans rettferd når frem til sønners sønner *
for dem som holder hans pakt,
kommer hans bud ihu og følger dem.

I himmelen har Herren satt sin trone, *
han råder som konge over alt som er.

Lov Herren, dere hans engler, dere sterke helter, *
dere som gjør det han byr,
straks dere hører hans røst.

Lov Herren, alle hans hærskarer, *
dere hans tjenere som gjør det han vil.

Lov Herren, alt hans verk overalt i hans rike! *
Min sjel, lov Herren.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 3 Lova Herren, alt hans verk!

Vis meg dine bud og veier.
Jeg vil grunne på dine underverk.

Første lesning
Dan 5,1-2.5-9.13-17.25-30; 6,1
Fra profeten Daniels bok.
Guds dom i kong Belsasars gjestebud

I de dager holdt kong Belsasar et stort gjestebud for sine tusen stormenn og satt og drakk vin sammen med dem. Da vinen begynte å virke på ham, befalte Belsasar at de skulle hente karene av gull og sølv som hans far Nebukadnesar hadde ført bort fra templet i Jerusalem. Så skulle kongen og hans stormenn, hans hustruer og hans medhustruer drikke av dem.
I samme stund kom fingrer av en menneskehånd til syne, og de skrev på den kalkede veggen i kongens slott, midt imot lysestaken. Kongen så hånden som skrev. Da ble han blek i ansiktet, og hans tanker skremte ham. Han ble vek i hoftene og skalv i knærne. Kongen ropte høyt at de skulle hente åndemanerne, stjernetyderne og tegntyderne. Han tok til orde og sa til Babylonias vismenn: «Den mann som kan lese denne skriften og si meg hva den betyr, han skal bli kledd i purpur og få gullkjede om halsen og herske som tredjemann i riket.» Alle kongens vismenn kom inn til ham. Men de greide ikke å lese skriften eller fortelle kongen hva den betydde. Da ble kong Belsasar så forferdet at han bleknet, og hans stormenn stod helt rådville.
Så ble Daniel ført frem for kongen, og kongen sa til ham: «Du er altså Daniel, en av de bortførte judeere, som min far, kongen, bragte hit fra Juda! Jeg har hørt om deg at gudenes ånd er i deg, og at du har vist deg å ha opplysning, innsikt og usedvanlig visdom. Nå er vismennene og åndemanerne ført inn til meg for å lese denne skriften og tyde den for meg. Men de er ikke i stand til å si meg hva den betyr. Men jeg har hørt om deg at du kan gi tydninger og løse vanskelige spørsmål. Kan du nå lese skriften og si meg hva den betyr, skal du bli kledd i purpur og få gullkjede om halsen og herske som tredjemann i riket.»
Da tok Daniel til orde og sa til kongen: «Behold dine gaver selv, og gi dem til en annen! Men skriften på veggen skal jeg lese for kongen og fortelle hva den betyr. Dette er det som ble skrevet: "mene, mene, tekel ufarsin.’ Og slik skal ordene tydes: ‘Mene’ - hellet’ har Gud ditt kongedømmes dager og gjort slutt på det. ‘Tekel’ - veid’ er du på vekten og funnet for lett. Teres’ - ‘delt’ er ditt rike og gitt til mederne og perserne.»
Da befalte Belsasar at de skulle kle Daniel i purpur, henge gullkjeden om hans hals og rope ut at han skulle herske som tredjemann i riket. Men den samme natten ble Belsasar, kaldeerkongen drept. Mederen Dareios overtok riket. Han var da 62 år gammel.

Responsorium Sal 75,6.8.9; Åp 16,9.10

Vær ikke overmodige. Fra Herren kommer dommen. Han er den som bøyer ned og opphøyer.
* Et skummende beger holder Herren i sin hånd, og de gudløse tømmer bermen til siste dråpe.
Den som tilber dyret og dets bilde, han skal selv få drikke av Guds vredes vin.
* Et skummende beger holder Herren i sin hånd, og de gudløse tømmer bermen til siste dråpe.

Annen lesning
Fra Encyklikaen Ecclesiam Dei av pave Pius XI.
Han utgjøt sitt blod for Kirkens enhet

I sin vidunderlige visdom grunnla Gud Kirken slik at den i tidens fylde skulle fremstå som en eneste familie som omfatter hele menneskeslekten. Blant alle Kirkens strålende kjennetegn, er det ved dens verdensomfattende enhet at Gud har gjort Kirken særlig erkjennbar.
Vår Herre Kristus har sagt: Meg er gitt all makt i himmel og på jord, gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler. Ved disse ordene har han betrodd apostlene alene den oppgave han selv hadde mottatt av sin Far. Det var også hans vilje at apostelkollegiet skulle være fullkomment ett, inderlig knyttet sammen ved to bånd: i det indre ved én og samme tro og ved den kjærlighet som er utgydt i våre hjerter ved Den Hellige And, og i det ytre ved at én er satt til å lede alle de andre. Derfor betrodde han forrangen over de andre apostlene til Peter. Peter skulle slik bli enhetens permanente prinsipp og dens synlige grunnlag. For å sikre denne enhet og harmoni med vedvarende styrke, har Gud, i sitt uendelige forsyn, viet dem med hellighet og martyrium som tegn.
Denne høye ære oppnådde også Josafat, erkebiskopen av Polozk. Han tilhørte Østkirkens slaviske ritus, og vi ser med rette i ham det østslaviske folks pryd og støtte. Vi finner neppe noen annen som har gjort mer ære på denne tittelen og som har bidratt mer til disse folkenes frelse enn Josafat, deres hyrde og apostel; særlig fordi han ga sitt liv som martyr for Kirkens enhet. Ja, han følte seg inspirert til å arbeide for å gjenopprette de kristnes enhet over hele verden. Han var klar over at han ville bidra mye til dette hvis han fikk den østslaviske ritus og de basilianske munker til å forbli i den universelle Kirkes enhet.
Fordi han fremfor alt var opptatt av at hans landsmenn skulle være i enhet med Peters Stol, samlet han over alt argumenter som kunne fremme og styrke denne forening. Han utforsket særlig liturgiske bøker i bruk i Østkirken, også blant dissentere, i samsvar med fedrenes normer. Etter å ha forberedt seg grundig, tok han fatt på arbeidet for å gjenopprette enheten. Dette arbeidet utførte han med stor styrke og mildhet. Dette lyktes så godt for ham at hans motstandere kalte ham for «sjelerøveren».

Responsorium Joh 17,1 lb.23.22a

Jesus sa: Hellige Far! Bevar i ditt navn dem du har gitt meg,
* så de kan være i fullkommen enhet, og verden kan forstå at du har sendt meg.
Den herlighet du har gitt meg, har jeg gitt dem.
* Så de kan være i fullkommen enhet, og verden kan forstå at du har sendt meg.

Bønn

Herre, styrk din Kirke med den ånd som drev din martyr, biskop Josafat, til å gi sitt liv for sin hjord. Skjenk oss på hans forbønn den samme ånd, så også vi kan være rede til å ofre livet for våre brødre. Ved vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.