Lesningsgudstjenesten
Den 17 mars 2025, mandag
Patrick biskop Irlands apostel - kan ihågkommas

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne

Høyr milde Skapar, bøni vår,
for deg me stend i anger sår;
og beiske tåror på din fot
er vitne um at me gjer bot.

I all vår veikskap me oss ter
for deg som sjeledjupet ser,
me ropar på vår syndarveg:
Hjelp, Herre, og miskunna deg!

Så syndleg me mot deg fór fram.
A, kan du strjuka ut vår skam,
so sjeli atter syndefri
fær skina klårt til æra di!

Um tung vår lekam boti finn,
so styrk oss du i sjel og sinn,
og lat oss fram i dygder gå
til Himmerike me kann nå!

Trieinings Gud, du gjeve oss
som bera vil med deg din kross
og held vår lekam her i tukt,
at sjeli ber si ævefrukt.

eller: Eg ropar høgt or djupet.. ⇓⇑
eller: Å Kristus, rettferdssoli sjå! ⇓⇑
eller: Krist som lét dagsljoset daga... ⇓⇑
eller: Se, vi går opp til Jerusalem... ⇓⇑

Ant. 1 Herre, lytt til mitt rop, kom meg til hjelp.

Salme 31
Tillitsfull bønn i nød
Fader, i dine hender overgir jeg min ånd (Luk 23,46).

I

Herre, til deg tar jeg min tilflukt, *
la meg aldri i evighet bli til skamme.

Frels meg ved din rettferd, *
lytt til mitt rop, kom meg til hjelp.

Vær meg et vern, en klippe, *
en borg til frelse.

Du vil føre meg ut av deres skjulte snarer, *
for, Herre, du er mitt vern.

I dine hender overgir jeg min ånd, *
du forløser meg, Herre, du trofaste Gud.

Herre, jeg avskyr dem som tjener fremmede guder. *
Herre, jeg tar min tilflukt til deg.

Jeg vil danse av glede over dm miskunn. *
Min nød og trengsel har du sett.

Du gav meg ikke over i fiendens hånd. *
Du skaffet meg feste for min fot.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1 Herre, lytt til mitt rop, kom meg til hjelp.

Ant. 2 Herre, la ditt åsyn lyse over din tjener.

II

Herre, se til meg i nåde, *
trengsel er kommet over meg.

Mitt øye sløves av bitter sorg, *
strupen snører seg sammen og kroppen svekkes.

I bekymring svinner mitt liv, *
årene går i sukk og klage.

Min styrke svikter på grunn av min skyld, *
mine knokler tæres bort.

For alle mine fienders skyld *
blir jeg til spott og spe.

For mine kjenninger er jeg et skremsel. *
Folk som ser meg på gaten, flykter.

Lik en død er jeg glemt og ute av sinn. *
Jeg er som et sønderslått kar.

Jeg hører mange som hvisker, *
- redsel på alle kanter, -

de legger opp råd mot meg, *
og tenker på å ta mitt liv.

Herre, til deg setter jeg min lit. *
Jeg sier: „Du er min Gud“.

Mine dager er i din hånd, *
fri meg fra fiender som står meg etter livet.

La ditt åsyn lyse over din tjener *
og frels meg i din godhet.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 Herre, la ditt åsyn lyse over din tjener.

Ant. 3 Lovet være Herren som på underfull måte har vist meg sin miskunn.

III

Herre, hvor stor er din godhet *
mot dem som frykter deg.

Du øser den ut for alles øyne, *
over dem som søker tilflukt hos deg.

Du skjuler dem i ditt åsyns ly *
mot menneskers svik og list.

Du skjermer dem i din hytte *
mot tungens bitende sverd.

Lovet være Herren!
I sin troskap har han øvet underverk, *
vist meg miskunn i den kringsatte by.

Og jeg, jeg sa i min trengsel: *
„Jeg er støtt bort fra dine øyne.“

Men du hørte min bedende stemme, *
mitt rop om hjelp.

Elsk Herren, alle hans fromme. *
Herren bevarer dem som tror.

Men han gjør rikelig gjengjeld *
mot dem som farer frem i overmot.

Fatt mot og vær sterke, *
alle dere som håper på ham.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 3 Lovet være Herren som på underfull måte har vist meg sin miskunn.

Vend om og tro på Evangeliet.
For Guds rike er kommet nær.

Første lesning
Ex 14,10-31
Fra Exodus
Overgangen over det Røde Hav

Da farao nærmet seg, fikk israelittene se at egypterne kom etter dem. De ble livende redde og ropte til Herren. Og de sa til Moses: „Fantes det ikke graver i Egypt siden du har ført oss hit for at vi skal dø i ørkenen? Hvorfor har du ført oss bort fra Egypt og gjort dette mot oss? Var det ikke det vi sa til deg i Egypt: La oss få være i fred; vi vil tjene egypterne! Det er bedre for oss å tjene dem enn å dø i ørkenen." Da sa Moses til folket: „Vær ikke redde! Stå bare fast, så skal dere få se hvordan Herren frelser dere i dag! For slik som dere ser egypterne i dag, skal dere aldri se dem mer. Herren skal stride for dere, og dere skal være stille." Herren sa til Moses: „Hvorfor roper du til meg? Si til israelittene at de skal bryte opp! Du skal bare løfte staven din og rekke hånden ut over sjøen og skille den, så israelittene kan gå midt gjennom sjøen på tørre bunnen. Jeg vil forherde egypterne så de setter etter dere. Og jeg skal vise min guddomsmakt på farao og hele hans hær, på vognene og hestfolket hans. Egypterne skal få kjenne at jeg er Herren, når jeg viser min makt for farao og vognene og hestfolket hans." Guds engel, som gikk foran Israels hær, byttet nå plass og gikk etter folket. Skystøtten som var foran dem, flyttet seg og tok plass bak dem, så den kom mellom egypternes hær og Israels hær. På den ene siden var skyen mørk, og på den andre siden lyste den opp natten, og hærene kom ikke inn på hverandre hele natten. Da rakte Moses hånden ut over sjøen, og Herren sendte en sterk østavind som blåste hele natten, så vannet drev bort, og det tørre land kom frem. Vannet skilte seg, og israelittene gikk tvers gjennom sjøen på tørre bunnen, mens vannet stod som en mur på begge sider. Egypterne satte etter dem med alle faraos hester, vogner og hestfolk og fulgte dem midt ut i sjøen. Men tidlig om morgenen så Herren ned på egypterhæren fra ild- og skystøtten og skapte forvirring blant dem. Han slo hjulene av vognene deres, så det var tungt for dem å komme seg frem. Da sa egypterne: „La oss flykte for Israel! Herren strider for dem mot egypterne.“ Da sa Herren til Moses: „Rekk hånden ut over sjøen, så skal vannet komme tilbake over egypterne, over vognene og hestfolket deres!“ Så rakte Moses hånden ut over sjøen, og da morgenen brøt frem, vendte vannet tilbake til sitt gamle leie. Egypterne flyktet rett imot det, og Herren drev dem midt ut i sjøen. Vannet vendte tilbake og skylte over alle vognene og alt hestfolket i faraos hær, som hadde fulgt etter israelittene ut i sjøen. Ikke én mann kom fra det med livet. Men israelittene gikk gjennom sjøen på tørre bunnen, mens vannet stod som en mur på begge sider. Slik reddet Herren Israel fra egypterne den dagen. Israelittene så at egypterne lå døde på stranden. Da de så det storverk Herren hadde gjort mot egypterne, fryktet de Herren, og de trodde på ham og på hans tjener Moses.

Responsorium

Jeg vil lovsynge Herren, for han er høy og herlig. Hest og rytter styrtet han i havet.
* Herren er min styrke og min lovsang, han er blitt min frelse.
Herren er en stridsmann, Herren er hans navn.
* Herren er min styrke og min lovsang, han er blitt min frelse.

Annen lesning
Fra en dåpskatekese av den hellige Johannes Krysostomos.
Moses og Kristus

Jødene så store under. Men du skal få se større under, mer lysende enn dem jødene så da de drog ut av Egypt. Du så ikke farao drukne med sine våpen, men du så djevelen og hans våpen bli kastet på sjøen. De gikk gjennom havet, du gikk gjennom døden. De ble satt fri fra egypterne, du ble befridd fra demonene. Jødene unnslapp trelldom under barbarer, du unnslapp en langt traurigere trelldom under synden.
Vil du høre på en annen måte at du er blitt gjenstand for større heder enn dem? Jødene klarte ikke å se på Mose herliggjorte ansikt, han som bare var deres medtjener og av samme ætt som dem, men du har sett Kristi ansikt i dets herlighet. Paulus roper jo ut: „Og vi skuer Herrens herlighet med utildekket ansikt" 1. Kristus fulgte dem de gang, og desto mer følger han oss nå. For den gang fulgte Herren dem på grunn av den nåde Moses hadde fått. Oss følger han ikke bare ved den nye Mose nåde, men også på grunn av deres egen lydighet. Etter Egypt var det ørkenen som ventet dem, etter din avferd er det himmelen som ligger i vente for deg. De hadde den gode Moses til leder og hærfører, men vi, vi har en annen Moses, nemlig Gud, som leder oss og befaler over oss. Hva var det som kjennetegnet den første Moses? „Moses“, står det skrevet, „var ydmykere enn alle mennesker på jorden“2. Den som sier det samme om den nye Moses, tar ikke mye feil, ikke minst fordi den aller ydmykeste Ånd står ham bi, den som er av samme vesen som ham og av samme opprinnelse. Den gang rakte Moses hendene mot himmelen og fikk manna, englebrød, til å stige ned; den nye Moses rekker hendene mot himmelen og bringer oss spise som varer evig. Hin Moses slo på klippen og fikk vannrike elver til å flyte ut; vår Moses rører ved bordet, han slår i det åndelige bord og får Åndens vannkilder til å bruse frem. Dette er grunnen til at alteret, lik en brønn, står i midten, slik at fårene kan strømme til brønnen fra alle kanter og leske seg ved det livgivende vann.
Kilden er her, slik er den og slik er det liv den gir. Bordet flyter over med tusenvis av gode retter. Åndelige gaver skyller over oss fra alle kanter. La oss da gå frem til det med oppriktig hjerte og ren samvittighet, „så vi kan finne miskunn og nåde som gir hjelp i rette tid“3. Alt dette skjer ved den enbårne Sønns nåde og kjærlighet til menneskene, vår Herre og Frelser Jesus Kristus, og ved ham og med ham være Faderen og den livgivende Ånd heder og styrke, nå og alltid og fra evighet til evighet.

Responsorium

I tro nektet Moses, da han ble stor, å kalles sønn av Faraos datter. Han ville heller lide ondt sammen med Guds folk enn kortvarig nyte et liv i synd,
* for han så frem til lønnen som ventet.
Han holdt Kristi vanære for en større rikdom å være enn skattene i Egypt; i tro forlot han Egypt,
* for han så frem til lønnen som ventet.

Bønn

Herre, vår Gud, ved fastetidens legemlige forsakelse skjenker du oss åndelig vekst. Gi oss kraft til å holde oss borte fra all synd og styrk våre hjerter, så vi kan følge de bud som du i din godhet har gitt oss. Ved vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.