Lesningsgudstjenesten
Den 22 maj 2022, søndag
6 søndag i påsketiden

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne

Hør universets jubelklang
ved morgenrødens første skjær,
og jorden synger seirens sang,
mens skrekken slår det ondes hær.

Se, ærens konge, mektig, stor,
de fangne fedre fører frem
til liv hvor lys og glede bor,
fra gravens dyp og dødens hjem.

For han som lagt i graven var,
bak sten og segl bevoktet vel,
har vunnet seier, og han har
i graven nå lagt døden selv.

Ei tårer eller smerter mer,
og endt er dødens mørke makt;
den Sterkere oppstanden er,
har lysets englebud oss sagt.

De skinner nå som blanke lyn,
de sår man i hans legem slo.
I undringsjubel dette syn
hans vitner roper ut i tro.

Å, Kristus, Konge nåderik,
ta hjertet vårt til eiendom,
at vi i all vår tid deg slik
kan love i din helligdom.


eller: Oppstanden er den Herre Krist! ⇓⇑
eller: Ved nattverdsmål som Lammet gav ⇓⇑
eller: Krist stod opp av døde... ⇓⇑
eller: Vær hilset festens skjønne dag... ⇓⇑
eller: Krist har vunnet seier... ⇓⇑

Ant. 1 Halleluja! Stenen er veltet fra gravens åpning. Halleluja!

Salme 104
En sang til Herren, Skaperen
Hvis noen er i Kristus, er han en ny skapning. Det gamle er blitt borte, se, det nye er blitt til (2 Kor 5,17).

I

Lov Herren, min sjel, *
Herre, min Gud, hvor du er stor!

Du har kledd deg i høyhet og herlighet, *
lyset er kappen du hyller deg i.

Du spente himlene ut som et telt *
og tømret din høysal over vannet.

Du gjør skyene til dm vogn *
og farer frem på vindens vinger.

Vindene gjør du til sendebud, *
ildsluer til dine tjenere.

Du grunnfestet jorden på dens søyler, *
aldri i evighet skal den rokkes.

Havdypet dekket den som en kappe, *
vannene stod over fjellene.

Men de flyktet for dm trussel, *
for din tordenrøst måtte de rømme.

De hoppet over fjellene og fosset ned i dalene *
til det sted du hadde bestemt.

Du satte dem en grense de ikke får gå over, *
aldri mer skal de dekke jorden.

I dalene lar du kilder velle frem, *
bekker renner mellom fjellene.

De gir vann til markens dyr, *
villesler slukker sin tørst.

Der bygger himmelens fugler rede, *
i løvhenget synger de.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1 Halleluja! Stenen er veltet fra gravens åpning. Halleluja!

Ant. 2 Halleluja! Kvinne, hvem søker du? Hvorfor søker du den levende blant de døde? Halleluja!

II

Du vanner fjellene fra din høysal, *
jorden mettes med frukten av det du har gjort.

Gress lar du gro for feet *
og vekster som mennesket kan dyrke.

Slik lar du brødet gå frem av jorden *
og vinen som gleder menneskets hjerte.

Du lar ansiktet skinne av olje, *
og brødet styrker menneskets hjerte.

Herrens trær får slukket sin tørst, *
Libanons sedrer som han har plantet.

I dem bygger fuglene rede, *
i sypressen har storken sin bolig.

De høyeste fjell er stenbukkens hjem, *
i bergskorter finner grevlingen ly.

Du skapte månen til å fastsette tider, *
og solen som vet når den skal gå ned.

Du sender mørket, og natten kommer, *
da kryr de frem, alle skogens dyr.

Ungløver brøler etter bytte *
og krever at Gud skal fore dem.

Når solen rinner, lusker de vekk *
og legger seg til i sme huler.

Da går mennesket til sin gjerning *
for å gjøre sitt arbeid til det blir kveld.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 Halleluja! Kvinne, hvem søker du? Hvorfor søker du den levende blant de døde? Halleluja!

Ant. 3 Halleluja! Gråt ikke Maria, Herren er stått opp fra de døde. Halleluja!

III

Herre, hvor mange dine gjerninger er! *
Du gjorde dem alle med visdom.
Jorden er full av det du har skapt.

Der er havet, stort og vidt,
med et mylder ingen kan telle, *
både av små dyr og store.

Der går det skip, der er Leviatan *
som du skapte for å more deg med.

Alle setter sin lit til deg, *
at du skal gi dem føde i rette tid.

Du strør ut, og de sanker, *
du åpner din hånd og metter dem med gode gaver.

Skjuler du ditt åsyn, gripes de av redsel; *
tar du livsånden fra dem, utånder de
og vender tilbake til jord.

Du sender din Ånd, og de skapes. *
Du fornyer jordens åsyn.

Måtte Herrens herlighet vare til evig tid; *
måtte Herren glede seg over sitt verk!

Han ser på jorden, og den skjelver, *
han rører ved fjellene, og de står i røk.

Hele mitt liv vil jeg lovsynge Herren, *
synge for min Gud så lenge jeg lever.

Måtte min sang finne nåde hos Herren! *
Måtte Herren alltid være min glede!

Måtte synderne forsvinne fra jorden, +
de ugudelige ikke mer være til! *
Min sjel, lov Herren!

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 3 Halleluja! Gråt ikke Maria, Herren er stått opp fra de døde. Halleluja!

Jeg fikk hjelp, mitt liv fikk nye krefter. Halleluja!
Jeg takker av hele mitt hjerte. Halleluja!

Første lesning
1 Joh 1,1-10
Fra apostelen Johannes’ første brev
Livets Ord og Guds lys

Det var fra opphavet av, og vi har hørt det og sett det med våre øyne; vi har skuet det, våre hender rørte ved det. Det er livets Ord vi taler om. For livet åpenbarte seg, og vi har sett det og vitner om det, og forkynner det for dere, - det evige liv, som var hos Faderen og har åpenbart seg for oss. Ja, det vi har sett og hørt, det forkynner vi for dere, for at også dere kan ha samfunn med oss. For vårt samfunn er et samfunn med Faderen og med hans Sønn Jesus Kristus. Og dette skriver vi til dere for at vår glede må bli full og hel.
Dette er da det budskap vi har hørt av ham, og som vi bringer videre til dere: At Gud er lys, og noe mørke finnes ikke i ham. Dersom vi sier at vi har samfunn med ham, men samtidig vandrer i mørket, da er vi løgnere og følger ikke sannheten. Men vandrer vi i lyset, slik som han selv er i lyset, da har vi samfunn med hverandre; da blir vi renset for all synd, ved Jesu, hans Sønns blod. Dersom vi sier at vi ikke har noen synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten bor ikke i oss. Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, da tar han våre synder fra oss og tvetter all vår ondskap av. Dersom vi sier at vi ikke har syndet, da gjør vi ham til en løgner, og hans ord bor ikke i oss.

Responsorium 1 Joh 1,2; 5,20

Livet åpenbarte seg, og vi har sett det og vitner om det, og forkynner det for dere
* det evige liv som var hos Faderen og har åpenbart seg for oss. Halleluja!
Vi vet at Guds Sønn er kommet; han er den sanne Gud, han er det evige liv.
* Det evige liv som var hos Faderen og har åpenbart seg for oss. Halleluja!

Annen lesning
Fra den hellige Kyrillos av Alexandrias kommentar til 2. Korinterbrev.
Gud forsonte oss med seg selv ved Kristus og gav oss forsoningens tjeneste

De som har fått Ånden i pantl og er rike i håpet om oppstandelsen, de som har i eie det som ligger i vente, som om det allerede var kommet, sier at de fra nå av ikke kjenner noen etter kjødet. Vi er nemlig alle åndelige og befinner oss ikke lenger i kjødets forgjengelighet. Vi som den Enbårne har opplyst, er blitt forvandlet til Ordet som gir liv til alt. Så lenge synden rådet, lå vi bundet i dødens lenker, men vi rystet forgjengeligheten av oss da rettferdigheten i Kristus ble tilgjengelig. Ingen er lenger i kjødet, det vil si i den kjødelige skrøpelighet, for det er sannsynligvis slik vi må forstå ,forgjengelighet', fremfor andre betydningsnyanser.
Etter at Paulus har sagt at han ikke kjenner noen etter kjødet, legger han til, fordi han mistenker noen for å ha vrangforestillinger: „Om vi så har kjent Kristus etter kjødet, kjenner vi ham ikke lenger slik“2. Det er som om han ville si: «Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss og etter kjødet underkastet han seg døden for at vi alle skulle ha liv. Slik har vi kjent ham, men fra nå av kjenner vi ham ikke lenger på denne måten." Selv om han finnes i kjødet, han som etter tre dager våknet til liv igjen og er hos Faderen i himmelen, må det forståes slik at han står over kjødet. For han som døde én gang 3, «dør ikke mer, døden har ikke makt over ham lenger. Den død han døde, døde han for synden, én gang for alle. Det liv han lever, lever han for Gud" 4.
Dersom han som er vårt livs høvding, ble slik, er det all mulig grunn til at vi selv, vi som følger i hans fotspor, må oppfattes slik at vi ikke er i kjødet, men står over kjødet. Den guddommelige Paulus sier meget riktig: «Slik at dersom noen er en ny skapning i Kristus", sier han, «da er det gamle veket bort, se, det nye er blitt til" 5. Det gamle er dette: „Du er jord, og til jord skal du vende tilbake“6, og også dette som står i Moseboken:
«Menneskets sinn er ivrig oppsatt på ondt fra ungdommen av“7. Det gamle er det som står i loven, og alt dette sier han er blitt opphevet. Vi er blitt rettferdiggjort ved troen på Kristus, og det er ute med forbannelsens kraft. Han som for vår skyld trampet dødens makt under fot, ble levende igjen. Vi har kjent ham som av natur er sann Gud, og vi dyrker Gud i And og sannhet, med Sønnen som mellommann, han som gir verden de velsignelser som kommer fra oven, fra Faderen. Derfor sier den guddommelige Paulus meget klokt: „Alt kommer fra Gud som ved Kristus forsonte oss med seg selv“. For det var selvsagt ikke uten Faderens vitende og vilje at mysteriet med frelsesverket i kjødet fant sted, og det nybrottsverk som derav fulgte.
Deretter forklarer Paulus mysteriet slik at Faderen har forsont oss med seg selv gjennom Kristus, både grekerne som lå i krig med ham ved sin falske tro på mange guder, og jødene som klamret seg til lovens skygger og ikke var villige til å ta imot læren om den sanne gudsdyrkelse. For gjennom ham har vi adgang til Faderen, og ingen kommer til Faderen, slik han selv sier, uten gjennom ham. Derfor er det at „alt kommer fra Gud som ved Kristus forsonte oss med seg selv og gav oss forsoningens tjeneste“8.

Responsorium Rom 5,11; Kol 1,19-20

Vi priser oss lykkelige i Gud ved vår Herre Jesus Kristus,
* ved hvem vi nå har mottatt forsoningen. Halleluja!
For i ham har Gud villet la hele fylden bo, og ved ham forsone alt med seg.
* Ved hvem vi nå har mottatt forsoningen. Halleluja!

Te Deum

Deg. Gud, lover vi. *
Deg, Herre, bekjenner vi.
Deg evige Fader, ærer all jorden. *
Deg lover alle engler.
Deg bekjenner himlene og alle makter. *
Deg ærer kjerubim og serafim,
og med uopphørlig røst de roper: *
Hellig! Hellig! Hellig! Herre Gud Sebaot!
Fulle er himlene og jorden *
av din herlighet og velde.
Deg priser apostlenes mektige kor. *
Deg lover profetenes ærverdige skare.
Deg opphøyer martyrenes hvitkledte hær. *
Deg bekjenner over all jorden den hellige Kirke,
Fader, umåtelig i velde, *
og din høylovede sanne og enbårne Sønn,
og Trøsteren, *
den Hellige Ånd.
Du er herlighetens konge, Kriste. *
Du er Faderens evige Sønn.
Du er blitt menneske for å utfri mennesket *
og du skydde ikke jomfruens skjød.
Du har overvunnet dødens brodd *
og opplatt himlenes rike for de troende.
Du troner ved Guds høyre hånd, i Faderens herlighet. *
Som vår dommer tror vi du skal komme.
Deg ber vi derfor: Hjelp dine tjenere, *
som du har gjenløst med ditt dyre blod.
Tell dem blant dine hellige i den evige herlighet. *
Frels ditt folk, o Herre, og velsign din arvelodd.
Led dem og opphøy dem til evig tid. *
Dag for dag velsigner vi deg, og vi lover ditt navn i evighet *
og i evigheters evighet.
[Verdiges, Herre, i denne dag *
å bevare oss uten synd.
Miskunne deg over oss, Herre, *
miskunne deg over oss.
Din miskunn hvile over oss, Herre, *
vi som håper på deg.
Til deg, Herre, har jeg satt min lit, *
la meg ikke bli til skamme i evighet.]


Bønn

Allmektige Gud, hjelp oss å feire med iver og kjærlighet disse gledens dager til ære for vår oppstandne Herre, så det vi her minnes, blir virkeliggjort i våre liv. Ved ham, vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.