Lesningsgudstjenesten
Den 12 mars 2026, torsdag
torsdag i fasten - uke III

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne

Høyr milde Skapar, bøni vår,
for deg me stend i anger sår;
og beiske tåror på din fot
er vitne um at me gjer bot.

I all vår veikskap me oss ter
for deg som sjeledjupet ser,
me ropar på vår syndarveg:
Hjelp, Herre, og miskunna deg!

Så syndleg me mot deg fór fram.
A, kan du strjuka ut vår skam,
so sjeli atter syndefri
fær skina klårt til æra di!

Um tung vår lekam boti finn,
so styrk oss du i sjel og sinn,
og lat oss fram i dygder gå
til Himmerike me kann nå!

Trieinings Gud, du gjeve oss
som bera vil med deg din kross
og held vår lekam her i tukt,
at sjeli ber si ævefrukt.

eller: Eg ropar høgt or djupet.. ⇓⇑
eller: Å Kristus, rettferdssoli sjå! ⇓⇑
eller: Krist som lét dagsljoset daga... ⇓⇑
eller: Se, vi går opp til Jerusalem... ⇓⇑

Ant. 1 Herre, kom oss ihu, tenk på din tjeners vanære.

Salme 89
Klage over Davids hus i ruiner
Han har oppreist for oss en kraft til frelse i sin tjener Davids ætt (Luk 1,69).

IV

Men nå har du støtt din salvede bort, *
forkastet ham i din vrede.

Du har opphevet pakten med din tjener, *
vanæret hans krone og trådt den i støvet.

Du har revet ned alle hans murer *
og lagt hans borger i grus.

De plyndrer ham, alle som går forbi, *
han er blitt til spott for sine granner.

Du har løftet hans fienders høyre hånd *
og gledet alle hans motstandere.

Ja, hans hvasse sverd har du trukket tilbake *
og ikke holdt ham oppe i striden.

Du har gjort ende på hans glans *
og veltet hans trone til jorden.

Hans ungdoms dager har du forkortet, *
du har dekket ham med skam.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1 Herre, kom oss ihu, tenk på din tjeners vanære.

Ant. 2 Jeg er Davids rotskudd og ættling, morgenens klare stjerne.

V

Hvor lenge, Herre? Vil du skjule deg for alltid? *
Hvor lenge skal din vrede flamme som ild?

Herre, kom ihu at mitt liv er kort, *
alle menneskebarn som du har skapt, forgår.

Hvor finnes den mann som ikke ser døden, *
som frir sin sjel fra dødsrikets vold?

Herre, hvor er dine fordums velgjerninger *
som du i troskap lovet David med ed?

Herre, kom ihu din tjeners skam, *
at jeg bærer alle folkenes spott i min favn.

For dine fiender spotter, Herre, *
håner din salvede hvor han enn går.

Lovet være Herren til evig tid. *
Amen, amen.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 Jeg er Davids rotskudd og ættling, morgenens klare stjerne.

Ant. 3 Alle våre dager svinner som gresset. Fra evighet er du, Gud.

Salme 90
Herrens herlighet komme over oss
En dag er for Herren som tusen år, og tusen år som en dag (2 Pet 3,8).

Herre, du har vært oss en bolig *
fra slekt til slekt.

Før fjellene ble til, før jorden og jorderiket ble født, *
fra evighet til evighet er du.

Du byr mennesket vende tilbake til støv og sier: *
„Vend tilbake, menneskebarn."

For tusen år er i dine øyne som én dag, *
som dagen i går og som en nattevakt.

Du skyller dem bort som en drøm om morgenen, *
de er som det groende gress.

Det gror og blomstrer en morgen, *
innen aftenen er det vissent og tørt.

Vi blir oppslukt av din vrede, *
din harme slår oss med skrekk.

Våre misgjerninger holder du deg for øye, *
vår skjulte synd for ditt åsyns lys.

Alle våre dager svinner under din vrede, *
årene går som et pust.

Sytti år er vår levetid, *
åtti for den sterke.

Men de er fulle av møye og tomhet, *
forsvinner hastig og vi med dem.

Hvem har kjent styrken av din vrede, *
hvem frykter din harmes glød?

Lær oss å telle våre dager *
for å vinne hjertets visdom.

Herre, kom! Hvor lenge vil du drøye? *
Ha medynk med dine tjenere.

Mett oss med din miskunn ved daggry, *
og vi skal juble alle våre dager.

Vend straffens dager til glede *
og alle ulykkens år.

La dine tjenere se din gjerning, *
din herlighet stråle over våre barn.

Herre, la din miskunn hvile over oss, *
styrk våre henders gjerning.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 3 Alle våre dager svinner som gresset. Fra evighet er du, Gud.

Den som grunner på Herrens lov,
gir frukt i rette tid.

Første lesning
Ex 34,10-28
Fra Exodus
Herren fornyer pakten med folket

På den dagen sa Herren til Moses: Ja, jeg vil slutte en pakt. I hele ditt folks påsyn vil jeg gjøre slike under som det ikke har vært maken til på hele jorden eller hos noe folkeslag. Hele det folket du lever iblant, skal se hvor fryktinngydende det er, det verk som jeg, Herren, vil gjøre for deg. Gi nøye akt på det jeg befaler deg i dag! Se, jeg vil drive ut for deg amorittene, kanaaneerne, hetittene, perisittene, hevittene og jebusittene. Ta deg i vare så du ikke slutter pakt med innbyggerne i det landet du kommer til, for at de ikke skal bli en snare for dere. Dere skal rive ned altrene, slå i stykker stenstøttene og hugge ned Asjera-pælene. Du skal ikke tilbe noen annen gud, for Herren heter Nidkjær, og en nidkjær Gud er han. Slutt ikke pakt med dem som bor i landet! For de driver avgudsdyrkelse og ofrer til gudene sine, og når de innbyr deg, kommer du til å spise av deres offer. Du vil ta koner til sønnene dine blant deres døtre, og døtrene deres vil holde seg til sine guder og få sønnene dine til å falle fra og dyrke deres guder. Støpte gudebilder skal du ikke lage deg. De usyrede brøds høytid skal du holde. I syv dager skal du spise usyret brød, som jeg har befalt deg, til fastsatt tid i måneden abib. For i måneden abib drog du ut av Egypt. Alt som kommer først fra mors liv hører meg til, alle førstefødte handyr i buskapen din, enten det er storfe eller småfe. Det første føllet som eselet får, skal du løse ut med et lam eller kje. Løser du det ikke ut, skal du bryte nakken på det. Hvert førstefødt guttebarn i slekten din skal du løse ut. Ingen må vise seg tomhendt for mitt åsyn. Seks dager skal du arbeide, men på den syvende dagen skal du hvile. Om det så er i våronnen eller i høstonnen, skal du hvile den dagen. Ukefesten skal du holde når du tar inn førstegrøden av hvetehøsten, og festen for frukthøsten når året er omme. Tre ganger om året skal alle menn hos deg tre frem for Herren, Israels Gud. For jeg vil drive de andre folkene bort for deg og gjøre dine grenser vide, og ingen skal ønske å ta ditt land mens du drar opp og trer frem for Herren din Gud tre ganger om året. Du skal ikke ofre blodet av mitt slaktoffer sammen med syret brød, og påskefestens offer må ikke bli liggende til om morgenen. Det beste av førstegrøden på jorden din skal du bringe til Herren din Guds hus. Du skal ikke koke et kje i melken fra moren. Herren sa til Moses: “Skriv opp disse budene! For på grunnlag av dem slutter jeg en pakt med deg og Israel." Moses var hos Herren i førti dager og førti netter, og han smakte hverken mat eller drikke. Og Herren skrev paktens ord, de ti bud, på tavlene.

Responsorium

Loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.
* Gud har ingen noensinne sett, men den enbårne Sønn som er i Faderens favn, han har forklart oss hvem han er.
Men alle vi gjenspeiler med utildekket ansikt Herrens herlighet og forvandles til det samme bilde, fra herlighet til herlighet.
* Gud har ingen noensinne sett, men den enbårne Sønn som er i Faderens favn, han har forklart oss hvem han er.

Annen lesning
Fra Tertullians bok om bønnen.
Det åndelige offer

Bønnen er det åndelige offer som opphever den gamle pakts ofringer. „Hva skal jeg med alle deres slaktoffer?", sier Herren. „Jeg er mett av brennoffer av værer og fett fra lam; blod av okser og bukker vil jeg ikke ha. Hvem har forlangt dette av deres hånd?“l.
Hva Gud vil ha, lærer Evangeliet oss. „Timen skal komme", sier Jesus, „da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet. Gud er And"?, og det er slike tilbedere han vil ha.
Vi er de sanne tilbedere, vi er de sanne offerprester, vi som ber i Anden og i Anden ofrer bønn som den offergave som er Gud verdig, og som er etter hans behag, det vil si det offer han krever og har sett seg ut. Det er denne bønn vi skal toge frem til Guds alter med, under salmer og hymner, - en inderlig og helhjertet bønn, fostret av troen, pleiet av sannheten, lytefri ved uskyld, ren ved kyskhet, bekranset av kjærlighet. Slik bønn vil oppnå alt for oss hos Gud. For hva skulle vel Gud nekte den bønn som kommer fra ånd og sannhet, den som er slik han vil? Vi både leser og hører om og tror på alle de bevis som finnes på hvor virksom den er!
I gammel tid kunne bønn fri fra ild og villdyr og sult, enda den ennå ikke var blitt utformet av Kristus. Hvor meget kraftigere er da ikke kristnes bønn enn disses! Den får ikke en engel med duggfrisk vind til å stige ned midt i ovnen3, den lukker ikke løvens gap4 og sender ikke onnefolkenes mat til dem som sulter5. Den fjerner ikke lidelse ved særskilte gunstbevisninger, men den lærer utholdenhet til dem som lider, prøves og sørger. Ved dens kraft forøkes nådens liv, slik at troen kan forstå hva den kan oppnå av Herren, og hva den må utholde for Guds navns skyld.
I gammel tid utvirket bønn plagene i Egypt, jaget fiendens hærer på flukt, stoppet det gagnlige regn. Men nå beskytter rettferdighetens bønn mot Guds vrede, den våker over fiender og ber for forfølgere. Er det så merkelig at den kan tvinge regn ned fra himmelen, når den også kan få ild til å fare nedé? Alene bønn kan overmanne Gud, men Kristus ville ikke at den skulle brukes til å skade, han gav all dens kraft til å gjøre vel. Det eneste den kan, er derfor å kalle de avdødes sjeler tilbake fra selve den vei som fører til døden, gi svake styrken tilbake, helbrede syke, befri besatte, åpne fengselsporter, løse uskyldiges lenker. Bønn renser også fra synd, gir motstandskraft mot fristelser, stopper forfølgelser, trøster mismodige, gleder storsinnede, ledsager veifarende, roer bølger, skremmer røvere, gir mat til fattige, rettleder rike, løfter opp falne, støtter vaklende, holder oppe dem som står.
Alle englene ber, hele skaperverket ber, bufe og villdyr ber. De faller på kne, og når de går ut av sitt fjøs og sitt hi, er det ikke for ingenting de løfter sin ånd mot himmelen og gir lyd fra seg, hver på sin måte. Og når fuglene våkner, stiger de opp mot himmelhvelvingen og strekker vingene, i stedet for hender, ut i korsform og synger noe som synes å være en bønn.
Hva mere er der å si om bønnen og bønnens virke? Bare det, at til og med Herren selv bad, - ham være ære og kraft i evigheters evighet.

Responsorium

De sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet,
* for slike tilbedere er det Faderen vil ha.
Gud er ånd, og de som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet,
* for slike tilbedere er det Faderen vil ha.

Bønn

Herre, vi ber deg: Gi oss å forberede våre hjerter og sinn til den høytid som nå stunder til, så vi med glede kan feire påskens mysterium. Ved vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.