Lesningsgudstjenesten
Den 16 august 2026, søndag
XX søndag i det alminnelige kirkeår

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne

Den signede dag med fryd vi ser
av havet til oss oppkomme;
den lyse på himlen mer og mer
oss alle til lyst og fromme!
Det kjennes på oss som lysets barn
at natten hun er nu omme!

Den signede stund, den midnattstid,
vår Herre han lot seg føde,
da klarnet det opp i østerlid
til deiligste morgenrøde,
da lyset opprant, som jorden all
skal lysne uti og gløde.

Om levende ble hvert tre i skov,
og var så hvert blad en tunge,
de kunne dog ei Guds nådes lov
med verdelig røst utsjunge.
Ti evig nu skinner livets lys
for gamle og så for unge.

Så takker vi Gud, vår Fader god,
som lerken i morgenrøde,
for dagen han oss opprinne lot,
for livet han gav av døde;
den signede dag i Jesu navn
oss alle vårt liv forsøte!

Nu saktelig skrid, du høytidsdag,
med stråler i krans om tinde!
Hver time til Herrens velbehag
som bekker i eng henrinne,
til frydelig seg til sist de snor
opp under de grønne linde!

Som gull er den årle morgenstund,
når dagen oppstår av døde;
dog kysser oss og med gull i munn
den liflige aftenrøde,
så tindre enn må det matte blikk,
de bleknede kinner gløde.

Så reiser vi til vårt fedreland,
der ligger ei dag i dvale,
der stander en borg så prud og grann
med gammen i gyldne sale,
så frydelig der til evig tid
med venner i lys vi tale!



Ant. 1 Hvem kan dra opp til Herrens fjell, hvem får stå på hans hellige sted?

Salme 24
Herren kommer til sitt tempel
Himmelens porter åpnet seg for Kristus da han ble løftet opp i sitt kjød (Ireneus).

Herrens er jorden og alt den bærer, *
jorderik og alle som bor der.

Han festet den over havet, *
den står fast over vannene.

„Hvem kan stige opp på Herrens fjell? *
Hvem kan stå i hans helligdom?"

„Den som har rent hjerte og skyldfrie hender, *
som ikke farer med svik og ikke sverger falsk.

Han mottar velsignelse fra Herren, *
rettferdighet fra Gud, sin frelser."

„Dette er den ætt som søker Herren, *
Jakob som søker ditt åsyn."

„Porter, løft deres buer, spring opp, evige dører, *
for herlighetens Konge kommer."

„Hvem er den herlighetens Konge?" *
„Herren, den veldige, sterk i strid."

„Porter, løft deres buer, spring opp, evige dører, *
for herlighetens Konge kommer."

„Hvem er den herlighetens Konge?" *
„Herren, den Høyeste, han er herlighetens Konge."

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1 Hvem kan dra opp til Herrens fjell, hvem får stå på hans hellige sted?

Ant. 2 Pris vår Gud, alle folkeslag, han holder oss i live. Halleluja!

Salme 66
Hymne for et takksigelsesoffer
Om Herrens oppstandelse og hedningenes omvendelse (Hesykios).

I

Juble for Herren, all jorden, *
lovsyng hans herlige navn.

Gi Gud den ære som tilkommer ham, pris ham og si: *
„Hvor skremmende dine gjerninger er!“

Dine fiender kryper *
for din veldige makt.

All jorden kaster seg ned for deg, *
lovsynger deg og priser ditt navn.

Kom og se hva Herren har gjort, *
hans skremmende gjerninger
blant menneskenes barn.

Han forvandlet hav til land, *
tørrskodd gikk de over elven.

La oss juble og glede oss i ham. *
I sin velde hersker han til evig tid.

Hans øye våker over folkene. *
De gjenstridige kan ikke reise seg mot ham.

Lovpris Herren, alle folk, *
takk og velsign ham med jublende røst.

Han som gir oss livet igjen, *
bevarer våre føtter fra å vakle.

Du har satt oss på prøve, Gud, *
lutret oss slik man renser sølv.

Du lot oss gå i garnet, *
la en bør om våre hofter.

Du satte mennesker over oss; *
vi gikk gjennom ild og vann,
men du førte oss ut til overflod.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 Pris vår Gud, alle folkeslag, han holder oss i live. Halleluja!

Ant. 3 Hør, alle dere som frykter Gud, jag vil fortele hva han har gjort for meg. Halleluja!

II

Jeg kommer med brennoffer til ditt hus; *
jeg innfrir mine løfter til deg,

de løfter som kom over mine lepper, *
som min munn gav i min angst.

Som brennoffer gir jeg deg gjøfe; *
røken av bukker stiger til værs,
jeg ofrer både okser og bukker.

Kom og hør, dere som frykter Gud, *
jeg vil fortelle hva han har gjort for meg.

Fra min munn steg ropet opp til ham, *
og min munn var full av lovsang.

Hvis mitt hjerte var fylt av ondskap, *
hadde Herren ikke hørt min bønn.

Men Herren bønnhørte meg, *
han lyttet til min klage.

Lovet være Gud som ikke forkastet min bønn, *
og ikke tok fra meg sin miskunn.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 3 Hør, alle dere som frykter Gud, jag vil fortele hva han har gjort for meg. Halleluja!

Guds ord er levende og virksomt.
Skarpere enn noe tveegget sverd.

Første lesning
Jes 6,1-13
Fra profeten Jesajas bok.
Gud kaller Jesaja til profet

I det året da kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en høy og mektig trone, og slepet av hans kappe fylte templet. Serafer stod omkring ham. Hver av dem hadde seks vinger. Med to dekket de ansiktet, med to dekket de føttene og med to holdt de seg svevende. De ropte til hverandre: «Hellig, hellig, hellig er Herren Sebaot. All jorden er full av hans herlighet.» Boltene ristet i dørtersklene når ropet runget, og huset ble fylt med røk. Da sa jeg: «Ve meg! Det er ute med meg. For jeg er en mann med urene lepper, jeg bor blant et folk med urene lepper, og mine øyne har sett Kongen, Herren, Allhærs Gud.»
Da fløy en av serafene bort til meg. I hånden hadde han en glo, som han hadde tatt med en tang fra alteret. Med den rørte han ved min munn og sa: «Se, denne har rørt ved dine lepper. Din skyld er tatt bort, din synd er sonet.» Så hørte jeg Herrens røst: «Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss?» Da sa jeg: «Se, her er jeg. Send meg!» Og han sa: «Gå og si til dette folket: Dere skal høre og høre, men ikke forstå, og se og se, men ikke skjønne! Gjør hjertet sløvt hos dette folket, gjør ørene tunghørte, klin øynene til, så det ikke kan se med øynene og ikke høre med ørene, og ikke forstå med hjertet og ikke vende om og bli leget!» Da spurte jeg: «Hvor lenge, Herre?» Han svarte: «Til byene er øde, og ingen bor i dem, til husene er folketomme, og landet ligger som en ødemark.» Langt bort skal Herren sende folket, øde og tomt skal det bli i landet. Er ennå en tiendedel tilbake, skal også den bli ryddet ut, som når en ek eller en terebinte felles, og bare en stubb står igjen. Stubben skal være en hellig sæd.

Responsorium Ap 4,8; Jes 6,3

Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, Den allmektige, han som var, som er og som kommer!
* Hele jorden er full av hans herlighet.
Serafene ropte til hverandre: Hellig, hellig, hellig er Herren Sebaot.
* Hele jorden er full av hans herlighet.

Annen lesning
Fra prekener over Matteusevangeliet av den hellige biskop Johannes Krysostomos.
Jordens salt og verdens lys

Dere er jordens salt. Det er ikke bare for deres eget liv jeg sier dette, men for hele verden, sier Herren. Det er heller ikke til to byer, eller til ti eller tyve, jeg sender dere; ei heller til én nasjon, slik jeg fordum sendte profetene, men jeg sender dere til lands og til havs til hele verden som det står dårlig til med. For når han sa Dere er jordens salt, viste han at det var hele menneskenaturen som hadde mistet sin kraft og blitt fordervet av synd. Derfor søker han hos dem de dyder som er mest nødvendige og nyttige for omsorgen for de mange. For den som er ydmyk, beskjeden, barmhjertig og rettferdig, innskrenker ikke disse gode egenskapene bare til seg selv, men sørger for at disse ypperlige kildene også strømmer videre til andre. Den som er ren av hjerte, en fredsskaper og drevet av sannheten, bruker sitt liv til å tjene det felles beste.
Tro ikke, sier han, at dere trekkes med i noen lette kamper, eller at det for dere dreier seg om småting: dere er jordens salt. Hva så? Gjenoppretter de det som er bedervet? Slett ikke. Det hjelper ikke å strø salt på det som allerede er råttent. Det gjorde de heller ikke. Men først ble det fornyet og så overgitt dem med den vonde lukten fjernet. Så saltet de og bevarte det i den fornyede tilstand som de hadde mottatt fra Herren. For å befri fra syndenes stank var Kristi kraftfulle verk. Men ikke å falle tilbake til den igjen, det var oppgaven for deres omhu og strev.
Ser dere hvordan Herren etter hvert viser at de er bedre enn profetene? For han sier ikke at de skal være Palestinas læremestere, men hele jordens. Dere skal ikke undre dere, sier han, hvis jeg lar de andre være og taler til dere, og sender dere til slike farlige situasjoner. Tenk over hvor mange og store byer, egner og nasjoner jeg skal sende dere til og gi dere ansvar for. Derfor vil jeg ikke bare at dere skal være forstandige, men at dere skal få andre til å bli det også. For hvis dere ikke blir det, vil dere ikke være i stand til å klare dere selv en gang.
For hvis andre skulle miste sin kraft, kan de finne tilbake gjennom dere; men hvis dere selv faller i det som er dårlig, vil dere også trekke de andre med i undergangen. Så jo større saker blir betrodd dere, desto større iver trenger dere. Det er derfor Jesus sier: Hvis saltet mister sin kraft, hva skal det sd saltes med? Det duger ikke til annet enn til å bli kastet ut og tråkket ned av menneskene.
For at de ikke skal bli redde for å stå frem, når de hører: Når de håner og forfølger dere og sier alskens ondt om dere, sier han: «Hvis dere ikke er forberedt på dette, da ble dere utvalgt til ingen nytte. Forhånelser er ikke til å unngå; de skader dere ikke på noen måte, men vitner om deres fasthet. Men hvis dere av frykt gir opp overfor det dere utsettes for, vil dere lide meget verre, få høre vondord og bli gjenstand for forakt fra alle. Det er det som menes med å bli tråkket på».
Så fortsetter han med en annen, mere opphøyet sammenligning: Dere er verdens lys. Igjen verdens, ikke én nasjons, ikke tyve byers, men hele jordens lys. Et forstandig lys, langt bedre enn solstråler, akkurat som saltet var et åndelig salt. Først nevnte han salt, så lys, for at du skal lære hvilken gevinst kommer fra skarpsindig tale, og hvor stor nytte fra vektig lærdom. For den strammer inn, forhindrer utflyting og fører deg med kyndig hånd til å se til dyden.
En by som ligger på et fell, kan ikke skjules. Heller ikke tenner man et lys og setter det under et kar. Igjen oppfordrer han dem til bevisst livsførsel og lærer dem å være årvåkne siden de skal opptre for alles øyne og kjempe på hele verdens scene.

Responsorium Apg 1,8; Matt 5,16

Dere skal få kraft når Den Hellige And kommer over dere,
* og dere skal være mine vitner helt til jordens ende.
Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se deres gode gjerninger, og prise deres Far.
* Og dere skal være mine vitner helt til jordens ende.

Te Deum

Deg. Gud, lover vi. *
Deg, Herre, bekjenner vi.
Deg evige Fader, ærer all jorden. *
Deg lover alle engler.
Deg bekjenner himlene og alle makter. *
Deg ærer kjerubim og serafim,
og med uopphørlig røst de roper: *
Hellig! Hellig! Hellig! Herre Gud Sebaot!
Fulle er himlene og jorden *
av din herlighet og velde.
Deg priser apostlenes mektige kor. *
Deg lover profetenes ærverdige skare.
Deg opphøyer martyrenes hvitkledte hær. *
Deg bekjenner over all jorden den hellige Kirke,
Fader, umåtelig i velde, *
og din høylovede sanne og enbårne Sønn,
og Trøsteren, *
den Hellige Ånd.
Du er herlighetens konge, Kriste. *
Du er Faderens evige Sønn.
Du er blitt menneske for å utfri mennesket *
og du skydde ikke jomfruens skjød.
Du har overvunnet dødens brodd *
og opplatt himlenes rike for de troende.
Du troner ved Guds høyre hånd, i Faderens herlighet. *
Som vår dommer tror vi du skal komme.
Deg ber vi derfor: Hjelp dine tjenere, *
som du har gjenløst med ditt dyre blod.
Tell dem blant dine hellige i den evige herlighet. *
Frels ditt folk, o Herre, og velsign din arvelodd.
Led dem og opphøy dem til evig tid. *
Dag for dag velsigner vi deg, og vi lover ditt navn i evighet *
og i evigheters evighet.
[Verdiges, Herre, i denne dag *
å bevare oss uten synd.
Miskunne deg over oss, Herre, *
miskunne deg over oss.
Din miskunn hvile over oss, Herre, *
vi som håper på deg.
Til deg, Herre, har jeg satt min lit, *
la meg ikke bli til skamme i evighet.]


Bønn

Herre, vår Gud, det som intet øye har sett og intet øre har hørt, har du beredt for dem som elsker deg. Fyll våre hjerter med din kjærlighet, så vi elsker deg i alt og over alle ting og får del i det du har lovet oss. Ved vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.