Lesningsgudstjenesten
Den 3 august 2021, tirsdag
tirsdag - uke II

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne

Under natten eller tidigt om morgonen:

O du som speglar Faderns ljus,
ja, själv är ljuset ur hans djup,
med sång vi bryter nattens sömn.
Stå vid vår sida i vår bön.

Allt mörker från vår själ tag bort,
på flykt driv onda andars hop,
från sinnet lyft all sömnighet,
att det ej tyngs till jorden ned.

I tro vi nalkas nådens tron:
Förlåt vår svaghet, o Guds Son,
låt våra psalmers offergärd
för din skull leda till vårt väl.

Din är all makt och härlighet,
barmhärtighetens Kungason,
med Fadern och vår Hjälpare
en enda Gud i evighet. Amen.

Under dagen:

Du kom till jorden ej som gäst
men för att stanna hos oss kvar.
Hos mänskorna din kärlek var
vid sjö och strand, i by och berg.

Fast skyn har lyft dig för vår blick,
kan intet skilja oss från dig.
Ej längesen, ej långtifrån
men här och nu du med oss går.

Den som din kärlek har berört
har funnit mer än ögat sett
och örat hört och tanken tänkt:
dig själv som allt åt oss har skänkt.

Där du i bön och psalm bekänns,
stärks tron och glädjens eld blir tänd.
Kom, Jesus, nu och hos oss bliv.
I dig vi äger evigt liv. Amen.



Ant. 1 Legg ditt liv i Herrens hånd, og han vil lede deg.

Salme 37
Den ondes og den rettferdiges skjebne
Salige er de ydmyke, for de skal ta jorden i eie (Matt 5,4).

I

Bli ikke harm på de onde, *
misunn ikke dem som gjør urett.

Snart visner de som gress, *
de tørker ut som grønne enger.

Sett din lit til Herren og gjør det gode, *
så du kan bo i landet og leve trygt.

Ha din lyst og glede i Herren, *
så gir han deg det ditt hjerte ønsker.

Legg din vei i Herrens hånd, *
stol på ham, så griper han inn.

Han lar din rettferd bryte frem som lyset, *
han lar din rett bli som høylys dag.

Vær stille for Herren og vent på ham, *
bli ikke harm over den som pønsker
på ondt og har lykken med seg.

Vær ikke vred, la harmen fare, *
bli ikke opprørt, det avler ondt.

For de som gjør ondt, skal gå til grunne. *
De som bier på Herren, skal arve landet.

En liten stund, så er den gudløse borte; *
du ser etter hvor han var, og han er ikke mer.

Men de ydmyke skal arve landet *
og glede seg over lykke og fred.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1 Legg ditt liv i Herrens hånd, og han vil lede deg.

Ant. 2 Hold deg fra det onde och gjør det gode, for Herren holder den rettferdige oppe.

II

Den gudløse pønsker ut onde planer
mot den rettferdige, *
han skjærer tenner mot ham.

Men Herren ler av ham, *
for han ser at hans dag vil komme.

De onde drar sverdet og spenner buen, *
de vil felle den hjelpeløse
og drepe den som vandrer rett.

Men sverdet skal ramme dem selv i hjertet, *
deres buer skal brytes i stykker.

Det lille den rettferdige har, *
er bedre enn gudløses store rikdom.

For den ondes arm skal bli kraftløs, *
men Herren holder den rettferdige oppe.

Herren kjenner de rettsindiges dager, *
deres arv skal vare til evig tid.

De blir ikke til skamme i onde tider, *
i hungerens dager, for de blir mette.

De gudløse skal gå til grunne, *
Herrens fiender forsvinne.

De skal bli borte som røk, *
visne som blomster i eng.

Den gudløse låner og vil ikke betale, *
den rettferdige er barmhjertig og gavmild.

De som Herren velsigner, skal arve landet, *
men de han forbanner, går til grunne.

Den Herren leder, hans skritt blir faste, *
hans vei er Gud til behag.

Snubler han, faller han ikke, *
for Herren støtter hans hånd.

Ung har jeg vært, nå er jeg gammel, *
men aldri så jeg den rettferdige forlatt,
hans barn på leting etter brød.

Han er alltid barmhjertig og låner ut, *
hans ætt blir til velsignelse.

Hold deg fra det onde og gjør det gode, *
så skal du bo trygt til alle tider.

For Herren elsker det som er rett, *
han forlater ikke sine venner.

De blir bevart til evig tid, *
men de gudløses ætt skal ryddes ut.

De rettferdige skal arve landet *
og bo i det for alltid.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 Hold deg fra det onde och gjør det gode, for Herren holder den rettferdige oppe.

Ant. 3 Håp på Herren og følg hans vei.

III

Den rettferdiges munn taler visdom, *
hans tunge sier det som er rett.

Han har Guds lov i sitt hjerte, *
hans fot skal ikke vakle.

De gudløse lurer på den rettferdige *
og prøver på å ta hans liv.

Herren overgir ham ikke i den ondes hånd,
og lar ikke retten dømme ham skyldig.

Håp på Herren og følg hans vei, *
han løfter deg opp, sa du arver landet;
de ondes undergang skal du få se.

Jeg så en ugudelig i hans velmakt, *
han raget opp som et sedertre.

Jeg kom forbi, men da var han borte, *
jeg lette, men fant ham ikke mer.

Gi akt på den skyldfrie, se på de oppriktige, *
det finnes en fremtid for fredsæl mann.

Men ugjerningsmenn går til grunne, *
de ondes slekt skal forsvinne.

De rettferdiges frelse kommer fra Herren, *
han er deres vern i trengsels tid.

Herren hjelper og berger dem, *
han frir dem fra de onde,
for de tar sin tilflukt til ham.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 3 Håp på Herren og følg hans vei.

Gi meg godhet, forstand og innsikt.
For jeg tror på dine bud.

Første lesning
Am 7,1-17
Fra profeten Amos’ bok.
Syner om undergang

Dette syn lot Herren Gud meg se: Han skapte gresshopper da håen tok til å vokse; det var håen etter kongens slått. Da de hadde ett opp alt gresset i landet, sa jeg: «Tilgi, Herre Gud! Hvordan kan Jakob berge livet, han som er så liten?» Da endret Herren sitt forsett. «Det skal ikke skje,» sa Herren.
Dette syn lot Herren Gud meg se: Herren Gud kalte ilden til strid. Den slukte det store havdyp og holdt på å ete opp landjorden. Da sa jeg: «Hold opp, Herre Gud! Hvordan kan Jakob berge livet, han som er så liten?» Da endret Herren sitt forsett. «Heller ikke det skal skje,» sa Herren Gud.
Dette syn lot Herren meg se: Herren stod på en mur, og i hånden hadde han et blylodd. Herren sa til meg: «Hva ser du, Amos?» Jeg svarte: «Et blylodd.» Da sa Herren: «Nå senker jeg loddet midt i Israel, mitt folk. Jeg vil ikke lenger bære over med det. Isaks offerhauger skal bli øde, og Israels helligdommer skal synke i grus. Jeg vil reise meg med sverd mot Jeroboams hus.»
Amasja, presten i Betel, sendte bud til Jeroboam, Israels konge, med disse ord: «Amos har fått i stand en sammensvergelse mot deg midt i Israel. Landet kan ikke lenger holde ut de ord han taler. For Amos har sagt: Jeroboam skal dø for sverd, og israelittene skal føres bort som fanger fra sitt land.» Siden sa Amasja til Amos: «Gå din vei, du seer, kom deg avsted til Juda! Der kan du ha ditt levebrød, der kan du være profet. I Betel får du ikke lenger tale profetord; for det er en kongelig helligdom, ja, et rikstempel.» Da tok Amos til orde og sa til Amasja: Jeg er ikke profet og hører ikke til noe profetlag. Jeg er gjeter og dyrker morbærfiken. Men Herren tok meg bort fra saueflokken og Herren sa til meg: «Gå og vær profet for Israel, mitt folk!» Så hør nå Herrens ord: Du sier: «Tal ikke profetord mot Israel, og prek ikke mot Isaks ætt!» Derfor sier Herren: Din hustru skal drive utukt i byen, dine sønner og døtre skal falle for sverd. Din jord skal måles ut til andre, selv skal du dø på uren grunn. Og Israel skal føres bort som fanger fra sitt land.

Responsorium Am 3,7.8; 7,15

Herren Gud gjør ikke noe uten å åpenbare sitt skjulte råd for sine tjenere profetene.
* Når Herren Gud har talt, hvem må ikke da profetere?
Herren tok meg bort fra saueflokken, og Herren sa til meg: Gå og tal profetord til Israel, mitt folk!
* Når Herren Gud har talt, hvem må ikke da profetere?

Annen lesning
Fra det såkalte Barnabas’ brev.
Den nye skapning

Herren overga sitt legeme til ødeleggelse, for at vi skulle helliggjøres ved syndenes forlatelse, det vil si ved hans utgytte blod. For det står skrevet om ham — snart til Israel, snart til oss: Han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Ved hans sår har vi fått legedom. Som et får ble han ført til å slaktes, som et lam stumt foran den som klippet det.
Så vi bør takke Herren over all måte fordi han har opplyst oss om fortiden, gitt oss innsikt i nåtiden, og ikke lar oss være uvitende om fremtiden. For Skriften sier: Ikke med urette blir nettene spent ut mot fuglene. Dette betyr at et menneske med rette går til grunne dersom det har kjennskap til rettferdighetens sti, men likevel slår inn på mørkets veier.
Hva mere er, mine brødre: Dersom Herren gikk med på å lide for våre sjeler - han som er verdensaltets Herre, og som Gud sa dette til da verden ble skapt: La oss skape mennesket i vårt bilde og likhet, — hvordan kunne han gå med på å lide ved menneskers hånd? Lær dette: Profetene, som hadde sin nåde fra ham, profeterte om ham.
Men, siden det var i kjødet han måtte åpenbare seg for å tilintetgjøre døden og vise oppstandelsen fra de døde, utholdt han lidelsen. Slik skulle han oppfylle løftet til fedrene og berede seg et nytt folk og vise, mens han var på jorden, at han ville utvirke oppstandelsen og deretter dømme. Videre underviste han Israel og forkynte for dem med store tegn og under, og han elsket dem overmåte høyt.
Da han så fornyet oss ved syndenes forlatelse, ga han oss et nytt preg med en sjel som barnet; han skapte oss likesom på ny. Skriften taler nemlig om oss når han sier til Sønnen: La oss skape mennesket i vårt bilde og likhet. De skal råde over markens dyr og himmelens fugler og fiskene i havet. Og Herren sa da han så at vi var vakkert skapt: Var fruktbare, bli mange og fyll jorden. Dette sa han til Sønnen.
Nå skal jeg vise deg hvordan han taler til oss. I de siste dager virket han en ny skapning. Herren sier: «Se, jeg gjør de siste ting som de første». Det var det profeten forkynte: Dra inn i det land som flyter av melk og honning, og hersk over det. Se nå, er vi blitt skapt på ny, slik han igjen sier ved en annen profet: Se, sier Herren, jeg tar stenhjertene ut av dem — det vil si dem som Herrens And forutså - og gi dem kjøtthjerter. For han skulle selv vise seg i kjødet og bo iblant oss. For, mine brødre, vårt hjertes bolig er et hellig tempel for Herren. Herren sier igjen: Jeg vil bekjenne deg i forsamlingen av mine brødre, og synge salmer for deg midt i de helliges forsamling. Så det er oss han har ført inn i det gode land.

Responsorium Apg 3,25; Gal 3,8

Dere er barn av profetene og har del i den pakten som Gud opprettet med fedrene deres da han sa til Abraham:
* I din ætt skal alle slekter på jorden velsignes.
Skriften forutså at Gud ville rettferdiggjøre folkene ved tro, og den forkynte på forhånd til Abraham.
* I din ætt skal alle slekter på jorden velsignes.

Bønn

Herre, vær oss nær, og skjenk din kjærlighet til dem som ber til deg, du, vår skaper og vårt forsyn. Forny oss i ditt vennskap og bevar oss i din godhet. Ved vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.