Lesningsgudstjenesten
Den 11 september 2024, onsdag
onsdag - uke III

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne

Himlene, Herre, forteller din ære,
Mesteren prises av hvelvingen blå.
Solen og månen og stjernenes hære
sier oss grant hva din makt kan formå.
Ei er det ord eller tale som lyder,
over all jorden dog når deres røst.
Folkeferd alle det vitnesbyrd tyder,
gjenklang det har i hvert menneskebryst.

Solen går frem som en brudgom i smykke,
løper sin bane med kraft som en helt,
vekker av jorden til livsgledens lykke
skapningen all under himmelens telt.
Dag etter dag om din miskunnhet melder,
som våre dager, så styrke vi fikk.
Natthimlens blinkende øyne forteller:
Ei sover du om til hvile vi gikk.

Herre, ditt ord er vårt lys fra det høye,
rent og fullkomment og evig som du,
åpner for sannhet og livet vårt øye,
omvender sjelen, gir visdom i hu.
Å, at jeg aldri fra det måtte vanke!
Glem hva jeg syndet og lær meg ditt bud!
Å, at jeg kunne i tale og tanke
tekkes deg, Herre, min klippe, min Gud!



Ant. 1 Nåde og sannhet går frem for ditt åsyn.

Salme 89
Herrens miskunn mot Davids hus
Gud bar oppreist en av Davids rett som han har lovet: Jesus Frelseren (Apg 13,22.23)

I

Om Herrens nådegjerninger vil jeg synge til evig tid, *
forkynne din trofasthet fra slekt til slekt.

Jeg sier: „Din miskunn bygges opp til evig tid, *
i himmelen grunnfester du din troskap."

„Med min utvalgte sluttet jeg en pakt, *
svor David, min tjener, en ed.

Jeg har grunnfestet din ætt til evig tid. *
Jeg bygger den en trone fra slekt til slekt."

Himlene priser din herlighet, Herre, *
din trofasthet i de helliges forsamling.

Hvem er Herrens like i det høye? *
Hvem er som han blant guder?

En skremmende Gud i de helliges råd, *
fryktelig for alle som kommer ham nær.

Herre, hærskarenes Gud, hvem er som du? *
Styrke og trofasthet omgir deg.

Du mestrer havets krefter, *
du stiller bølge og brenning.

Du knuste Rahab som en fallen kriger, *
dine fiender spredte du med din sterke arm.

Din er himmelen, din er jorden. *
Du har grunnfestet jorden og alt den rommer.

Alt har du skapt fra nord til syd, *
Tabor og Hermon fryder seg over ditt navn.

Din arm er veldig, din arm er sterk, *
din høyre hånd er løftet.

Rettferd og rett er din trones grunnvoll, *
nåde og sannhet går frem for ditt åsyn.

Salig det folk som kan synge din lov. *
De skal vandre i ditt åsyns lys.

I ditt navn skal de juble hele dągen. *
De roser seg av din rettferd.

For du er deres styrke og pryd. *
Ved din godhet gir du oss kraft.

Til Herren er viet vårt skjold, *
vår konge til Israels hellige.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1 Nåde og sannhet går frem for ditt åsyn.

Ant. 2 Du er Guds Sønn, født som menneske av Davids ætt.

II

Den gang talte du i et syn, *
og du sa til dine venner:

„Jeg har kronet en helt, *
reist opp en ung mann av folket.

Jeg har funnet David, min tjener, *
jeg har salvet ham med hellig olje.

Min faste hånd skal være ham nær, *
og min arm skal gjøre ham sterk.

Han skal ikke lures av fiendens list, *
nidinger skal ikke knuge ham ned.

Jeg skal knuse hans motstander for hans øyne *
og slå enhver som hater ham.

Min trofasthet og min miskunn skal følge ham, *
i mitt navn skal han finne sin styrke.

Jeg lar hans velde nå til havet, *
hans makt til elvene i øst.

Han skal si: Du er mm far, *
min Gud, min frelses klippe.

Og jeg skal gjøre ham til min førstefødte, *
den høyeste blant jordens konger.

Min trofasthet mot ham vil jeg evig bevare, *
min pakt med ham skal stå fast.

Hans ætt skal bestå til evig tid, *
og hans trone så lenge himmelen er til.“

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 Du er Guds Sønn, født som menneske av Davids ætt.

Ant. 3 En gang svor jeg David, min tjener: Hans ætt skal bestå til evig tid.

III

„Forlater hans sønner min lov, *
vandrer de ikke etter mitt ord,

om de krenker min vilje *
og ikke holder mine bud,

da straffer jeg deres synder med stokk, *
med slag deres onde gjerning,

men uten å vende min kjærlighet bort, *
for min trofasthet svikter ikke.

Jeg vil ikke bryte min pakt, *
ikke endre det ord som gikk ut av min munn.

Ved min hellighet svor jeg for alltid: *
I sannhet, David svikter jeg ikke.

Hans ætt skal bestå til evig tid *
og hans trone som solen for mitt åsyn.

Den skal evig stå fast som månen, *
det trofaste vitnet i skyen.“

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 3 En gang svor jeg David, min tjener: Hans ætt skal bestå til evig tid.

Dine ord gir oss lys når de åpenbares.
De gjør den enfoldige vis.

Første lesning
Hab 2,5-20
Fra profeten Habakkuks bok.
Forbannelser over undertrykkerne

Rikdommen skal svikte den stolte, han skal ikke nå sitt mål. Som dødsriket spiler han opp sitt gap, umettelig er han som døden. Han soper til seg alle folk og samler folkeslagene til seg. Alle disse skal stemme i en nidvise om ham, en sang full av spottord og si: «Ve den som samler det andre eier — hvor lenge? — som soper til seg pantegods!» Dine kravsmenn reiser seg brått, de som vil presse deg, våkner. Da skal du bli deres bytte fordi du har plyndret mange folk. Alle andre folk skal plyndre deg fordi du tok menneskers blod, gjorde vold mot landet, mot byen og alle som bor der. Ve den som samler urett vinning i sitt hus fordi han vil legge sitt rede høyt og berge seg fra ulykkens hånd! Du har lagt planer til skam for ditt hus og gjort ende på mange folk, du har forbrutt ditt liv. For stenen i muren skal rope og bjelken i treverket gi svar. Ve den som bygger en by med bloddåd og reiser en borg med urett - er ikke dette fra Herren over hærskarene? - så folkeslag må streve for ilden og nasjonene slite for intet. For jorden skal fylles med kunnskap om Herrens herlighet, likesom vannet dekker havbunnen.
Ve den som skjenker sin neste, som blander gift i drikken, ja, gjør ham drukken for å se hans nakne kropp. Du blir mett av skam og ikke av ære. Så drikk også du og rav omkring! Begeret i Herrens høyre hånd skal komme til deg, og din ære skal skjules av skam. Ditt voldsverk mot Libanon skal komme over deg selv. Du skal knuses fordi du mishandlet dyr, fordi du utøste menneskers blod og gjorde vold mot landet, mot byen og alle som bor der. Hva gavner et gudebilde selv om det er skåret av en mester? Hva gavner et støpt bilde som gir falske svar, om enn mesteren stoler på sitt verk, de stumme gudene han har laget? Ve den som sier til stokken: «Våkn opp!» - og til en målløs sten: «Stå opp!» Skulle den gi rettledning? Visst er den kledd i gull og sølv, men ånd er det ikke i den. Herren er i sitt hellige tempel; vær stille for ham, all jorden!

Responsorium Rom 2,12; 3,23; 11,32

Alle som syndet uten loven, skal også gå fortapt uten loven, og alle som syndet under loven, skal dømmes ved loven.
* Alle har syndet og fattes Guds ære.
Om Gud har sperret alle inne i opprøret, var det for å slutte alle inn i sin miskunn.
* Alle har syndet og fattes Guds ære.

Annen lesning
Fra den hellige abbed Bernards prekener.
Om kontemplasjonens stadier

La oss sette vår fot fast på skansen og med alle våre krefter støtte oss på den urokkelige klippe, Kristus, slik som det står skrevet: Og han har satt mine fotter på klippen og styrt mine skritt. Når vi altså slik har fått sikkert fotfeste, skal vi omhyggelig grunne over og se hva han vil si oss og hva vi skal svare når han går i rette med oss.
For, høyt elskede, dette er det første trinn på kontemplasjonens vei at vi uopphørlig grunner over hva Herren vil, hva han ønsker, hva som er velbehagelig for hans åsyn. Og siden vi alle krenker ham i mange ting og det vi setter vår menneskelige kraft inn på, støter an mot hans rettferdige vilje og ikke kan forenes med og føye seg etter hans, må vi derfor ydmyke oss under den høyeste Guds mektige hånd. La oss omhyggelig passe på at vi i all vår elendighet trer frem for hans nåderike miskunns øye og sier: Helbred meg, Herre, og jeg blir helbredet. Frels meg, og jeg blir frelst. Og videre: Herre, forbarm deg over meg, leg min sjel, for jeg har syndet mot deg.
For etter at vårt hjertes øye er renset av slike tanker, lever vi ikke lenger kvalfullt i vår egen ånd, men snarere med stor glede i den guddommelige And. Og vi grunner ikke lenger på hva Guds vilje er i oss, men hva den er i seg selv.
For i hans vilje er livet, og derfor skal vi ikke tvile på at det som er etter hans vilje, dermed er det nyttigste og beste for oss. Og like opptatt som vi er av å holde vår sjel i live, like iherdig må vi derfor av all makt unngå å vike bort fra Guds vilje.
Når vi da i vår åndelige øvelse har nådd et stykke frem - veiledet av Anden som gransker endog dybdene i Gud — så la oss grunne over hvor elskelig Herren er, hvor god han i seg selv er, og la oss med Profeten be om å få se Herrens vilje og ikke lenger gå inn i vårt eget hjerte, men i hans tempel. Men like fullt må vi si: Min sjel er rådvill i meg, derfor vil jeg komme deg i hu.
For i disse to trinn sammenfattes hele vår åndelige omvendelse: Vi blir urolige og bekymrede for vår frelse når vi betrakter oss selv. Men når vi betrakter Gud, ånder vi igjen fritt slik at vi får trøst av Den Hellige Ånds glede. Ved å betrakte oss selv blir vi grepet av frykt og ydmykhet; ved å betrakte Gud får vi håp og glede.

Responsorium Jf. Sal 111(110),10; Visd 6,18a; Sir 19,18b

Å frykte Herren er opphav til visdom; alle som lever etter den har god forstand.
* Hans pris skal lyde til evig tid.
Kjærlighet er å holde hans bud, for all visdom består i å frykte Herren.
* Hans pris skal lyde til evig tid.

Bønn

All miskunns Gud, du har sendt oss din frelse og gjort oss til dine barn. Se i godhet til dem du i kjærlighet har utvalgt, så de som tror på Kristus, kan vinne sann frihet og evig liv. Ved ham, vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.