Lesningsgudstjenesten
Den 17 april 2021, lørdag
2 lørdag i påsketiden

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne

Hør universets jubelklang
ved morgenrødens første skjær,
og jorden synger seirens sang,
mens skrekken slår det ondes hær.

Se, ærens konge, mektig, stor,
de fangne fedre fører frem
til liv hvor lys og glede bor,
fra gravens dyp og dødens hjem.

For han som lagt i graven var,
bak sten og segl bevoktet vel,
har vunnet seier, og han har
i graven nå lagt døden selv.

Ei tårer eller smerter mer,
og endt er dødens mørke makt;
den Sterkere oppstanden er,
har lysets englebud oss sagt.

De skinner nå som blanke lyn,
de sår man i hans legem slo.
I undringsjubel dette syn
hans vitner roper ut i tro.

Å, Kristus, Konge nåderik,
ta hjertet vårt til eiendom,
at vi i all vår tid deg slik
kan love i din helligdom.


eller: Oppstanden er den Herre Krist! ⇓⇑
eller: Ved nattverdsmål som Lammet gav ⇓⇑
eller: Krist stod opp av døde... ⇓⇑
eller: Vær hilset festens skjønne dag... ⇓⇑
eller: Krist har vunnet seier... ⇓⇑

Ant. 1 Herre, kom oss ihu, kom til oss med frelse. Halleluja!

Salme 106

I

Lovpris Herren, for han er god, *
hans miskunn varer til evig tid.

Hvem kan kunngjøre Herrens storverk, *
forkynne alle hans herlige gjerninger?

Salig den som øver rett, *
som alltid fremmer rettferdighet.

Kom meg ihu, Herre, *
av kjærlighet til ditt folk.

Kom til meg med din frelse, *
så jeg kan se dine utvalgtes lykke,

glede meg med ditt glade folk, *
og prise meg lykkelig sammen med dine.

Vi har syndet med våre fedre, *
vi har handlet ille, fornektet deg.

Da våre fedre var i Egypt, *
gav de ikke akt på dine jærtegn.

De kom ikke dine velgjerninger ihu, *
ved Sivsjøen viste de deg trass.

Men han frelste dem for sitt navns skyld, *
for han ville vise sin veldige makt.

Han truet Sivsjøen, og den tørket ut, *
han førte dem gjennom havdypet som var det en ørken.

Han frelste dem fra uvenners vold, *
og fridde dem ut av fjendehånd.

Vannene skyllet over deres motstandere; *
det ble ikke én tilbake.

Da trodde de på hans ord, *
de sang en lovsang til hans ære.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1 Herre, kom oss ihu, kom til oss med frelse. Halleluja!

Ant. 2 Se til at du aldri glemmer pakten med Herren, din Gud.

II

Men snart glemte de hans verk *
og ventet ikke på råd fra ham.

I ødemarken ble de fylt av begjær, *
på det øde sted satte de Gud på prøve.

Da gav han dem det de krevet, *
men fylte dem med vemmelse.

De ble forbitret på Moses i leiren, *
og på Aron, som var vigslet til Herren.

Jorden åpnet seg og slukte Datan, *
den skjulte Abirams flokk.

En ild opptentes mot dem alle, *
luen fortærte de troløse menn.

De laget seg en kalv på Horeb *
og tilba det støpte bildet.

De byttet sin ære bort mot et bilde *
av en okse som eter gress.

De glemte Gud, sin frelser, *
han som gjorde jærtegn i Egypt,

store under i hamittenes land, *
og skremmende gjerninger ved Sivsjøen.

Han talte om å slette dem ut, *
hadde ikke Moses, hans utvalgte, lagt seg imellom

for å hindre at Gud *
gjorde ende på dem i sin vrede.

De ringeaktet et fagert land, *
satte ingen lit dl hans ord.

De murret i sine telt, *
og lyttet ikke til Herrens røst.

Han løftet sin hånd mot dem, *
sverget å knuse dem i ørkenen,

spre deres ætt blant andre folk, *
strø dem ut i alle land.

De gav seg inn under Baal-Peor, *
og spiste av ofrene for de døde.

De krenket Gud ved sin adferd, *
og pest brøt ut iblant dem.

Da stod Pinhas frem og felte dom, *
og dermed stanset pesten.

Dette ble regnet ham til rettferd *
fra slekt til slekt i alle tider.

De vekket Guds vrede ved Meribas kilder, *
og for deres skyld gikk det Moses ille.

De gjorde ham gram ihu, *
så han talte uten å tenke.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 Se til at du aldri glemmer pakten med Herren, din Gud.

Ant. 3 Frels oss, Herre, før oss sammen fra folkeslagene. Halleluja!

III

De utryddet ikke folkene i landet, *
slik Herren hadde befalt dem,

men blandet seg med hedninger *
og lærte å gjøre som dem.

De dyrket deres avguder, *
de ble en snare for dem.

De ofret sine sønner og døtre til onde ånder, *
og utøste uskyldig blod,

blodet av sine sønner og døtre, *
som de ofret til Kana’ans guder, og skjendet landet ved det.

De ble urene ved sin gjerning, *
ved sin adferd begikk de hor mot Gud.

Da flammet Herrens vrede opp mot hans folk, *
han fikk avsky for dem som hørte ham til.

Han overgav dem i hedningers vold, *
deres fiender ble deres herrer.

Motstanderne ble deres plage, *
under deres hånd ble de tvunget i kne.

Atter og atter reddet han dem, *
men de la sine planer i trass, grov seg dypere
ned i sin synd.

Men Herren så til dem i nødens stund, *
da han hørte deres skrik.

Han kom sin pakt med dem ihu, *
fikk medynk med dem i sin store miskunn.

Så lot han dem finne barmhjertighet *
hos alle som tok dem til fange.

Frels oss, Herre, vår Gud, *
før oss sammen fra folkeslagene,

så vi kan love ditt hellige navn, *
med stolthet synge din pris.

Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet til evighet! *
La alt folket si: Amen. Halleluja!

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 3 Frels oss, Herre, før oss sammen fra folkeslagene. Halleluja!

Gud har gjenfødt oss til et levende håp. Halleluja!,
Ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde. Halleluja!

Første lesning
Åp 5,1-14
Fra Johannes’ Åpenbaring
Seeren skuer Lammet

Jeg, Johannes, så at han som satt på tronen, i sin høyre hånd hadde en bokrull, med skrift på begge sider, og forseglet med syv segl. Og jeg så en veldig engel som ropte ut med høy røst: „Hvem er verdig til å åpne boken og bryte dens segl?“ Men det var ingen, hverken i himmelen, på jorden eller i underverdenen, som kunne åpne boken eller se i den. Da gråt jeg bittert, fordi ingen fantes verdig til å åpne boken eller se i den. Men en av presbyterne sier til meg: „Gråt ikke! Se, løven av Juda stamme, skuddet av Davids rot, han har seiret og vunnet rett til å åpne boken og dens syv segl.“
Da fikk jeg se et lam; det stod inne i midten, hvor tronen var, midt blant de fire levende skikkelser og presbyterne. Det så ut som det var blitt ofret. Og det hadde syv horn og syv øyne, de syv øyne er de syv Guds ånder som er sendt ut over all jorden. Lammet kom hen til ham som sitter på tronen og tok boken av hans høyre hånd. Og da det hadde tatt boken, falt de fire levende skikkelser og de fireogtyve presbytere ned for Lammet. De hadde hver sin harpe, og gylne skåler fulle av røkelse (det er de helliges bønner). Og de sang en ny sang:
„Verdig er du til å ta boken og åpne dens segl, for du ble slaktet som offer; og ut av alle stammer og tungemål, alle folk og raser har du løskjøpt mennesker til Gud med ditt blod; du har gjort dem til et herskerfolk, til prester for vår Gud, og som konger skal de herske over jorden.“ Og nå så jeg, og hørte ropet fra en mengde engler omkring tronen, omkring de levende skikkelser og presbyterne, de taltes i milliarder og millioner! Og de ropte med høy røst:
»Herrevelde og rikdom, visdom og styrke, ære, hyldest og lovprisning, tilkommer med rette det ofrede Lam!“ Og hver eneste skapning, i himmelen, på jorden, i underverdenen og i havet, alt hva de rommer, hørte jeg si: „Ham som sitter på tronen, ham og Lammet, dem tilkommer lov og pris, makt og ære, i all evighet!" Og de fire levende skikkelser sa. „Amen!“ Og presbyterne kastet seg ned i tilbedelse.

Responsorium Åp 5,9.10

Verdig er du til å ta boken og bryte dens segl, for du ble slaktet som offer.
* Til Gud har du kjøpt oss med ditt blod. Halleluja!
Du har gjort oss til et kongerike for vår Gud og til prester for ham.
* Til Gud har du kjøpt oss med ditt blod. Halleluja!

Annen lesning
Av Det annet Vatikankonsils konstitusjon om liturgien, Sacrosanctum concilium.
Guds frelsesplan

Gud, „som vil at alle mennesker skal bli frelst og Komme til sannhets erkjennelse" 1, »talte fordum mange ganger og på mange måter til våre fedre gjennom profetene“2. Da tidens fylde kom, sendte han sin Sønn, Ordet som ble kjød, salvet i Hellig Ånd, for å forkynne det glade budskap for de fattige, for å lege dem som har et sønderknust hjerte, som en lege som både er legeme og ånd, mellommann mellom Gud og mennesker. For det var i sin egenskap av menneske, ett med Ordets Person, at han ble redskap for vår frelse. Derfor var det at i Kristus „fremstod den fullkomne fullbyrdelse av vår forsoning, og gudsdyrkelsens fylde ble innført for oss“3. Dette verk som bestod i menneskehetens forløsning og den fullkomne herliggjørelse av Gud, og som allerede Guds storverk for den gamle pakts folk var forspill til, utførte Kristus særlig ved sitt påskemysterium, ved sin salige lidelse, sin oppstandelse fra dødsriket og herlige himmelferd. I påskens mysterium gjorde han ved sin død vår død til intet, og ved sin oppstandelse gav han oss livet tilbake. For hele Kirkens underfulle sakrament fødtes ut av Kristi side da han sov på korset.
Derfor, på samme måte som Kristus var blitt sendt av Faderen, slik sendte han selv apostlene, fylt av den Hellige Ånd. De skulle ikke bare forkynne Evangeliet for all skapningen og bære bud om at Guds Sønn, ved sin død og sin oppstandelse, har fridd oss fra døden og fra Satans makt og ført oss over i Faderens rike, men også for at de skulle øve det frelsesverk de forkynte, ved offeret og ved sakramentene som hele det liturgiske liv kretser om. Slik blir da menneskene føyet inn i Kristi påskemysterium gjennom dåpen: døde, begravet og oppstått sammen med ham, mottar de barnekårets Ånd, som „får oss til å rope: Abba! Far!“4, og slik blir de sanne tilbedere, slike som Faderen vil ha 5.
På samme måte forkynner de Herrens død inntil han kommer, hver gang de spiser Herrens nattverd. Av den grunn var det at på pinsedag, da Kirken trådte frem for verden, ble de som tok imot Peters budskap, døpt. „Og de holdt seg trofast til apostlenes lære og til fellesskapet, til brødsbrytelsen og bønnene". „De lovsang Gud og hadde hele folkets velvilje" 6.
Siden den gang har Kirken aldri unnlatt å samles for å feire påskens mysterium. Da leser den „det som var skrevet om ham i alle Skriftene"7, den feirer eukaristien hvor hans døds seier og triumf på nytt blir nærværende, samtidig som den takker Gud for hans usigelige gave i Kristus Jesus, hans herlighet til lov og pris.

Responsorium Joh 15,1.7.9

Jeg er det sanne vintre, og dere er grenene.
* Den som blir i meg, og jeg i ham, han bærer frukt i mengde. Halleluja!
Som Faderen har elsket meg, slik har jeg elsket dere; bli i min kjærlighet.
* Den som blir i meg, og jeg i ham, han bærer frukt i mengde. Halleluja!

Bønn

Allmektige Gud, du har gjenløst oss og gjort oss til dine barn. Se til oss som du elsker med en fars kjærlighet, og gi alle som tror på Kristus, den sanne frihet og det evige liv i eie. Ved ham, vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.