Lesningsgudstjenesten
Den 4 juni 2023, søndag
Heliga Trefaldighets dag

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne

Guds menighet syng for vår Skaper i lønn! engler synger med - Guds menighet syng for vår Skaper i lønn!
engler synger med -
Han gav oss til Frelser sin enbårne Sønn.
Så liflig vi leker for Herren!

Slå harpen, du fromme salmist på jord,
- strengen er av gull -
for Jesus vår konge, Guds levende ord!
Så liflig vi leker for Herren!

Da høres de glødende tungers røst,
- Ånden er oss nær -
som bringer oss alltid den evige trøst.
Så liflig vi leker for Herren!


eller: Lat oss prisa Gud... ⇓⇑

Ant. 1 Vær oss nær, du ene, allmektige Gud, Fader og Sønn og Hellige Ånd.

Salme 8
Herrens storhet og menneskenes verdighet
Alt la han for hans fotter og gjorde ham til hode for hele Kirken (Ef 1,22).

Herre, vår Herre, herlig er ditt navn *
over den vide jord.

Høyt over himmelen er din herlighet, *
barn og spebarn lovsynger den.

Din herlighets bolig står som en festning *
for å slå dine fiender til jorden.

Når jeg ser din himmel, dine henders verk, *
månen og stjernene som du har dannet,

hva er da et menneske at du tenker på ham, *
et menneskebarn at du sørger for det?

Lite ringere enn englene gjorde du ham, *
kronet ham med herlighet og ære.

Du satte ham til herre over dine henders verk, *
alt la du under hans føtter:

Småfe og okser i samlet flokk, *
villdyr i skog og mark,

himmelens fugler og fisk i hav, *
alt som ferdes på havets stier.

Herre, vår Herre, herlig er ditt navn *
over den vide jord.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1 Vær oss nær, du ene, allmektige Gud, Fader og Sønn og Hellige Ånd.

Ant. 2 Faderens kjærlighet, Sønnens nåde, Åndens samfunn, å salige Treenighet!

Salme 35
Herren er en frelser under forfølgelse
De kom sammen og rådslo om en listig utvei til å få Jesus arrestert og henrettet (Matt 26,3.4)

I

Herre, strid imot dem som strir imot meg, *
kjemp mot dem som bekjemper meg.

Grip ditt skjold og ditt verge, *
reis deg, og kom meg til hjelp.

Finn spydet og stridsøksen frem, *
rykk ut mot dem som forfølger meg.

Si til min sjel: *
„Jeg er din frelse."

Jeg skal juble i Herren *
og glede meg over hans frelse.

Da roper jeg ut med kropp og sjel: *
„Herre, hvem er som du?

Du utfrir hjelpeløs mann *
fra den som er ham for sterk.

Du verner den fattige stakkar *
mot den som utnytter ham."

Falske vitner reiser seg mot meg *
og spør meg om slikt som jeg ikke vet.

De gjengjelder godt med ondt, *
jeg kjenner meg helt forlatt.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 Faderens kjærlighet, Sønnens nåde, Åndens samfunn, å salige Treenighet!

Ant. 3 Faderen er sanndru, Sønnen er sannheten, den Hellige Ånd er sannheten, å salige Treenighet!

II

Da de var syke, gikk jeg i botsdrakt; *
jeg plaget meg selv med faste.

Jeg bad med bøyet hode *
som for en venn eller bror.

Lik en som sørger over sin mor *
gikk jeg i sørgeklær.

Men nå, da jeg vakler, *
flokkes de skadefro om meg;

krøplinger angriper meg, jeg vet ikke hvorfor, *
de river og sliter uten stans.

Frafalne er de og spotter og håner, *
de skjærer tenner mot meg.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 3 Faderen er sanndru, Sønnen er sannheten, den Hellige Ånd er sannheten, å salige Treenighet!

Himlene ble skapt ved Guds ord.
All deres hær ved hans ånde.

Første lesning
1 Kor 2,1-16
Fra første korinterbrev
Guds viljes store mysterium

Da jeg kom til dere, var det ikke som noen mester i talekunst eller filosofi jeg la frem for dere Guds vitnesbyrd. Nei, jeg besluttet at så lenge jeg var blant dere, skulle min eneste tanke være Jesus Kristus, spikret til korset. Svak, engstelig og med bevende hjerte var det jeg trådte frem for dere. Og om min forkynnelse og mitt budskap fikk virke, var det ikke gjennom besnærende argumenter; de overbeviste gjennom ånd og kraft. Slik at deres tro ikke skulle være grunnlagt på menneskelig visdom, men på Guds kraft.
Sant nok, også vi taler om visdom, blant dem som er modne for det; men da er det ikke om en visdom som er av denne verden eller stammer fra denne verdens herrer, de som nå forgår. Nei, det vi forkynner, er Guds visdom, hans mysterium - de skjulte planer, som han fra før tidenes opphav har gjort rede, for å gi oss del i sin herlighet. Og det har ingen av denne verdens herrer kjent, for hadde de kjent til det, da hadde de ikke korsfestet ham som er herlighetens Herre. Men som det står skrevet:
'Hva intet øye har sett og intet øre har hørt, og hva som ikke er kommet opp i noe menneskes hjerte; alt hva Gud har gjort rede for dem som elsker ham’ - det har Gud åpenbart for oss gjennom Ånden. For Ånden trenger til bunns i alle ting, selv dybdene i Gud. Kan vel noen annen enn menneskets egen ånd vite hva som bor i dets sinn? Og den Ånd vi har fått del i, den er ikke av denne verden; den kommer fra Gud, og lærer oss å kjenne de gaver Gud har gitt oss. Så taler vi heller ikke om dem med ord som menneskelig visdom har lært oss, men i et språk som Ånden lærer oss; for ting fra Åndens verden må vi uttrykke på dens egen måte, blant dem som hører Ånden til. For et menneske, slik det er av naturen, er ikke mottakelig for det som kommer fra Guds Ånd; for ham er det dårskap, og han er ute av stand til å forstå det, fordi det er ting som må bedømmes ut fra en åndelig innsikt. Det menneske som er opplyst av Anden, derimot, han kan dømme om alt, men selv ikke dømmes av noen. Hvem kjenner vel Herrens tanke, så han skulle gi ham råd? Men vi har del i Kristi tanke.

Responsorium Jf. Ef 1,17.18; 1 Kor 2,12

Måtte vår Herres Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, gi oss den And som gir visdom og åpenbaring, så vi kan lære Gud å kjenne. Måtte han opplyse våre hjerters øyne,
* så vi kan forstå hvilket håp han har kalt oss til, hvor rik og herlig arven er for de hellige.
Vi har ikke fått verdens ånd, men den And som er fra Gud.
* Så vi kan forstå hvilket håp han har kalt oss til, hvor rik og herlig arven er for de hellige.

Annen lesning
Fra „Brevet til Serapio" av den hellige Athanasios, biskop av Alexandria.
Der hvor lyset er, der er også stråleglansen,
der er også stråleglansens kraft og lysende nåde

La oss nå ta for oss den katolske Kirkes overlevering, det som har vært dens lære og tro fra begynnelsen av, den tro Herren gav, apostlene forkynte og fedrene våket over. Det er den som er Kirkens grunnvoll, og den som faller fra denne troen, kan verken være eller kalles en kristen lenger. Der er altså den hellige og fullkomne Treenighet som er Gud i Faderen og Sønnen og den Hellige And. Den er ikke iblandet noe som er den fremmed, eller noe som kommer utenfra; den består ikke av en skaper og noe som er skapt, men den er fullt og helt rettet mot å skape og å forme. Den er seg selv lik og uatskillelig etter sin natur, og dens virkekraft er én. Faderen gjør nemlig alt gjennom Ordet i den Hellige Ånd, og slik er det at enheten i den hellige Treenighet bevares, og slik har det seg at det i Kirken forkynnes én Gud, „han som er over alle, gjennom alle og i alle"1. „Over alle" som Fader, som opphav, som kilde; „gjennom alle" gjennom Ordet; „i alle" i den Hellige Ånd. Treenigheten begrenser seg ikke til navn eller talemåter uten innhold, men den er Treenighet i sannhet, etter sin eksistens. Slik Faderen er den som er, slik er hans Ord den som er, den Gud som er over alle. Heller ikke den Hellige Ånd er uten egeneksistens, men er til og består virkelig.
Det som Ånden deler ut til hver enkelt, det er det Faderen som skjenker rikelig gjennom Ordet. Alt det som tilhører Faderen, tilhører Sønnen. Derfor er det som Sønnen gir i den Hellige Ånd, Faderens nådegaver. Og når Ånden er i oss, da er også Ordet som gir Ånden, til stede i oss, og i Ordet er Faderen. Det er det dette ordet betyr: „Faderen og jeg vil komme og ta bolig hos ham"2. For der hvor lyset er, der er også stråleglansen3, der er også stråleglansens kraft og lysende nåde.
Det er dette Paulus lærer når han sier til korinterne i sitt annet brev til dem: „Vår Herres Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og den Hellige Ånds samfunn være med dere alle!"4 Den nåde og den gave som gis, blir gitt i Treenigheten fra Faderen gjennom Sønnen i den Hellige Ånd. For på samme måte som den nåde som blir gitt, kommer fra Faderen gjennom Sønnen, slik kan vi ikke få del i den gave som er i oss, uten i den Hellige Ånd. Når vi har del i ham, har vi Faderens kjærlighet, Sønnens nåde og den Hellige Ånds samfunn.

Responsorium

La oss velsigne Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
* La oss prise og opphøye dem for alltid.
Velsignet være Herren i sin høye himmel, lovet og æret i evighet.
* La oss prise og opphøye dem for alltid.

Te Deum

Deg. Gud, lover vi. *
Deg, Herre, bekjenner vi.
Deg evige Fader, ærer all jorden. *
Deg lover alle engler.
Deg bekjenner himlene og alle makter. *
Deg ærer kjerubim og serafim,
og med uopphørlig røst de roper: *
Hellig! Hellig! Hellig! Herre Gud Sebaot!
Fulle er himlene og jorden *
av din herlighet og velde.
Deg priser apostlenes mektige kor. *
Deg lover profetenes ærverdige skare.
Deg opphøyer martyrenes hvitkledte hær. *
Deg bekjenner over all jorden den hellige Kirke,
Fader, umåtelig i velde, *
og din høylovede sanne og enbårne Sønn,
og Trøsteren, *
den Hellige Ånd.
Du er herlighetens konge, Kriste. *
Du er Faderens evige Sønn.
Du er blitt menneske for å utfri mennesket *
og du skydde ikke jomfruens skjød.
Du har overvunnet dødens brodd *
og opplatt himlenes rike for de troende.
Du troner ved Guds høyre hånd, i Faderens herlighet. *
Som vår dommer tror vi du skal komme.
Deg ber vi derfor: Hjelp dine tjenere, *
som du har gjenløst med ditt dyre blod.
Tell dem blant dine hellige i den evige herlighet. *
Frels ditt folk, o Herre, og velsign din arvelodd.
Led dem og opphøy dem til evig tid. *
Dag for dag velsigner vi deg, og vi lover ditt navn i evighet *
og i evigheters evighet.
[Verdiges, Herre, i denne dag *
å bevare oss uten synd.
Miskunne deg over oss, Herre, *
miskunne deg over oss.
Din miskunn hvile over oss, Herre, *
vi som håper på deg.
Til deg, Herre, har jeg satt min lit, *
la meg ikke bli til skamme i evighet.]


Bønn

Gud, vår Far, du har sendt sannhetens Ord og helliggjørelsens And inn i verden, og åpenbart for menneskene din Treenighets mysterium. La oss, når vi bekjenner den sanne tro, erfare Treenighetens evige herlighet og tilbe enheten i majestetens allmakt. Ved vår Herre …