Lesningsgudstjenesten
Den 2 februar 2023, torsdag
torsdag - uke IV

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne

Himlene, Herre, forteller din ære,
Mesteren prises av hvelvingen blå.
Solen og månen og stjernenes hære
sier oss grant hva din makt kan formå.
Ei er det ord eller tale som lyder,
over all jorden dog når deres røst.
Folkeferd alle det vitnesbyrd tyder,
gjenklang det har i hvert menneskebryst.

Solen går frem som en brudgom i smykke,
løper sin bane med kraft som en helt,
vekker av jorden til livsgledens lykke
skapningen all under himmelens telt.
Dag etter dag om din miskunnhet melder,
som våre dager, så styrke vi fikk.
Natthimlens blinkende øyne forteller:
Ei sover du om til hvile vi gikk.

Herre, ditt ord er vårt lys fra det høye,
rent og fullkomment og evig som du,
åpner for sannhet og livet vårt øye,
omvender sjelen, gir visdom i hu.
Å, at jeg aldri fra det måtte vanke!
Glem hva jeg syndet og lær meg ditt bud!
Å, at jeg kunne i tale og tanke
tekkes deg, Herre, min klippe, min Gud!



Ant. 1 Deres arm gav dem ikke seier, men din høyre hånd og ditt åsyns lys.

Salme 44
Folkets olyckor
I alle disse prøvelser vinner vi en overveldende seier ved ham som gav oss sin kjærlighet (Rom 8,37)

I

Gud, med egne ører har vi hørt det, *
våre forfedre fortalte oss sagn:

Om de storverk du gjorde i deres dager, *
det du gjorde i gammel tid ved din hånd.

For å plante dem drev du folkeslag bort, *
for å utbre dem knuste du folkene.

Ikke var det ved sverd de vant landet, *
ikke seiret de ved sin arm;

men det var ved din høyre, dm arm, *
ved ditt åsyns lys, for du hadde dem kjær.

Det var du, min konge og min Gud, *
som rådet forJakobs seire.

Ved din hjelp slo vi våre fiender til jorden, *
ved ditt navn trådte vi motstanderne i støvet.

Min lit stod ikke til buen, *
sverdet gav ingen seier;

det var du som seiret over folkene *
og dekket våre fiender med skam.

Dagen lang jublet vi i deg, vår Gud, *
uten opphør feiret vi ditt navn.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1 Deres arm gav dem ikke seier, men din høyre hånd og ditt åsyns lys.

Ant. 2 Herren vender ikke sitt åsyn bort, dersom dere vender om til ham.

II

Likevel støtte du oss bort med skam, *
du rykker ikke lenger ut med våre hærer.

Du lar oss rømme for fienden, *
motstanderne røver av hjertens lyst.

Du overgir oss som dyr til slakt, *
og sprer oss blant folkeslag.

Til spottpris har du solgt ditt folk, *
på det salget tjente du ikke.

Du gjør oss til spott for våre granner, *
til spe for dem omkring oss.

Du gjør oss til et ordtak blant folkene, *
de trekker på skuldrene og rister på hodet.

Hele dagen står min vanære for meg, *
mitt ansikt rødmer av skam,

under hån og spottende tilrop, *
ved synet av hat og hevn.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 Herren vender ikke sitt åsyn bort, dersom dere vender om til ham.

Ant. 3 Reis deg, Herre, forkast oss ikke for alltid.

III

Alt dette har skjedd oss, enda vi ikke har glemt deg *
og ikke har sveket din pakt.

Vi har ikke vendt våre hjerter fra deg, *
våre føtter forlot ikke din vei,

da du knuste oss i sjakal enes land *
og dekket oss med dødens skygge.

Hadde vi glemt å tilbe vår Gud, *
rakt hendene ut mot en fremmed gud,

da ville vel Gud ha sett det, *
han som kjenner hva hjertet holder skjult?

For din skyld drepes vi hele dagen, *
vi føres som sauer til slakt.

Våkn opp! Hvorfor sover du, Herre? *
Sov ikke lenger, forkast oss da ikke for alltid!

Hvorfor skjuler du ditt åsyn, *
glemmer vår trengsel og nød?

Strupen fylles av støv, *
og maven er klistret til jorden.

Reis deg, og kom oss tjl hjelp; *
kjøp oss fri for din kjærlighets skyld!

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 3 Reis deg, Herre, forkast oss ikke for alltid.

La ditt åsyn lyse over din tjener, Herre.
Lær meg å kjenne din viljes bud.

Første lesning
2 Tess 1,1-12
Fra Paulus’ annet brev til tessalonikerne
Hilsener og takksigelser

Paulus, Silvanus og Timotheos, til kirken i Tessalonika, som lever i samfunn med Gud vår Far og vår Herre Jesus Kristus. Nåde og fred være med dere, fra Gud vår Far og fra vår Herre Jesus Kristus. Alltid skylder vi å takke Gud for dere, det er bare hva rett er, for i troen gjør dere store fremskritt, og den innbyrdes kjærlighet er i stadig vekst blant dere alle. Ja, vi har grunn til å være stolte av dere, overfor Guds kirker; stolte over den utholdenhet og den tro dere legger for dagen midt blant de forfølgelser og de trengsler dere har å utstå. Her har vi et sikkert varsel om Guds rettferdige dom, hvor dere skal bli funnet verdige til Guds rike - det som dere nå lider for. For Gud finner det rett at de som volder dere trengsel, skal få trengsel til vederlag, mens dere som nå hjemsøkes, skal få gå inn til hvilen sammen med oss. Og det skjer når vår Herre, Jesus, kommer fra himmelen og åpenbarer seg for oss i all sin majestet, med alle sine engler, omgitt av en flammende ild; da straffer han dem som ikke vil vite av Gud og ikke vil være lydige mot vår Herres Jesu evangelium. De skal bøte med evig undergang, og for alltid sendes bort fra Herrens åsyn, fra hans herlighet og velde, den dag han kommer for å la sin herlighet lyse i sine hellige, og stå underfull frem for dem som har gitt ham sin tro. Og dere er blant dem som har trodd vårt vitnesbyrd!
Og derfor ber vi stadig for dere, vi ber om at Gud må gjøre dere verdige til det kall dere har fått, om at han gjennom sin kraft lar den vilje dere har til det gode, få utfolde seg helt, sammen med den tro som virker i dere. Slik vil vår Herres Jesu Kristi navn gjennom dere få lyse i sin herlighet, og dere bli forherliget gjennom ham, for slik er vår Herres Jesu Kristi nåde.

Responsorium Jf. 2 Tess 1,10; Sal 145,13

Herren kommer for å la sin herlighet lyse i sine hellige,
* og han skal stå underfull frem for dem som har gitt ham sin tro.
Herren er trofast i sine ord, hellig i all sin gjerning.
* Og han skal stå underfull frem for dem som har gitt ham sin tro. <

Annen lesning
Fra den hellige Kyrillos av Jerusalems „Mystagogiske katekeser".
La korset være din glede, også i forfølgelsestider

Alt Kristus gjorde, kan den katolske Kirke med stolthet rose seg av, men rosverdigst av alt er korset. Det var dette Paulus visste da han sa: „Måtte det aldri skje at jeg roser meg av noe annet enn av Jesu Kristi kors"1. Det var vidunderlig at den blindfødte fikk synet tilbake i Sjiloadammen, men hvilken nytte var det for alle de blinde i hele verden? Det var stort og oversteg naturens orden at Lasarus gjenoppstod etter fire dager, men det var en nåde han alene fikk erfare, og hva gagnet det alle dem som i hele verden er døde ved synden? Det var vidunderlig å få fem brød til å være kilde til mat for fem tusen, men hva gagnet det dem som sulter i uvitenhet rundt om i verden? Det var vidunderlig å løse kvinnen som var blitt holdt lenket av Satan i atten år, men hva gagnet det alle oss som var bundet av våre synder? Men korsets seierskrans opplyste dem som var forblindet av uvitenhet, løste alle dem som var lenket av synden og kjøpte hele menneskenes verden fri.
Vi må derfor aldri skamme oss over Frelserens kors, men snarere rose oss av det. Ordet om korset er til anstøt for jødene, for hedningene er det galskap, for oss er det frelse2. For dem som går fortapt, er det galskap, men for oss som er frelst, er det Guds kraft3. Han som døde for oss, var nemlig ikke bare et menneske, som noen sier, men Guds Sønn, Gud blitt menneske.
På Mose tid holdt lammet ødeleggeren på lang avstand, hvor meget mer skulle ikke Guds lam som bærer verdens synd, sette fri fra synder? Blodet til et umælende lam skaffet frelse, hvor meget mer frelser ikke da blodet til den Enbårne Sønn?
Det var ikke av tvang han oppgav livet, heller ikke ble han tatt av dage med makt, men frivillig. Hør hva han sier: „Jeg har makt til å gi mitt liv, og makt til å ta det tilbake"4. Jeg gir meg for fiendene fordi jeg vil; vil jeg ikke, skjer det ikke. Av egen fri vilje gikk han lidelsen i møte og gledet seg over sin triumf, han smilte til seierskransen og frydet seg over menneskenes frelse, han skammet seg ikke over korset og frelste verden. Han som led, var ikke et vanlig menneske, men Gud blitt menneske, og han kjempet om utholdenhetens premie.
Gled deg ikke over korset bare i fredstid, men ha samme tro i forfølgelsestid. Vær ikke Jesu venn i fredstid og hans fiende i krigstid. Nå mottar du dine synders forlatelse og nådegaver fra kongens åndelige skatter, kjemp da tappert for din konge når det blir krig. Jesus ble korsfestet for deg, han som var syndfri, skulle ikke du da la deg korsfeste for ham som ble korsfestet for deg? Du viser ham ingen gunst, for det var du som først tok imot. Du gjør bare gjengjeld og gjør det du skylder ham som ble korsfestet på Golgata for deg.

Responsorium 1 Kor 1,18.23

For ordet om korset er galskap for dem som går fortapt,
* men for oss er det Guds kraft.
Vi forkynner en korsfestet Kristus; for jøder er dette anstøt og for hedninger galskap.
* Men for oss er det Guds kraft.

Bønn

Herre, vår Gud, du har skapt oss for at vi skal prise deg. Gi oss å tilbe deg med udelt hjerte og elske hverandre som du har elsket oss. Ved vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.