Oblatmissionärerna

Breviar - Tidebønnene

A+ A A-

Lesningsgudstjenesten
Den 25 maj 2022, onsdag
6 onsdag i påsketiden
Beda Venerabilis präst och kyrkolärare, Gregorius VII påve, Maria Magdalena de Pazzi jungfru

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne

Hør universets jubelklang
ved morgenrødens første skjær,
og jorden synger seirens sang,
mens skrekken slår det ondes hær.

Se, ærens konge, mektig, stor,
de fangne fedre fører frem
til liv hvor lys og glede bor,
fra gravens dyp og dødens hjem.

For han som lagt i graven var,
bak sten og segl bevoktet vel,
har vunnet seier, og han har
i graven nå lagt døden selv.

Ei tårer eller smerter mer,
og endt er dødens mørke makt;
den Sterkere oppstanden er,
har lysets englebud oss sagt.

De skinner nå som blanke lyn,
de sår man i hans legem slo.
I undringsjubel dette syn
hans vitner roper ut i tro.

Å, Kristus, Konge nåderik,
ta hjertet vårt til eiendom,
at vi i all vår tid deg slik
kan love i din helligdom.

eller: Oppstanden er den Herre Krist! ⇓⇑
eller: Ved nattverdsmål som Lammet gav ⇓⇑
eller: Krist stod opp av døde... ⇓⇑
eller: Vær hilset festens skjønne dag... ⇓⇑
eller: Krist har vunnet seier... ⇓⇑

Ant. 1 Vi sukker i vårt indre og venter på kjødets oppstandelse.

Salme 39
Bønn under sykdom
Skapningen er intetheten underlagt,... men et håp har den å se frem til (Rom 8,20).

I

Jeg tenkte: „Jeg vil akte på min ferd, *
så jeg ikke synder med tungen.

Jeg vil holde min munn i tømme, *
så lenge jeg har den gudløse for meg.“

Stille ble jeg og målløs, *
mer enn jeg skulle, holdt jeg min munn;
smerten sved.

Mitt hjerte brant i meg mens jeg grublet, *
ilden flammet opp og jeg talte:

„Herre, la meg få kjenne min utgang, +
mine tilmålte dager, hvor få de er. *
La meg få vite hva tid jeg skal bort.“

Mine dager måler du ut med en håndsbredd, *
min levetid er som intet for deg.

Bare et pust er mannen i sin styrke, *
som en skygge går han sin vei.

Hans strev er tomhet, *
han samler rikdom, men aner ikke for hvem.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1 Vi sukker i vårt indre og venter på kjødets oppstandelse.

Ant. 2 Herre, hør min bønn og vær ikke døv for min gråt.

II

Hva skal jeg vente på, Herre, *
mitt håp står bare til deg.

Fri meg fra all min synd, *
gjør meg ikke til dårers spott.

Jeg tier, jeg åpner ikke munnen, *
for det var du som gjorde det slik.

Fri meg fra dine slag, *
jeg går til grunne når du slår med din hånd.

Når du tukter og straffer en mann for hans synd, *
fortærer du hans prakt som møllen,
ja, alle mennesker er som et pust.

Herre, hør min bønn, *
vend øret til min klage.

Vær ikke døv for min gråt, *
for jeg er som en fremmed hos deg,
en utlending som alle mine fedre.

Vend fra meg ditt straffende blikk, så lyser jeg opp, *
før jeg går bort og er ikke mer.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 Herre, hør min bønn og vær ikke døv for min gråt.

Ant. 3 I all evighet håper jeg på Guds miskunn. Halleluja!

Salme 52
Mot den falske tunge
Den som roser seg, skal rose seg av Herren (1 Kor 1,31).

Hvorfor brisker du deg av din ondskap,
du mektige mann? *
Guds miskunn varer tjl evig tid.

Hele dagen pønsker du på ondt, *
din tunge er skarp som en kniv, du farer med svik.

Du velger ondt for godt og løgn for sannferdighet, *
du elsker bitende tale, du svikefulle tunge.

Derfor skal Herren knuse deg, *
ødelegge deg til siste rest.

Han skal rive deg ut av ditt telt *
og utslette deg av de levendes land.

De rettferdige skal se det og frykte, *
og de skal håne ham og si:

„Der er mannen som ikke satte sin lit tjl Gud, *
men stolte på sin rikdom
og trodde seg sterk i sin synd.“

Men jeg er som et frodig oliventre i Herrens hus. *
Jeg stoler på Herrens miskunn for alltid.

Til evig tid vil jeg takke deg, *
for du grep inn.

Jeg setter mitt håp til ditt navn, for det er godt, *
sammen med dem som har deg kjær.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 3 I all evighet håper jeg på Guds miskunn. Halleluja!

Gud oppreiste Kristus fra de døde. Halleluja!
Så vår tro og vårt håp skal stå til Gud. Halleluja!

Første lesning
1 Joh 2,18-29
Fra apostelen Johannes’ første brev
Om Antikrist

Mine barn! Den siste time er inne. Dere har hørt at Antikrist skal komme; og mange antikrister er oppstått, derav kan vi vite at den siste time er inne. De er utgått fra oss, men de var ikke av våre. Hadde de vært av våre, da ville de blitt hos oss. Men det måtte bli klart at ikke alle hører til blant våre. Dog, hva dere angår, er dere salvet av den Hellige, og vet og kjenner alt. Det er ikke fordi dere ikke kjenner sannheten jeg har skrevet, men nettopp fordi dere kjenner den, og vet at enhver løgn er sannheten fremmed.
Og hvem er vel løgner, om ikke den som nekter at Jesus er Messias? Jo, det er slike som er Antikrist, for de fornekter både Faderen og Sønnen. Å fornekte Sønnen er å være uten Faderen; å bekjenne Sønnen betyr å eie også Faderen. Så må da dere bevare hva dere hørte fra første stund. Om dere bevarer hva dere hørte fra første stund, og lar det få bo i dere, da forblir dere også selv i Sønnen og Faderen. Og dette er det løfte som Faderen selv gav oss: løftet om det evige liv.
Det var dette jeg ville skrive til dere, med tanke på dem som fører dere vill. Men hva dere selv angår, så er og forblir dere salvet av ham, og har ikke behov for belæring av noen. Men siden hans salving gir dere kunnskap om alt, sannferdig og uten bedrag, så forbli i ham, som dere har lært det!
Ja, mine små barn, bli i ham så vi med full tillit kan stå for ham den dag han kommer til syne, og ikke med skam må vike bort fra hans åsyn, når han holder sitt inntog. Dersom dere er klar over at han er rettferdig, forstå da også at enhver som handler rett, er født av ham.

Responsorium 1 Joh 2,27; Joel 2,23 Vulg.

Den salving dere har mottatt av ham, forblir i dere,
* og dere har ikke behov for belæring fra noen, for hans salving lærer dere om alt. Halleluja!
Fryd dere, gled dere i Herren deres Gud, for han gir dere rettferdighetens mester.
* Og dere har ikke behov for belæring fra noen, for hans salving lærer dere om alt. Halleluja!

Annen lesning
Fra pave Leo den Stores prekener.
Dagene mellom Herrens oppstandelse og hans himmelfart

De dager, høyt elskede, som forløp mellom Herrens oppstandelse og hans himmelfart, gikk ikke begivenhetsløst forbi, men store mysterier fant da sin bekreftelse, og dype sannheter ble lagt for dagen. I disse dager svant frykten for den bitre død, og ikke bare sjelens, men også legemets udødelighet ble åpenbart. I disse dager meddeltes den Hellige And til alle apostlene da Herren åndet på dem, og den salige apostel Peter, han som tidligere hadde mottatt himmelrikets nøkler, fikk seg omsorgen for Herrens hjord betrodd, fremfor de andre. I disse dager slo Herren selv tredje lag med disiplene på veien, og for å fordrive vår usikkerhets mørke bebreidet han de fryktsomme og mismodige deres treghet til å tro. Deres opplyste hjerter kom i troens brann, og deres lunkenhet ble forvandlet til flammer da Herren åpnet Skriftene for dem. Da han brøt brødet, ble nattverdsgjestenes øyne åpnet. Deres øyne ble åpnet for et saligere syn enn våre første foreldres, for disiplene skuet sin natur herliggjort, mens disse åpnet øynene og kom i forlegenhet på grunn av sin synd.
I løpet av hele den tid, mine kjære, som gikk mellom Herrens oppstandelse og hans himmelfart, var det dette Guds forsyn sørget for å lære disiplene og få deres øyne og deres hjerter til å forstå, nemlig å tro at Herren Jesus Kristus sannelig var oppstanden, han som i sannhet ble født, led og døde. De salige apostler og alle disiplene, de som skalv av redsel etter hans død på korset og stilte seg tvilende til troen på hans oppstandelse, ble på denne måten så styrket av den virkelighet de så, at da Herren drog opp til himlenes høyeste, ble de slett ikke grepet av sorg, men snarere fylt av stor glede. Ja, sannelig, de hadde usigelig stor grunn til å glede seg, da den menneskelige natur foran øynene på en hellig mengde steg opp, høyere opp enn de himmelske vesener, høyere enn englenes hærskarer, bestemt til å opphøyes høyere enn erkeenglenes høyhet slik at den ikke ville finne noen ende på sin forfremmelse inntil den kunne ta sete ved den evige Faders side og få del i hans herlighet på tronen, han som i Sønnen hadde forenet menneskets natur med sin egen. Kristi himmelfart er altså vår egen opphøyelse, og dit hvor hodet er gått forut i herlighet, dit håper legemet å komme. La oss derfor, høyt elskede, bryte ut i ærbare fryderop og i from takksigelse.

Responsorium Joh 14,2.3.16.18

Jeg går for å gjøre i stand et sted for dere;
* jeg vil komme tilbake og ta dere med meg, slik at der hvor jeg er, skal også dere være. Halleluja!
Og jeg vil be Faderen, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal bli hos dere for alltid. Jeg lar dere ikke foreldreløse tilbake, jeg kommer til dere.
* Jeg vil komme tilbake og ta dere med meg, slik at der hvor jeg er, skal også dere være. Halleluja!

Bønn

Herre, vi som i sakramentets tegn feirer din Sønns oppstandelse, ber deg: La oss få glede oss med alle dine hellige når han kommer igjen i herlighet, han som lever og råder fra evighet til evighet.

A+ A A-

Invitatorium
25. maj 2022, onsdag
6 onsdag i påsketiden
Beda den Ærverdige prest og kyrkelærar, Gregorius VII pave, Maria Magdalena de Pazzi jomfru

Herre, løs min tunge.
Så min munn kan forkynne din pris.

Ant. Herren er sannelig oppstanden. Halleluja.

Salme 95
Oppfordring til lovsang.

Kom, la oss juble for Herren, *
rope av glede for Gud, vår frelse.
La oss tre frem for hans åsyn med lovsang, *
synge hans pris med salmer.

For Herren er en mektig Gud, *
en stor konge over alle guder.
Han holder jordens dyp i sin hånd, *
han har fjellenes høyder i eie.

Havet er hans, *
han har skapt det,
hans hender har formet *
det tørre land.

Kom, la oss tilbe og kaste oss ned, *
knele for Herrens, vår Skapers åsyn.
For han er vår Gud. *
Vi er det folk han fører, den hjord han leder.

Lytt til hans røst i dag, forherd ikke deres hjerter *
som på opprørets og fristelsens dag i ørkenen,
da deres fedre satte meg på prøve, *
skjønt de hadde sett min gjerning.

I førti år var jeg harm på denne slekt. *
Jeg sa: „Deres hjerter er forherdet,
de kjenner ikke mine veier.“
Så svor jeg i min vrede: *
„De skal ikke gå inn til min hvile.“

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Laudes
25. maj 2022, onsdag
6 onsdag i påsketiden
Beda den Ærverdige prest og kyrkelærar, Gregorius VII pave, Maria Magdalena de Pazzi jomfru

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne
Hør universets jubelklang
ved morgenrødens første skjær,
og jorden synger seirens sang,
mens skrekken slår det ondes hær.

Se, ærens konge, mektig, stor,
de fangne fedre fører frem
til liv hvor lys og glede bor,
fra gravens dyp og dødens hjem.

For han som lagt i graven var,
bak sten og segl bevoktet vel,
har vunnet seier, og han har
i graven nå lagt døden selv.

Ei tårer eller smerter mer,
og endt er dødens mørke makt;
den Sterkere oppstanden er,
har lysets englebud oss sagt.

De skinner nå som blanke lyn,
de sår man i hans legem slo.
I undringsjubel dette syn
hans vitner roper ut i tro.

Å, Kristus, Konge nåderik,
ta hjertet vårt til eiendom,
at vi i all vår tid deg slik
kan love i din helligdom.

eller: Oppstanden er den Herre Krist! ⇓⇑
eller: Ved nattverdsmål som Lammet gav ⇓⇑
eller: Krist stod opp av døde... ⇓⇑
eller: Vær hilset festens skjønne dag... ⇓⇑
eller: Krist har vunnet seier... ⇓⇑
Ant. 1 Vannene så deg, å Gud, du førte ditt folk gjennom havet. Halleluja!

Salme 77
Minnet om Guds verk
Om vi er hardt trengt fra alle kanter, knekket er vi ikke (2 Kor 4,8).

Jeg løftet min røst mot Gud, *
jeg ropte til Gud, og han hørte min bønn.

Jeg søkte Herren på trengselens dag, *
om natten med utstrakte hender, og han skuffet meg ikke.

Min sjel lot seg ikke trøste, *
jeg mintes Gud i avmakt og min sjel syknet hen.

Mine øyne var åpne før morgengry, *
jeg var urolig og tungen målløs.

Jeg tenkte på fordums dager *
og mintes lengst henfarne år.

Jeg gransket mitt hjerte om natten *
og grublet og spurte min ånd etter svar.

Vil Gud forkaste oss evig *
og aldri mer vise nåde?

Er hans miskunn forbi for alltid, *
fra nå og til slektenes ende?

Har Gud da glemt sin medynk, *
har han lukket sitt hjerte i vrede?

Jeg sa: Det er min smerte *
at den Høyestes høyre er ikke som før.

Jeg mintes Herrens verk, *
jeg skal huske dine fordums under.

Jeg tenkte på all din gjerning *
og grunnet på dine verker.

Gud, din vei er hellig, hvilken Gud er stor som vår? *
Du er den Gud som gjør under.

Du åpenbarte din kraft for folkene, *
ved din arm har du gjenløst ditt folk,
sønner av Jakob og Josef.

Vannene så deg, Gud, *
vannene så deg og vred seg i angst,
og urdypet skalv av gru.

Regnets mektige bulder lød, *
skyenes gjallende røst.

Som dine piler for frem *
slik rullet din tordnende stemme.

Lynene lyste til verdens ende, *
jorden ristet og skalv.

Din vei gikk gjennom havet, +
din sti gjennom dypeste vann, *
dine spor kunne ingen se.

Du førte ditt folk som en hjord *
ved Moses og Arons hånd.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1 Vannene så deg, å Gud, du førte ditt folk gjennom havet. Halleluja!

Ant. 2 Herren råder over liv og død. Halleluja!

Annas sang (1 Sam 2,1-10)
Den ydmyke gleder seg i Herren
Han støtte herskere ned fra tronen, og opphøyet de ringe; sultne har han mettet med gode gaver (Luk 1,52-53).

Mitt hjerte fryder seg i Herren, *
i Gud finner jeg min styrke.

Min munn er vidt opplatt mot mine fiender, *
for jeg gleder meg over din frelse.

Ingen er hellig som Herren, ingen er til uten deg, *
det er ingen klippe som vår Gud.

Slutt med alt deres hovmodige skryt, *
hold opp med den frekke tale!

For Herren er Gud, han vet alt, *
han prøver hver eneste gjerning.

Den mektiges bue er brutt, *
den svake omgjordet med styrke.

Mette må tjene sitt brød, *
de sultne slutter å streve.

Den ufruktbare blir mor til syv, *
den som er rik på sønner, visner hen.

Det er Herren som råder over liv og død, *
han fører ned i dødsriket og fører opp.

Herren gjør fattig, og han gjør rik *
han fornedrer og han opphøyer.

Han løfter arming opp fra støv, *
fra dyngen fattig mann.

Han benker dem blant stormenn *
og gir dem hedersplass.

For jordens søyler hører Herren til, *
på dem har han bygget verden.

Han verner sine trofastes skritt, +
de onde går til grunne i mørket, *
ikke ved egen kraft er mennesket sterkt.

De som står Herren imot, går til grunne. *
Over dem lar han det tordne fra himmelen.

Herren dømmer den vide jord. *
Han vil gi sin konge styrke, stor kraft til sin salvede.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 Herren råder over liv og død. Halleluja!

Ant. 3 Lys rinner opp for de rettferdige og glede for de rene av hjertet. Halleluja!

Salme 97
Herrens herlighet når han trer frem til dommen
Denne salmen forteller om verdens frelse og om alle folkenes tro på ham (Athanasius).

Herren er konge, fryd deg, du jord, *
de talløse øyer juble.

Omkring ham er mulm og skyer, *
rettferd og rett er hans trones grunnvoll.

Ild farer frem for hans åsyn, *
den fortærer hans fiender.

Hans lyn opplyser jordens riker. *
Jorden ser det og bever.

Fjellene smelter som voks for hans åsyn, *
for hele jordens Herre.

Himlene kunngjør hans rettferd, *
folkeslagene skuer hans herlighet.

Skam over dem som dyrker bilder,
er stolte av sine guder, *
tilbe Herren, alle guder.

Sion hører det og jubler, Judas døtre synger av fryd *
over dine dommer, Herre.

For du, Herre, er den høyeste over hele jorden, *
høyt hevet over alle guder.

Herren elsker den som hater det onde, *
han vokter sine og frir dem ut.

Lys rinner opp for de rettferdige *
og glede for de rene av hjertet.

Juble i Herren, alle rettferdige, *
lovsyng hans hellige navn.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 3 Lys rinner opp for de rettferdige og glede for de rene av hjertet. Halleluja!

Lesning
Rom 6,8-11

Om vi er døde sammen med Kristus, så er det vår tro at vi skal leve sammen med ham. Vi vet at Kristus, oppstanden fra de døde, ikke mer kan dø, at døden ikke har noe herredømme over ham mer. Den død han led, var en død bort fra synden, og det én gang for alle; og det liv han lever, lever han for Gud. Slik skal også dere anse dere for døde for synden og levende for Gud, i Kristus Jesus.

Responsorium

Herren er oppstanden fra de døde + Halleluja, Halleluja!
Herren er oppstanden fra de døde + Halleluja, Halleluja!
Han som for vår skyld ble naglet til korset.
+ Halleluja, Halleluja!
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige And.
Herren er oppstanden fra de døde + Halleluja, Halleluja!

Ant. Så høyt elsket Gud verden, at han gav sin enbårne Sønn til pris for å frelse fra undergang alle som tror på ham, og gi dem det evige liv i eie. Halleluja!

Benedictus (Sakarias' lovsang om forløperen for Messias)
Luk 1:68-79

Velsignet være Herren, Israels Gud, *
for han har sett til sitt folk og løst det ut.

Han har oppreist for oss en kraft til frelse *
i sin tjener Davids ætt;

slik han lovet fra fordum *
gjennom sine hellige profeters munn:

Å frelse oss fra våre fiender *
og fra deres hånd som hater oss;

vise miskunn mot våre fedre når han minnes sin hellige pakt, *
den ed han svor Abraham, vår far;

å gi oss å tjene ham uten frykt, *
fridd fra våre fienders hender,

i hellighet og rettferd for hans åsyn *
alle våre dager.

Også du, barn, skal kalles profet for den Høyeste. *
Du skal gå forut for Herren og rydde hans veier,

for å gi hans folk kunnskap om frelsen *
gjennom syndenes forlatelse,

ved vår Guds barmhjertighet og miskunn *
som vil la solrenning fra det høye gjeste oss,

for å åpenbare seg for dem som sitter i mørke og dødens skygge, *
og styre våre skritt inn på fredens vei.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd.

Som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. Så høyt elsket Gud verden, at han gav sin enbårne Sønn til pris for å frelse fra undergang alle som tror på ham, og gi dem det evige liv i eie. Halleluja!

Forbønner

La oss vende oss i bønn til Gud, han som lot den oppstandne Kristus vise seg for apostlene, og si:
R. Herre, la Kristi herlighet herliggøre oss.

- Gud, du himmellysenes Far, fulle av takknemlighet priser vi deg, du som kalte oss inn i ditt underfulle lys for å skjenke oss din miskunn.
- Rens og styrk ved din And menneskenes anstrengelser for å gjøre sine levekår mer menneskeverdige.
- Gi oss å tjene våre medmennesker slik at hele menneskeheten blir en offergave etter ditt behag.
- Nå da dagen gryr, fyll oss med din miskunn, så vi dagen lang kan finne vår glede i å synge din pris.

Fader vår

Fader vår,
du som er i himmelen!
Helliget vorde ditt navn.
Komme ditt rike.
Skie din vilje,
som i himmelen så og på jorden.
Gi oss i dag vårt daglige brød.
Og forlat oss vår skyld,
som vi og forlater våre skyldnere.
Og led oss ikke inn i fristelse,
men fri oss fra det onde.

Bønn

Herre, vi som i sakramentets tegn feirer din Sønns oppstandelse, ber deg: La oss få glede oss med alle dine hellige når han kommer igjen i herlighet, han som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.
eller:
Herre, vår Gud, i den salige prest Beda gav du din Kirke en stor lærer. La hans visdom alltid opplyse dine tjenere og hans kjærlighet styrke dem. Ved vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.

Avslutning

Herren velsigne oss, bevare oss fra alt ondt og føre oss til det evige liv. Amen.

Texter från: "Tidebønnene" - St. Olav Forlag 2006
Förord till "Kyrkans dagliga Bön" av bp Hubertus Brandenburg

A+ A A-

Ters
Den 25 maj 2022, onsdag
6 onsdag i påsketiden
Beda den Ærverdige prest og kyrkelærar, Gregorius VII pave, Maria Magdalena de Pazzi jomfru

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen.

Hymne

Hør universets jubelklang
ved morgenrødens første skjær,
og jorden synger seirens sang,
mens skrekken slår det ondes hær.

Se, ærens konge, mektig, stor,
de fangne fedre fører frem
til liv hvor lys og glede bor,
fra gravens dyp og dødens hjem.

For han som lagt i graven var,
bak sten og segl bevoktet vel,
har vunnet seier, og han har
i graven nå lagt døden selv.

Ei tårer eller smerter mer,
og endt er dødens mørke makt;
den Sterkere oppstanden er,
har lysets englebud oss sagt.

De skinner nå som blanke lyn,
de sår man i hans legem slo.
I undringsjubel dette syn
hans vitner roper ut i tro.

Å, Kristus, Konge nåderik,
ta hjertet vårt til eiendom,
at vi i all vår tid deg slik
kan love i din helligdom.

eller: Oppstanden er den Herre Krist! ⇓⇑
eller: Ved nattverdsmål som Lammet gav ⇓⇑
eller: Krist stod opp av døde... ⇓⇑
eller: Vær hilset festens skjønne dag... ⇓⇑
eller: Krist har vunnet seier... ⇓⇑

Ant. 1 Halleluja, halleluja, halleluja.

Salme 119 (57-64 VIII Heth)

Ja, Herren er min lodd og del. *
Jeg har sagt at jeg vil holde dine bud.

Jeg bønnfaller deg av hele mitt hjerte, *
vær meg nådig etter ditt ord.

Jeg har grunnet på mine veier *
og vender tilbake til ditt vitnesbyrd.

Jeg iler, jeg nøler ikke *
med å holde dine bud.

De ugudeliges nett snører seg om meg, *
jeg glemmer ikke din lov.

Jeg står opp midt på natten og priser deg *
for dine rettferdige dommer.

Jeg holder meg til alle som frykter deg *
og som tar vare på dine bud.

Jorden er full av din miskunn, *
Herre, lær meg dine bud.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1 Halleluja, halleluja, halleluja.

Ant. 2 Halleluja, halleluja, halleluja.

Salme 55 (2-15.17-24)
Mot falske venner
Han begynte å skjelve av frykt og angst (Mark 14,33).

I

Herre, hør min bønn, *
skjul deg ikke når jeg roper.

Hør på meg og svar meg, *
min sorg gir meg ikke ro..

Jeg skjelver under fiendens rop, *
de gudløse tramper meg ned.

Ondskap velter de innover meg, *
rasende går de løs på meg..

Mitt hjerte skjelver i dødens gru. *
Frykt og beven griper meg,
redsel overvelder meg.

Å, hadde jeg vinger som duen, *
da fløy jeg bort og fant trygghet..

Langt bort ville jeg fly, *
i ørkenen ville jeg slå meg ned.

Herre, skyndsomt ville jeg finne ly for den bitende vind, *
den ødeleggende storm og deres giftige tunge..

Jeg ser vold og kiv i byen. *
Natt og dag vandrer de omkring på dens murer.

Sorg og elendighet rår i byen, den er full av forderv, *
urett og svik viker ikke fra torvet..

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 Halleluja, halleluja, halleluja.

Ant. 3 Halleluja, halleluja, halleluja.

II

Var det en fiende som krenket meg, *
kunne jeg tåle det.

Reiste en uvenn seg mot meg, *
da flyktet jeg for ham.

Men du var min like, min venn, min fortrolige, *
sammen gledet vi oss over å ferdes i Herrens hus.

Jeg roper til Gud, *
og Herren frir meg ut.

Natt og dag sukker og klager jeg. *
Han vil høre mitt rop.

Hans fred har fridd meg fra den strid de førte mot meg, *
for mange var imot meg.

Gud hører meg, *
han som råder fra evighet, skal ydmyke dem.

De forandrer seg ikke, *
de frykter ikke Gud.

Fienden legger hånd på sine venner, *
han har krenket sin pakt.

Hans tale er glattere enn smør, *
men i hjertet tenker han på strid.

Hans ord er mildere enn olje, *
men gjemmer skarpe sverd.

Kast din byrde på Herren, han har omsorg for deg. *
Han vil ikke la den rettferdige gå til grunne for evig.

Og du, Gud, vil styrte drapsmann og sviker, *
ned i den dype grav.

Bare halvparten av sine dager får de se, *
men jeg setter min lit til deg.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 3 Halleluja, halleluja, halleluja.

Kort lesning
Jf. Rom 4,24-25

Vi tror på ham som oppvakte Jesus Kristus, vår Herre fra de døde, han som ble prisgitt for våre synders skyld og oppreist for vår rettferdiggjørelse.

Herren er sannelig oppstanden, Halleluja!
Han har vist seg for Simon, Halleluja!

Bønn

Herre, vi som i sakramentets tegn feirer din Sønns oppstandelse, ber deg: La oss få glede oss med alle dine hellige når han kommer igjen i herlighet, han som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.

La oss prise Herren.
Gud være lovet!.

A+ A A-

Sekst
Den 25 maj 2022, onsdag
6 onsdag i påsketiden
Beda den Ærverdige prest og kyrkelærar, Gregorius VII pave, Maria Magdalena de Pazzi jomfru

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen.

Hymne

Hør universets jubelklang
ved morgenrødens første skjær,
og jorden synger seirens sang,
mens skrekken slår det ondes hær.

Se, ærens konge, mektig, stor,
de fangne fedre fører frem
til liv hvor lys og glede bor,
fra gravens dyp og dødens hjem.

For han som lagt i graven var,
bak sten og segl bevoktet vel,
har vunnet seier, og han har
i graven nå lagt døden selv.

Ei tårer eller smerter mer,
og endt er dødens mørke makt;
den Sterkere oppstanden er,
har lysets englebud oss sagt.

De skinner nå som blanke lyn,
de sår man i hans legem slo.
I undringsjubel dette syn
hans vitner roper ut i tro.

Å, Kristus, Konge nåderik,
ta hjertet vårt til eiendom,
at vi i all vår tid deg slik
kan love i din helligdom.

eller: Oppstanden er den Herre Krist! ⇓⇑
eller: Ved nattverdsmål som Lammet gav ⇓⇑
eller: Krist stod opp av døde... ⇓⇑
eller: Vær hilset festens skjønne dag... ⇓⇑
eller: Krist har vunnet seier... ⇓⇑

Ant. 1 Halleluja, halleluja, halleluja.

Salme 119 (57-64 VIII Heth)

Ja, Herren er min lodd og del. *
Jeg har sagt at jeg vil holde dine bud.