Lesningsgudstjenesten
Den 15 oktober 2024, tirsdag
Teresa av Jesus jomfru og kirkelærer

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne

Himlene, Herre, forteller din ære,
Mesteren prises av hvelvingen blå.
Solen og månen og stjernenes hære
sier oss grant hva din makt kan formå.
Ei er det ord eller tale som lyder,
over all jorden dog når deres røst.
Folkeferd alle det vitnesbyrd tyder,
gjenklang det har i hvert menneskebryst.

Solen går frem som en brudgom i smykke,
løper sin bane med kraft som en helt,
vekker av jorden til livsgledens lykke
skapningen all under himmelens telt.
Dag etter dag om din miskunnhet melder,
som våre dager, så styrke vi fikk.
Natthimlens blinkende øyne forteller:
Ei sover du om til hvile vi gikk.

Herre, ditt ord er vårt lys fra det høye,
rent og fullkomment og evig som du,
åpner for sannhet og livet vårt øye,
omvender sjelen, gir visdom i hu.
Å, at jeg aldri fra det måtte vanke!
Glem hva jeg syndet og lær meg ditt bud!
Å, at jeg kunne i tale og tanke
tekkes deg, Herre, min klippe, min Gud!



Ant. 1 La mitt rop nå frem til deg, Herre, skjul ikke ditt ansikt for meg.

Salme 102
Den landflyktiges bønn
I all vår trengsel gir Gud oss mot og styrke (2 Kor 1,4).

I

Herre, hør min bønn, *
la mitt rop nå frem til deg.

Skjul ikke ditt åsyn for meg på nødens dag! *
Vend ditt øre til meg og svar når jeg roper!

For mine dager svinner som røk, *
mine lemmer brenner som ild.

Mitt hjerte er slått og vissent som gress, *
så jeg glemmer å spise mitt brød.

Jeg sukker og jeg stønner, *
jeg er bare skinn og ben.

Jeg er blitt som pelikanen i ødemarken, *
som uglen på øde steder.

Jeg ligger våken og klager *
som en enslig fugl på taket.

Mine fiender håner meg dagen lang, *
de som roste meg, bruker mitt navn til forbannelse.

Jeg spiser aske for brød *
og blander min drikk med tårer.

Herre, fordi du var harm på meg, *
har du grepet meg og slengt meg bort.

Mine dager er på hell, skyggene blir lange, *
jeg visner bort som gress.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1 La mitt rop nå frem til deg, Herre, skjul ikke ditt ansikt for meg.

Ant. 2 Herre, hør de elendiges klage.

II

Men du, Herre, troner til evig tid, *
ditt minne varer fra slekt til slekt.

Du vil reise deg av kjærlighet til Sion; *
nå er tiden inne til å vise nåde, timen er kommet.

Dine tjenere elsker Sions stener, *
de ynkes over dets støv.

Hedningene skal frykte Herrens navn, *
alle jordens konger din herlighet,

når Herren bygger Sion opp igjen *
og viser seg i sin herlighet,

når han hører de elendiges klage *
og ikke forsmår deres bønner.

Dette skal skrives for kommende slekter, *
et nyskapt folk skal love Herren.

For han bøyde seg ned fra sin hellige høysal, *
fra himmelen skuet han ned på jorden,

for å lytte til fangenes sukk *
og løslate dem som var dømt til døden.

Da skal Herrens navn forkynnes på Sion, *
hans lov og pris i Jerusalem,

når folkeslag og kongeriker *
kommer sammen for å tjene Herren.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 Herre, hør de elendiges klage.

Ant. 3 Du grunnla jorden, Herre, himmelen er dine henders verk.

III

Underveis har han svekket min kraft, *
han har forkortet mine dager.

Jeg sa: Min Gud, ta meg ikke bort midt i min levetid. *
Dine år varer fra slekt til slekt.

Du grunnla jorden i gammel tid, *
himmelen er et verk av dine hender.

De skal gå til grunne, men du forblir. *
De skal slites som klesplagg, du skifter dem ut.

De skiftes ut, men du er den samme, *
uten ende er dine år.

Dine tjeneres barn skal få bo i fred, *
deres ætt skal bestå for ditt åsyn.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 3 Du grunnla jorden, Herre, himmelen er dine henders verk.

Lytt, mitt folk, til min lov.
Vend øret til ordene fra min munn.

Første lesning
Sak 1,1-2,4
Her begynner profeten Sakarjas bok.
Synet om det gjenoppbyggede Jerusalem

I den åttende måneden i det andre regjeringsåret til Dareios kom Herrens ord til profeten Sakarja, sønn av Berekja, som var sønn av Iddo, og det lød så: Herren har vist stor harme mot deres fedre. Du skal tale til folket: Så sier hærskarenes Herre: Vend om til meg, lyder ordet fra hærskarenes Herre, så vil jeg vende om til dere, sier hærskarenes Herre. Vær ikke lik deres fedre som de tidligere profeter forkynte for og sa: «Så sier hærskarenes Herre: Vend om fra deres onde ferd og deres onde gjerninger!» Men de hørte ikke og aktet ikke på meg, lyder ordet fra Herren. Hvor er nå deres fedre? Og profetene, lever de til evig tid? Men mine ord og bud som jeg bød mine tjenere profetene å forkynne, har ikke de rammet deres fedre? Så måtte de vende om og si: «Som hærskarenes Herre hadde satt seg fore å gjøre med oss etter vår ferd og våre gjerninger, slik har han gjort med oss.»
Den 24. dagen i den ellevte måneden - det er måneden sjebat — i det andre regjeringsåret til Dareios kom Herrens ord til profeten Sakarja, sønn av Berekja, som var sønn av Iddo. Han sa: Jeg hadde et syn i natt. Jeg så en mann som red på en rød hest. Han stanset mellom myrtetrærne i dalbunnen, og bak ham stod røde, rødbrune og hvite hester. Jeg spurte: «Hva betyr dette, herre?» Engelen som talte med meg, svarte: «Jeg vil vise deg hva det betyr.» Så sa mannen som stod mellom myrtetrærne: «Det er de som Herren har sendt ut for at de skal fare omkring på jorden.» De sa til Herrens engel som stod mellom myrtetrærne: «Vi har dratt omkring på jorden, og hele jorden er rolig og stille.» Herrens engel tok da til orde og sa: «Hærskarenes Herre hvor lenge vil du drøye med å vise miskunn mot Jerusalem og Judas byer, som du har vært harm på i sytti år?» Og Herren ga engelen som talte med meg, gode og trøstefulle ord til svar. Engelen som talte med meg, sa: Rop ut disse ord: Så sier hærskarenes Herre: Jeg er nidkjær, jeg er full av brennende iver for Jerusalem og Sion, og stor er min harme mot de trygge hedningefolk, for mens jeg bare var litt harm, gjorde de ulykken større. Derfor sier Herren: I barmhjertighet vender jeg tilbake til Jerusalem. Der skal mitt hus bli bygget, lyder ordet fra hærskarenes Herre, og målesnor strekkes over Jerusalem. Rop ut på ny og si: Så sier hærskarenes Herre: Enda en gang skal mine byer flyte over av det som godt er. Herren skal igjen ha medynk med Sion og velge ut Jerusalem enda en gang.
Jeg løftet øynene og fikk se fire horn. Da sa jeg til engelen som talte med meg: «Hva betyr dette?» Han svarte: «Det er de horn som har spredt Juda, Israel og Jerusalem.» Så lot Herren meg se fire smeder. Da spurte jeg: «Hva er det disse smedene kommer for å gjøre?» Og han svarte: «De hornene som spredte Juda, gjorde det slik at ingen kunne løfte hodet. Men nå er disse kommet for å sette skrekk i dem. Til jorden skal de slå hornene på de hedningefolk som løftet hornet mot Juda og spredte folket.»

Responsorium Sak 1,16; Ap 21,23

I barmhjertighet vender jeg tilbake til Jerusalem.
* Der skal mitt hus bli bygget.
Der trenges ikke lys fra sol eller måne, for Lammet er dens lampe.
* Der skal mitt hus bli bygget.

Annen lesning
Fra Verker av Den hellige jomfru Teresa av Jesus.
La oss alltid minnes Jesu Kristi kjærlighet

Med Jesus Kristus som hjertevenn ved vår side, med en slik kaptein - den første til å påta seg lidelsen - kan vi utholde alt. Han hjelper oss og styrker oss; han svikter oss aldri; han er vår sanne venn. Og jeg innser, og har innsett det klart etterpå, at for å være Gud til behag og kunne motta hans store nådegaver, går veien gjennom Kristi allerhelligste menneskenatur, som Hans Majestet selv sier han har velbehag i. Dette har jeg sett og erfart utallige ganger. Herren selv har sagt meg det. Jeg har klart innsett at det er gjennom den porten vi må gå om vi vil at den høyeste Majestet skal vise oss sine store hemmeligheter.
Slik er det at Deres Nåde, min Herre, ikke må ta noen annen vei, selv om De befinner Dem på kontemplasjonens tinde; her kan man vandre trygt. Fra denne vår Herre er det at alt som er godt, kommer til oss. Han selv vil gi den rette undervisning. Det beste forbilde får vi ved å betrakte hans liv. Hva mer kan vi ønske oss enn en slik venn ved vår side, en som ikke svikter oss i våre prøvelser og trengsler slik som våre venner her i verden gjør? Lykksalig den som i sannhet elsker ham og alltid har ham hos seg. La oss se på den ærerike Sankt Paulus, som alltid hadde Jesu navn på leppene fordi han alltid bar ham dypt i sitt hjerte. Etter at jeg forstod dette, har jeg nøye betraktet noen av de store kontemplative helgener og deres liv, og de fulgte heller ingen annen vei. Sankt Fransiskus viste det med sine sår, Sankt Antonius av Padua med Jesusbarnet, Sankt Bernard med sin kjærlighet til Kristi menneskenatur, Sankta Katarina av Siena og mange andre som Deres Nåde kjenner bedre enn jeg.
Vi må overgi oss helt i Guds hender og vandre denne vei i frihet. Hvis Hans Majestet ønsker å gi oss den høye rang av kammerherrer og la oss kjenne sine hemmeligheter, må vi ta imot det med glede.
Til slutt vil jeg si at alltid når vi tenker på Kristus, må vi minnes med hvilken kjærlighet han har gitt oss så mange nådegaver og det store kjærlighetspant som bevis på hvor høyt han elsker oss; kjærlighet avler kjærlighet. Og selv om vi er helt i begynnelsen og bare er elendige skapninger, må vi bestrebe oss på alltid å ha dette i tankene så vi kan vekke kjærligheten i oss; for hvis Gud en gang gir oss den nåde å prente kjærligheten inn i våre hjerter, vil alt bli lett. På kort tid vil vi ha oppnådd meget uten det minste besvær.

Responsorium Sal 73,27.28; 1 Kor 6,17

Se, de som holder seg borte fra deg, går til grunne.
* For meg er det godt å holde meg nær til Gud, i Herren har jeg min tilflukt.
Den som knytter seg til Herren, blir én ånd med ham.
* For meg er det godt å holde meg nær til Gud, i Herren har jeg min tilflukt.

Bønn

Allmektige, evige Gud, ved din Ånd vakte du den salige Teresa og gav henne til Kirken som lærer og forbilde. La hennes lære om veien til fullkommenhet nære vårt liv og tenne i oss lengsel etter den sanne hellighet. Ved vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.