Lesningsgudstjenesten
Den 2 maj 2024, torsdag
Athanasios biskop och kyrkolärare

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne

Hør universets jubelklang
ved morgenrødens første skjær,
og jorden synger seirens sang,
mens skrekken slår det ondes hær.

Se, ærens konge, mektig, stor,
de fangne fedre fører frem
til liv hvor lys og glede bor,
fra gravens dyp og dødens hjem.

For han som lagt i graven var,
bak sten og segl bevoktet vel,
har vunnet seier, og han har
i graven nå lagt døden selv.

Ei tårer eller smerter mer,
og endt er dødens mørke makt;
den Sterkere oppstanden er,
har lysets englebud oss sagt.

De skinner nå som blanke lyn,
de sår man i hans legem slo.
I undringsjubel dette syn
hans vitner roper ut i tro.

Å, Kristus, Konge nåderik,
ta hjertet vårt til eiendom,
at vi i all vår tid deg slik
kan love i din helligdom.


eller: Oppstanden er den Herre Krist! ⇓⇑
eller: Ved nattverdsmål som Lammet gav ⇓⇑
eller: Krist stod opp av døde... ⇓⇑
eller: Vær hilset festens skjønne dag... ⇓⇑
eller: Krist har vunnet seier... ⇓⇑

Ant. 1 Herren, vår Gud, verner med sin hånd den som er ham tro. Halleluja!

Salme 18
Takksigelse
Hvis Gud er for oss, hvem kan da vare mot oss? (Rom 8,31).

IV

Guds vei er fullkommen, rent er Herrens ord. *
Han er et skjold for alle som tar sin tilflukt til ham.

Hvem er Gud foruten Herren, *
hvem er klippe, om ikke vår Gud?

Det er Gud som gir meg styrke, *
han gjør min vei fullkommen.

Han gir meg føtter som en hind, *
holder meg oppe på høydene.

Han lærer mine hender å stride, *
mine armer å spenne buen av bronse.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1 Herren, vår Gud, verner med sin hånd den som er ham tro. Halleluja!

Ant. 2 Herre, din høyre hånd er min støtte og min frelse. Halleluja!

V

Du gir meg din frelse til skjold, *
din høyre holder meg oppe, din ydmykhet gjør meg stor.

Du baner vei for mine skritt, *
mine ankler skal ikke vakle.

Jeg forfølger mine fiender og når dem igjen, *
jeg snur ikke før jeg har slått dem.

Jeg knuser dem så de ikke kan reise seg, *
de faller under mine føtter.

Du spenner beltet omkring meg til strid, *
mine motstandere tvinger du i kne.

Du slår mine fiender på flukt, *
og jeg utrydder dem som hater meg.

De roper, men ingen frelser, *
de roper til Herren, han svarer dem ikke.

Jeg knuser dem til støv for vinden, *
jeg koster dem ut som avfall på gaten.

Du berger meg fra folk i strid, *
setter meg til høvding for folkeslag.

Folk jeg ikke kjente, må tjene meg, *
de adlyder uten å nøle.

Fremmede mennesker kryper for meg, *
de fremmede synker sammen, de kommer skjelvende ut av sine borger.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 Herre, din høyre hånd er min støtte og min frelse. Halleluja!

Ant. 3 Lovet være Gud, min frelse, som lar meg seire over det onde. Halleluja!

VI

Herren lever! Lovet være min klippe, *
opphøyet være Gud, min frelser!

Det er Gud som lar meg få hevn, *
du legger folkeslag under meg.

Du frir meg fra mine fiender, ja, lar meg beseire dem, *
du berger meg fra voldsmenn.

Derfor vil jeg takke deg, Herre, blant folkene, *
synge til ære for ditt navn.

Han gir sin konge seier, viser troskap mot sin salvede, *
mot David og hans ætt til evig tid.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 3 Lovet være Gud, min frelse, som lar meg seire over det onde. Halleluja!

Gud oppreiste Herren. Halleluja!
Han vil oppreise oss ved sin kraft. Halleluja!

Første lesning
Åp 21,9-27
Fra Johannes’ Åpenbaring
Synet av det himmelske Jerusalem, Lammets hustru

En av de syv engler som hadde de syv skåler - de som var fylt med de syv siste plager - kom hen til meg og sa: „Kom, så skal jeg vise deg bruden, Lammets hustru!" Så førte han meg, i ånden, opp på et høyt fjell, og viste meg den hellige by, Jerusalem, som steg ned fra himmelen, fra Gud. Guds herlighet lyste ut fra den, så den strålte som den dyreste edelsten, som krystallklar jaspis. En svær, høy mur var reist omkring den, med tolv porter i. Ved portene stod tolv engler og tolv navn stod skrevet der - navnene på Israels tolv stammer. Mot øst tre porter, mot nord tre porter, mot syd tre porter og mot vest tre porter. Og bymuren hviler på tolv grunnvoller, som hver bærer navnet på en av Lammets tolv apostler. Han som talte til meg, hadde en målestav, et rør av gull, for å måle byen, dens porter og dens murer. Byen dannet en firkant, like lang som den var bred. Så målte han byen med røret, og den var tolv tusen stadier - i lengde som i bredde og høyde. Derpå målte han muren, og den var ethundreogfireogførti alen høy i menneskemål - det mål som engelen brukte. Og muren var bygget av jaspis og byen av det pure gull, fint som slepet krystall.
Grunnvollene i bymuren var prydet med alle slags edle stener: Den første var av jaspis, den annen av safir, den tredje av kalsedon, den fjerde av smaragd, den femte av sardonyks, den sjette av sardersten, den syvende av krysolitt, den åttende av beryll, den niende av topas, den tiende av krysopras, den ellevte av hyasint og den tolvte av ametyst. Men de tolv porter var tolv perler, hver port dannet av en eneste perle. Og byens gater var av rent gull, gjennomsiktig som krystall. Men noe tempel så jeg ikke i byen, for der er templet Gud Herren, Allherskeren og Lammet. Heller ikke trengte byen å få sitt lys fra sol eller måne, for Guds herlighet lyser i den, og Lammet er dens lampe. Alle folkeslag skal ferdes i lyset fra den, og kongene på jorden skal føre dit alle sine skatter. Dagen lang skal dens porter stå åpne - natt skal der aldri være - og alt det folkene eier av dyrt og hellig, skal de føre dit. Men noe vanhellig skal ikke komme inn i den, heller ingen som dyrker styggedom og falskhet, - bare de som er innskrevet i Livets Bok hos Lammet.

Responsorium Jf. Tob 13,17.18.11

Dine gater, Jerusalem, skal dekkes med gull, og Jerusalems porter skal juble av fryd.
* Og alle dine gårder skal stemme i: Halleluja!
Ditt lys skal skinne klart til jordens ender.
* Og alle dine gårder skal stemme i: Halleluja!

Annen lesning
Annen lesning Fra den hellige Athanasios’ bok om Guds Ords inkarnasjon.
Ordet ble kjød

Guds ulegemlige og uforgjengelige og immaterielle Ord kom til vårt land. Ikke så å forstå at det før var langt borte, for ingen del av skaperverket er forlatt av ham som fyller alt, forenet som han er med sin Far. Men på grunn av sin kjærlighet til oss mennesker og for å åpenbare seg var det han steg ned for å komme oss til hjelp.
Han følte altså medynk med vår slekt og fikk medlidenhet med oss i vår svakhet. Han steg ned for å råde bot på vår forgjengelighet, for han tålte ikke at døden skulle være herre over oss. For at skapningen ikke skulle gå fortapt og det hans Far hadde gjort for menneskene, være forgjeves, tok han seg et legeme, et legeme som ikke var forskjellig fra vårt. Han ville ikke bare oppholde seg i et legeme, hans hensikt var ikke utelukkende å åpenbare seg, for dersom han bare hadde ønsket å åpenbare seg, kunne han ha gjort det ved en ganske annerledes og mektigere teofani. Nei, det var vårt legeme han tok, ikke på vanlig vis, men fra en ren og uberørt jomfru som ikke hadde kjent noen mann, pur og fullstendig ubesudlet fra omgang med menn. For han som er mektig og skaper av alt som er, beredte i Jomfruen legemet som et tempel for seg selv. Han gjorde det til et redskap for seg hvor han gir seg til kjenne og tar bolig. Og da han så hadde tatt et legeme likt vårt, gav han det for alle mennesker i dødens vold, siden alle var skyldige til å gå til grunne i døden, og bar det frem for Faderen. Dette gjorde han av kjærlighet til menneskene, for at loven om menneskers forgjengelighet skulle være opphevet for dem som dør i ham, siden det nå var skjedd fyldest i Herrens legeme og ikke lenger kunne ha noen virkekraft mot mennesker som var ham lik. Den forgjengelighet menneskene gikk i møte, ville han vende til uforgjengelighet. Ved å gjøre deres legeme til sitt og ved oppstandelsens nåde ville han gjøre død om til liv og tilintetgjøre døden for menneskene, slik tørt gress fortæres av ild.
Ordet visste at menneskene ikke kunne bli løst fra forgjengeligheten på noen annen måte enn ved helt å dø. Siden Ordet ikke var slik beskaffet at det kunne dø, for det er udødelig og Faderens Sønn, tok han seg et legeme som kunne dø. Dette legemet, som hadde del i Ordet som står over alle ting, ville stille døden tilfreds på vegne av alle, samtidig som det forble uforgjengelig i kraft av Ordet som bodde i det. Dermed ville forgjengeligheten forlate alle ved oppstandelsens nåde. Derfor var det han tok seg et legeme og bar det frem for døden som en offergave og et lytefritt offer. Han gav det i bytte for sine medmennesker og utslettet døden fullstendig. Guds Ord som er over alle ting, gav sitt tempel og legemlige redskap i alles sted og betalte gjelden ved å dø. Og siden den uforgjengelige Guds Sønn er forenet med alle mennesker ved samme legeme som deres, iførte han dem alle uforgjengelighet ved løftet om oppstandelsen. Dødens forgjengelighet har ikke lenger noen makt over menneskene, takket være det Ord som har tatt bolig i dem ved foreningen i ett og samme legeme.

Responsorium Jer 15,19.20; 2 Pet 2,1

Du skal være som min munn, og jeg vil gjøre deg for dette folk til en fast kobbermur;
* de skal stride mot deg, men ikke vinne, for jeg er med deg. Halleluja!
Vranglærere skal opptre blant dere og smugle inn kjetterier som fører til undergang, ja, til og med den Herre som har løskjøpt dem, skal de fornekte.
* De skal stride mot deg, men ikke vinne, for jeg er med deg. Halleluja!

Bønn

Allmektige, evige Gud, du gjorde den salige biskop Athanasios til en urokkelig forsvarer av troen på din Sønns guddom. Hjelp oss å holde fast ved det han lærte, og la oss under hans vern vokse i din kunnskap og kjærlighet. Ved vår Herre …