Breviar - Tidebønnene


Lesningsgudstjenesten
Den 20 januar 2021, onsdag



Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne

Under natten eller tidigt om morgonen:

Lyfta ur natten låt oss hålla vaka,
psalmernas sötma smaka på vår tunga,
så att för Herren vi med kraft kan sjunga
ljuvliga hymner.

Godhetens Konung, för oss till din tronsal,
där dina helgon samlas efter striden.
Må de oss lära att här troget leva
efter din vilja.

Dig vare ära, evighetens Fader,
enfödde Son, dig tillhör lov och heder,
du som med Anden allt i gudoms enhet
samfällt regerar. Amen.

Under dagen:

Främmande för alla
och av alla känd
är den Gud som kallar —
dold och mot oss vänd.

Obekant och nära —
bli i andakt still!
Markens örter bära
gudomens sigill.

Himlen till en hydda
han åt solen gjort,
och dess tecken tydda
står för den som tror.

Ondskans makt förjagas.
Blind och döv och lytt
ser det rike dagas
som gör allting nytt,

ser hur i Guds händer
staden av kristall
lyfts ur dödens länder:
stoft och syndafall. Amen.



Ant. 1 Lær meg Herre, å telle mine dager, så jeg kan bli vis.

Salme 39
Bønn under sykdom
Skapningen er intetheten underlagt,... men et håp har den å se frem til (Rom 8,20).

I


Jeg tenkte: „Jeg vil akte på min ferd, *
så jeg ikke synder med tungen.

Jeg vil holde min munn i tømme, *
så lenge jeg har den gudløse for meg.“

Stille ble jeg og målløs, *
mer enn jeg skulle, holdt jeg min munn;
smerten sved.

Mitt hjerte brant i meg mens jeg grublet, *
ilden flammet opp og jeg talte:

„Herre, la meg få kjenne min utgang, +
mine tilmålte dager, hvor få de er. *
La meg få vite hva tid jeg skal bort.“

Mine dager måler du ut med en håndsbredd, *
min levetid er som intet for deg.

Bare et pust er mannen i sin styrke, *
som en skygge går han sin vei.

Hans strev er tomhet, *
han samler rikdom, men aner ikke for hvem.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 1 Lær meg Herre, å telle mine dager, så jeg kan bli vis.

Ant. 2 Herre, hör mitt bønn og vær ikke døv for min gråt.

II

Hva skal jeg vente på, Herre, *
mitt håp står bare til deg.

Fri meg fra all min synd, *
gjør meg ikke til dårers spott.

Jeg tier, jeg åpner ikke munnen, *
for det var du som gjorde det slik.

Fri meg fra dine slag, *
jeg går til grunne når du slår med din hånd.

Når du tukter og straffer en mann for hans synd, *
fortærer du hans prakt som møllen,
ja, alle mennesker er som et pust.

Herre, hør min bønn, *
vend øret til min klage.

Vær ikke døv for min gråt, *
for jeg er som en fremmed hos deg,
en utlending som alle mine fedre.

Vend fra meg ditt straffende blikk, så lyser jeg opp, *
før jeg går bort og er ikke mer.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 2 Herre, hör mitt bønn og vær ikke døv for min gråt.

Ant. 3 I all evighet håper jeg på Guds miskunn.

Salme 52
Mot den falske tunge
Den som roser seg, skal rose seg av Herren (1 Kor 1,31).


Hvorfor brisker du deg av din ondskap,
du mektige mann? *
Guds miskunn varer tjl evig tid.

Hele dagen pønsker du på ondt, *
din tunge er skarp som en kniv, du farer med svik.

Du velger ondt for godt og løgn for sannferdighet, *
du elsker bitende tale, du svikefulle tunge.

Derfor skal Herren knuse deg, *
ødelegge deg til siste rest.

Han skal rive deg ut av ditt telt *
og utslette deg av de levendes land.

De rettferdige skal se det og frykte, *
og de skal håne ham og si:

„Der er mannen som ikke satte sin lit tjl Gud, *
men stolte på sin rikdom
og trodde seg sterk i sin synd.“

Men jeg er som et frodig oliventre i Herrens hus. *
Jeg stoler på Herrens miskunn for alltid.

Til evig tid vil jeg takke deg, *
for du grep inn.

Jeg setter mitt håp til ditt navn, for det er godt, *
sammen med dem som har deg kjær.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 3 I all evighet håper jeg på Guds miskunn.

Min själ väntar efter Herren,
och jag hoppas på hans ord.

Første lesning
Deut 7,6-14; 8,1-6
Fra Deuteronomium
Israel, det utvalgte folk


På den tid talte Moses til folket og sa:
Du er et hellig folk for Herren din Gud. Deg har Herren din Gud valgt ut blant alle folk på jorden til å være hans eiendomsfolk.
Når Herren hadde godhet for dere og utvalgte dere, var det ikke fordi dere var større enn alle andre folk; for dere er det minste av alle folkene. Nei, Herren elsket dere og ville holde den ed han hadde sverget deres fedre. Derfor førte han dere ut med sterk hånd og fridde deg ut av trellehuset, av faraos, egypterkongens vold. Så vit da at Herren din Gud, han er Gud, den trofaste Gud som holder fast ved sin pakt og sin miskunn i tusen ledd mot dem som elsker ham og holder hans bud. Men de som hater ham, dem gjengjelder han ved å la dem gå til grunne. Han er ikke sen til å gjøre gjengjeld mot den som hater ham. Så hold da fast ved de bud, forskrifter og dommer som jeg gir deg i dag, så du lever etter dem.
Dersom dere er lydige mot disse bud og legger vinn på å leve etter dem, vil Herren din Gud holde fast ved sin miskunn og den pakt som han sluttet med dine fedre og bekreftet med en ed. Han vil elske deg og velsigne deg og øke din ætt. Han vil velsigne dine barn og din grøde, ditt korn, din most og din olje, avkommet av ditt storfe og tilveksten til ditt småfe, i det landet som han med ed lovet dine fedre å gi deg. Velsignet skal du være fremfor alle andre folk; hos deg skal ingen være ufruktbar, verken menn eller kvinner eller noen av dine husdyr.
Alle de bud som jeg gir deg i dag skal dere legge vinn på å holde, så dere kan leve og bli tallrike og få komme og innta det landet som Herren sverget at han ville gi deres fedre. Kom ihu hvordan Herren din Gud førte deg hele veien disse førti år i ørkenen, fordi han ville ydmyke deg og prøve deg for å få vite hva som bodde i ditt hjerte, om du ville holde hans bud eller ikke. Han ydmyket deg og lot deg sulte. Så gav han deg manna, en mat som verken du eller dine fedre kjente til. Slik ville han la deg forstå at mennesket ikke lever bare av brød, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn. Klærne dine ble ikke utslitt, og føttene dine hovnet ikke i disse førti år. Så skal du skjønne at Herren din Gud vil oppdra deg som en mann oppdrar sin sønn. Hold budene fra Herren din Gud, så du går på hans veier og frykter ham.

Responsorium 1 Joh 4,10.16; Jf. Jes 63,8.9

Gud elsket oss og sendte sin Sønn til soning for våre synder.
* Vi har lært å kjenne den kjærlighet som Gud har vist oss, og vi er kommet til tro på den.
Herren er blitt oss en frelser; i sin kjærlighet løste han oss ut.
* Vi har lært å kjenne den kjærlighet som Gud har vist oss, og vi er kommet til tro på den.

Annen lesning
Fra Det annet Vatikankonsils dogmatiske konstitusjon om Kirken
Se, jeg vil frelse mitt folk


Ved sitt suverent frie, sin uransakelige visdoms og godhets råd skapte den evige Far universet. Menneskene bestemte han til å opphøyes og få del i det guddommelige liv. Da de falt i Adam, forlot han dem ikke, men gav dem stadig den hjelp de trengte for å bli frelst, med tanke på Kristus, Forløseren, han „som er bildet av den usynlige Gud, den førstefødte av all skapning"1. Før all tid kjente nemlig Faderen „på forhånd alle de utvalgte og forutbestemte dem til å likedannes med hans Sønns bilde, slik at han kunne være den førstefødte blant mange brødre"2. Han fastsatte videre at alle som tror på Kristus, skulle samles i den hellige Kirke som var innvarslet i bilder alt fra verdens opphav av. På underfullt vis forberedte han den gjennom Israels folks historie og den gamle pakt, innstiftet den i de siste dager, åpenbarte den da Anden ble utsendt, og ved tidenes ende skal den fullendes i herlighet. Slik vi leser hos de hellige fedre 3, skal da alle de rettferdige siden Adam, „fra den rettferdige Abel til den siste utvalgte", samles hos Faderen i den allmenne Kirke.
Endelig er de som ennå ikke har tatt imot Evangeliet, rettet inn mot Guds folk på forskjellige premisser, først og fremst det folk som paktene og løftene ble gitt til, og som Kristus har sin menneskelige avstamning fra, det utvalgte folk, høyt elsket for fedrenes skyld, for Gud angrer ikke på sine gaver og sitt valg. Men Guds frelsesplan omfatter også dem som anerkjenner Skaperen, først og fremst muslimene som bekjenner Abrahams tro, og som sammen med oss tilber den ene, barmhjertige Gud, han som på den ytterste dag skal dømme alle mennesker. Gud er heller ikke langt borte fra dem som gjennom skygger og bilder søker den ukjente Gud, for han gir jo liv og ånde og alt til alle, og som Frelser vil han at alle mennesker skal bli frelst. For de som uforskyldt er uvitende om Kristi Evangelium og hans Kirke, men som søker Gud av et oppriktig hjerte, og i gjerning søker å gjøre hans vilje slik de erkjenner den gjennom sin samvittighet, under nådens innflytelse, kan nå frem til den evige frelse. Det guddommelige forsyn nekter ikke den nødvendige hjelp til frelse til dem som uforskyldt ikke har nådd frem til en bevisst gudserkjennelse, men som, for visst ikke uten Guds nådes hjelp, forsøker å føre et rettskaffent liv. For alt som finnes av godt og rett hos disse, betrakter Kirken som en forberedelse på Evangeliet, en gave fra ham som opplyser hvert menneske slik at det til sist kan eie livet.

Responsorium Ef 1,9-10; Kol 1,19-20

Gud fattet den frie beslutning om å fullføre sin frelsesplan i tidenes fylde: å sammenfatte alt i Kristus, * alt i himmel og på jord.
Det var Guds vilje å la hele fylden bo i ham, og ved ham forlike alt med seg. * Alt i himmel og på jord.

Bønn

Allsmäktige, evige Gud, du som styr och uppehåller allt i himmel och på jord, hör vår bön och skänk din fred i våra dagar. Genom din Son Jesus Kristus, vår Herre och Gud, som dig, Fader, och den helige Ande, lever och råder i evigheters evigheter.


Invitatorium
20. januar 2021, onsdag
onsdag - uke II
Fabianus pave og martyr Sebastian martyr

Herre, løs min tunge.
Så min munn kan forkynne din pris.

Ant. Juble for Herren, all jorden, tjen Herren med glede.

Salme 95
Oppfordring til lovsang.

Kom, la oss juble for Herren, *
rope av glede for Gud, vår frelse.
La oss tre frem for hans åsyn med lovsang, *
synge hans pris med salmer.

For Herren er en mektig Gud, *
en stor konge over alle guder.
Han holder jordens dyp i sin hånd, *
han har fjellenes høyder i eie.

Havet er hans, *
han har skapt det,
hans hender har formet *
det tørre land.

Kom, la oss tilbe og kaste oss ned, *
knele for Herrens, vår Skapers åsyn.
For han er vår Gud. *
Vi er det folk han fører, den hjord han leder.

Lytt til hans røst i dag, forherd ikke deres hjerter *
som på opprørets og fristelsens dag i ørkenen,
da deres fedre satte meg på prøve, *
skjønt de hadde sett min gjerning.

I førti år var jeg harm på denne slekt. *
Jeg sa: „Deres hjerter er forherdet,
de kjenner ikke mine veier.“
Så svor jeg i min vrede: *
„De skal ikke gå inn til min hvile.“

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Laudes
20. januar 2021, onsdag
onsdag - uke II
Fabianus pave og martyr Sebastian martyr

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne
Lucis largitor splendide

Du lysets giver som med prakt
nu kleder alt i lysets drakt
og gir oss dag å virke i
når nattens timer er forbi.

Vær du oss i all gjerning nær
som livet krever av oss her,
gi oss å fly fra synd og ei
forlate dine budords vei!

Fyll hjertet med din rene lyst,
så seirer vi i kjødets dyst;
vårt legem du bevare som
en Helligåndens helligdom!

Bønnhør vår sjel som tror på deg,
forsmå vårt hjertes offer ei,
at morgenstundens lys og fred
må følge oss til sol går ned. Amen.

eller:
Nox et tenebræ et nubila

Gøymd låg jordi i fok og kav,
natt og myrker og skoddehav;
då braut sol gjenom døkke sky,
Kristus kom og baud myrkret fly.

Myrkret sokk i sitt djupe gil,
kløyvt av soli med gullan pil,
då fekk stjernon’ all skapning sjå
fram i fagraste leter stå.

Herre, høyr våre ringe ord!
Deg åleine me veit på jord,
og i tåror me syng og bed:
gjev oss alle i hjarta fred!

Mangt ligg sulka i moldi løynt,
hev ’kje ljosauget enno røynt.
Skin du sol, som gjev stjernor glans,
skirsla oss i din strålekrans!

Gode Fader på gåvor rik,
dyre Sonen som er deg lik,
Heilag Ande, vår Trøystar blid,
vere lova i allan tid!


Ant. 1 Du er Herren som gjør underverk.

Salme 77
Minnet om Guds verk
Om vi er hardt trengt fra alle kanter, knekket er vi ikke (2 Kor 4,8).


Jeg løftet min røst mot Gud, *
jeg ropte til Gud, og han hørte min bønn.

Jeg søkte Herren på trengselens dag, *
om natten med utstrakte hender, og han skuffet meg ikke.

Min sjel lot seg ikke trøste, *
jeg mintes Gud i avmakt og min sjel syknet hen.

Mine øyne var åpne før morgengry, *
jeg var urolig og tungen målløs.

Jeg tenkte på fordums dager *
og mintes lengst henfarne år.

Jeg gransket mitt hjerte om natten *
og grublet og spurte min ånd etter svar.

Vil Gud forkaste oss evig *
og aldri mer vise nåde?

Er hans miskunn forbi for alltid, *
fra nå og til slektenes ende?

Har Gud da glemt sin medynk, *
har han lukket sitt hjerte i vrede?

Jeg sa: Det er min smerte *
at den Høyestes høyre er ikke som før.

Jeg mintes Herrens verk, *
jeg skal huske dine fordums under.

Jeg tenkte på all din gjerning *
og grunnet på dine verker.

Gud, din vei er hellig, hvilken Gud er stor som vår? *
Du er den Gud som gjør under.

Du åpenbarte din kraft for folkene, *
ved din arm har du gjenløst ditt folk,
sønner av Jakob og Josef.

Vannene så deg, Gud, *
vannene så deg og vred seg i angst,
og urdypet skalv av gru.

Regnets mektige bulder lød, *
skyenes gjallende røst.

Som dine piler for frem *
slik rullet din tordnende stemme.

Lynene lyste til verdens ende, *
jorden ristet og skalv.

Din vei gikk gjennom havet, +
din sti gjennom dypeste vann, *
dine spor kunne ingen se.

Du førte ditt folk som en hjord *
ved Moses’ og Arons hånd.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 1 Du er Herren som gjør underverk.

Ant. 2 Mitt hjerte fryder seg i Herren, han opphøyer de små og ringe.

Annas sang (1 Sam 2,1-10)
Den ydmyke gleder seg i Herren
Han støtte herskere ned fra tronen, og opphøyet de ringe; sultne har han mettet med gode gaver (Luk 1,52-53).


Mitt hjerte fryder seg i Herren, *
i Gud finner jeg min styrke.

Min munn er vidt opplatt mot mine fiender, *
for jeg gleder meg over din frelse.

Ingen er hellig som Herren, ingen er til uten deg, *
det er ingen klippe som vår Gud.

Slutt med alt deres hovmodige skryt, *
hold opp med den frekke tale!

For Herren er Gud, han vet alt, *
han prøver hver eneste gjerning.

Den mektiges bue er brutt, *
den svake omgjordet med styrke.

Mette må tjene sitt brød, *
de sultne slutter å streve.

Den ufruktbare blir mor til syv, *
den som er rik på sønner, visner hen.

Det er Herren som råder over liv og død, *
han fører ned i dødsriket og fører opp.

Herren gjør fattig, og han gjør rik *
han fornedrer og han opphøyer.

Han løfter arming opp fra støv, *
fra dyngen fattig mann.

Han benker dem blant stormenn *
og gir dem hedersplass.

For jordens søyler hører Herren til, *
på dem har han bygget verden.

Han verner sine trofastes skritt, +
de onde går til grunne i mørket, *
ikke ved egen kraft er mennesket sterkt.

De som står Herren imot, går til grunne. *
Over dem lar han det tordne fra himmelen.

Herren dømmer den vide jord. *
Han vil gi sin konge styrke, stor kraft til sin salvede.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 2 Mitt hjerte fryder seg i Herren, han opphøyer de små og ringe.

Ant. 3 Herren er jordens hersker, jorden ser det og bever.

Salme 97
Herrens herlighet når han trer frem til dommen
Denne salmen forteller om verdens frelse og om alle folkenes tro på ham (Athanasius).


Herren er konge, fryd deg, du jord, *
de talløse øyer juble.

Omkring ham er mulm og skyer, *
rettferd og rett er hans trones grunnvoll.

Ild farer frem for hans åsyn, *
den fortærer hans fiender.

Hans lyn opplyser jordens riker. *
Jorden ser det og bever.

Fjellene smelter som voks for hans åsyn, *
for hele jordens Herre.

Himlene kunngjør hans rettferd, *
folkeslagene skuer hans herlighet.

Skam over dem som dyrker bilder,
er stolte av sine guder, *
tilbe Herren, alle guder.

Sion hører det og jubler, Judas døtre synger av fryd *
over dine dommer, Herre.

For du, Herre, er den høyeste over hele jorden, *
høyt hevet over alle guder.

Herren elsker den som hater det onde, *
han vokter sine og frir dem ut.

Lys rinner opp for de rettferdige *
og glede for de rene av hjertet.

Juble i Herren, alle rettferdige, *
lovsyng hans hellige navn.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 3 Herren er jordens hersker, jorden ser det og bever.

Lesning
Rom 8,35.37


Hvem skal kunne skille oss fra Kristi kjærlighet? Trengsel, angst, forfølgelse, sult, nakenhet, fare, sverdet? Men midt i alt dette vinner vi en overveldende seier, ved ham som gav oss sin kjærlighet.

Responsorium

Jeg vil love Herren + til hver en tid.
Jeg vil love Herren + til hver en tid.
Min tunge skal alltid synge hans pris.
+ Til hver en tid.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige And.
Jeg vil love Herren + til hver en tid.

Ant. La oss tjene Herren i hellighet alle våre dager.

Benedictus (Sakarias' lovsang om forløperen for Messias)
Luk 1:68-79


Velsignet være Herren, Israels Gud, *
for han har sett til sitt folk og løst det ut.

Han har oppreist for oss en kraft til frelse *
i sin tjener Davids ætt;

slik han lovet fra fordum *
gjennom sine hellige profeters munn:

Å frelse oss fra våre fiender *
og fra deres hånd som hater oss;

vise miskunn mot våre fedre når han minnes sin hellige pakt, *
den ed han svor Abraham, vår far;

å gi oss å tjene ham uten frykt, *
fridd fra våre fienders hender,

i hellighet og rettferd for hans åsyn *
alle våre dager.

Også du, barn, skal kalles profet for den Høyeste. *
Du skal gå forut for Herren og rydde hans veier,

for å gi hans folk kunnskap om frelsen *
gjennom syndenes forlatelse,

ved vår Guds barmhjertighet og miskunn *
som vil la solrenning fra det høye gjeste oss,

for å åpenbare seg for dem som sitter i mørke og dødens skygge, *
og styre våre skritt inn på fredens vei.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd.

Som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. La oss tjene Herren i hellighet alle våre dager.

Forbønner

Velsignet være Gud, vår Frelser, han som lovet å være med sin Kirke alle dager inntil verdens ende. La oss takke ham og si:
R. BLI HOS OSS, HERRE.

- Herre, vær hos oss i dag, så din nådes sol aldri går ned for oss.
- Vi vigsler denne dagen som en offergave til deg og lover å holde oss borte fra alt som kan føre til noe ondt.
- Herre, gi at lysets gave må opplyse denne dagen slik at vi kan være jordens salt og verdens lys.
- Måtte din Hellige Ånds kjærlighet styre våre hjerter og vår munn, slik at vi alltid forblir i din rettferd og synger din pris.

Fader vår

Fader vår,
du som er i himmelen!
Helliget vorde ditt navn.
Komme ditt rike.
Skie din vilje,
som i himmelen så og på jorden.
Gi oss i dag vårt daglige brød.
Og forlat oss vår skyld,
som vi og forlater våre skyldnere.
Og led oss ikke inn i fristelse,
men fri oss fra det onde.

Bønn

Herre, vi ber deg: Send inn i våre hjerter din klarhets lys, slik at vi alltid vandrer på dine budords vei, uten å gå oss vill. Ved vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.
eller:
Vi ber deg, Gud, alle martyrers krone, gi oss på forbønn av din salige martyr Fabian å vokse i den tro han bekjente og verdig tjene deg. Ved vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.

eller

Herre, gi oss styrkens ånd, så vi lærer av din salige martyr Sebastians forbilde å adlyde deg mer enn mennesker. Ved vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.

Avslutning

Herren velsigne oss, bevare oss fra alt ondt og føre oss til det evige liv. Amen.



Texter från: "Tidebønnene" - St. Olav Forlag 2006
Förord till "Kyrkans dagliga Bön" av bp Hubertus Brandenburg


Ters
Den 20 januar 2021, onsdag



Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen.

Hymne

Hold oppe, Gud, hos oss ditt ord,
la det få overmakt på jord
mot dem som Krist din Sønn, vår sol,
vil støte fra hans kongestol!

La sees, Herre Krist, ditt verk,
at du er fremfor alle sterk,
forsvar din arme kristenhet,
ditt navn til pris i evighet.

Gud Hellig And, du trøster sann,
gi enig tro i alle land!
Bli hos oss i vår siste nød,
gi oss i Gud en salig død!

eller: O Gud, på nåde rik ⇓⇑
eller: Du, Herre, opprettholder alt ⇓⇑


Ant. 1 Jeg har grunnet på mine veier og vender tilbake til ditt vitnesbyrd.

Salme 119 (57-64 VIII Heth)

Ja, Herren er min lodd og del. *
Jeg har sagt at jeg vil holde dine bud.

Jeg bønnfaller deg av hele mitt hjerte, *
vær meg nådig etter ditt ord.

Jeg har grunnet på mine veier *
og vender tilbake til ditt vitnesbyrd.

Jeg iler, jeg nøler ikke *
med å holde dine bud.

De ugudeliges nett snører seg om meg, *
jeg glemmer ikke din lov.

Jeg står opp midt på natten og priser deg *
for dine rettferdige dommer.

Jeg holder meg til alle som frykter deg *
og som tar vare på dine bud.

Jorden er full av din miskunn, *
Herre, lær meg dine bud.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 1 Jeg har grunnet på mine veier og vender tilbake til ditt vitnesbyrd.


Ant. 2 Frykt og beven griper meg, hør på meg og svar meg, Herre.

Salme 55 (2-15.17-24)
Mot falske venner
Han begynte å skjelve av frykt og angst (Mark 14,33).

I


Herre, hør min bønn, *
skjul deg ikke når jeg roper.

Hør på meg og svar meg, *
min sorg gir meg ikke ro..

Jeg skjelver under fiendens rop, *
de gudløse tramper meg ned.

Ondskap velter de innover meg, *
rasende går de løs på meg..

Mitt hjerte skjelver i dødens gru. *
Frykt og beven griper meg,
redsel overvelder meg.

Å, hadde jeg vinger som duen, *
da fløy jeg bort og fant trygghet..

Langt bort ville jeg fly, *
i ørkenen ville jeg slå meg ned.

Herre, skyndsomt ville jeg finne ly for den bitende vind, *
den ødeleggende storm og deres giftige tunge..

Jeg ser vold og kiv i byen. *
Natt og dag vandrer de omkring på dens murer.

Sorg og elendighet rår i byen, den er full av forderv, *
urett og svik viker ikke fra torvet..

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 2 Frykt og beven griper meg, hør på meg og svar meg, Herre.


Ant. 3 Jeg roper til Gud, og Herren frir meg ut.

II

Var det en fiende som krenket meg, *
kunne jeg tåle det.

Reiste en uvenn seg mot meg, *
da flyktet jeg for ham.

Men du var min like, min venn, min fortrolige, *
sammen gledet vi oss over å ferdes i Herrens hus.

Jeg roper til Gud, *
og Herren frir meg ut.

Natt og dag sukker og klager jeg. *
Han vil høre mitt rop.

Hans fred har fridd meg fra den strid de førte mot meg, *
for mange var imot meg.

Gud hører meg, *
han som råder fra evighet, skal ydmyke dem.

De forandrer seg ikke, *
de frykter ikke Gud.

Fienden legger hånd på sine venner, *
han har krenket sin pakt.

Hans tale er glattere enn smør, *
men i hjertet tenker han på strid.

Hans ord er mildere enn olje, *
men gjemmer skarpe sverd.

Kast din byrde på Herren, han har omsorg for deg. *
Han vil ikke la den rettferdige gå til grunne for evig.

Og du, Gud, vil styrte drapsmann og sviker, *
ned i den dype grav.

Bare halvparten av sine dager får de se, *
men jeg setter min lit til deg.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 3 Jeg roper til Gud, og Herren frir meg ut.

Kort lesning
Deut l,16-17a


Dengang gav jeg deres dommere dette påbud: Hør på deres landsmenn og døm rettferdig når noen har sak med en landsmann eller med en innflytter som bor hos ham. Gjør ikke forskjell på folk når dere dømmer! Både høy og lav skal dere høre på og ikke være redde for noen; for dommen hører Gud til.

Herren er rettvis og elsker rettferd.
De oppriktige av hjertet skal få se hans åsyn.

Bønn

Herre, hellige Far, du trofaste Gud, du som sendte Anden som var lovet, for å forene menneskene som synden hadde splittet, gi oss å fremme enhetens og fredens sak i denne verden. Ved Kristus, vår Herre.

La oss prise Herren.
Gud være lovet!.


Sekst
Den 20 januar 2021, onsdag



Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen.

Hymne

Hold oppe, Gud, hos oss ditt ord,
la det få overmakt på jord
mot dem som Krist din Sønn, vår sol,
vil støte fra hans kongestol!

La sees, Herre Krist, ditt verk,
at du er fremfor alle sterk,
forsvar din arme kristenhet,
ditt navn til pris i evighet.

Gud Hellig And, du trøster sann,
gi enig tro i alle land!
Bli hos oss i vår siste nød,
gi oss i Gud en salig død!

eller: O Gud, på nåde rik ⇓⇑
eller: Du, Herre, opprettholder alt ⇓⇑


Ant. 1 Jeg har grunnet på mine veier og vender tilbake til ditt vitnesbyrd.

Salme 119 (57-64 VIII Heth)

Ja, Herren er min lodd og del. *
Jeg har sagt at jeg vil holde dine bud.

Jeg bønnfaller deg av hele mitt hjerte, *
vær meg nådig etter ditt ord.

Jeg har grunnet på mine veier *
og vender tilbake til ditt vitnesbyrd.

Jeg iler, jeg nøler ikke *
med å holde dine bud.

De ugudeliges nett snører seg om meg, *
jeg glemmer ikke din lov.

Jeg står opp midt på natten og priser deg *
for dine rettferdige dommer.

Jeg holder meg til alle som frykter deg *
og som tar vare på dine bud.

Jorden er full av din miskunn, *
Herre, lær meg dine bud.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 1 Jeg har grunnet på mine veier og vender tilbake til ditt vitnesbyrd.


Ant. 2 Frykt og beven griper meg, hør på meg og svar meg, Herre.

Salme 55 (2-15.17-24)
Mot falske venner
Han begynte å skjelve av frykt og angst (Mark 14,33).

I


Herre, hør min bønn, *
skjul deg ikke når jeg roper.

Hør på meg og svar meg, *
min sorg gir meg ikke ro..

Jeg skjelver under fiendens rop, *
de gudløse tramper meg ned.

Ondskap velter de innover meg, *
rasende går de løs på meg..

Mitt hjerte skjelver i dødens gru. *
Frykt og beven griper meg,
redsel overvelder meg.

Å, hadde jeg vinger som duen, *
da fløy jeg bort og fant trygghet..

Langt bort ville jeg fly, *
i ørkenen ville jeg slå meg ned.

Herre, skyndsomt ville jeg finne ly for den bitende vind, *
den ødeleggende storm og deres giftige tunge..

Jeg ser vold og kiv i byen. *
Natt og dag vandrer de omkring på dens murer.

Sorg og elendighet rår i byen, den er full av forderv, *
urett og svik viker ikke fra torvet..

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 2 Frykt og beven griper meg, hør på meg og svar meg, Herre.


Ant. 3 Jeg roper til Gud, og Herren frir meg ut.

II

Var det en fiende som krenket meg, *
kunne jeg tåle det.

Reiste en uvenn seg mot meg, *
da flyktet jeg for ham.

Men du var min like, min venn, min fortrolige, *
sammen gledet vi oss over å ferdes i Herrens hus.

Jeg roper til Gud, *
og Herren frir meg ut.

Natt og dag sukker og klager jeg. *
Han vil høre mitt rop.

Hans fred har fridd meg fra den strid de førte mot meg, *
for mange var imot meg.

Gud hører meg, *
han som råder fra evighet, skal ydmyke dem.

De forandrer seg ikke, *
de frykter ikke Gud.

Fienden legger hånd på sine venner, *
han har krenket sin pakt.

Hans tale er glattere enn smør, *
men i hjertet tenker han på strid.

Hans ord er mildere enn olje, *
men gjemmer skarpe sverd.

Kast din byrde på Herren, han har omsorg for deg. *
Han vil ikke la den rettferdige gå til grunne for evig.

Og du, Gud, vil styrte drapsmann og sviker, *
ned i den dype grav.

Bare halvparten av sine dager får de se, *
men jeg setter min lit til deg.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 3 Jeg roper til Gud, og Herren frir meg ut.

Kort lesning
Jes 55,8-9


Mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, lyder ordet fra Herren. Som himmelen er høyere enn jorden, er mine veier høyere enn deres veier og mine tanker høyere enn deres tanker.

Herre, hærskarenes Gud, hvem er som du?
Styrke og trofasthet omgir deg.

Bønn

Allmektige, miskunnsrike Gud, du som unner oss hvile ved middagstid, se med velvilje på det arbeid som er påbegynt, rett på det som vi har gjort feil og gi at alt fullendes etter din vilje. Ved Kristus, vår Herre.

La oss prise Herren.
Gud være lovet!.


Non
Den 20 januar 2021, onsdag



Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen.

Hymne

Hold oppe, Gud, hos oss ditt ord,
la det få overmakt på jord
mot dem som Krist din Sønn, vår sol,
vil støte fra hans kongestol!

La sees, Herre Krist, ditt verk,
at du er fremfor alle sterk,
forsvar din arme kristenhet,
ditt navn til pris i evighet.

Gud Hellig And, du trøster sann,
gi enig tro i alle land!
Bli hos oss i vår siste nød,
gi oss i Gud en salig død!

eller: O Gud, på nåde rik ⇓⇑
eller: Du, Herre, opprettholder alt ⇓⇑


Ant. 1 Jeg har grunnet på mine veier og vender tilbake til ditt vitnesbyrd.

Salme 119 (57-64 VIII Heth)

Ja, Herren er min lodd og del. *
Jeg har sagt at jeg vil holde dine bud.

Jeg bønnfaller deg av hele mitt hjerte, *
vær meg nådig etter ditt ord.

Jeg har grunnet på mine veier *
og vender tilbake til ditt vitnesbyrd.

Jeg iler, jeg nøler ikke *
med å holde dine bud.

De ugudeliges nett snører seg om meg, *
jeg glemmer ikke din lov.

Jeg står opp midt på natten og priser deg *
for dine rettferdige dommer.

Jeg holder meg til alle som frykter deg *
og som tar vare på dine bud.

Jorden er full av din miskunn, *
Herre, lær meg dine bud.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 1 Jeg har grunnet på mine veier og vender tilbake til ditt vitnesbyrd.


Ant. 2 Frykt og beven griper meg, hør på meg og svar meg, Herre.

Salme 55 (2-15.17-24)
Mot falske venner
Han begynte å skjelve av frykt og angst (Mark 14,33).

I


Herre, hør min bønn, *
skjul deg ikke når jeg roper.

Hør på meg og svar meg, *
min sorg gir meg ikke ro..

Jeg skjelver under fiendens rop, *
de gudløse tramper meg ned.

Ondskap velter de innover meg, *
rasende går de løs på meg..

Mitt hjerte skjelver i dødens gru. *
Frykt og beven griper meg,
redsel overvelder meg.

Å, hadde jeg vinger som duen, *
da fløy jeg bort og fant trygghet..

Langt bort ville jeg fly, *
i ørkenen ville jeg slå meg ned.

Herre, skyndsomt ville jeg finne ly for den bitende vind, *
den ødeleggende storm og deres giftige tunge..

Jeg ser vold og kiv i byen. *
Natt og dag vandrer de omkring på dens murer.

Sorg og elendighet rår i byen, den er full av forderv, *
urett og svik viker ikke fra torvet..

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 2 Frykt og beven griper meg, hør på meg og svar meg, Herre.


Ant. 3 Jeg roper til Gud, og Herren frir meg ut.

II

Var det en fiende som krenket meg, *
kunne jeg tåle det.

Reiste en uvenn seg mot meg, *
da flyktet jeg for ham.

Men du var min like, min venn, min fortrolige, *
sammen gledet vi oss over å ferdes i Herrens hus.

Jeg roper til Gud, *
og Herren frir meg ut.

Natt og dag sukker og klager jeg. *
Han vil høre mitt rop.

Hans fred har fridd meg fra den strid de førte mot meg, *
for mange var imot meg.

Gud hører meg, *
han som råder fra evighet, skal ydmyke dem.

De forandrer seg ikke, *
de frykter ikke Gud.

Fienden legger hånd på sine venner, *
han har krenket sin pakt.

Hans tale er glattere enn smør, *
men i hjertet tenker han på strid.

Hans ord er mildere enn olje, *
men gjemmer skarpe sverd.

Kast din byrde på Herren, han har omsorg for deg. *
Han vil ikke la den rettferdige gå til grunne for evig.

Og du, Gud, vil styrte drapsmann og sviker, *
ned i den dype grav.

Bare halvparten av sine dager får de se, *
men jeg setter min lit til deg.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 3 Jeg roper til Gud, og Herren frir meg ut.

Kort lesning
1 Sam 16,7b


Gud ser ikke på det som mennesket ser på. Mennesket ser på det ytre, men Herren ser på hjertet.

Ransak meg Gud, så du kjenner mitt hjerte.
Led meg på evighets vei.

Bønn

Herre Jesus Kristus, du som utstrakte dine hender på korset for å frelse menneskene, gi oss å handle slik du vil og gjøre din frelsegjerning kjent for verden. Ved Kristus, vår Herre.

La oss prise Herren.
Gud være lovet!.


Vesper
Den 20 januar 2021, onsdag
onsdag - uke II
Fabianus pave og martyr Sebastian martyr

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne

Løft eders hender, enhver især,
løft dem mot himlen, hvor Herren er,
alle som tror at han hører.
Mennesket spår vel, men himlen rår,
skjebnen her nede og skiftende kår,
himlen den høye, i dag som i går
evige veier oss fører.

Løft eders hender mot himlen og bed:
Himlen må senke seg signende ned
over vår jordiske væren.
Tent er hver tanke som stjerner er tent,
evig har lyset i templene brent,
trangen til bønn er en lysgnist sendt
ute fra stjernesfæren.

Bønnen i verden har himlen til mål,
bønnen er flammen fra lengslenes bål,
hvor det bestandig brenner.
Løft eders hender i lys og lønn.
Huser ditt sinn den oppriktige bønn,
er det et tempel for menneskets Sønn,
bygget av løftede hender.
eller:

Nu skrider dagen under
og natten veller ut,
forlat for Jesu vunder
vår synd, o milde Gud!
Gud Fader oss bevare,
de store med de små,
hans hellig engleskare
en skanse om oss slå.

Når mørket jorden blinder
og dagens lys tar av,
det tidemål oss minner
om dødens mørke grav.
Ved hvert et trinn her nede
lys for oss, Herre Krist,
fyll hjertet med din glede,
gi salighet til sist!


Ant. 1 Hos deg, Herre, skal min sjel søke ly.

Salme 62
Fred i Gud
Måtte håpets Gud fylle dere med troens glede og fred (Rom 15,13).


Min sjel finner hvile i Gud alene. *
Min frelse kommer fra ham.

Han er min klippe, min frelse, mitt vern. *
Jeg skal aldri falle.

Hvor lenge skal dere gå løs på en mann *
for å slå ham ned, som en hellende vegg,
en falleferdig mur?

Deres planer er løgn, *
deres fryd å forføre med smigrende ord.

De elsker løgn og velsigner med munnen, *
men forbannelsen lever i deres hjerte.

Min sjel finner hvile i Gud alene. *
Mitt håp kommer fra ham.

Han er min klippe, min frelse, mitt vern. *
Jeg skal aldri falle.

Gud er min frelse, min ære, mitt faste fjell, *
jeg søker tilflukt hos ham.

Folk, sett alltid din lit til Gud, *
utøs ditt hjerte for ham, for han er vår tilflukt.

Småfolk er bare et pust, stormenn en løgn. *
På vektskålen vipper de opp, de er lettere enn luft.

Stol ikke på vold, løp ikke rundt for å røve. *
La ikke voksende rikdom besnære ditt sinn.

Én ting sa Gud, to ting har jeg hørt: *
at makten tilhører Gud, han er trofast;

og at han belønner enhver *
etter det han har gjort.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1 Hos deg, Herre, skal min sjel søke ly.

Ant. 2 Lovsyng Herren, alle folk.

Salme 67
Alle folkeslag skal prise Herren
Dere skal vite at Guds frelse er sendt til hedningene (Apg 28,28).


Gud være oss nådig og velsigne oss, *
han la sitt åsyn lyse over oss.

Dine veier skal kjennes på jorden, *
din frelse blant folkeslag.

Måtte folkene takke deg, Gud, *
alle folkeslag love deg.

Måtte folkene juble og synge, *
for du dømmer jorden med rettferd.

Du dømmer folkene med rettsinn, *
du styrer alle jordens folk.

Måtte folkene takke deg, Gud, *
alle folkeslag love deg.

Landet har gitt sin grøde, *
Gud, vår Gud, har velsignet oss.

Gud velsigne oss, *
all jorden frykte ham.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 Lovsyng Herren, alle folk.

Ant. 3 Alt ble skapt ved ham og alt består i ham.

Canticum
Kolosserbrevet (1,12-20)

Kristus er den førstefødte av de levende
og den første som oppstod fra de døde


Takk Faderen med glede, *
han som gjorde oss skikket til de helliges arv i lyset.

Han har revet oss ut av mørkets makt *
og ført oss over i sin elskede Sønns rike.

I ham er vi frikjøpt *
og har fått tilgivelse for våre synder.

Han er den usynlige Guds bilde, *
all skapningens førstefødte.

For i ham ble alt skapt i himlene og på jorden, *
det synlige og det usynlige.

Det være seg troner eller herredømmer,
makter eller myndigheter, *
alt ble skapt ved ham og for ham.

Han er før alt, *
og alt består i ham.

Han er hode for legemet, for Kirken. *
Han er opphavet, den førstefødte av de døde,

så at han i ett og alt *
skulle være den fremste.

For i ham har Gud villet la hele fylden bo *
og ved ham forsone alt med seg,

ja, alt på jorden og i himlene, *
da han stiftet fred ved blodet fra hans kors.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 3 Alt ble skapt ved ham og alt består i ham.

Lesning
l Pet 5,5b-7


Dere skal overfor hverandre være kledd i den drakt som heter ydmykhet! For Gud står den hovmodige imot, men de ydmyke gir han nåde. Bøy dere derfor dypt under Guds mektige hånd, så han kan opphøye dere når tiden er inne. Og legg deres bekymringer på ham, for han har omsorg for dere.

Responsorium

Vokt oss, Herre, + som din øyensten.
Vokt oss, Herre, + som din øyensten.
Skjul oss i skyggen av dine vinger.
+ Som din øyensten.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Vokt oss, Herre, + som din øyensten.

Ant. Herre, gjør storverk med din sterke arm, spre de hovmodige og opphøy de ringe.

Magnificat (Marias lovsang)
Luk 1:46-55


Min sjel opphøyer Herren, *
min ånd fryder seg i Gud, min frelser,

han som har sett til sin ringe tjenerinne. *
For se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig.

Store ting har han gjort mot meg, han den mektige. *
Hellig er hans navn.

Hans miskunn varer fra slekt til slekt *
mot dem som frykter ham.

Han gjorde storverk med sin sterke arm, *
han spredte dem som gikk med hovmodstanker.

Han støtte herskere ned fra tronen *
og opphøyet de ringe.

Sultne mettet han med gode gaver, *
rikfolk ble sendt tomhendt bort.

Han tok seg av Israel, sin tjener, *
for han kom ihu sin miskunn.

Slik han hadde lovet våre fedre: *
Abraham og hans ætt til evig tid.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And.

Som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. Herre, gjør storverk med din sterke arm, spre de hovmodige og opphøy de ringe.

Forbønner

Kjære brødre/søstre. La oss juble og lovsynge vår Gud, han som finner sin største glede i å gjøre vel mot sitt folk. La oss be til ham og si:
R. HERRE, GI OSS DIN NÅDE OG FRED.

- Evige Gud, for deg er tusen år som dagen i går. Gi oss å huske at livet er som blomsten som gror og blomstrer en morgen, men innen aftenen er den vissen og tørr.
- Gi ditt folk manna så det ikke sulter, gi det levende vann så det ikke tørster.
- Gi dine troende å søke det som er der oppe og ha sinnet vendt mot det, slik at både arbeid og fritid forløper til din ære.
- Gi oss godt og tjenlig vær slik at jorden kan bære frukt.
- (eller: Fri oss fra alt som kan skade oss, skjenk våre hjem (vårt kloster) din rike velsignelse.)
- La de avdøde få skue ditt åsyn, og gi også oss del i dette salige syn.

Fader vår

Fader vår,
du som er i himmelen!
Helliget vorde ditt navn.
Komme ditt rike.
Skie din vilje,
som i himmelen så og på jorden.
Gi oss i dag vårt daglige brød.
Og forlat oss vår skyld,
som vi og forlater våre skyldnere.
Og led oss ikke inn i fristelse,
men fri oss fra det onde.

Bønn

Gud, ditt navn er hellig og din miskunn minnes fra slekt til slekt. Bønnhør ditt folk som ber til deg, og gi oss alltid å forkynne din storhet. Ved vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.
eller:
Evige Gud, du som är dina prästers ära och kraft, låt oss på den helige martyren Fabianus förbön tjäna dig med samma tro och trohet som han. Genom din Son Jesus Kristus, vår Herre och Gud, som med dig, Fader, och den helige Ande, lever och råder i evigheters evigheter.
Ge oss, Herre, kraftens Ande, så att vi, efter den helige Sebastians föredöme, lär oss att lyda dig mer än människor. Genom din Son Jesus Kristus, vår Herre och Gud, som med dig, Fader, och den helige Ande, lever och råder i evigheters evigheter.

Avslutning

Herren velsigne oss, bevare oss fra alt ondt og føre oss til det evige liv. Amen.


Kompletorium
Den 20 januar 2021
Onsdag


Gud, kom meg til hjelp.
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige And, ,
som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja)

Hymne

Før dagens siste lysning dør
og natten breder ut sitt slør,
vi ber deg, Skaper, mild og kjær,
vær du oss med din allmakt nær.

La svinne hver en syndig drøm
og led vår tankes ville strøm.
Mot helvedsfyrstens list og vold
vær du i natt vårt vern og skjold.

O milde Fader, hør vår bønn,
du som med din enbårne Sønn
og Trøsteren, den Helligånd
allverden styrer med din hånd. Amen.

eller:

O Hellige Treenighet,
du lys som ei av nedgang vet,
din sol er slukt, la i vårt sinn
ditt guddoms lys gå salig inn!

Din lov er årle oss i munn,
og ydmyk bønn om aftenstund;
igjennom tiden tung og trang
deg priser, Gud, vår arme sang.

Gud Fader evig ære skje,
Guds Sønn som ville til oss se,
Guds And, vår trøst og salighet,
lov, takk og pris i evighet!


Ant. 1  Herren er mitt lys og min frelse, for hvem skal jeg frykte?

Salme 31 (1-6)
Tillitsfull bønn i vanskeligheter
Fader, i dine hender overgir jeg min Ånd (Luk 23,46).


Herre, til deg tar jeg min tilflukt, *
la meg aldri i evighet bli til skamme.

Frels meg ved din rettferd, *
lytt til mitt rop, kom meg til hjelp.

Vær meg et vern, en klippe, *
en borg til frelse.

Du vil føre meg ut av deres skjulte snarer, *
for, Herre, du er mitt vern.

I dine hender overgir jeg min ånd, *
du forløser meg, Herre, du trofaste Gud.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1  Herren er mitt lys og min frelse, for hvem skal jeg frykte?

Ant. 2  Fra dypet kaller jeg på deg, Herre.

Salme 130
Fra det dype roper jeg
Han skal frelse sitt folk fra deres synder (Matt 1,21).


Fra dypet kaller jeg på deg, Herre, *
Herre, hør min røst.

Gjør ditt øre lydhørt *
for mitt tryglende rop.

Om du gjemmer på misgjerninger, Herre, *
Herre, hvem kan da bli stående?

Men hos deg er tilgivelse, *
så vi med ærefrykt skal tjene deg.

Jeg venter og håper på Herren, *
min sjel håper på hans ord.

Min sjel lenges etter Herren, *
mer enn vekteren lenges etter morgenrøden.

Mer enn vekteren på morgenrøden *
skal Israel vente på Herren.

For hos Herren er barmhjertighet, *
og hos ham er forløsningens fylde.

Og han skal forløse Israel *
fra all dets syndeskyld.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2  Fra dypet kaller jeg på deg, Herre.

Lesning
Ef 4,26-27

Om dere blir vrede, så synd ikke, la ikke solen gå ned over deres vrede, gi ikke djevelen noen sjanse.

Responsorium

I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd.
I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd.
Du har løskjøpt oss, Herre, sannhetens Gud.
I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd.

Ant. Frels oss, Herre, vokt oss om vi våker eller sover, så vi kan våke med Kristus og hvile i fred.

Simeons lovsang
Luk 2:29-32


Herre, nå kan du la din tjener fare i fred, *
etter ditt ord.

For mine øyne har sett din frelse *
som du har beredt for folkenes åsyn,

et lys til åpenbaring for hedningene, *
en herlighet for ditt folk, Israel.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. Frels oss, Herre, vokt oss om vi våker eller sover, så vi kan våke med Kristus og hvile i fred.

Bønn

 Herre Jesus Kristus, mild og ydmyk av hjerte, du gir dem som følger deg en byrde som er lett, et åk som er godt å bære. Vi ber deg, ta imot vår bønn og dagens arbeid og unn oss den hvile vi trenger, så vi kan bli stadig mer villig til å tjene deg, du som lever og råder fra evighet til evighet.

Velsignelsen

Den allmektige og barmhjertige Gud unne oss en rolig natt og en salig død. Amen.


Antifon til Jomfru Maria

Alma Redemptoris Mater,
quae pervia caeli porta manes, et stella maris,
succurre cadenti, surgere qui curat, populo:
tu quae genuisti, natura mirante,
tuum sanctum Genitorem,
Virgo prius ac posterius,
Gabrielis ab ore sumens illud Ave,
peccatorum miserere.

eller: (översättning)

Frälsarens moder, du ljuva, som är och städse förbliver,
himmelens härliga port och havets strålande stjärna,
uppres de arma som fallit,
från svaghet hjälp oss till seger!
Du som till skapelsens häpnad
i tiden din Skapare födde,
renaste jungfru dock var och förblev,
medan undret dig skedde,
såsom dig Gabriel sagt med sitt frälsningsbådande Ave.
Heliga jungfru och moder, o bed för oss syndare. Amen.