Lesningsgudstjenesten
Den 23 maj 2026, lørdag
7 lørdag i påsketiden

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne

Jesus, din förbön
genomtränger världen
öppnar i tiden
evighetens brunn.

Längst in i natten
gick du för att tända
evighetsljuset,
dag som aldrig släcks.

Härlighets mörker
molnskyn av din smärta
döpte oss alla,
Jesus Krist, till dig.

O att få leva
i den nya dagen
ett med din vilja
ett med dig i Gud.

Medan vi spanar
efter dig mot himlen
når oss din förbön
sluts vi in i dig.

"Herre, var är du?"
frågar våra ögon
blinda i ljuset
bländade av dig. Amen.


Ant. 1 La oss takke Herren for hans miskunn, for hans undergjerninger mot menneskenes barn. Halleluja.

Salme 107
Takksigelse for befrielsen
Gud har sendt sitt ord til Israels barn med budskap om fred gjennom Jesus Kristus (Apg 10,36).

I

Lovpris Herren, for han er god, *
og evig varer hans miskunn.

Så skal de si, de som Herren forløste, *
de som han løste av fiendens hånd;

de som han samlet fra fremmede land, *
fra østen og Vesten, fra nord og fra havet.

Noen for vill i ørken og på steppe, *
de fant ikke veien til en by som var bebodd.

De sultet og tørstet *
og hadde ikke kraft i sin sjel.

Da ropte de til Herren i sm nød, *
og han berget dem ut av deres trengsler.

Han ledet dem på den rette vei, *
så de kom til en by som var bebodd.

De skal takke Herren for hans miskunn, *
for hans undergjerninger mot menneskenes barn,

for at han slukker deres brennende tørst *
og metter de sultne med gode gaver.

Noen satt i mørke og dødens skygge, *
fanget i nød og lenket i jern,

fordi de hadde stått Guds bud imot *
og foraktet den Høyestes råd.

Han bøyde deres hjerter med trengsel, *
de snublet, og det var ingen som hjalp.

Da ropte de til Herren i sm nød, *
og han frelste dem ut av deres trengsler.

Han førte dem ut av det stummende mørke *
og slet deres lenker i stykker.

La dem takke Herren for hans miskunn, *
for hans undergjerninger mot menneskenes barn,

han som sprenger bronseporter *
og slår i stykker bommer av jern.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1 La oss takke Herren for hans miskunn, for hans undergjerninger mot menneskenes barn. Halleluja.

Ant. 2 De fikk se Herrens verk, hans undergjerninger ute på dypet. Halleluja.

II

Noen ble dårer ved sin syndige ferd, *
de fikk lide på grunn av sin skyld.

For all slags mat fikk de avsky, *
de kom like til dødens porter.

Da ropte de til Herren i sin nød, *
ut av deres trengsler frelste han dem.

Han sendte sitt ord og helbredet dem, *
fra graven fridde han dem.

La dem takke Herren for hans miskunn, *
for hans undergjerninger mot menneskenes barn.

Takkoffer skal de bringe, *
under frydesang fortelle om hva han har gjort.

Noen drog ut på havet med skip, *
drev handel på store hav.

Der fikk de se Herrens verk, *
hans undergjerninger ute på dypet.

Han bød, og det blåste opp til uvær, *
havets bølger gikk høye.

Opp mot himmelen steg de, dernest sank de i dypet, *
deres sjel var syk inntil døden.

De tumlet og ravet som drukne, *
var helt fra sans og samling.

Da ropte de til Herren i sin nød, *
og han førte dem ut av deres trengsler.

Han fikk stormen til å stilne, *
havets bølger falt til ro.

Glade ble de da det stilnet. *
Han førte dem til den havn de ønsket seg til.

La dem takke Herren for hans miskunn, *
for hans undergjerninger mot menneskenes barn.

De skal lovsynge ham i folkets forsamling, *
og prise ham i de eldstes råd.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 De fikk se Herrens verk, hans undergjerninger ute på dypet. Halleluja.

Ant. 3 De oppriktige ser det og gleder seg, de akter på Herrens godhet. Herrens gärningar. Halleluja.

III

Han gjorde elver til ørken, *
vannrike kilder til tørstende jord;

fruktbar mark til saltholdig ørken, *
for deres ondskaps skyld som bodde der.

ørken gjorde han til sivgrodd tjern *
og det tørre land til kildevell.

Der lot han de sultende slå seg ned, *
grunne en by til å bo i.

De sådde markene til og plantet vintrær, *
de høstet inn frukten av sin avling.

Han velsignet folket, så det vokste seg sterkt, *
og han lot det ikke mangle på fe.

Men siden minket de i tall, *
de ble bøyd og tynget av ulykke og sorg.

Han øste forakt over stormenn, *
lot dem gå vill i veiløst øde,

men de fattige løftet han opp av armod *
og gjorde deres slekter til en tallrik flokk.

De oppriktige ser det og gleder seg, *
men all ondskap må lukke sin munn.

Den som er vis, skal merke seg dette *
og akte på Herrens godhet.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 3 De oppriktige ser det og gleder seg, de akter på Herrens godhet. Herrens gärningar. Halleluja.

Gud har gjenfødt oss til et levende håp. Halleluja!
Ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde. Halleluja!

Første lesning
3 Joh 1-15
Fra apostelen Johannes’ tredje brev
La oss vandre i sannheten

Presbyteren til min kjære Gaius, som jeg elsker oppriktig. Kjære venn, jeg ber om at det må gå deg godt, og at din kropp må være ved like god helbred som din sjel.
Det var en stor glede for meg da brødrene kom og kunne berette om din troskap mot sannheten, - jeg mener at du er tro mot sannheten i ditt liv. Noen større glede kan jeg ikke ha enn å få høre at mine barn lever i sannheten. Ja, kjære venn, du viser deg som en trofast bror ved hva du gjør for disse brødrene, fremmede som de endog er for deg. De har vitnet om din kjærlighet for kirken her. Det ville være en god gjerning om du hjalp dem videre på vei, på en måte som er Gud verdig. For det er for Navnets skyld de er dradd ut, og fra hedningene tar de ingenting imot. Slike folk er det da vår plikt å ta oss av, så også vi gjør vårt i sannhetens tjeneste.
Jeg har skrevet noen ord til menigheten. Men Diotrefes, som gjerne vil være den fremste, vil ikke ha noe med oss å gjøre. Så når jeg kommer, er det min hensikt å trekke frem hele hans adferd, hans onde og falske anklager mot oss - og ikke bare dem, men også hans opptreden overfor brødrene: Selv tar han ikke imot dem, og andre som er villige til det, hindrer han i det og utstøter dem av kirken. - Men du, kjære venn, ta ikke det onde til forbilde, men det gode! Den som gjør godt, er av Gud. Den som gjør ondt, har aldri sett Gud.
Hva Demetrios angår, får han godt skussmål av alle, ja, i • Sannheten selv. Også vi har bare godt skussmål å gi ham - og du vet at vi taler sant. Jeg hadde ennå meget på hjerte, men vil ikke bruke penn og blekk. Jeg håper jo snart å se deg, og tale med deg ansikt til ansikt. Fred være med deg. Våre venner sender deg sin hilsen. Og hils vennene, hver enkelt av dem.

Responsorium 3 Joh 11; 1 Pet 2,19

Ta ikke det onde til forbilde, men det gode.
* Den som gjør godt, er av Gud. Halleluja!
For det er vakkert å utholde lidelser i bevisstheten om Gud.
* Den som gjør godt, er av Gud. Halleluja!

Annen lesning
Fra en afrikansk pinsepreken fra det 6. århundre med urette tilskrevet Fulgentius av Ruspe.
Kirkens enhet taler alle tungemål

De talte alle tungemål. Det var på denne måten det behaget Gud å gi Andens nærvær til kjenne, nemlig ved å la den som mottar Anden, tale alle tungemål. For dere ma forstå, mine kjære, at dette er den Hellige And som kjærligheten utøses i våre hjerter ved. Ett menneske kunne altså tale alle tungemål når han hadde mottatt den Hellige Ånd. Og siden det var kjærligheten som skulle samle til ett Guds Kirke som er spredt over hele jordens krets, er det nå Kirkens enhet som taler alle tungemål,: r den er forenet av den Hellige Ånd.
Hvis derfor noen sier til en av oss: „Har du virkelig mottatt den Hellige And, siden du ikke taler alle språk?“ Da skal han svare: „Jo, jeg taler alle språk, for jeg er i Kristi legeme, det vil si i Kirken, og den taler alle språk. Det var Kirken Gud hadde i sinne da han sendte den Hellige And, Kirken som skulle tale alle tungemål." Slik er det blitt oppfylt som Herren lovet: „Ingen fyller ny vin på gamle skinnsekker, ... nei, ny vin fyller en på nye skinnsekker, så beholder en begge deler" 1. Det er forståelig at noen sa da de hørte apostlene tale på alle tungemål: „De har drukket seg fulle på søt vin“2. De var nemlig blitt nye skinnsekker, de var blitt nye ved helliggjørelsens nåde slik at de talte over seg på alle tungemål, fulle som de var på den nye vin, det vil si den Hellige Ånd. Ved dette under, synlig for alle, var det den katolske Kirke som ble innvarslet, den skulle spres til alle folk og tungemål.
Hold da denne dagen hellig og feir den som lemmer på Kristi ene legeme. Dersom dere er det dere feirer, feirer dere ikke denne dagen forgjeves, for dere er del av den Kirke Herren gjenkjenner som sin, som han fyller med den Hellige Ånd og som er i vekst over hele verden, den Kirke som kjenner sin Herre igjen. Brudgommen har ikke mistet sin brud, ei heller har bruden blitt byttet ut med en annen. Til dere som består av mennesker fra alle folkeslag, til dere som utgjør Kristi Kirke, Kristi lemmer, Kristi legeme, Kristi brud, sier apostelen: „Bær over med hverandre i kjærlighet, legg vinn på å bevare den felles Åndens enhet i fredens bånd“3. Legg merke til at når han befaler dere å bære over med hverandre, er det kjærligheten han foreskriver; når han nevner håpet om enhet, fremholder han fredens bånd. Dette er Guds hus, det hus som er bygget av levende stener. I dette huset vil husbonden gjerne bo, så sant splittelsens herjinger ikke bedrøver hans øyne.

Responsorium Apg 15,8-9; 11,18

Gud som kjenner hjertene, gav hedningene Anden på samme måte som oss,
* og han gjorde ikke noen forskjell på oss og dem, siden han har renset deres hjerter ved troen. Halleluja!
Så har da Gud unt også hedningene den omvendelse som fører til livet.
* Og han gjorde ikke noen forskjell på oss og dem, siden han har renset deres hjerter ved troen. Halleluja!

Bønn

Allmektige Gud, du som har latt oss feire denne påskefest, hjelp oss å vitne i liv og gjerning om påskens mysterium. Ved Kristus, vår Herre.