Lesningsgudstjenesten
Den 19 januar 2025, søndag
II søndag i det alminnelige kirkeår

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne

Den signede dag med fryd vi ser
av havet til oss oppkomme;
den lyse på himlen mer og mer
oss alle til lyst og fromme!
Det kjennes på oss som lysets barn
at natten hun er nu omme!

Den signede stund, den midnattstid,
vår Herre han lot seg føde,
da klarnet det opp i østerlid
til deiligste morgenrøde,
da lyset opprant, som jorden all
skal lysne uti og gløde.

Om levende ble hvert tre i skov,
og var så hvert blad en tunge,
de kunne dog ei Guds nådes lov
med verdelig røst utsjunge.
Ti evig nu skinner livets lys
for gamle og så for unge.

Så takker vi Gud, vår Fader god,
som lerken i morgenrøde,
for dagen han oss opprinne lot,
for livet han gav av døde;
den signede dag i Jesu navn
oss alle vårt liv forsøte!

Nu saktelig skrid, du høytidsdag,
med stråler i krans om tinde!
Hver time til Herrens velbehag
som bekker i eng henrinne,
til frydelig seg til sist de snor
opp under de grønne linde!

Som gull er den årle morgenstund,
når dagen oppstår av døde;
dog kysser oss og med gull i munn
den liflige aftenrøde,
så tindre enn må det matte blikk,
de bleknede kinner gløde.

Så reiser vi til vårt fedreland,
der ligger ei dag i dvale,
der stander en borg så prud og grann
med gammen i gyldne sale,
så frydelig der til evig tid
med venner i lys vi tale!



Ant. 1 Herre, min Gud, du har kledd deg i høyhet og herlighet, lyset er kappen du hyller dei i.

Salme 104
En sang til Herren, Skaperen
Hvis noen er i Kristus, er han en ny skapning. Det gamle er blitt borte, se, det nye er blitt til (2 Kor 5,17).

I

Lov Herren, min sjel, *
Herre, min Gud, hvor du er stor!

Du har kledd deg i høyhet og herlighet, *
lyset er kappen du hyller deg i.

Du spente himlene ut som et telt *
og tømret din høysal over vannet.

Du gjør skyene til dm vogn *
og farer frem på vindens vinger.

Vindene gjør du til sendebud, *
ildsluer til dine tjenere.

Du grunnfestet jorden på dens søyler, *
aldri i evighet skal den rokkes.

Havdypet dekket den som en kappe, *
vannene stod over fjellene.

Men de flyktet for dm trussel, *
for din tordenrøst måtte de rømme.

De hoppet over fjellene og fosset ned i dalene *
til det sted du hadde bestemt.

Du satte dem en grense de ikke får gå over, *
aldri mer skal de dekke jorden.

I dalene lar du kilder velle frem, *
bekker renner mellom fjellene.

De gir vann til markens dyr, *
villesler slukker sin tørst.

Der bygger himmelens fugler rede, *
i løvhenget synger de.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1 Herre, min Gud, du har kledd deg i høyhet og herlighet, lyset er kappen du hyller dei i.

Ant. 2 Herren lot brød gro frem av jorden og vin som gleder menneskets hjerte.

II

Du vanner fjellene fra din høysal, *
jorden mettes med frukten av det du har gjort.

Gress lar du gro for feet *
og vekster som mennesket kan dyrke.

Slik lar du brødet gå frem av jorden *
og vinen som gleder menneskets hjerte.

Du lar ansiktet skinne av olje, *
og brødet styrker menneskets hjerte.

Herrens trær får slukket sin tørst, *
Libanons sedrer som han har plantet.

I dem bygger fuglene rede, *
i sypressen har storken sin bolig.

De høyeste fjell er stenbukkens hjem, *
i bergskorter finner grevlingen ly.

Du skapte månen til å fastsette tider, *
og solen som vet når den skal gå ned.

Du sender mørket, og natten kommer, *
da kryr de frem, alle skogens dyr.

Ungløver brøler etter bytte *
og krever at Gud skal fore dem.

Når solen rinner, lusker de vekk *
og legger seg til i sme huler.

Da går mennesket til sin gjerning *
for å gjøre sitt arbeid til det blir kveld.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 Herren lot brød gro frem av jorden og vin som gleder menneskets hjerte.

Ant. 3 Gud så på alt han hadde skapt, og se, de var såre godt.

III

Herre, hvor mange dine gjerninger er! *
Du gjorde dem alle med visdom.
Jorden er full av det du har skapt.

Der er havet, stort og vidt,
med et mylder ingen kan telle, *
både av små dyr og store.

Der går det skip, der er Leviatan *
som du skapte for å more deg med.

Alle setter sin lit til deg, *
at du skal gi dem føde i rette tid.

Du strør ut, og de sanker, *
du åpner din hånd og metter dem med gode gaver.

Skjuler du ditt åsyn, gripes de av redsel; *
tar du livsånden fra dem, utånder de
og vender tilbake til jord.

Du sender din Ånd, og de skapes. *
Du fornyer jordens åsyn.

Måtte Herrens herlighet vare til evig tid; *
måtte Herren glede seg over sitt verk!

Han ser på jorden, og den skjelver, *
han rører ved fjellene, og de står i røk.

Hele mitt liv vil jeg lovsynge Herren, *
synge for min Gud så lenge jeg lever.

Måtte min sang finne nåde hos Herren! *
Måtte Herren alltid være min glede!

Måtte synderne forsvinne fra jorden, +
de ugudelige ikke mer være til! *
Min sjel, lov Herren!

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 3 Gud så på alt han hadde skapt, og se, de var såre godt.

Salige er deres øyne som ser!
Og deres ører som hører!

Første lesning
Deut 1,1.6-18
Fra Deuteronomium
Mose tale i Moab

Dette er de ord som Moses talte til hele Israel i ødemarken øst for Jordan på Arabasletten, rett mot Suf, mellom Paran og Tofel, Laban, Haserot og Di-Sahab. Herren vår Gud talte således til oss ved Horeb: „Dere har oppholdt dere lenge nok ved dette fjellet. Bryt nå opp og dra til amorittenes fj ell-land og til grannefolkene i Jordandalen, i fjellene og i Sjefela, i Negev og ute ved kysten, til kananeernes land og til Libanon, helt til Storelven, Eufrat. Se, jeg har latt landet åpent for dere. Gå avsted og innta det landet som Herren sverget at han ville gi deres fedre, Abraham, Isak og Jakob og deres etterkommere".
Dengang sa jeg til dere: „Jeg kan ikke alene greie strevet med dere. Herren deres Gud har gjort dere tallrike, så dere i dag er mange som stjernene på himmelen. Måtte Herren, deres fedres Gud, gjøre dere tusen ganger så tallrike som dere nå er, og velsigne dere slik som han har lovet. Men hvordan kan jeg alene greie strevet og møyen med dere og stridighetene mellom dere? Kom med noen kloke, forstandige og kyndige menn fra hver stamme, og jeg vil gjøre dem til førere for dere.“
Da svarte dere meg: „Det er både rett og godt, det du foreslår å gjøre.“ Så tok jeg stammehøvdingene deres, kloke og kyndige menn, og gjorde dem til ledere for dere, til førere for avdelinger på tusen, hundre, femti og ti, og til tilsynsmenn for stammene. Dengang gav jeg deres dommere dette påbud: „Hør på deres landsmenn og døm rettferdig når noen har en sak med en landsmann eller med en innflytter som bor hos ham. Gjør ikke forskjell på folk når dere dømmer! Både høy og lav skal dere høre på og ikke være redde for noen; for dommen hører Gud til. Men dersom en sak er for vanskelig for dere, så bring den frem for meg, så jeg får høre den.“ Jeg gav dere dengang påbud om alt dere skulle gjøre.

Responsorium Deut 10,17; 1,17

For Herren deres Gud er Gud over alle guder og Herre over alle herrer, den store, mektige og fryktinngytende Gud,
* han som ikke gjør forskjell på folk og ikke lar seg bestikke.
Både høy og lav skal dere høre på og ikke være redde for noen; for dommen hører Gud til.
* Han som ikke gjør forskjell på folk og ikke lar seg bestikke.

Annen lesning
Av „Brevet til efeserne" fra den hellige Ignatius, biskop av Antiokia og martyr.
Samklang i enighet

Måtte jeg alltid få ha glede av dere, dersom jeg er verdig. Det er verdig og rett på alle måter å forherlige Jesus Kristus, han som har herliggjort dere, slik at dere kan være forenet i felles lydighet mot biskopen og presteskapet, og slik være helliget i alt.
Jeg gir dere ikke noen befalinger, som om jeg skulle være noen. For selv om jeg er lenket for Navnets skyld, er jeg ennå ikke blitt fullkommen i Jesus Kristus. Det er først nå at jeg begynner å være disippel, og det er som deres medelev jeg taler til dere. Det er jeg som burde salves av dere med tro, tilrettevisning, tålmodighet og overbærenhet. Men siden kjærligheten til dere ikke tillater meg å tie, har jeg altså satt meg fore å formane dere slik at dere handler i samsvar med Guds vilje. For Jesus Kristus, han som er livet for oss alle, er Faderens vilje. På samme måte er biskopene over hele jorden innsatt i Jesu Kristi vilje. Derfor er det riktig av dere å gjøre slik biskopen vil, slik dere jo også gjør. Deres presteskap, som bærer sitt navn med rette og er Gud verdig, er like samstemt med biskopen som strengene på en harpe. Jesus Kristus lovsynges ved deres enighet og innbyrdes kjærlighet. Ja, dere må alle sammen være et kor som er samstemt i enighet, tar tonen fra Gud og med én røst synger for Faderen gjennom Jesus Kristus, slik at han både kan høre dere og forstå at dere er hans Sønns lemmer ved de gode gjerninger dere gjør. Det er dere altså til stor nytte å kve i uklanderlig enhet, slik at dere alltid kan ha del i Gud. Siden jeg en kort stund kunne nyte godt av samværet med deres biskop - ikke på det rent menneskelige, men på det åndelige plan - priser jeg dere desto lykkeligere som til stadighet lever inderlig forenet med ham, slik Kirken er forenet med Jesus Kristus og Jesus Kristus med Faderen, slik at alt kan være samklang i enhet.
Ta ikke feil! Den som befinner seg utenfor helligdommen, går glipp av Guds brød. Dersom én eller to menneskers bønn har så stor kraft, hvor stor makt har da ikke biskopens og hele Kirkens? Den som ikke kommer dit hvor alle kommer sammen, han opptrer hovmodig og har allerede dømt seg selv. For det står skrevet: „Gud bekjemper de hovmodige."1 La oss da legge vinn på ikke å gå biskopen imot, slik at vi er lydige mot Gud.

Responsorium Ef 4,1.3-4

Så formaner jeg dere, jeg som er fange for Herrens skyld, til å leve et liv som er verdig det kall dere har fått.
* Streb etter å bevare enheten i Anden med fredens bånd.
Ett legeme og én Ånd, slik dere er kalt til ett og samme håp.
* Streb etter å bevare enheten i Ånden med fredens bånd.

Te Deum

Deg. Gud, lover vi. *
Deg, Herre, bekjenner vi.
Deg evige Fader, ærer all jorden. *
Deg lover alle engler.
Deg bekjenner himlene og alle makter. *
Deg ærer kjerubim og serafim,
og med uopphørlig røst de roper: *
Hellig! Hellig! Hellig! Herre Gud Sebaot!
Fulle er himlene og jorden *
av din herlighet og velde.
Deg priser apostlenes mektige kor. *
Deg lover profetenes ærverdige skare.
Deg opphøyer martyrenes hvitkledte hær. *
Deg bekjenner over all jorden den hellige Kirke,
Fader, umåtelig i velde, *
og din høylovede sanne og enbårne Sønn,
og Trøsteren, *
den Hellige Ånd.
Du er herlighetens konge, Kriste. *
Du er Faderens evige Sønn.
Du er blitt menneske for å utfri mennesket *
og du skydde ikke jomfruens skjød.
Du har overvunnet dødens brodd *
og opplatt himlenes rike for de troende.
Du troner ved Guds høyre hånd, i Faderens herlighet. *
Som vår dommer tror vi du skal komme.
Deg ber vi derfor: Hjelp dine tjenere, *
som du har gjenløst med ditt dyre blod.
Tell dem blant dine hellige i den evige herlighet. *
Frels ditt folk, o Herre, og velsign din arvelodd.
Led dem og opphøy dem til evig tid. *
Dag for dag velsigner vi deg, og vi lover ditt navn i evighet *
og i evigheters evighet.
[Verdiges, Herre, i denne dag *
å bevare oss uten synd.
Miskunne deg over oss, Herre, *
miskunne deg over oss.
Din miskunn hvile over oss, Herre, *
vi som håper på deg.
Til deg, Herre, har jeg satt min lit, *
la meg ikke bli til skamme i evighet.]


Bønn

Allmektige, evige Gud, du som styrer alt i himmel og på jord og har makt over menneskenes hjerter, lytt i nåde til ditt folks bønner og gi oss fred i våre dager. Ved vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.