Lesningsgudstjenesten
Den 18 april 2021, søndag
3 søndag i påsketiden

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne

Hør universets jubelklang
ved morgenrødens første skjær,
og jorden synger seirens sang,
mens skrekken slår det ondes hær.

Se, ærens konge, mektig, stor,
de fangne fedre fører frem
til liv hvor lys og glede bor,
fra gravens dyp og dødens hjem.

For han som lagt i graven var,
bak sten og segl bevoktet vel,
har vunnet seier, og han har
i graven nå lagt døden selv.

Ei tårer eller smerter mer,
og endt er dødens mørke makt;
den Sterkere oppstanden er,
har lysets englebud oss sagt.

De skinner nå som blanke lyn,
de sår man i hans legem slo.
I undringsjubel dette syn
hans vitner roper ut i tro.

Å, Kristus, Konge nåderik,
ta hjertet vårt til eiendom,
at vi i all vår tid deg slik
kan love i din helligdom.


eller: Oppstanden er den Herre Krist! ⇓⇑
eller: Ved nattverdsmål som Lammet gav ⇓⇑
eller: Krist stod opp av døde... ⇓⇑
eller: Vær hilset festens skjønne dag... ⇓⇑
eller: Krist har vunnet seier... ⇓⇑

Ant. 1 Halleluja! Stenen var rullet bort fra inngangen til graven. Halleluja!

Salme 145
Lovprisning av Guds majestet
Du er rettferdig, du som er og som var, du Hellige (Åp 16,5).

Jeg vil opphøye deg, min Gud, min konge, *
love ditt navn i all gvighet.

Fra dag til dag vil jeg prise deg, *
evig og alltid prise ditt navn.

Herren er stor og høylovet, *
hans storhet kan ingen lodde.

Slekt etter slekt skal love ditt verk, *
forkynne din veldige gjerning.

Det skal tales om din herlighets strålende glans, *
og jeg skal fortelle om dine under.

Det skal tales om dine veldige gjerninger, *
og jeg skal berette om dine storverk.

De feirer minnet om all din godhet *
og jubler over din rettferd.

Nådig og barmhjertig er Herren, *
langmodig og rik på miskunn.

Herren er god mot alle, *
hans miskunn favner hele hans verk.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1 Halleluja! Stenen var rullet bort fra inngangen til graven. Halleluja!

Ant. 2 Halleluja! Kvinner, hvorfor leter dere etter den levende blant de døde? Halleluja!

II

All skapningen priser deg, Herre, *
dine trofaste lover deg.

De forkynner ditt rikes ære, *
taler om din veldige makt.

Så menneskebarn skal se din storhet, *
ditt rikes strålende prakt.

Ditt rike står gjennom alle tider, *
ditt herrevelde gjennom alle slekter.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 Halleluja! Kvinner, hvorfor leter dere etter den levende blant de døde? Halleluja!

Ant. 3 Halleluja! Gråt ikke, Maria, for Herren er oppstanden. Halleluja!

III

Herren er trofast i sine ord, *
hellig i all sin gjerning.

Herren støtter dem som faller, *
han reiser dem som er knuget ned.

Alles øyne ser hen til deg, *
og du gir alle føde i rette tid.

Du åpner din hånd, *
og metter alt som lever, med velsignelse.

Herren er rettvis i all sin vei, *
trofast i all sin gjerning.

Herren er nær dem som roper, *
som ærlig kaller på ham.

Han oppfyller deres ønske som frykter ham, *
han hører deres rop og frelser dem.

Herren verner alle som elsker ham, *
men de gudløse utrydder han.

Min munn skal forkynne Herrens pris, *
alt levende signe hans hellige navn.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 3 Halleluja! Gråt ikke, Maria, for Herren er oppstanden. Halleluja!

Jeg fikk hjelp, mitt liv fikk nye krefter. Halleluja!
Jeg takker av hele mitt hjerte. Halleluja!

Første lesning
Åp 6,1-17
Fra Johannes’ Åpenbaring
Lammet åpner Guds bok

Jeg, Johannes, hadde et syn. Jeg så Lammet åpne det første av de syv segl. Og jeg hørte en av de levende skikkelser si med tordenrøst: „Kom!“ Da så jeg en hvit hest; han som red på den, hadde en bue, og det ble gitt ham en seierskrans; så red han ut som en seierherre, for å seire igjen.
Og da Lammet åpnet det annet segl, hørte jeg den annen av de levende skikkelser si: „Kom!“ Og en annen hest kom frem; den var ildrød, og han som red på den fikk makt til å ta freden bort fra jorden, så folk slaktet hverandre ned; han ble overrakt et stort sverd.
Og da Lammet åpnet det tredje segl, hørte jeg den tredje levende skikkelse si: „Kom!“ Da så jeg en hest som var grønngul av farve; dens rytter het Pest, og Dødsriket var i hans følge. De fikk makt over fjerdedelen av jorden, makt til å drepe folk med sverd, sult og sott, og ved hjelp av jordens ville dyr.
Og da Lammet åpnet det femte segl, fikk jeg under alteret se sjelene til dem som var blitt myrdet for Guds ords skyld, og for det vitnesbyrd de bar. De begynte å rope av all kraft: „Hvor lenge skal det vare, Herre, du hellige og sanndru, før du setter deg til doms over jordens beboere og tar hevn over vårt blod?“ Da fikk hver enkelt av dem en hvit kjortel, og man bad dem ha tålmod enda en liten stund, inntil tallet ble fullt, tallet på deres medtjenere, på de av deres brødre som skulle bli slått ihjel likesom de selv.
Deretter så jeg Lammet åpne det sjette segl. Da inntraff et stort jordskjelv; solen ble sort som en sørgedrakt, hele månen ble rød som blod, og himmelens stjerner falt til jorden som umodne fikener faller når fikentreet rystes av en kraftig vind; himmelen rullet seg sammen som når man ruller sammen en bok, og hvert fjell og hver øy ble flyttet fra sin plass. Og jordens konger, dens stormenn og høvdinger, de rike og de mektige, hver slave og hver fri mann, de gjemte seg alle, i fjellenes huler, under berghamrene; og til fjellene og berghamrene sa de: „Fall over oss, og skjul oss for hans åsyn som sitter på tronen og for Lammets vrede. For den store Vredes dag er kommet, og hvem kan stå seg?“

Responsorium Åp 6,9.10.11

Jeg hørte røstene til dem som lå under Guds alter, de som var blitt myrdet. Hvorfor tar du ikke vårt blod i forsvar? Og Guds stemme gav dem svar:
* Ha tålmod enda en liten stund, inntil tallet på deres brødre er fullt. Halleluja!
De fikk hvite kjortler, og det ble talt til dem.
* Ha tålmod enda en liten stund, inntil tallet på deres brødre er fullt. Halleluja!

Annen lesning
Fra den hellige Justin Martyrs første forsvarsskrift for de kristne.
Feiring av eukaristien

I det måltid som vi kaller „eukaristi“, har ingen annen lov til å ta del enn den som tror at det vi lærer, er sant, som er blitt renset i det bad som gir oss syndsforlatelse og gjenfødelse, og som lever slik Kristus har lært oss. For vi tar ikke imot dette som alminnelig brød eller alminnelig drikk; men på samme måte som Jesus Kristus, vår Frelser, ble menneske av kjøtt og blod ved Guds ord for vår frelses skyld, slik har vi også lært at den mat som er velsignet ved de bønnens ord vi har fra ham, og som vårt kjøtt og blod næres ved når den er forvandlet, den er Jesu kjøtt og blod, han som ble menneske av kjøtt og blod.
For apostlene har i de erindringer de har nedtegnet, og som kalles „evangelier“, fortalt at det var slik det var blitt befalt dem, nemlig at Jesus tok brødet, takket og sa: „Gjør dette til minne om meg, - dette er mitt legeme." På samme måte tok han begeret, takket og sa: „Dette er mitt blod," - og at det var bare dem han gav det til.
Etterpå minner vi alltid hverandre om dette. Og de velstående bistår de trengende, og vi holder alltid sammen. Vi velsigner alle tings Skaper gjennom hans Sønn Jesus Kristus og gjennom den Hellige And for alt det vi bærer frem.
Og på den dag som kalles Solens dag, samles alle som bor både i byen og på landet på ett sted. Da blir apostlenes erindringer og profetenes skrifter lest høyt, så lenge som tiden tillater det. Deretter, etter at lesningene er avsluttet, holder forstanderen en tale hvor han oppfordrer til å etterleve denne gode lære. Deretter reiser vi oss og oppsender bønner. Etter at bønnene er avsluttet, blir det, som før fortalt, frembåret brød og vin og vann, og forstanderen fremsier også bønner og takksigelser som best han kan, og folket svarer sitt bifallende „amen“. Deretter blir de velsignede elementer utdelt og fortært av alle og sendt med diakonene til de fraværende. De velstående og de som ønsker det, yter frivillig hver sitt bidrag. De innsamlede midler blir overlatt forstanderen, og han bistår foreldreløse og enker, dem som av sykdom eller andre grunner er i nød, fanger og fremmede på gjennomreise - kort sagt, han er alle nødlidendes forsørger.
Vi holder våre fellesskapsforsamlinger på Solens dag fordi den er den første dag, den dag da Gud forvandlet mørket og materien og skapte verden, og fordi Jesus Kristus, vår Frelser, på den samme dag stod opp fra de døde. For det var dagen før Saturns dag de korsfestet ham, og dagen etter Saturns dag, det vil si på Solens dag, at han viste seg for sine apostler og disipler og underviste dem i det som vi har fremlagt, også til deres overveielse.

Responsorium

Da Jesus skulle forlate denne verden for å gå til sin Far, innstiftet han sitt legemes og blods sakrament
* til minne om sin dod. Halleluja!
Han gav sitt legeme til spise, sitt blod til drikk og sa: „Gjør dette til minne om meg“.
* Til minne om sin dod. Halleluja!

Te Deum

Deg. Gud, lover vi. *
Deg, Herre, bekjenner vi.
Deg evige Fader, ærer all jorden. *
Deg lover alle engler.
Deg bekjenner himlene og alle makter. *
Deg ærer kjerubim og serafim,
og med uopphørlig røst de roper: *
Hellig! Hellig! Hellig! Herre Gud Sebaot!
Fulle er himlene og jorden *
av din herlighet og velde.
Deg priser apostlenes mektige kor. *
Deg lover profetenes ærverdige skare.
Deg opphøyer martyrenes hvitkledte hær. *
Deg bekjenner over all jorden den hellige Kirke,
Fader, umåtelig i velde, *
og din høylovede sanne og enbårne Sønn,
og Trøsteren, *
den Hellige Ånd.
Du er herlighetens konge, Kriste. *
Du er Faderens evige Sønn.
Du er blitt menneske for å utfri mennesket *
og du skydde ikke jomfruens skjød.
Du har overvunnet dødens brodd *
og opplatt himlenes rike for de troende.
Du troner ved Guds høyre hånd, i Faderens herlighet. *
Som vår dommer tror vi du skal komme.
Deg ber vi derfor: Hjelp dine tjenere, *
som du har gjenløst med ditt dyre blod.
Tell dem blant dine hellige i den evige herlighet. *
Frels ditt folk, o Herre, og velsign din arvelodd.
Led dem og opphøy dem til evig tid. *
Dag for dag velsigner vi deg, og vi lover ditt navn i evighet *
og i evigheters evighet.
[Verdiges, Herre, i denne dag *
å bevare oss uten synd.
Miskunne deg over oss, Herre, *
miskunne deg over oss.
Din miskunn hvile over oss, Herre, *
vi som håper på deg.
Til deg, Herre, har jeg satt min lit, *
la meg ikke bli til skamme i evighet.]


Bønn

Gud, du livets Herre, la ditt folk alltid juble nå da sjelen igjen er blitt ung. Du har skjenket oss gleden ved å være gjeninnsatt i barnekårets herlighet. Styrk oss i håpet mens vi venter på oppstandelsens dag. Ved vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.