Breviar - Tidebønnene


Lesningsgudstjenesten
Den 30 maj 2024, torsdag
torsdag - uke IV

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne

Himlene, Herre, forteller din ære,
Mesteren prises av hvelvingen blå.
Solen og månen og stjernenes hære
sier oss grant hva din makt kan formå.
Ei er det ord eller tale som lyder,
over all jorden dog når deres røst.
Folkeferd alle det vitnesbyrd tyder,
gjenklang det har i hvert menneskebryst.

Solen går frem som en brudgom i smykke,
løper sin bane med kraft som en helt,
vekker av jorden til livsgledens lykke
skapningen all under himmelens telt.
Dag etter dag om din miskunnhet melder,
som våre dager, så styrke vi fikk.
Natthimlens blinkende øyne forteller:
Ei sover du om til hvile vi gikk.

Herre, ditt ord er vårt lys fra det høye,
rent og fullkomment og evig som du,
åpner for sannhet og livet vårt øye,
omvender sjelen, gir visdom i hu.
Å, at jeg aldri fra det måtte vanke!
Glem hva jeg syndet og lær meg ditt bud!
Å, at jeg kunne i tale og tanke
tekkes deg, Herre, min klippe, min Gud!



Ant. 1 Deres arm gav dem ikke seier, men din høyre hånd og ditt åsyns lys.

Salme 44
Folkets olyckor
I alle disse prøvelser vinner vi en overveldende seier ved ham som gav oss sin kjærlighet (Rom 8,37)

I


Gud, med egne ører har vi hørt det, *
våre forfedre fortalte oss sagn:

Om de storverk du gjorde i deres dager, *
det du gjorde i gammel tid ved din hånd.

For å plante dem drev du folkeslag bort, *
for å utbre dem knuste du folkene.

Ikke var det ved sverd de vant landet, *
ikke seiret de ved sin arm;

men det var ved din høyre, dm arm, *
ved ditt åsyns lys, for du hadde dem kjær.

Det var du, min konge og min Gud, *
som rådet forJakobs seire.

Ved din hjelp slo vi våre fiender til jorden, *
ved ditt navn trådte vi motstanderne i støvet.

Min lit stod ikke til buen, *
sverdet gav ingen seier;

det var du som seiret over folkene *
og dekket våre fiender med skam.

Dagen lang jublet vi i deg, vår Gud, *
uten opphør feiret vi ditt navn.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 1 Deres arm gav dem ikke seier, men din høyre hånd og ditt åsyns lys.

Ant. 2 Herren vender ikke sitt åsyn bort, dersom dere vender om til ham.

II

Likevel støtte du oss bort med skam, *
du rykker ikke lenger ut med våre hærer.

Du lar oss rømme for fienden, *
motstanderne røver av hjertens lyst.

Du overgir oss som dyr til slakt, *
og sprer oss blant folkeslag.

Til spottpris har du solgt ditt folk, *
på det salget tjente du ikke.

Du gjør oss til spott for våre granner, *
til spe for dem omkring oss.

Du gjør oss til et ordtak blant folkene, *
de trekker på skuldrene og rister på hodet.

Hele dagen står min vanære for meg, *
mitt ansikt rødmer av skam,

under hån og spottende tilrop, *
ved synet av hat og hevn.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 2 Herren vender ikke sitt åsyn bort, dersom dere vender om til ham.

Ant. 3 Reis deg, Herre, forkast oss ikke for alltid.

III

Alt dette har skjedd oss, enda vi ikke har glemt deg *
og ikke har sveket din pakt.

Vi har ikke vendt våre hjerter fra deg, *
våre føtter forlot ikke din vei,

da du knuste oss i sjakal enes land *
og dekket oss med dødens skygge.

Hadde vi glemt å tilbe vår Gud, *
rakt hendene ut mot en fremmed gud,

da ville vel Gud ha sett det, *
han som kjenner hva hjertet holder skjult?

For din skyld drepes vi hele dagen, *
vi føres som sauer til slakt.

Våkn opp! Hvorfor sover du, Herre? *
Sov ikke lenger, forkast oss da ikke for alltid!

Hvorfor skjuler du ditt åsyn, *
glemmer vår trengsel og nød?

Strupen fylles av støv, *
og maven er klistret til jorden.

Reis deg, og kom oss tjl hjelp; *
kjøp oss fri for din kjærlighets skyld!

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 3 Reis deg, Herre, forkast oss ikke for alltid.

La ditt åsyn lyse over din tjener, Herre.
Lær meg å kjenne din viljes bud.

Første lesning
Job 11,1-20
Fra Jobs bok
Sophar legger frem den alminnelige mening


Da tok Sophar fra Na’ama til orde og sa: Skal ikke pratmakeren få svar? Får han rett, han som bruker så store ord? Skulle ditt snakk få menn til å tie, så du kan spotte uten å bli motsagt? Du våger å si: „Min lære er ren, og jeg står skyldfri foran deg.“ Men ville Gud bare åpne munnen og ta til orde mot deg, forkynne deg sin skjulte visdom som gir dobbelt innsikt, da måtte du vel skjønne at Gud kan la din synd bli glemt.
Kan du lodde dybdene i Gud eller finne noen grense for den Allmektiges storhet? Den er høyere enn himmelen - hva kan du gjøre? Og dypere enn dødsriket - hva vet du? Den har større mål enn jorden og favner videre enn havet. Om Gud drar ut og tar fanger og stevner folk for retten, hvem kan da hindre ham? Han kjenner jo de falske menn og sei¬den ondskap som ingen merker. Kan en uforstandig mann få vett? Kan et villesel bli omskapt til menneske?
Hvis du vender ditt sinn til ham og brer hendene ut mot ham, - er det ondskap i hånden, så få den vekk, la ingen urett bo i ditt telt! - da kan du plettfritt løfte hodet, stå der støtt og ikke frykte. For du skal glemme din møye; du skal bare ha et minne om den, slik du minnes vann som rant forbi. Ditt liv skal overstråle middagssolen, og mørket skal bli som den lyse morgen. Du kan være tillitsfull, for det er håp; du kan se deg om og legge deg trygt. Ingen skremmer deg når du går til ro, mange prøver å vinne din gunst. Men de onde får sløve øyne. De har ikke mer noe tilfluktssted, deres eneste håp er å få ånde ut.

Responsorium 2 Kor 4,8-9.10

Vi er alltid hardt trengt, men ikke knekket; tvilrådige er vi, men ikke fortvilet;
* forfulgt er vi, men ikke forlatt!
Vi bærer alltid Jesu død i vår egen kropp, for at også Jesu liv skal bli synlig i den.
* Forfulgt er vi, men ikke forlatt!

Annen lesning
Fra «Forklaringer til Jobs bok“ av pave Gregor den Store Moralia in Iob, liber 10, caput 6, 7-8. 10; PL 75, 922 C-D; 925 C - 926 B Men ville Gud bare åpne munnen og ta til orde mot deg og forkynne deg sin skjulte visdom, og at hans lov er mangfoldig.1 Hva menes det her med Guds lov om ikke kjærligheten? Vi må alltid lese livets bud med kjærligheten i mente, slik at vi kan forstå hvordan vi skal omsette dem i handling. Det er om denne loven Sannhetens røst sier: «Dette er mitt bud, at dere skal elske hverandre."2 Paulus omtaler den slik: «Lovens fylde er kjærligheten."3 Og et annet sted sier han: «Bær hverandres byrder og oppfyll slik Kristi lov"4. Det er med tanke på kjærligheten at det er aller riktigst å forstå Kristi lov, og vi oppfyller den når vi bærer våre brødres byrder av kjærlighet. Denne loven kalles mangfoldig fordi kjærligheten omslutter med iver og omsorg alle dyder. Den begynner med to bud, men utvides til utallige. Paulus regner på en utmerket måte opp lovens mangfoldighet når han sier: „Kjærligheten er tålmodig, den er velvillig, den misunner ikke, den er ikke hovmodig, den gjør intet galt, den er ikke ærgjerrig, den søker ikke sitt eget, den blir ikke bitter, den tenker ikke ondt, den gleder seg ikke over urett, men gleder seg ved sannheten/'5 Kjærligheten er tålmodig fordi den bærer rolig over med det onde som blir den påført. Den er velvillig fordi den storsinnet gjengjelder ondt med godt. Den misunner ikke, for siden den ikke ønsker seg noe i denne verden, blir den ikke misunnelig om noen er vellykket i jordisk forstand. Den er ikke hovmodig, for siden den er oppsatt på indre belønning, gjør den seg ikke til av ytre fordeler. Den gjør intet galt, for siden den bare er opptatt av å elske Gud og nesten, overser den alt som ikke er rettskaffent. Den er ikke ærgjerrig, for siden den er så levende beskjeftiget med sitt eget indre, søker den overhodet ikke i det ytre det som ikke tilkommer den. Den søker ikke sitt eget, for alt det den eier her og nå for en stakket stund, ser den på som fremmed gods, for den vet at den ikke har noe den kan kalle sitt eget, om ikke det den eier for evig og alltid. Den er ikke bitter, for den lar seg ikke provosere av frekkhet og fornærmelser til selv den aller minste hevngjerrighet. Senere forventer den nemlig desto større belønning for alt den må utstå. Den tenker ikke ondt, for siden den har befestet sitt sinn i kjærlighet til renhet og røsket opp alt hat med roten, er den ute av stand til å la noe som tilsmusser sjelen, få adgang der. Den gleder seg ikke over urett, for siden den trakter etter å elske alle, gleder den seg ikke over at motstanderne går til grunne. Den gleder seg ved sannheten, for siden den elsker andre som seg selv, gleder den seg som over et personlig fremskritt når andre gjør noe som er rett. Derfor heter det seg at Guds lov er mangfoldig. l)Job 11, 5-6. Vulg har denne lesemåten. NO 1978/85: „sin skjulte visdom som gir dobbel innsikt". 2) Joh 15, 12; 3) Rom 13,10; 4) Gal 6, 2; 5) 1 Kor 13,4-6. Responsorium Rom 13, 8. 10; Gal 5, 14 K/A: Bli ingen noe skyldig, annet enn det å elske hverandre. Den som elsker den andre, har oppfylt loven. * Derfor er kjærligheten oppfyllelse av loven. K: Hele loven blir oppfylt i dette ene bud: Du skal elske din neste som deg selv. A: Derfor er kjærligheten oppfyllelse av loven. Ur Gregorius den stores utläggning av Jobs bok.
Gåvorna från Herrens hand


Då Paulus i sig själv såg rikedomar av inre vishet och blev varse, att han i yttre avseende var en förgänglig kropp, sade han: Denna skatt har jag i lerkärl. Också hos den salige Job hade lerkärlet i yttre avseende känning av öppna sår, men här förblev den inre skatten oförstörd. Till det yttre rämnade den genom såren på hans kropp, men den vishetens skatt som oupphörligt föddes i hans inre strömmade ut genom den heliga kunskapens ord, när han sade: Om vi har tagit emot det goda ur Herrens hand, varför uthärdar vi då inte också det onda? Med det goda menar han Guds gåvor för tiden och evigheten, och det onda kallar han de prövningar under den innevarande tiden, om vilka Herren genom profeten säger: Jag är Herren och eljest ingen, jag som danar ljuset och skapar mörkret, jag som stiftar fred och skapar det onda.
Som danar ljuset och skapar mörkret, ty medan mörkret ska-pas genom de smärtsamma yttre prövningarna, tänds genom kunskapen själens ljus i det inre. Som stiftar fred och skapar det onda, ty fred med Gud kommer oss till del, då de ting som skapades väl men används av oss på ett felaktigt sätt, i det som för oss är ont förvandlas till prövningar. Genom skulden har vi ju gjort oss till fiender med Gud. Därför är det tillbörligt att vi genom prövningar återvänder till freden med honom, så att, när allt som var skapat som något gott, för oss förvandlades till smärta, den tillrättavisades själ ödmjukt återupprättas och får fred med Skaparen. Det är dessa prövningar som den salige Job kallar för onda, ty han tänker på hur hårt de drabbar det goda som frälsningen och friden utgör.
I Jobs ord bör man noga lägger märke till, med vilken stor skicklighet han, gentemot sin hustrus övertygelse, sammanfattar sina tankar, när han säger: Om vi har tagit emot det goda ur Herrens hand, varför uthärdar vi dä inte också det onda? Det ligger ju en stor tröst i bedrövelsen, om vi, då vi lider under motgångarna, påminner oss själva om vår Skapares goda gåvor. Inte heller bryts man ned av det som kommer ur smärtan, om man snabbt går själen till mötes med de upplyftande ting som man fått som gåva. Om detta är det skrivet: Må du under goda dagar inte glömma de onda, och under onda dagar inte glömma de goda.
Var och en som mottar gåvor, men som under gåvornas tid alls inte fruktar för prövningarna, han går genom glädjen under i högmod. Var och en däremot som utmattas av prövningarna, men under prövningarnas tid alls inte hämtar någon tröst från de gåvor som han fått motta, han störtar genom sin förtvivlan ned det läge, där han med sin själ befann sig.
Båda måste alltså förenas, så att det ena alltid understöds av det andra. Minnet av gåvan måste få mildra den plåga som prövningen är, och föraningen om och skräcken för prövningen måste få gnaga på glädjen över gåvan. För att mitt ibland såren lindra den betryckta själen, väger alltså den helige mannen prövningarnas smärta mot gåvornas ljuvlighet och säger: Om vi har tagit emot det goda ur Herrens hand, varför uthärdar vi då inte också det onda?

Responsorium Job 2:10; 1:21-22

Om vi tar emot det goda av Gud, skall vi då inte också ta emot det onda? +
Herren gav, och Herren tog. Lovat vare Herrens namn!
Vid allt detta syndade Job inte och talade inget anklagan-de mot Gud.
Herren gav, och Herren tog. Lovat vare Herrens namn!

Bønn

Allmektige Herre, vi ber deg: Styr denne verden etter ditt forsyn. La din Kirke utføre det oppdrag du har gitt den og tjene deg i fred og glede. Ved vår Herre …


Invitatorium
30. maj 2024, torsdag
torsdag - uke IV

Herre, løs min tunge.
Så min munn kan forkynne din pris.

Ant. La oss tre frem for Guds åsyn med lovsang.

Salme 95
Oppfordring til lovsang.

Kom, la oss juble for Herren, *
rope av glede for Gud, vår frelse.
La oss tre frem for hans åsyn med lovsang, *
synge hans pris med salmer.

For Herren er en mektig Gud, *
en stor konge over alle guder.
Han holder jordens dyp i sin hånd, *
han har fjellenes høyder i eie.

Havet er hans, *
han har skapt det,
hans hender har formet *
det tørre land.

Kom, la oss tilbe og kaste oss ned, *
knele for Herrens, vår Skapers åsyn.
For han er vår Gud. *
Vi er det folk han fører, den hjord han leder.

Lytt til hans røst i dag, forherd ikke deres hjerter *
som på opprørets og fristelsens dag i ørkenen,
da deres fedre satte meg på prøve, *
skjønt de hadde sett min gjerning.

I førti år var jeg harm på denne slekt. *
Jeg sa: „Deres hjerter er forherdet,
de kjenner ikke mine veier.“
Så svor jeg i min vrede: *
„De skal ikke gå inn til min hvile.“

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Laudes
30. maj 2024, torsdag
torsdag - uke IV

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne
Lucis largitor splendide

Du lysets giver som med prakt
nu kleder alt i lysets drakt
og gir oss dag å virke i
når nattens timer er forbi.

Vær du oss i all gjerning nær
som livet krever av oss her,
gi oss å fly fra synd og ei
forlate dine budords vei!

Fyll hjertet med din rene lyst,
så seirer vi i kjødets dyst;
vårt legem du bevare som
en Helligåndens helligdom!

Bønnhør vår sjel som tror på deg,
forsmå vårt hjertes offer ei,
at morgenstundens lys og fred
må følge oss til sol går ned. Amen.

eller:
Nox et tenebræ et nubila

Gøymd låg jordi i fok og kav,
natt og myrker og skoddehav;
då braut sol gjenom døkke sky,
Kristus kom og baud myrkret fly.

Myrkret sokk i sitt djupe gil,
kløyvt av soli med gullan pil,
då fekk stjernon’ all skapning sjå
fram i fagraste leter stå.

Herre, høyr våre ringe ord!
Deg åleine me veit på jord,
og i tåror me syng og bed:
gjev oss alle i hjarta fred!

Mangt ligg sulka i moldi løynt,
hev ’kje ljosauget enno røynt.
Skin du sol, som gjev stjernor glans,
skirsla oss i din strålekrans!

Gode Fader på gåvor rik,
dyre Sonen som er deg lik,
Heilag Ande, vår Trøystar blid,
vere lova i allan tid!


Ant. 1 Hør mitt rop om hjelp, min Herre og min Gud.

Salme 143 (1—11)
Bønn i nedtrykthet
Mennesket blir ikke rettferdiggjort ved å overholde loven, men ved troen på Jesus Kristus (Gal 2,16).


Herre, hør min bønn, lytt til min tryglende røst, *
svar meg i din trofaste rettferd.

Gå ikke i rette med dm tjener. *
Ingen som lever er rettferdig for deg.

Fienden forfølger min sjel, *
knuger mitt liv til jorden.

Han lar meg sitte i stummende mørke, *
lik dem som er døde for evig.

Livsånden slukner i meg. *
Jeg er forferdet i hjertets grunn.

Jeg minnes fordums dager, jeg tenker på alt ditt verk *
og grunner på dine henders gjerning.

Jeg rekker mine hender ut mot deg, *
min sjel tørster etter deg
som uttørket jord etter vann.

Drøy ikke, svar meg, Herre, *
jeg har ikke pust igjen.

Skjul ikke ditt åsyn for meg, *
så jeg blir lik dem som farer ned i graven.

Vis meg hver morgen din kjærlighet, *
til deg setter jeg mm lit.

Lær meg å kjenne den vei jeg skal gå, *
for jeg løfter min sjel mot deg.

Fra mine fiender fri meg, Herre, *
jeg søker ly hos deg.

Lær meg å gjøre din vilje, for du er min Gud, *
på trygge stier lede meg din gode ånd.

For ditt navns skyld la meg leve, *
i din rettferd før min sjel ut av trengsel.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 1 Hør mitt rop om hjelp, min Herre og min Gud.

Ant. 2 Lovsyng Herren, Jerusalem, Sion pris din Gud.

Jesaja (66,10-14a)
Trøst og glede i den hellige stad
Det Jesrusalem som er i det høye, det er fritt og det er vår mor (Gal 4,26)


Gled dere med Jerusalem, *
fryd dere over henne, dere som har henne kjær.

Ta del i hennes glede og jubel, *
dere som bar sorg for henne.

Så skal dere få die og bli mette ved hennes
trøstende barm, *
drikke og glede dere ved hennes svulmende bryst.

For så sier Herren: +
Jeg vil la fred skylle over henne som en elv, *
folkenes rikdom som en bekk i flom.

Dere skal få die, bli båret på hoften, *
settes på fanget og strykes på kinn.

Som en mor trøster sitt barn, slik vil jeg trøste dere; *
i Jerusalem skal dere få trøst.

Dere skal se det, og deres hjerte skal fylles av fryd, *
deres ben skal grønnes som gresset.

Herrens tjenere skal merke hans hånd, *
men hans fiender få kjenne hans vrede.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 2 Lovsyng Herren, Jerusalem, Sion pris din Gud.

Ant. 3 La oss lovsynge Gud i evighet.

Salme 147 (1—11)
Herrens makt og godhet
Deg, Gud, lover vi. Deg, Herre, bekjenner vi (Te Deum).


Det er godt å lovsynge Gud, *
godt og velsignet å prise hans navn.

Herren bygger Jerusalem, *
han samler de spredte av Israel.

Han leger de sønderknustes hjerter *
og forbinder deres sår.

Han fastsetter stjernenes tall *
og kaller dem alle ved navn.

Vår Herre er stor og veldig, *
hans innsikt er uten mål.

Herren holder de ydmyke oppe *
og bøyer de gudløse til jorden.

Syng for Herren med takk, *
spill for ham på harpen.

Han dekker himmelen med skyer, *
og sender jorden regn.

Han lar li og bakke gro med gress *
og urter til menneskets tjeneste.

Han gir kveget føde *
og ravnunger det de skriker etter.

Hans hu står ikke til hestens styrke *
og heller ikke til rappfotet mann.

Herren har behag i de gudfryktige, *
de som bier på hans miskunn.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 3 La oss lovsynge Gud i evighet.

Lesning
Rom 8,18-21


De lidelser vi har å gjennomgå her i verden, er for ingenting å regne mot den herlighet vi en gang skal tre frem i. For når skapningen speider i spent forventning, er det fordi den lengter etter å få se Guds barn tre frem i all sin glans. Nå er jo skapningen intetheten underlagt, riktignok ikke av egen vilje, det var en som laget det så; og et håp har den å se frem til. For selv skapningen skal bli befridd fra forgjengelighetens slaveri og få del i den frihet som Guds barn i sin herlighet eier.

Responsorium

Ved morgengry, Herre, + tenker jeg på deg.
Ved morgengry, Herre, + tenker jeg på deg.
For du er min hjelper.
+ Jeg tenker på deg.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Ved morgengry, Herre, + tenker jeg på deg.

Ant. Gi ditt folk kunnskap om frelsen og forlat oss våre synder.

Benedictus (Sakarias' lovsang om forløperen for Messias)
Luk 1:68-79


Velsignet være Herren, Israels Gud, *
for han har sett til sitt folk og løst det ut.

Han har oppreist for oss en kraft til frelse *
i sin tjener Davids ætt;

slik han lovet fra fordum *
gjennom sine hellige profeters munn:

Å frelse oss fra våre fiender *
og fra deres hånd som hater oss;

vise miskunn mot våre fedre når han minnes sin hellige pakt, *
den ed han svor Abraham, vår far;

å gi oss å tjene ham uten frykt, *
fridd fra våre fienders hender,

i hellighet og rettferd for hans åsyn *
alle våre dager.

Også du, barn, skal kalles profet for den Høyeste. *
Du skal gå forut for Herren og rydde hans veier,

for å gi hans folk kunnskap om frelsen *
gjennom syndenes forlatelse,

ved vår Guds barmhjertighet og miskunn *
som vil la solrenning fra det høye gjeste oss,

for å åpenbare seg for dem som sitter i mørke og dødens skygge, *
og styre våre skritt inn på fredens vei.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd.

Som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. Gi ditt folk kunnskap om frelsen og forlat oss våre synder.

Forbønner

La oss juble for Herren, for fra ham kommer frelse for hans folk, og si:
R. Herre, du er vårt liv.

- Lovet være du, vår Herres Jesu Kristi Far, du som etter din miskunn har gjenfødt oss til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde.
- Mennesket, skapt i ditt bilde, fornyet du i Kristus. Gi oss å formes etter din Sønns bilde.
- Utøs i våre hjerter som er såret av misunnelse og hat, en kjærlighet som kommer fra den Hellige Ånd.
- Gi i dag arbeid til arbeiderne, mat til dem som sulter, glede til dem som er sørgmodige, skjenk alle nåde og frelse.

Fader vår

Fader vår,
du som er i himmelen!
Helliget vorde ditt navn.
Komme ditt rike.
Skie din vilje,
som i himmelen så og på jorden.
Gi oss i dag vårt daglige brød.
Og forlat oss vår skyld,
som vi og forlater våre skyldnere.
Og led oss ikke inn i fristelse,
men fri oss fra det onde.

Bønn

Herre, gi oss sann kunnskap om frelsen, slik at vi uten frykt, fridd fra våre fienders hender, kan tjene deg trofast alle våre dager. Ved vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.

Avslutning

Herren velsigne oss, bevare oss fra alt ondt og føre oss til det evige liv. Amen.



Texter från: "Tidebønnene" - St. Olav Forlag 2006
Förord till "Kyrkans dagliga Bön" av bp Hubertus Brandenburg


Ters
Den 30 maj 2024, torsdag
torsdag - uke IV

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen.

Hymne

Hold oppe, Gud, hos oss ditt ord,
la det få overmakt på jord
mot dem som Krist din Sønn, vår sol,
vil støte fra hans kongestol!

La sees, Herre Krist, ditt verk,
at du er fremfor alle sterk,
forsvar din arme kristenhet,
ditt navn til pris i evighet.

Gud Hellig And, du trøster sann,
gi enig tro i alle land!
Bli hos oss i vår siste nød,
gi oss i Gud en salig død!

eller: O Gud, på nåde rik ⇓⇑
eller: Du, Herre, opprettholder alt ⇓⇑


Ant. 1 Elsker dere meg, da holder dere mine bud, sier Herren.

Salme 119 (153-160 XX Res)

Se min elendighet og befri meg, *
for jeg glemmer ikke din lov.

Før min sak og forsvar meg. *
Hold meg i live etter ditt ord.

Fra de ugudelige er frelsen fjern, *
de søker ikke din vilje.

Stor er din miskunn, Herre, *
hold meg i live etter dine dommer.

Talløse er de som forfølger meg og står meg imot, *
men jeg viker ikke fra dine bud.

På de troløse ser jeg med avsky, *
de som ikke holder dine bud.

Se, jeg elsker dine påbud. *
Herre, hold meg i live etter din trofasthet.

Summen av ditt ord er sannhet. *
Dine rettferdige dommer står til evig tid.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 1 Elsker dere meg, da holder dere mine bud, sier Herren.


Ant. 2 Herren velsigne deg og la deg få skue fred alle dine dager.

Salme 128
I Herren har vi fred i hjemmet
„Herren velsigne deg fra Sion“, det er fra sin hellige Kirke (Arnobius d.y.).


Salige de som frykter Herren, *
som vandrer på hans veier.

Frukten av dine henders arbeid skal du nyte, *
lykkelig er du, det går deg vel.

Din hustru er lik en fruktbar vinstokk *
inne i ditt hus.

Dine sønner er som oliventrær *
omkring ditt bord.

Se, slik blir den mann velsignet *
som frykter Herren.

Herren velsigne deg fra Sion, *
la deg få skue Jerusalems lykke alle dine dager.

Han la deg se dine sønners sønner, *
fred over Israel.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 Herren velsigne deg og la deg få skue fred alle dine dager.


Ant. 3 Gud har beseiret dine fiender for deg.

Salme 129
Det ulykkelige folk fornyer sin tillit
Kirken taler om den lidelse den må tåle (Augustin).


Hårdt har de plaget meg fra min ungdom, *
så skal Israel si.

De har plaget meg fra ungdommen av, *
men de kuet meg ikke.

Plogmenn har pløyd min rygg, *
de har gjort sine furer lange.

Herren er rettferdig, han har løst de gudløses lenker, *
alle Sions fiender skal vike tilbake med skam.

De skal bli lik gress på taket, *
det visner før det blir rykket opp.

De som høster, får ikke hånden full, *
de som binder kornet, får halvtom favn.

De som går forbi på veien, sier ikke: *
„Herrens velsignelse være over dere.“

Vi velsigner dere *
i Herrens navn.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 3 Gud har beseiret dine fiender for deg.

Kort lesning
1 Joh 3,23-24


Dette er Guds bud: At vi skal tro på hans Sønns, Jesu Kristi navn, og elske hverandre, slik som han har befalt oss det. Og den som overholder hans bud, han forblir i Gud og Gud i ham. Og at han bor i oss, vet vi ved den Ånd han har gitt oss.

Du, Herre leder den rettferdige.
Gud, du gransker hjerte og nyrer.

Bønn

Herre, vi ber deg: Du som skjenket apostlene den Hellige Ånd mens de bad i den tredje time, gi også oss del i Åndens nåde. Ved Kristus, vår Herre.

La oss prise Herren.
Gud være lovet!.


Sekst
Den 30 maj 2024, torsdag
torsdag - uke IV

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen.

Hymne

Hold oppe, Gud, hos oss ditt ord,
la det få overmakt på jord
mot dem som Krist din Sønn, vår sol,
vil støte fra hans kongestol!

La sees, Herre Krist, ditt verk,
at du er fremfor alle sterk,
forsvar din arme kristenhet,
ditt navn til pris i evighet.

Gud Hellig And, du trøster sann,
gi enig tro i alle land!
Bli hos oss i vår siste nød,
gi oss i Gud en salig død!

eller: O Gud, på nåde rik ⇓⇑
eller: Du, Herre, opprettholder alt ⇓⇑


Ant. 1 Elsker dere meg, da holder dere mine bud, sier Herren.

Salme 119 (153-160 XX Res)

Se min elendighet og befri meg, *
for jeg glemmer ikke din lov.

Før min sak og forsvar meg. *
Hold meg i live etter ditt ord.

Fra de ugudelige er frelsen fjern, *
de søker ikke din vilje.

Stor er din miskunn, Herre, *
hold meg i live etter dine dommer.

Talløse er de som forfølger meg og står meg imot, *
men jeg viker ikke fra dine bud.

På de troløse ser jeg med avsky, *
de som ikke holder dine bud.

Se, jeg elsker dine påbud. *
Herre, hold meg i live etter din trofasthet.

Summen av ditt ord er sannhet. *
Dine rettferdige dommer står til evig tid.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 1 Elsker dere meg, da holder dere mine bud, sier Herren.


Ant. 2 Herren velsigne deg og la deg få skue fred alle dine dager.

Salme 128
I Herren har vi fred i hjemmet
„Herren velsigne deg fra Sion“, det er fra sin hellige Kirke (Arnobius d.y.).


Salige de som frykter Herren, *
som vandrer på hans veier.

Frukten av dine henders arbeid skal du nyte, *
lykkelig er du, det går deg vel.

Din hustru er lik en fruktbar vinstokk *
inne i ditt hus.

Dine sønner er som oliventrær *
omkring ditt bord.

Se, slik blir den mann velsignet *
som frykter Herren.

Herren velsigne deg fra Sion, *
la deg få skue Jerusalems lykke alle dine dager.

Han la deg se dine sønners sønner, *
fred over Israel.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 Herren velsigne deg og la deg få skue fred alle dine dager.


Ant. 3 Gud har beseiret dine fiender for deg.

Salme 129
Det ulykkelige folk fornyer sin tillit
Kirken taler om den lidelse den må tåle (Augustin).


Hårdt har de plaget meg fra min ungdom, *
så skal Israel si.

De har plaget meg fra ungdommen av, *
men de kuet meg ikke.

Plogmenn har pløyd min rygg, *
de har gjort sine furer lange.

Herren er rettferdig, han har løst de gudløses lenker, *
alle Sions fiender skal vike tilbake med skam.

De skal bli lik gress på taket, *
det visner før det blir rykket opp.

De som høster, får ikke hånden full, *
de som binder kornet, får halvtom favn.

De som går forbi på veien, sier ikke: *
„Herrens velsignelse være over dere.“

Vi velsigner dere *
i Herrens navn.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 3 Gud har beseiret dine fiender for deg.

Kort lesning
Visd 1,1-2


Elsk rettferdighet, dere herskere på jorden! Tenk på Herren med ærlig sinn, søk ham med udelt hjerte. For han lar seg finne av dem som ikke setter ham på prøve, han gir seg til kjenne for dem som stoler på ham.

Sett din lit til Herren og gjør det gode.
Så du kan bo i landet og leve trygt.

Bønn

Allmektige, evige Gud. I deg finnes intet mørke, ingen skiftende skygge. Opplys oss med glansen fra ditt lys, slik at vi kan skjelne dine budords vei og gå den med frimodig hjerte. Ved Kristus, vår Herre.

La oss prise Herren.
Gud være lovet!.


Non
Den 30 maj 2024, torsdag
torsdag - uke IV

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen.

Hymne

Hold oppe, Gud, hos oss ditt ord,
la det få overmakt på jord
mot dem som Krist din Sønn, vår sol,
vil støte fra hans kongestol!

La sees, Herre Krist, ditt verk,
at du er fremfor alle sterk,
forsvar din arme kristenhet,
ditt navn til pris i evighet.

Gud Hellig And, du trøster sann,
gi enig tro i alle land!
Bli hos oss i vår siste nød,
gi oss i Gud en salig død!

eller: O Gud, på nåde rik ⇓⇑
eller: Du, Herre, opprettholder alt ⇓⇑


Ant. 1 Elsker dere meg, da holder dere mine bud, sier Herren.

Salme 119 (153-160 XX Res)

Se min elendighet og befri meg, *
for jeg glemmer ikke din lov.

Før min sak og forsvar meg. *
Hold meg i live etter ditt ord.

Fra de ugudelige er frelsen fjern, *
de søker ikke din vilje.

Stor er din miskunn, Herre, *
hold meg i live etter dine dommer.

Talløse er de som forfølger meg og står meg imot, *
men jeg viker ikke fra dine bud.

På de troløse ser jeg med avsky, *
de som ikke holder dine bud.

Se, jeg elsker dine påbud. *
Herre, hold meg i live etter din trofasthet.

Summen av ditt ord er sannhet. *
Dine rettferdige dommer står til evig tid.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 1 Elsker dere meg, da holder dere mine bud, sier Herren.


Ant. 2 Herren velsigne deg og la deg få skue fred alle dine dager.

Salme 128
I Herren har vi fred i hjemmet
„Herren velsigne deg fra Sion“, det er fra sin hellige Kirke (Arnobius d.y.).


Salige de som frykter Herren, *
som vandrer på hans veier.

Frukten av dine henders arbeid skal du nyte, *
lykkelig er du, det går deg vel.

Din hustru er lik en fruktbar vinstokk *
inne i ditt hus.

Dine sønner er som oliventrær *
omkring ditt bord.

Se, slik blir den mann velsignet *
som frykter Herren.

Herren velsigne deg fra Sion, *
la deg få skue Jerusalems lykke alle dine dager.

Han la deg se dine sønners sønner, *
fred over Israel.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 Herren velsigne deg og la deg få skue fred alle dine dager.


Ant. 3 Gud har beseiret dine fiender for deg.

Salme 129
Det ulykkelige folk fornyer sin tillit
Kirken taler om den lidelse den må tåle (Augustin).


Hårdt har de plaget meg fra min ungdom, *
så skal Israel si.

De har plaget meg fra ungdommen av, *
men de kuet meg ikke.

Plogmenn har pløyd min rygg, *
de har gjort sine furer lange.

Herren er rettferdig, han har løst de gudløses lenker, *
alle Sions fiender skal vike tilbake med skam.

De skal bli lik gress på taket, *
det visner før det blir rykket opp.

De som høster, får ikke hånden full, *
de som binder kornet, får halvtom favn.

De som går forbi på veien, sier ikke: *
„Herrens velsignelse være over dere.“

Vi velsigner dere *
i Herrens navn.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 3 Gud har beseiret dine fiender for deg.

Kort lesning
Hebr 12, lb—2


La oss kvitte oss med alt som tynger, med synden, som stadig vil tvinge seg inn på oss, og med utholdenhet fullføre det løp som er satt opp for oss, med blikket festet på ham som er de troendes fører og fullender, Jesus. Han gav jo selv avkall på den glede som forestod ham, og utholdt i stedet korset, uten å bry seg om vanæren som fulgte det; og nå har han tatt sete til høyre for Guds trone.

Jeg venter og håper på Herren
Min sjel håper på hans ord

Bønn

Herre, vi ber deg: Gi oss å etterligne din enbårne Sønns tålmodighet og gi oss utholdenhet i motgang. Ved Kristus, vår Herre.

La oss prise Herren.
Gud være lovet!.


Vesper
Den 30 maj 2024, torsdag
torsdag - uke IV

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne

Løft eders hender, enhver især,
løft dem mot himlen, hvor Herren er,
alle som tror at han hører.
Mennesket spår vel, men himlen rår,
skjebnen her nede og skiftende kår,
himlen den høye, i dag som i går
evige veier oss fører.

Løft eders hender mot himlen og bed:
Himlen må senke seg signende ned
over vår jordiske væren.
Tent er hver tanke som stjerner er tent,
evig har lyset i templene brent,
trangen til bønn er en lysgnist sendt
ute fra stjernesfæren.

Bønnen i verden har himlen til mål,
bønnen er flammen fra lengslenes bål,
hvor det bestandig brenner.
Løft eders hender i lys og lønn.
Huser ditt sinn den oppriktige bønn,
er det et tempel for menneskets Sønn,
bygget av løftede hender.
eller:

Nu skrider dagen under
og natten veller ut,
forlat for Jesu vunder
vår synd, o milde Gud!
Gud Fader oss bevare,
de store med de små,
hans hellig engleskare
en skanse om oss slå.

Når mørket jorden blinder
og dagens lys tar av,
det tidemål oss minner
om dødens mørke grav.
Ved hvert et trinn her nede
lys for oss, Herre Krist,
fyll hjertet med din glede,
gi salighet til sist!


Ant. 1 Herren er trofast i sine ord, hellig i all sin gjerning.

Salme 144
Takksigelse for seier og fred
Hans hender var opplært til strid, for han har overvunnet verden. Han sier: „Jeg har overvunnet verden“ (Hilarius).

I


Lovet være Herren, min klippe, *
han lærer mine hender å stride, mine fingre å slåss.

Han er min miskunn og min festning, *
mitt vern og min redningsmann.

Han er mitt skjold og mitt håp, *
han gir meg seier over alle folk.

Herre, hva er et menneske at du kjennes ved det, *
et menneskebarn at du akter på ham?

Menneskets liv er som vindens pust, *
dets dager som svinnende skygger.

Herre, senk din himmel, stig ned, *
rør ved fjellene så de står i røk.

Slyng lynene ut, spred fiendens flokk, *
skyt dine piler og slå dem med skrekk.

Rekk ut din hånd fra det høye og frels meg, *
fri meg fra vannenes dyp, fra fremmedes vold,

fra alle som taler løgn med sin munn, *
og øver svik med sin høyre hånd.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1 Herren er trofast i sine ord, hellig i all sin gjerning.

Ant. 2 Salig det folk hvis Gud er Herren.

II

En ny sang vil jeg synge for deg, å Gud, *
spille for deg på tistrenget harpe.

Du som gir kongene seier, redder David, din tjener, *
fri meg fra det onde sverd.

Frels meg fra fremmedes vold, *
fra alle som taler løgn med sin munn
og øver svik med sin høyre hånd.

Våre sønner er lik planter, *
høyvokste i ungdommens år.

Våre døtre er som søyler, *
skåret ut til et palass.

Se våre fprrådskamre, *
de bugner av all slags grøde.

Se, vårt småfe øker i tusentall, *
titusener på våre marker; våre okser er velfødde.

Her faller ingen gjerder ned og ingen rømmer ut, *
intet anskrik lyder på våre gater.

Salig det folk som har det slik, *
salig det folk hvis Gud er Herren.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 Salig det folk hvis Gud er Herren.

Ant. 3 Nå er de kommet, Guds frelse og hans rike.

Canticum
Johannes’Åpenbaring (11,17—18;12,10b—12b)

Om Guds dom


Vi takker deg, Herre Gud, Allhersker, *
du som er og som var,

fordi du har tatt din store makt i eie, *
fordi du har tiltrådt ditt kongevelde.

Folkene er i opprør, *
men din vrede er kommet og tiden
for de dødes dom.

Da skal du lønne dine tjenere profetene, *
de hellige og dem som frykter ditt navn,
små og store.

Nå er de kommet, vår Guds frelse, hans kraft og hans rike *
og hans Salvedes makt.

For våre brødres anklager er blitt styrtet, *
han som dag og natt anklager dem for vår Gud.

For de har overvunnet ham ved Lammets blod *
og ved det ord de vitnet om.

De hadde ikke livet for kjært til å gå i døden. *
Derfor fryd dere, himler, og alle som bor der!

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 3 Nå er de kommet, Guds frelse og hans rike.

Lesning
Kol 1,23


Bli stående i troen, rotfestet og grunnfestet, uten å la dere rokke i det håp som Evangeliet bringer, det Evangelium som dere har hørt, som er blitt forkynt for hver skapning under himmelhvelvet.

Responsorium

Herren er min hyrde. + Han har omsorg for meg.
Herren er min hyrde. + Han har omsorg for meg.
Han lar meg ligge i grønne enger.
+ Han har omsorg for meg.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Herren er min hyrde. + Han har omsorg for meg.

Ant. De som hungret etter rettferd har Herren mettet og gitt dem gode gaver.

Magnificat (Marias lovsang)
Luk 1:46-55


Min sjel opphøyer Herren, *
min ånd fryder seg i Gud, min frelser,

han som har sett til sin ringe tjenerinne. *
For se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig.

Store ting har han gjort mot meg, han den mektige. *
Hellig er hans navn.

Hans miskunn varer fra slekt til slekt *
mot dem som frykter ham.

Han gjorde storverk med sin sterke arm, *
han spredte dem som gikk med hovmodstanker.

Han støtte herskere ned fra tronen *
og opphøyet de ringe.

Sultne mettet han med gode gaver, *
rikfolk ble sendt tomhendt bort.

Han tok seg av Israel, sin tjener, *
for han kom ihu sin miskunn.

Slik han hadde lovet våre fedre: *
Abraham og hans ætt til evig tid.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And.

Som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. De som hungret etter rettferd har Herren mettet og gitt dem gode gaver.

Forbønner

La oss i glede og hengivenhet be til Kristus, han som er lys for folkeslagene og glede for alt som lever, og si:
R. Herre, skjenk oss lys, fred og frelse.

- Uforgjengelige lys, Faderens Ord, du som kom for å frelse alle mennesker, før din Kirkes katekumener frem til lyset fra deg.
- Se ikke på våre misgjerninger, Herre, for hos deg er tilgivelse.
- Du som vil at mennesket skal granske naturens hemmeligheter for å styre verden, la vitenskap og teknikk tjene til din ære og alle menneskers vel.
- Ha omsorg for dem som har viet seg til å tjene sine medmennesker, slik at de fritt og uten hinder får øve sin gjerning.
- Du som åpner, så ingen kan stenge, ta de avdøde inn i ditt lys, de som sovnet inn i håpet om oppstandelsen.

Fader vår

Fader vår,
du som er i himmelen!
Helliget vorde ditt navn.
Komme ditt rike.
Skie din vilje,
som i himmelen så og på jorden.
Gi oss i dag vårt daglige brød.
Og forlat oss vår skyld,
som vi og forlater våre skyldnere.
Og led oss ikke inn i fristelse,
men fri oss fra det onde.

Bønn

Herre, lytt i nåde til vår aftenbønn, og gi at vi som følger i din Sønns fotspor, ved vår utholdenhet må bære frukt i all god gjerning. Ved vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.

Avslutning

Herren velsigne oss, bevare oss fra alt ondt og føre oss til det evige liv. Amen.


Kompletorium
Den 30 maj 2024
Torsdag


Gud, kom meg til hjelp.
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige And, ,
som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja)

Hymne

Før dagens siste lysning dør
og natten breder ut sitt slør,
vi ber deg, Skaper, mild og kjær,
vær du oss med din allmakt nær.

La svinne hver en syndig drøm
og led vår tankes ville strøm.
Mot helvedsfyrstens list og vold
vær du i natt vårt vern og skjold.

O milde Fader, hør vår bønn,
du som med din enbårne Sønn
og Trøsteren, den Helligånd
allverden styrer med din hånd. Amen.

eller:

O Hellige Treenighet,
du lys som ei av nedgang vet,
din sol er slukt, la i vårt sinn
ditt guddoms lys gå salig inn!

Din lov er årle oss i munn,
og ydmyk bønn om aftenstund;
igjennom tiden tung og trang
deg priser, Gud, vår arme sang.

Gud Fader evig ære skje,
Guds Sønn som ville til oss se,
Guds And, vår trøst og salighet,
lov, takk og pris i evighet!


Ant. 1  I håp skal mitt legeme hvile.

Salme 16
Herren er min arvedel
Gud lot ham oppstå og løste ham fra dødens ve (Apg 2,24).


Vern meg, min Gud. *
Jeg håper på deg.

Jeg sier til Herren: *
„Du er min Gud og mitt eneste gode."

Gagnløst er det for meg *
å lite på jordens guder.

Mange plager rammer dem *
som følger fremmede guder.

I deres blodoffer vil jeg ikke ta del. *
Jeg vil ikke ta deres navn i min munn.

Herren er min arvedel, mitt beger. *
Det er du som bestemmer min lodd.

Min jord ble meg tilmålt på fagre enger. *
Jeg gleder meg over min arv.

Jeg priser Herren for hans råd, *
for manende ord i mitt hjerte om natten.

Herren har jeg alltid for øye. *
Med ham ved min høyre står jeg trygt.

Derfor gledes mitt hjerte, min tunge jubler, *
i håp skal mitt legeme hvile.

Du overgir ikke min sjel til døden, *
din hellige til gravens oppløsning.

Du lærer meg livets vei, *
gir meg gledens fylde for ditt åsyn,
evig salighet ved din høyre.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 1  I håp skal mitt legeme hvile.

Lesning
1 Tess 5,23

Måtte han selv, fredens Gud, hellige dere helt og fullt, og med legeme, sjel og ånd bevare dere helstøpte, så dere kan stå plettfrie frem når vår Herre Jesus Kristus kommer.

Responsorium

I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd.
I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd.
Du har løskjøpt oss, Herre, sannhetens Gud.
I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd.

Ant. Frels oss, Herre, vokt oss om vi våker eller sover, så vi kan våke med Kristus og hvile i fred.

Simeons lovsang
Luk 2:29-32


Herre, nå kan du la din tjener fare i fred, *
etter ditt ord.

For mine øyne har sett din frelse *
som du har beredt for folkenes åsyn,

et lys til åpenbaring for hedningene, *
en herlighet for ditt folk, Israel.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. Frels oss, Herre, vokt oss om vi våker eller sover, så vi kan våke med Kristus og hvile i fred.

Bønn

 Herre, vår Gud, forny våre krefter ved nattens hvile etter dagens strev, så vi alltid fornyet ved din nåde, må tjene deg med legeme og sjel. Ved Kristus, vår Herre.

Velsignelsen

Den allmektige og barmhjertige Gud unne oss en rolig natt og en salig død. Amen.


Antifon til Jomfru Maria

Salve, Regina, mater misericordiæ:
Vita dulcédo et spes nostra, salve.
Ad te clamåmus éxsules filii Hevæ.
Ad te suspiråmus, geméntes et flentes
in hac lacrimårum valle.
Eia ergo, advocåta nostra,
illos tuos misericórdes óculos ad nos convérte.
Et Jesum, benedictum fructum ventris tui,
nobis post hoc exsilium osténde.
O clemens, o pia, o dulcis Virgo Maria.

eller:

Hill deg, Dronning, barmhjertighetens Mor.
Du vårt liv, vår fryd og vårt håp, vær hilset!
Til deg roper vi, Evas landflyktige barn.
Til deg sukker vi med sorg og gråt i denne tårenes dal.
Se til oss i barmhjertighet, du som går i forbønn for oss.
Og når vår utlendighets tid er forbi,
vis oss da Jesus, ditt livs velsignede frukt.
Du barmhjertige, du trofaste, du milde Jomfru Maria.