Lesningsgudstjenesten
Den 14 juli 2025, mandag
mandag - uke III
Camillo de Lellis präst

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne

Himlene, Herre, forteller din ære,
Mesteren prises av hvelvingen blå.
Solen og månen og stjernenes hære
sier oss grant hva din makt kan formå.
Ei er det ord eller tale som lyder,
over all jorden dog når deres røst.
Folkeferd alle det vitnesbyrd tyder,
gjenklang det har i hvert menneskebryst.

Solen går frem som en brudgom i smykke,
løper sin bane med kraft som en helt,
vekker av jorden til livsgledens lykke
skapningen all under himmelens telt.
Dag etter dag om din miskunnhet melder,
som våre dager, så styrke vi fikk.
Natthimlens blinkende øyne forteller:
Ei sover du om til hvile vi gikk.

Herre, ditt ord er vårt lys fra det høye,
rent og fullkomment og evig som du,
åpner for sannhet og livet vårt øye,
omvender sjelen, gir visdom i hu.
Å, at jeg aldri fra det måtte vanke!
Glem hva jeg syndet og lær meg ditt bud!
Å, at jeg kunne i tale og tanke
tekkes deg, Herre, min klippe, min Gud!



Ant. 1 Vår Gud kommer, han tier ikke.

Salme 50
Sann fromhet for Herren
Jeg er ikke kommet for å oppheve loven, men for å oppfylle den (Jf. Matt 5,17)

I

Herren, Gud over guder, taler, *
han kaller på jorden fra øst til vest.

Gud stråler frem fra Sion, *
skjønnhetens krone.

Vår Gud kommer, han tier ikke.
Foran ham går en fortærende ild, *
omkring ham raser sterke stormer.

Han kaller på himmelen og på jorden; *
for han vil dømme sitt folk:

„Kom sammen hos meg, mine fromme, *
dere som med offer har sluttet pakt med meg.“

Himmelen forkynner hans rettferd, *
for det er Gud som dømmer.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1 Vår Gud kommer, han tier ikke.

Ant. 2 Bær ditt takkoffer frem for Gud.

II

Hør, mitt folk, for jeg vil tale, *
Israel, jeg vil vitne mot deg. Jeg er Herren din Gud.

Jeg refser deg ikke for dine offergaver, *
dine brennoffer har jeg stadig for øye.

Men jeg trenger ikke okser fra din buskap, *
eller bukker fra din kve.

For mine er alle dyr i skogen, *
og villdyrene på de tusen fjell.

Jeg kjenner alle himmelens fugler *
og krypet på marken tilhører meg.

Var jeg sulten, sa jeg deg det ikke, *
for min er jorden og alt den rommer.

Tror du jeg eter kjøtt av okser *
og drikker blod av bukker?

Bær ditt takkoffer frem for Gud, *
hold dine løfter til den Høyeste!

Kall på meg på nødens dag, *
så vil jeg utfri deg, og du skal prise meg.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 Bær ditt takkoffer frem for Gud.

Ant. 3 For jeg vil ha kjærlighet, ikke slaktoffer, kunnskap om Gud heller enn brennoffer.

III

Men til den ugudelige sier Gud. +
Hva har du med å forkynne mine bud *
og ta min pakt i din munn?

Du som ikke vil vhe av tukt, *
og kaster mine ord bak din rygg.

Ser du en tyv, slår du følge med ham, *
og med horkarler holder du lag.

Din munn spytter ut ondskap, *
din tunge spinner svik.

Du sitter og snakker mot din bror, *
om din mors sønn taler du ondt.

Slikt har du gjort +
- og jeg skulle tie? *
Mener du jeg er som deg?

Nei, jeg vil refse deg, *
og holde det frem for deg.

Gi akt på dette, dere som glemmer Gud! +
Ellers skal jeg la dere sønderrive, *
og det er ingen som berger.

Den som bringer takkoffer, gir meg ære, *
den rettferdige skal se min frelse.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 3 For jeg vil ha kjærlighet, ikke slaktoffer, kunnskap om Gud heller enn brennoffer.

Hør mitt folk, for jeg vil tale.
Jeg er Herren din Gud.

Første lesning
1 Kong 18,16b-40
Fra Første Kongebok.
Elia overvinner Baalsprester

I de dager gikk Akab for å møte Elia. Med det samme Akab fikk se Elia, sa han: «Er du her, du som fører ulykke over Israel?» Elia svarte: «Det er ikke jeg som fører ulykke over Israel, men du og din ætt. For dere har sviktet Herrens bud og fulgt Baals guder. Men send nå bud omkring og kall hele Israel sammen hos meg på Karmelfjellet, og like ens de fire hundre og femti Ba al-profetene og de fire hundre Asjera-profetene som spiser ved Jesabels bord.» Så sendte Akab bud omkring til alle israelittene og stevnet profetene sammen på Karmelfjellet. Elia trådte frem for hele folket og sa: «Hvor lenge vil dere halte til begge sider? Er Herren Gud, så hold dere til ham!» Men folket svarte ikke et ord. Da sa Elia til dem: «Jeg er den eneste som er igjen av Herrens profeter. Men av Ba als profeter er det fire hundre og femti. La oss nå få to okser! Så kan de velge seg den ene oksen, dele den opp og legge den på veden; men de må ikke tenne ild på. Og jeg skal stelle til den andre oksen og legge den på veden, men ikke tenne ild. Så kan dere kalle på guden deres, og jeg vil kalle på Herren. Den guden som da svarer med ild, han er Gud.» Hele folket svarte: «Ja, la det være slik!» Da sa Elia til Baal-profetene: «Velg dere en av oksene og stell den til først, siden dere er flest! Kall så på guden deres, men tenn ikke ild!» Så tok de den oksen han hadde til middag. «Svar oss, Baal!» sa de. Men det kom ikke en lyd; det var ingen som svarte. Imens hinket de omkring det alteret de hadde reist. Da det var blitt middag, begynte Elia å spotte dem og sa: «Rop høyere! Han er jo Gud. Han er vel falt i tanker, eller han er gått avsides eller er ute på reise. Kanskje han sover og må våkne først.» Så ropte de enda høyere og rispet seg med sverd og spyd, som de hadde for skikk, til blodet rant ned over dem. Da det led over middag, kom de i profetisk henrykkelse. Slik holdt de på til den tid da grødeofferet blir båret frem. Men det kom ikke en lyd; det var ingen som svarte og ingen som enset dem. Da sa Elia til folkemengden: «Kom hit til meg!» Og hele folket gikk bort til ham. Så bygget han opp igjen Herrens alter, som var revet ned. Han tok tolv stener, en for hver av stammene etter sønnene til Jakob, han som Herren hadde talt dette ord til: «Israel skal være ditt navn.» Av disse stenene bygget han et alter i Herrens navn. Og rundt omkring alteret grov han en grøft så stor at den svarte til en åker som tar to mål såkorn. Han la veden til rette, delte opp oksen og la den opp på veden. Så sa Han: «Fyll fire krukker med vann og øs det ut over brennofferet og veden!» Og han sa: «Gjør det en gang til!» Så gjorde de det for annen gang. Da sa han: «Gjør det enda en gang!» Så gjorde de det for tredje gang. Vannet fløt rundt omkring alteret. Til og med grøften fylte han med vann. Da tiden for grødeofferet var kommet, trådte profeten Elia frem og sa: «Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud! La det i dag bli kjent at du er Gud i Israel, at jeg er din tjener, og at det er på ditt ord jeg har gjort alt dette. Svar meg, Herre! Svar meg, så dette folket kan skjønne at du, Herre, er Gud, og at du vender deres hjerte til deg igjen.» Da for Herrens ild ned og fortærte både offeret og veden og stenene og jorden, og slikket opp vannet som var i grøften. Da folket så det, kastet de seg til jorden og sa: «Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!» Elia sa til dem: «Grip Baal-profetene! La ikke én av dem slippe unna!» Da grep de Baals profeter, og Elia førte dem ned til Kisjonbekken og drepte dem der.

Responsorium 1 Kong 18,21; Matt 6.24

Elia trådte frem for hele folket og sa: Hvor lenge vil dere halte til begge sider?
* Er Herren Gud, så følg ham.
Ingen kan tjene to herrer. Dere kan ikke tjene både Gud og mammon.
* Er Herren Gud, så følg ham.

Annen lesning
Fra den hellige Ambrosius’ traktat Om mysteriene.
Vi blir født på ny av vann og Den Hellige Ånd

Hva så du ved døpefonten? Vann, selvfølgelig, men ikke bare det; du så diakonene som gjorde tjeneste der, og biskopen som stilte spørsmål og salvet. Først og fremst har Apostelen lært deg at vi bør ha for øye ikke det synlige, men det usynlige. For det synlige tar slutt, det usynlige er evig. Og et annet sted leser du at Guds usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, er synlig fra verdens skapelse av, idet det kjennes av hans verk. Det er derfor Herren selv sier: Hvis dere ikke tror på meg, så tro på mine gjerninger. Så tro at guddommen er tilstede her. Du tror på hans gjerninger, men du tror ikke på hans nærvær? Hvor skulle hans gjerninger komme fra om ikke hans nærvær først var tilstede?
Tenk over hvor gammelt dette mysteriet er. Det ble allerede antydet, da verden ble til. I opphavet, da Gud skapte himmel og jord, svevet Anden over vannene, heter det. Var den ikke virksom, Anden som svevet over der? Erkjenn at han var virksom ved verdens skapelse, når profeten forteller deg: Ved Herrens ord ble himlene skapt, og hele deres har ved ånden fra hans munn. Begge deler understøttes av profetisk vitnesbyrd, både at han svevet og at han var virksom. Moses sier at han svevet, David bekrefter at han var virksom.
Hør også et annet vitnesbyrd. Alt kjød var fordervet av sine misgjerninger. Det heter: Min And skal ikke forbli i menneskene, for de er kjød. Gud viser her at Åndens nåde jages bort av kjødelig urenhet og alvorlige synders smuss. Så da Gud ville gjenopprette det han hadde gitt, sendte han syndfloden og befalte den rettferdige Noa å gå inn i arken. Da syndfloden avtok, sendte Noa først ut en ravn. Så sendte han en due, som vi leser kom tilbake med en oljekvist. Du ser vannet, du ser treet og du ser duen, og så tviler du på mysteriet?
Det er vannet vårt kjød dykkes ned i for at all kjødelig synd kan bli vasket bort. Alle våre misgjerninger begraves der. Det er treet vår Herre Jesus ble naglet fast til da han led for oss. I en dues skikkelse kom Den Hellige Ånd ned, slik Det nye testamente har lært deg - den Ånd som gir deg sjelens fred og sinnets ro.

Responsorium Jf. Jes 44,3.4; Joh 4,14

Jeg vil øse vann over den tørstende jord og bekker over det tørre; jeg vil utgyde min Ånd.
* Og de skal spire frem som piletrær ved bekkefar.
Det skal bli en kilde med vann som veller frem til evig liv.
* Og de skal spire frem som piletrær ved bekkefar.

Bønn

Allmektige Gud, du lar din sannhets lys skinne for de villfarne, så de kan vende tilbake til den rette vei. Gi alle som bekjenner den kristne tro, kraft til å gjøre det som er denne tro verdig, og sky det som står den imot. Ved vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.