Lesningsgudstjenesten
Den 21 april 2025, mandag
Mandag i påskeoktaven

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne

Hør universets jubelklang
ved morgenrødens første skjær,
og jorden synger seirens sang,
mens skrekken slår det ondes hær.

Se, ærens konge, mektig, stor,
de fangne fedre fører frem
til liv hvor lys og glede bor,
fra gravens dyp og dødens hjem.

For han som lagt i graven var,
bak sten og segl bevoktet vel,
har vunnet seier, og han har
i graven nå lagt døden selv.

Ei tårer eller smerter mer,
og endt er dødens mørke makt;
den Sterkere oppstanden er,
har lysets englebud oss sagt.

De skinner nå som blanke lyn,
de sår man i hans legem slo.
I undringsjubel dette syn
hans vitner roper ut i tro.

Å, Kristus, Konge nåderik,
ta hjertet vårt til eiendom,
at vi i all vår tid deg slik
kan love i din helligdom.


eller: Oppstanden er den Herre Krist! ⇓⇑
eller: Ved nattverdsmål som Lammet gav ⇓⇑
eller: Krist stod opp av døde... ⇓⇑
eller: Vær hilset festens skjønne dag... ⇓⇑
eller: Krist har vunnet seier... ⇓⇑

Ant. 1 Jeg er den som er, og jeg sitter ikke i de ugudeliges råd, men har min lyst i Herrens lov. Halleluja!

Salme 1
De to veier som er åpne for mennesket
Salige er de som i lit til Herrens kors steg ned i dåpens vann (2. å.h. Anonym, Barnabasbrevet?).

Salig den mann som ikke følger de ugudeliges råd *
og ikke vandrer på syndens vei,

som ikke sitter i spotteres lag, *
men har sin lyst i Herrens lov
og grunner på den dag og natt.

Han er lik et tre plantet nær rinnende bekker, *
som gir frukt i rette tid og ikke står der
med vissent løv.

Alt hva han gjør, *
det får han lykke til.

Men slik går det ikke dem som er uten Gud, *
de er lik agner som spredes for vinden.

Derfor kan ingen ugudelig bli stående *
når dommen felles,

og ingen synder tre inn *
i de rettferdiges forsamling.

For Herren kjenner veien *
der de rettferdige vandrer.

Men veien de ugudelige velger, *
fører til undergang.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1 Jeg er den som er, og jeg sitter ikke i de ugudeliges råd, men har min lyst i Herrens lov. Halleluja!

Ant. 2 Jeg har bedt min Far, og han har gitt meg hedningefolkene i arv. Halleluja!

Salme 2
Messias, konge og seierherre
De sluttet seg sammen mot din hellige tjener, Jesus, som du har salvet (Apg 4,27).

Hvorfor er folkene i opprør, *
hvorfor grunner de på det som fåfengt er?

Jordens konger reiser seg, fyrstene samles til råd *
mot Herren og mot hans salvede:

"La oss sprenge deres lenker *
og kaste repene av oss."

Han som troner i himmelen, ler, *
Herren spotter dem.

Så taler han til dem i vrede, *
forferder dem ved sin harme:

"Det er jeg som har innsatt min konge
på Sion, mitt hellige fjell." *
Jeg kunngjør det Herren har fastsatt.

Han sa til meg: *
„Du er min Sønn, jeg har født deg i dag.

Be meg, og jeg vil gi deg hedningefolkene i arv *
og den vide jord i eie.

Med jernstav skal du knuse dem, *
slå dem i stykker som pottemakerens kar.“

Og nå, dere konger, vær kloke, *
vær advart, dere herskere på jorden!

Tjen Herren med ærefrykt, juble med beven; *
kyss jorden for hans fotter,

så ikke hans vrede skal blusse opp, *
og dere gå til grunne på veien.

Med et slag kan hans vrede tennes. *
Salig den som tar sin tilflukt til ham.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 Jeg har bedt min Far, og han har gitt meg hedningefolkene i arv. Halleluja!

Ant. 3 Jeg la meg ned, sovnet inn og stod opp, for Herren holdt meg oppe. Halleluja!

Salme 3
Herren er min vokter
Han sovnet inn, men stod opp igjen fra de døde, for Herren var hans hjelper (Ireneus).

Herre, hvor tallrike er mine fiender, *
mange er de som reiser seg mot meg.

Mange er de som sier om meg: *
„Det er ingen frelse for ham hos Gud.“

Men du, Herre, er meg et skjold, *
du er min ære, du løfter mitt hode.

Høyt ropte jeg til Herren, *
og han svarte meg fra sitt hellige fjell.

Jeg la meg, sov inn og våknet, *
for Herren holder meg oppe.

Jeg frykter ikke for folk i tusentall *
som fylker seg mot meg på alle kanter.

Reis deg, Herre! Frels meg, min Gud! *
For du slår alle mine fiender på kinnet, du knuser de ugudeliges tenner.

Frelsen er hos Herren; *
din velsignelse hvile over ditt folk.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 3 Jeg la meg ned, sovnet inn og stod opp, for Herren holdt meg oppe. Halleluja!

Disiplene ble inderlig glade. Halleluja!
Da de så Herren. Halleluja!

Første lesning
1 Pet 1,1-21
Fra Peters første brev
Hilsen og takksigelse

Peter, Jesu Kristi apostel, hilser det spredte Guds folk, som lever som reisende i fremmed land, i Pontos, Galatia, Kappadokia, Asia, Bitynia - utvalgt alt i Gud Faders tanke, og ved Ånden innviet til å tjene Jesus Kristus og bli bestenket med hans blod. Nåde og fred være med dere i fullt mål!
Lovet være Gud, vår Herres Jesu Kristi Far, som i sin store miskunn har gjenfødt oss til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde - til en uforgjengelig arv, som aldri plettes til og aldri svinner bort. Og den forvares for dere i himlene, - for ved troen er dere beskyttet av Guds kraft inntil frelsen kommer; den er alt rede til å tre frem i dagen i de siste tider.
I alt dette finner dere grunn til jublende glede, selv om dere nå for en liten stund må gjennomgå smertelige prøvelser av alle slag. For selv forgjengelig gull blir prøvet i ild; og langt mer verd er en tro som har stått sin prøve. Og slik skal dens ekthet vise seg, og bli dere til lov og pris og ære, den dag Jesus Kristus åpenbarer seg. Ham elsker dere, uten å ha sett ham; fremdeles ser dere ikke, men i tro på ham lever dere i en gledesjubel, som i sin herlighet er større enn hva ord kan romme, fordi dere er i ferd med å nå frem til troens mål: sjelens frelse.
Denne frelsen var det profetene grublet og grunnet over, når de varslet den nåde som var bestemt for dere. Når den Kristi And som var i dem, vitnet om hva Kristus skulle lide og den herlighet han deretter skulle oppleve, søkte de å utforske hvordan alt dette skulle foregå, og hva for en tidsalder den siktet til. Og da ble det dem åpenbart at det ikke var seg selv de tjente med sitt budskap, men dere; og nå er det blitt dere forkynt av dem som i kraft av den himmelsendte Hellige And har bragt dere evangeliet. Dette er ting som til og med englene gjerne ville se inn i! Spenn derfor, åndelig talt, beltet om livet: Vær våkne! Sett deres håp fullt og fast til den nåde som skal bli dere til del når Jesus Kristus åpenbarer seg. Vær lydige barn, og la dere ikke lenger prege av slike ønsker og begjær som dere før levde i, dengang dere ikke skjønte bedre. Han som har kalt dere, er hellig; så vær også dere hellige, i all deres ferd, slik som det står skrevet: „Hellige skal dere være, for jeg er hellig." Og er det så at dere i bønnen sier „Far“ til ham som uten persons anseelse dømmer enhver etter hans gjerninger, så lev i ærefrykt for ham den tid dere ferdes her i fremmed land. Dere vet at det ikke var forgjengelige verdier, sølv eller gull, som fikk dere frikjøpt fra det fåfenge liv deres fedre gav dere i arv; prisen var blod av et lyteløst og plettfritt offerlam - Kristi kostbare blod. Til dette var han bestemt fra før verdens grunnvoll ble lagt, og for deres skyld har han nå trådt frem, i disse siste tider. Det er takket være ham dere tror på Gud, som oppvakte ham fra de døde og gav ham hans herlighet, slik at dere skulle sette deres tro og deres håp til Gud.

Responsorium 1 Pet 1,3.13

Lovet være Gud, vår Herres Jesu Kristi Far, han som i sin rike miskunn har gjenfødt oss til et levende håp
* ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde.
Omgjord derfor deres sinns lender, vær edruelige, og sett deres håp fullt og fast til den nåde dere skal få når Jesus Kristus åpenbarer seg.
* Ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde.

Annen lesning
Fra biskop Meliton av Sardeis’ påskehomilie.
Kristi seiersrop

Forstå da, mine kjære, på hvilken måte påskens mysterium både er nytt og gammelt, både evig og timelig, både forgjengelig og uforgjengelig, både dødelig og udødelig: Det er gammelt ifølge Loven, nytt ifølge Ordet, timelig gjennom forbildet, evig gjennom nåden, forgjengelig gjennom fåret som slaktes, uforgjengelig gjennom livet fra Herren, dødelig gjennom graven i jorden, udødelig gjennom oppstandelsen fra de døde. Loven er gammel, men Ordet er nytt; forbildet er timelig, men nåden evig, fåret er forgjengelig, men Herren uforgjengelig, han som ble slaktet som et lam og oppstod som Gud. „Han ble ført bort som et får for å slaktes“l, men han var intet får, ja, som et umælende lam, men han var intet lam.
Først kom forbildet, dernest kom sannheten for en dag. I lammets sted kom Sønnen, i fårets sted mennesket, i mennesket var Kristus, han som rommer alt. Ja, slaktingen av fåret, utferden i påsken og Lovens bokstav førte frem til Kristus Jesus, for ved ham skjedde alt i den gamle Lov, eller snarere i det nye Ord. Og Loven ble Ordet, det gamle ble nytt, det som utgår fra Sion og fra Jerusalem2, budet ble nåde, bildet sannhet, lammet sønn, fåret menneske, mennesket Gud.
Da Herren hadde ikledd seg mennesket, hadde lidd for den lidende, blitt bundet for den fangne, dømt for den dømte, begravet for den gravlagte, stod han opp fra de døde og ropte med høy røst: „Hvem er han som dømmer meg? La ham stille seg opp foran meg3. Jeg har satt den dømte fri, jeg har gjort den døde levende, jeg har oppreist ham som lå begravet, hvem er han som tør motsi meg? Jeg“, sier han, „er Kristus. Jeg er den som har brutt dødens makt, jeg har triumfert over fienden, trådt dødsriket under fot, bundet den sterke og revet mennesket med meg opp til himlenes høyeste - jeg, Kristus", sier han, „har gjort dette."
„Kom derfor hit, alle dere menneskeslekter som er besudlet av synd, og motta syndenes forlatelse. For jeg er deres tilgivelse, jeg er deres frelses påskelam, jeg er lammet som ble slaktet for dere, jeg er deres løsepenge, jeg er deres liv, jeg er deres oppstandelse, jeg er deres lys, jeg er deres frelse, jeg er deres konge. Jeg vil reise dere opp med min høyre hånd. Jeg vil føre dere opp til himlenes høyeste. Jeg vil vise dere Faderen som er fra evighet."

Responsorium Apg 13,32-33; 10,42; 2,36

Det løfte som ble gitt våre fedre, har Gud oppfylt for oss, deres barn, ved å oppreise Jesus.
* Han er den som Gud har satt til dommer over levende og døde. Halleluja!
Denne Jesus som dere korsfestet, har Gud gjort både til Herre og Messias.
* Han er den som Gud har satt til dommer over levende og døde. Halleluja!

Te Deum

Deg. Gud, lover vi. *
Deg, Herre, bekjenner vi.
Deg evige Fader, ærer all jorden. *
Deg lover alle engler.
Deg bekjenner himlene og alle makter. *
Deg ærer kjerubim og serafim,
og med uopphørlig røst de roper: *
Hellig! Hellig! Hellig! Herre Gud Sebaot!
Fulle er himlene og jorden *
av din herlighet og velde.
Deg priser apostlenes mektige kor. *
Deg lover profetenes ærverdige skare.
Deg opphøyer martyrenes hvitkledte hær. *
Deg bekjenner over all jorden den hellige Kirke,
Fader, umåtelig i velde, *
og din høylovede sanne og enbårne Sønn,
og Trøsteren, *
den Hellige Ånd.
Du er herlighetens konge, Kriste. *
Du er Faderens evige Sønn.
Du er blitt menneske for å utfri mennesket *
og du skydde ikke jomfruens skjød.
Du har overvunnet dødens brodd *
og opplatt himlenes rike for de troende.
Du troner ved Guds høyre hånd, i Faderens herlighet. *
Som vår dommer tror vi du skal komme.
Deg ber vi derfor: Hjelp dine tjenere, *
som du har gjenløst med ditt dyre blod.
Tell dem blant dine hellige i den evige herlighet. *
Frels ditt folk, o Herre, og velsign din arvelodd.
Led dem og opphøy dem til evig tid. *
Dag for dag velsigner vi deg, og vi lover ditt navn i evighet *
og i evigheters evighet.
[Verdiges, Herre, i denne dag *
å bevare oss uten synd.
Miskunne deg over oss, Herre, *
miskunne deg over oss.
Din miskunn hvile over oss, Herre, *
vi som håper på deg.
Til deg, Herre, har jeg satt min lit, *
la meg ikke bli til skamme i evighet.]


Bønn

Gud, du livets Herre, ved dåpen skjenker du din Kirke nye sønner og døtre. Hjelp dine tjenere livet igjennom å holde fast ved det sakrament som de har mottatt ved troen. Ved vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.