Lesningsgudstjenesten
Den 16 oktober 2026, fredag
fredag - uke IV
Hedvig nonne , Margrete Maria Alacoque jomfru

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne

Himlene, Herre, forteller din ære,
Mesteren prises av hvelvingen blå.
Solen og månen og stjernenes hære
sier oss grant hva din makt kan formå.
Ei er det ord eller tale som lyder,
over all jorden dog når deres røst.
Folkeferd alle det vitnesbyrd tyder,
gjenklang det har i hvert menneskebryst.

Solen går frem som en brudgom i smykke,
løper sin bane med kraft som en helt,
vekker av jorden til livsgledens lykke
skapningen all under himmelens telt.
Dag etter dag om din miskunnhet melder,
som våre dager, så styrke vi fikk.
Natthimlens blinkende øyne forteller:
Ei sover du om til hvile vi gikk.

Herre, ditt ord er vårt lys fra det høye,
rent og fullkomment og evig som du,
åpner for sannhet og livet vårt øye,
omvender sjelen, gir visdom i hu.
Å, at jeg aldri fra det måtte vanke!
Glem hva jeg syndet og lær meg ditt bud!
Å, at jeg kunne i tale og tanke
tekkes deg, Herre, min klippe, min Gud!



Ant. 1 Min Gud, forkast ikke min bønn, for onde mennesker forfølger meg.

Salme 55
Mot falske venner
Forferdelse og angst kom over Jesus (Mark 14,33).

I

Herre, hør mm bønn, *
skjul deg ikke når jeg roper.

Hør på meg og svar meg, *
min sorg gir meg ikke ro.

Jeg skjelver under fiendens rop, *
de gudløse tramper meg ned.

Ondskap velter de innover meg, *
rasende går de løs på meg.

Mitt hjerte skjelver i dødens gru. *
Frykt og beven griper meg, redsel overvelder meg.

Å, hadde jeg vinger som duen, *
da fløy jeg bort og fant trygghet.

Langt bort ville jeg fly, *
i ørkenen ville jeg slå meg ned.

Herre, skyndsomt ville jeg finne ly for den bitende vind, *
den ødeleggende storm og deres giftige tunge.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1 Min Gud, forkast ikke min bønn, for onde mennesker forfølger meg.

Ant. 2 Herren skal fri oss fra våre fiender og fra deres hånd som hater oss.

II

Jeg ser vold og kiv i byen. *
Natt og dag vandrer de omkring på dens murer.

Sorg og elendighet rår i byen, den er full av forderv, *
urett og svik viker ikke fra torvet.

Var det en fiende som krenket meg, *
kunne jeg tåle det.

Reiste en uvenn seg mot meg, *
da flyktet jeg for ham.

Men du var min like, min venn, min fortrolige, *
sammen gledet vi oss over å ferdes i Herrens hus.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 Herren skal fri oss fra våre fiender og fra deres hånd som hater oss.

Ant. 3 Kast din byrde på Herren, han har omsorg for deg.

III

Jeg roper til Gud, *
og Herren frir meg ut.

Natt og dag sukker og klager jeg. *
Han vil høre mitt rop.

Hans fred har fridd meg fra den strid de førte mot meg, *
for mange var imot meg.

Gud hører meg, *
han som råder fra evighet, skal ydmyke dem.

De forandrer seg ikke, *
de frykter ikke Gud.

Fienden legger hånd på sine venner, *
han har krenket sin pakt.

Hans tale er glattere enn smør, *
men i hjertet tenker han på strid.

Hans ord er mildere enn olje, *
men gjemmer skarpe sverd.

Kast din byrde på Herren, han har omsorg for deg. *
Han vil ikke la den rettferdige gå til grunne for evig.

Og du, Gud, vil styrte drapsmann og sviker, *
ned i den dype grav.

Bare halvparten av sine dager får de se, *
men jeg setter min lit til deg.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 3 Kast din byrde på Herren, han har omsorg for deg.

Min sønn, gi akt på min visdom.
Lytt til mine ord.

Første lesning
Mal 1,1—14; 2,13—16
Her begynner profeten Malakis bok.
Domsord om prestenes ringeakt og om skilsmisse

Dette er Herrens ord til Israel ved Malaki. «Jeg har dere kjær,» sier Herren. Men dere spør: «Hvordan har du vist at du har oss kjær?» «Var ikke Esau Jakobs bror?» lyder ordet fra Herren. «Likevel hadde jeg Jakob kjær, men Esau hadde jeg uvilje mot. Jeg gjorde hans fjell til en ørken, hans arveland til en villmark for sjakaler.» Når edomittene sier: «Vi er knust, men vil bygge opp igjen det som sank i grus,» da sier hærskarenes Herre: «La dem bygge, men jeg river ned. De skal kalles det gudløse landet og det folk som Herren for alltid er harm på.» Dere skal se det med egne øyne og si: «Herrens velde når ut over Israels grenser.»
En sønn ærer sin far og en trell sin herre. Men er jeg far, hvor er da min ære, og er jeg herre, hvor er da frykten for meg? sier hærskarenes Herre til dere prester som ringeakter mitt navn. Dere spør: «Hvordan viser da vi ringeakt for ditt navn?» Ved å bære frem uren mat på mitt alter. Dere spør: «Hvordan har vi krenket din renhet?» Ved å si: «Herrens bord er lite å akte.» Når dere vil ofre et blindt dyr, er ikke det galt? Når dere bringer et halt eller sykt dyr, er ikke det galt? Kom med slikt til din stattholder! Tror du han vil synes om deg eller ta vel imot deg? sier hærskarenes Herre. Men nå, prøv å vinne Guds velvilje, så han kan være nådig mot oss. Når dere har gjort noe slikt, kan han da se med velvilje på dere? sier hærskarenes Herre. Om det nå bare var noen iblant dere som ville stenge tempeldørene, så dere ikke forgjeves tenner ild på mitt alter. Jeg bryr meg ikke om dere, sier hærskarenes Herre, og vil ikke ha de offergavene som dere bærer frem.
Fra lengst i øst til lengst i vest er mitt navn stort blant folkeslagene. Alle steder brenner de rene offer som de bærer frem for meg; for mitt navn er stort blant folkeslagene, sier hærskarenes Herre. Men dere vanhelliger mitt navn når dere sier at Herrens bord er urent, og at maten på det er ussel frukt. Dere tenker: «A, for et strev!» og blåser av det, sier hærskarenes Herre. Dere kommer med dyr som er røvet, og med dyr som er halte eller syke, når dere bringer offergaver. Skulle jeg bry meg om å ta imot slikt fra dere? sier Herren. Forbannet være den bedrager som har et hanndyr i sin buskap og lover å gi det til Herren, men isteden ofrer et dyr som er skadet. For jeg er en stor konge, sier hærskarenes Herre, og blant folkeslagene står det age av mitt navn.
Og dette er det andre dere gjør: Dere dekker Herrens alter med tårer, gråt og sukk. Men han vil ikke lenger se på gaven eller ta imot deres offer med glede. Og dere spør: «Hvorfor?» Fordi Herren er vitne i saken mellom deg og din ungdoms hustru. Du har vært utro mot henne, enda hun er din ektefelle som du er bundet til ved pakt. Er det ikke én som har skapt henne både med legeme og ånd? Og hva søker da den ene? Barn som hører Gud til. Så vokt dere vel i sjel og sinn. Vær ikke utro mot din ungdoms hustru! Jeg vil ikke vite av skilsmisse, sier Herren, Israels Gud, og at noen dekker sin kledning med voldsferd, sier hærskarenes Herre. Så vokt dere vel i sjel og sinn at dere ikke er troløse.

Responsorium Mal 2,5.6; Sal 110,4

Min pakt med ham ga liv og fred, og det ga jeg ham, så han skulle frykte meg.
* Pålitelig rettledning var i hans munn, og det fantes ikke svik på hans lepper.
Herren har svoret, og han angrer det ikke: Du er prest på Melkisedeks vis til evig tid.
* Pålitelig rettledning var i hans munn, og det fantes ikke svik på hans lepper.

Annen lesning
Fra Den hellige biskop Augustins bok «Om Guds stat».
På hvert et sted blir et rent offer helliget
og båret frem for mitt navn

Et sant offer er enhver gjerning som gjør at vi knyttes til Gud i et hellig fellesskap, altså en gjerning som er rettet mot ham som er det godes endemål, hvor vi kan finne den sanne lykke. Derfor er den barmhjertighet vi viser mot et menneske, ikke i seg selv et offer med mindre det er Gud som driver oss. For skjønt offeret forrettes eller bæres frem av et menneske, er likevel offeret en guddommelig sak. Slik brukte også de gamle romere ordet «sacrificium» (hellig handling) om offeret. Derfor er det menneske som er helliget i Guds navn og innviet til ham, selv et offer, i den grad det dør fra verden for å leve i Gud. Samtidig er dette den form for barmhjertighet som dette menneske øver mot seg selv. Derfor står det skrevet: Forbarm deg over din sjel idet du behager Gud.
De sanne offer er altså de barmhjertighetsgjerninger som er rettet mot Gud, enten de gjelder oss selv eller vår neste. Men hensikten med barmhjertighetsgjerningene er ene og alene at vi skal befris fra vår elendighet og dermed bli lykkelige. (Noe som bare skjer gjennom det gode som er beskrevet slik: Men for meg er det godt å holde meg nar til Gudj Så er det da slik at hele den forløste stat, det vil si de helliges forsamling og fellesskap, som et altomfattende offer bæres frem for Gud av den store yppersteprest, han som i en tjeners skikkelse har ofret seg selv i sin lidelse for oss, for at vi skulle være legemet og han hodet. Denne sin tjenerskikkelse brakte han nemlig som et offer, i denne skikkelse er han selv blitt ofret, i denne skikkelse er han mellommannen, i denne skikkelse er han prest, og i denne skikkelse er han offer.
Derfor har Apostelen altså formant oss til å bære våre legemer frem som en levende offergave som er hellig og Gud til behag, vår åndelige gudstjeneste. La oss da ikke preges av denne verden, men forvandles gjennom et nytt sinnelag så vi kan erkjenne hva som er Guds vilje, hva som er godt og velbehagelig og fullkomment — alt dette er det offer som vi selv er. I kraft av den Guds nåde som er gitt meg, sier jeg til alle dere: Ikke gjør dere større tanker enn dere bør, men bruk deres forstand med besindighet, likesom Gud har tildelt enhver hans mål av tro. For likesom vi har mange lemmer i ett legeme, men ikke alle lemmene har de samme oppgavene, slik er vi mange ett legeme i Kristus; men enkeltvis er vi hverandres lemmer idet vi har forskjellige gaver ifølge den nåde som er gitt oss.
Dette er de kristnes offer: Mange, men ett legeme i Kristus. Og dette feirer Kirken også gjennom alterets sakrament som er kjent for de troende, hvor det blir tydelig for Kirken at den selv blir ofret i den gave som den frembærer.

Responsorium Mi 6,6.8; Deut 10,14.12

Hva skal jeg bære frem som et verdig offer for Herren? Menneske, det er sagt deg hva som er godt og hva Herren krever av deg.
* Ja, du skal gjøre det som er rett, elske kjærlighet og vandre ydmykt med din Gud.
Himmelen, jorden og alt den bærer, tilhører Herren din Gud; og hva krever nå Herren Gud av deg?
* Ja, du skal gjøre det som er rett, elske kjærlighet og vandre ydmykt med din Gud.

Bønn

Herre, vi ber at din nåde alltid må komme oss i møte og følge med oss, så vi stadig får hjelp til å gjøre det som godt er. Ved vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.