Lesningsgudstjenesten
Den 23 april 2024, tirsdag
4 tirsdag i påsketiden
Georg martyr, Adalbert biskop och martyr

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne

Hør universets jubelklang
ved morgenrødens første skjær,
og jorden synger seirens sang,
mens skrekken slår det ondes hær.

Se, ærens konge, mektig, stor,
de fangne fedre fører frem
til liv hvor lys og glede bor,
fra gravens dyp og dødens hjem.

For han som lagt i graven var,
bak sten og segl bevoktet vel,
har vunnet seier, og han har
i graven nå lagt døden selv.

Ei tårer eller smerter mer,
og endt er dødens mørke makt;
den Sterkere oppstanden er,
har lysets englebud oss sagt.

De skinner nå som blanke lyn,
de sår man i hans legem slo.
I undringsjubel dette syn
hans vitner roper ut i tro.

Å, Kristus, Konge nåderik,
ta hjertet vårt til eiendom,
at vi i all vår tid deg slik
kan love i din helligdom.


eller: Oppstanden er den Herre Krist! ⇓⇑
eller: Ved nattverdsmål som Lammet gav ⇓⇑
eller: Krist stod opp av døde... ⇓⇑
eller: Vær hilset festens skjønne dag... ⇓⇑
eller: Krist har vunnet seier... ⇓⇑

Ant. 1 La mitt rop nå frem til deg, Herre, skjul ikke ditt ansikt for meg. Halleluja.

Salme 102
Den landflyktiges bønn
I all vår trengsel gir Gud oss mot og styrke (2 Kor 1,4).

I

Herre, hør min bønn, *
la mitt rop nå frem til deg.

Skjul ikke ditt åsyn for meg på nødens dag! *
Vend ditt øre til meg og svar når jeg roper!

For mine dager svinner som røk, *
mine lemmer brenner som ild.

Mitt hjerte er slått og vissent som gress, *
så jeg glemmer å spise mitt brød.

Jeg sukker og jeg stønner, *
jeg er bare skinn og ben.

Jeg er blitt som pelikanen i ødemarken, *
som uglen på øde steder.

Jeg ligger våken og klager *
som en enslig fugl på taket.

Mine fiender håner meg dagen lang, *
de som roste meg, bruker mitt navn til forbannelse.

Jeg spiser aske for brød *
og blander min drikk med tårer.

Herre, fordi du var harm på meg, *
har du grepet meg og slengt meg bort.

Mine dager er på hell, skyggene blir lange, *
jeg visner bort som gress.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1 La mitt rop nå frem til deg, Herre, skjul ikke ditt ansikt for meg. Halleluja.

Ant. 2 Herre, hør de elendiges klage. Halleluja.

II

Men du, Herre, troner til evig tid, *
ditt minne varer fra slekt til slekt.

Du vil reise deg av kjærlighet til Sion; *
nå er tiden inne til å vise nåde, timen er kommet.

Dine tjenere elsker Sions stener, *
de ynkes over dets støv.

Hedningene skal frykte Herrens navn, *
alle jordens konger din herlighet,

når Herren bygger Sion opp igjen *
og viser seg i sin herlighet,

når han hører de elendiges klage *
og ikke forsmår deres bønner.

Dette skal skrives for kommende slekter, *
et nyskapt folk skal love Herren.

For han bøyde seg ned fra sin hellige høysal, *
fra himmelen skuet han ned på jorden,

for å lytte til fangenes sukk *
og løslate dem som var dømt til døden.

Da skal Herrens navn forkynnes på Sion, *
hans lov og pris i Jerusalem,

når folkeslag og kongeriker *
kommer sammen for å tjene Herren.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 Herre, hør de elendiges klage. Halleluja.

Ant. 3 Du grunnla jorden, Herre, himmelen er dine henders verk. Halleluja.

III

Underveis har han svekket min kraft, *
han har forkortet mine dager.

Jeg sa: Min Gud, ta meg ikke bort midt i min levetid. *
Dine år varer fra slekt til slekt.

Du grunnla jorden i gammel tid, *
himmelen er et verk av dine hender.

De skal gå til grunne, men du forblir. *
De skal slites som klesplagg, du skifter dem ut.

De skiftes ut, men du er den samme, *
uten ende er dine år.

Dine tjeneres barn skal få bo i fred, *
deres ætt skal bestå for ditt åsyn.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 3 Du grunnla jorden, Herre, himmelen er dine henders verk. Halleluja.

Kristus, oppstanden fra de døde, dør ikke mer. Halleluja!
Døden har ikke noe herredømme over ham mer. Halleluja!

Første lesning
Åp 14,1-13
Fra Johannes’ Åpenbaring
Lammet seirer

Jeg, Johannes, hadde igjen et syn: Jeg så Lammet stå på Sions berg, og sammen med det hundreogfireog- førtitusen som bar dets navn og dets Fars navn skrevet på sine panner. Derpå hørte jeg fra himmelen en lyd, sterk som bruset av veldige vannfall, som drønnet av en kraftig torden, men klangen lød som når harpespillere slår på sine strenger. Det er som de synger en ny sang for tronen, for de fire levende skikkelser og for presbyterne. Og ingen kunne lære sangen andre enn de hundre og fire og førtitusen, de som er løskjøpt fra jorden. Det er de som ikke har besmittet seg med kvinner; jomfruer er de. Det er de som følger Lammet hvor det så går; de er kjøpt fri, for å være for Gud og Lammet som en førstegrøde av menneskeslekten. Falskhet har man aldri hørt fra deres munn; de er plettfrie.
Deretter så jeg en annen engel, som fløy oppe under himmelhvelvet; den bar det evige evangelium, som den skulle forkynne for alle dem som holder til på jorden, for hvert folk og hver rase, hver stamme og hvert tungemål. Den ropte med høy røst: »Frykt Gud og gi ham æren, for timen for hans dom er kommet; så tilbe ham som har skapt alt - himmel, jord, hav og kilder!" Og enda en annen engel fulgte ham og sa: »Falt, falt er Babylon den store, hun som har forført alle folkeslag, gitt dem vredens vin å drikke!" Og en tredje engel fulgte dem og ropte med høy røst: »Den som tilber dyret og dets bilde, og mottar dets merke på sin panne eller på sin hånd, han skal selv få drikke av Guds vredes vin; den står oppskjenket, ublandet i hans vredes beger! Og han skal pines i ild og svovel, foran de hellige engler og Lammet. I all evighet skal røken fra deres pinsel stige opp, hverken dag eller natt skal de finne lindring - ingen av dem som tilber dyret og dets bilde, og som bærer dets navn som merke!" Her må de helliges standhaftighet vise seg - de som holder fast ved Guds bud og troen på Jesus. Og jeg hørte en røst fra himmelen si: »Skriv: Salige er de fra nå av, de døde som dør i Herren! Ja, så sier Ånden: De kan hvile fra sitt strev, for deres verk følger med dem."

Responsorium Åp 14,7.6.7

Fra himmelen hørte jeg englerøster som sa:
* »Frykt Gud og gi ham æren; tilbe ham som har skapt alt - himmel og jord, hav og kilder." Halleluja!
Jeg så en annen engel som fløy oppe under himmelhvelvet. Den ropte med høy røst:
* »Frykt Gud og gi ham æren; tilbe ham som har skapt alt - himmel og jord, hav og kilder." Halleluja!

Annen lesning
Fra den hellige Peter Krysologos’ prekener.
Vær offer for Gud og prester for ham

»Jeg bønnfaller dere ved Guds miskunn"l. Det er Paulus som ber oss, eller snarere: Gjennom Paulus er det Gud som ber oss, fordi Gud vil elskes heller enn fryktes. Gud ber oss fordi han heller vil være Far enn Herre. Gud bønnfaller oss ved sin miskunn heller enn å stille strenge krav.
Hør hva Herren ber oss om: „Se på meg. Er ikke mitt legeme deres legeme, mine lemmer deres lemmer, mine innvoller deres innvoller, mine ben deres ben, mitt blod deres blod? Om det er så at dere frykter Gud, da kan dere jo elske det som er deres? Om det er så at dere flykter fra Gud, kan dere ikke vende tilbake til deres far? Men kanskje dere føler dere beskjemmet på grunn av min store lidelse, som dere var skyld i? Vær ikke redde!
Korset har ingen brodd for meg, men for døden. Naglene påfører meg ikke smerte, men gjør at jeg elsker dere inderligere. Sårene får meg ikke til å skrike av smerte, men fører dere dypere inn i mitt hjerte. Min kropp, utspent på korset, åpner for dere mitt fang, det øker ikke min pine. Jeg taper ikke mitt blod, det betales som løsepenge for dere. Kom da! Kom tilbake og forstå at jeg er deres Far, han som dere ser gjengjelde ondt med godt, hån med kjærlighet, sår med ømhet.“
La oss så høre hva det er apostelen bønnfaller oss om. Han sier: ,Jeg bønnfaller dere om å bære frem deres legemer." Deretter føyer han noe til, og med disse ordene gjør han alle mennesker til yppersteprester: „Jeg bønnfaller dere om å bære frem deres legemer som et levende offer."
Hvilket utrolig prestedømme vi kristne har del i! Mennesket er både offer og prest. Det behøver ikke å lete utenfor seg selv etter det som skal ofres til Gud. Mennesket som skal ofres til Gud, frembærer offeret sammen med seg selv og i seg selv og for seg selv. Offeret forblir værende, og så blir presten. Offeret slaktes, men det lever; presten kan ikke drepe, han som skal ofre. Hvilket forunderlig offer hvor et legeme uten legeme, hvor blod uten blod bæres frem! „Jeg bønnfaller dere ved Guds miskunn," sier han, „om å bære frem deres legemer som et levende offer."
Slikt et offer skjer etter det forbilde Kristus satte, da han i levende live ofret sitt legeme for at verden skulle ha liv. Sannelig, han gjorde sitt legeme til et levende offer, for han som ble ofret, lever. I denne offergave kjøpes døden ut, det som ofres, forblir, offeret lever og døden blir straffet. Derfor er det martyrene fødes når de dør, de begynner livet ved livets slutt, de lever når de blir drept, de stråler som lys i himmelen, de som på jorden ble holdt for å ha sluknet.
Apostlene sier: „Jeg bønnfaller dere, brødre, ved Guds miskunn, om å bære frem deres legemer som et levende og hellig offer.“ Dette er det samme som profeten sang om: „Offer og offergaver ville du ikke ha, men et legeme laget du meg“2. Menneske, vær da et offer til Gud, vær hans prest. Kast ikke vrak på det som Gud har bemyndiget deg til. Ifør deg hellighets drakt, spenn kyskhets belte om livet; la Kristus være slør på ditt hode; stå fast med korset på din panne som vern; spenn gudskunnskapens mysterium om ditt bryst; tenn bønnen som velluktende røkelse; grip Andens sverd; gjør hjertet til alter. Slik kan du trygt bære ditt legeme frem som en offergave til Gud. For Gud vil ha tro, ikke død; han tørster etter bønn, ikke blod; han stemmes forsonlig av menneskets vilje, ikke av menneskets død.

Responsorium Åp 5,9.10

Verdig er du til å ta boken og bryte dens segl, for du ble slaktet som offer.
* Til Gud har du kjøpt oss med ditt blod. Halleluja!
Du har gjort oss til et kongerike for vår Gud og til prester for ham.
* Til Gud har du kjøpt oss med ditt blod. Halleluja!

Bønn

Allmektige Gud, vi som feirer minnet om Herrens oppstandelse, ber deg: Fyll oss med glede over den gjenløsning du har skjenket oss. Ved ham, vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.