Lesningsgudstjenesten
Den 20 januar 2026, tirsdag
tirsdag - uke II
Fabianus pave og martyr Sebastian martyr

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne

Himlene, Herre, forteller din ære,
Mesteren prises av hvelvingen blå.
Solen og månen og stjernenes hære
sier oss grant hva din makt kan formå.
Ei er det ord eller tale som lyder,
over all jorden dog når deres røst.
Folkeferd alle det vitnesbyrd tyder,
gjenklang det har i hvert menneskebryst.

Solen går frem som en brudgom i smykke,
løper sin bane med kraft som en helt,
vekker av jorden til livsgledens lykke
skapningen all under himmelens telt.
Dag etter dag om din miskunnhet melder,
som våre dager, så styrke vi fikk.
Natthimlens blinkende øyne forteller:
Ei sover du om til hvile vi gikk.

Herre, ditt ord er vårt lys fra det høye,
rent og fullkomment og evig som du,
åpner for sannhet og livet vårt øye,
omvender sjelen, gir visdom i hu.
Å, at jeg aldri fra det måtte vanke!
Glem hva jeg syndet og lær meg ditt bud!
Å, at jeg kunne i tale og tanke
tekkes deg, Herre, min klippe, min Gud!



Ant. 1 Legg ditt liv i Herrens hånd, og han vil lede deg.

Salme 37
Den ondes og den rettferdiges skjebne
Salige er de ydmyke, for de skal ta jorden i eie (Matt 5,4).

I

Bli ikke harm på de onde, *
misunn ikke dem som gjør urett.

Snart visner de som gress, *
de tørker ut som grønne enger.

Sett din lit til Herren og gjør det gode, *
så du kan bo i landet og leve trygt.

Ha din lyst og glede i Herren, *
så gir han deg det ditt hjerte ønsker.

Legg din vei i Herrens hånd, *
stol på ham, så griper han inn.

Han lar din rettferd bryte frem som lyset, *
han lar din rett bli som høylys dag.

Vær stille for Herren og vent på ham, *
bli ikke harm over den som pønsker
på ondt og har lykken med seg.

Vær ikke vred, la harmen fare, *
bli ikke opprørt, det avler ondt.

For de som gjør ondt, skal gå til grunne. *
De som bier på Herren, skal arve landet.

En liten stund, så er den gudløse borte; *
du ser etter hvor han var, og han er ikke mer.

Men de ydmyke skal arve landet *
og glede seg over lykke og fred.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1 Legg ditt liv i Herrens hånd, og han vil lede deg.

Ant. 2 Hold deg fra det onde och gjør det gode, for Herren holder den rettferdige oppe.

II

Den gudløse pønsker ut onde planer
mot den rettferdige, *
han skjærer tenner mot ham.

Men Herren ler av ham, *
for han ser at hans dag vil komme.

De onde drar sverdet og spenner buen, *
de vil felle den hjelpeløse
og drepe den som vandrer rett.

Men sverdet skal ramme dem selv i hjertet, *
deres buer skal brytes i stykker.

Det lille den rettferdige har, *
er bedre enn gudløses store rikdom.

For den ondes arm skal bli kraftløs, *
men Herren holder den rettferdige oppe.

Herren kjenner de rettsindiges dager, *
deres arv skal vare til evig tid.

De blir ikke til skamme i onde tider, *
i hungerens dager, for de blir mette.

De gudløse skal gå til grunne, *
Herrens fiender forsvinne.

De skal bli borte som røk, *
visne som blomster i eng.

Den gudløse låner og vil ikke betale, *
den rettferdige er barmhjertig og gavmild.

De som Herren velsigner, skal arve landet, *
men de han forbanner, går til grunne.

Den Herren leder, hans skritt blir faste, *
hans vei er Gud til behag.

Snubler han, faller han ikke, *
for Herren støtter hans hånd.

Ung har jeg vært, nå er jeg gammel, *
men aldri så jeg den rettferdige forlatt,
hans barn på leting etter brød.

Han er alltid barmhjertig og låner ut, *
hans ætt blir til velsignelse.

Hold deg fra det onde og gjør det gode, *
så skal du bo trygt til alle tider.

For Herren elsker det som er rett, *
han forlater ikke sine venner.

De blir bevart til evig tid, *
men de gudløses ætt skal ryddes ut.

De rettferdige skal arve landet *
og bo i det for alltid.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 Hold deg fra det onde och gjør det gode, for Herren holder den rettferdige oppe.

Ant. 3 Håp på Herren og følg hans vei.

III

Den rettferdiges munn taler visdom, *
hans tunge sier det som er rett.

Han har Guds lov i sitt hjerte, *
hans fot skal ikke vakle.

De gudløse lurer på den rettferdige *
og prøver på å ta hans liv.

Herren overgir ham ikke i den ondes hånd,
og lar ikke retten dømme ham skyldig.

Håp på Herren og følg hans vei, *
han løfter deg opp, sa du arver landet;
de ondes undergang skal du få se.

Jeg så en ugudelig i hans velmakt, *
han raget opp som et sedertre.

Jeg kom forbi, men da var han borte, *
jeg lette, men fant ham ikke mer.

Gi akt på den skyldfrie, se på de oppriktige, *
det finnes en fremtid for fredsæl mann.

Men ugjerningsmenn går til grunne, *
de ondes slekt skal forsvinne.

De rettferdiges frelse kommer fra Herren, *
han er deres vern i trengsels tid.

Herren hjelper og berger dem, *
han frir dem fra de onde,
for de tar sin tilflukt til ham.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 3 Håp på Herren og følg hans vei.

Gi meg godhet, forstand og innsikt.
For jeg tror på dine bud.

Første lesning
Deut 6,4-25
Fra Deuteronomium
Kjærlighetens lov

På den tid talte Moses til folket og sa: Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én. Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt. Disse ord og bud som jeg gir deg i dag, skal du bevare i ditt hjerte. Du skal gjenta dem for dine barn og tale om dem når du sitter hjemme og når du går på veien, når du legger deg og når du står opp. Bind dem på hånden som et merke og ha dem på pannen som en minneseddel. Skriv dem på dørstolpene i huset ditt og på portene dine.
Herren din Gud vil nå føre deg inn i det landet som han med ed lovet dine fedre, Abraham, Isak og Jakob, at han ville gi deg. Der er det store, fine byer som du ikke har bygget, bygninger fulle av alle slags gode ting som du ikke har samlet, utgravde brønner som du ikke har gravd, vingårder og oliventrær som du ikke har plantet. Når du kommer dit og får spise deg mett, ta deg da i vare så du ikke glemmer Herren, som førte deg ut av Egypt, av trellehuset. Herren din Gud skal du frykte, ham skal du tjene, og ved hans navn skal du sverge. Dere skal ikke holde dere til andre guder, slike som grannefolkene deres dyrker. For Herren din Gud som er midt iblant dere, han er en nidkjær Gud. Han kunne bli harm på deg og utrydde deg av jorden. Dere skal ikke sette Herren deres Gud på prøve, slik som dere gjorde ved Massa. Legg vinn på å holde de lover, bud og forskrifter som Herren deres Gud har gitt deg. Du skal gjøre det som er rett og godt i Herrens øyne, så det kan gå deg vel. Du skal få komme og innta det gode landet som Herren sverget at han ville gi dine fedre. Herren vil drive ut alle dine fiender for deg, slik som han har sagt.
Når din sønn siden spør deg hvordan det har seg med de bud, forskrifter og dommer som Herren vår Gud har gitt dere, skal du svare: „Vi var treller hos farao i Egypt, men Herren førte oss ut av Egypt med sterk hånd. Med egne øyne så vi hvordan Herren i Egypt gjorde store tegn og under som brakte ulykke over farao og hele hans hus. Men oss førte han ut derfra, for han ville lede oss inn i det landet som han med en ed hadde lovet våre fedre, og gi oss det. Herren bød oss å holde alle disse forskriftene og frykte Herren vår Gud, så det kunne gå oss vel alle dager, og han kunne la oss leve, slik han har gjort det til denne dag. Når vi legger vinn på å leve etter alle disse bud som Herren vår Gud har gitt oss, da står vi som rettferdige for ham.“

Responsorium Sal 19,8.9; Rom 13,8.10

Herrens lov er fullkommen, den gir sjelen styrke. Herrens vitnesbyrd er trofast, gjør den enfoldige vis.
* Herrens bud er rent, gir øynene glans.
Den som elsker sin neste, har oppfylt loven. Så er da hele loven oppfylt i kjærligheten.
* Herrens bud er rent, gir øynene glans.

Annen lesning
Fra pave Klemens ls „Brev til korinterne".
Hvem kan forklare Guds kjærlighets bånd

Den som eier kjærlighet i Kristus, må gjøre det som Kristus befaler. Hvem kan forklare Guds kjærlighets bånd? Hvem kan fullgodt beskrive hans store skjønnhet? Den høyde som kjærligheten fører opp til, kan ikke beskrives. Kjærligheten binder oss fast til Gud, kjærligheten dekker over en mengde synder1. Kjærligheten tåler alt og i alt er den langmodig. I kjærligheten finnes intet simpelt, intet arrogant. Kjærligheten skaper ikke splittelse, kjærligheten gjør ikke opprør, kjærligheten gjør alt i enighet. I kjærligheten ble alle Guds utvalgte gjort fullkomne. Uten kjærlighet er intet Gud til behag. I kjærlighet tok Herren imot oss. På grunn av den kjærlighet han hadde til oss, gav Jesus Kristus vår Herre sitt blod etter Guds vilje, sitt legeme for vårt legeme og sin sjel for våre sjeler.
Dere ser altså, mine kjære, hvor stor og vidunderlig kjærligheten er, dens storhet kan ikke beskrives. Hvem er i stand til å være i den, uten dem som Gud har funnet verdig? La oss be og bønnfalle hans miskunn om å få forbli i kjærligheten, ulastelige og uten menneskelige preferanser. Alle slektledd siden Adam gikk bort. Men de som etter Guds nåde er blitt gjort fullkomne i kjærlighet, har de gudfryktiges land i eie og vil bli åpenbart når Kristi rike gjester oss. For det står skrevet:
„Gå inn i de indre gemakker en liten stund, inntil min vrede og mitt sinne har lagt seg"2. „Og jeg vil minnes den gode dag og reise dere opp fra deres graver"3. Ja, salige er vi, mine kjære, om vi handler etter Guds bud i kjærlighetens enhet, slik at våre synder blir tilgitt for kjærlighetens skyld. For det står skrevet: „Salige de hvis overtredelser er tilgitt og syndene skjult. Salig den mann som Herren ikke tilregner synd, og som er uten svik i sin munn.“4 Denne saligprisning vederfartes dem som ble utvalgt av Gud gjennom Jesus Kristus, vår Herre. Ham være æren fra evighet til evighet. Amen.

Responsorium 1 Joh 4,16.7

Vi har lært å kjenne den kjærlighet Gud har til oss, og vi har trodd på den.
* Den som blir i kjærligheten, blir i Gud og Gud i ham.
La oss elske hverandre, for kjærligheten er av Gud.
* Den som blir i kjærligheten, blir i Gud og Gud i ham.

Bønn

Allmektige, evige Gud, du som styrer alt i himmel og på jord og har makt over menneskenes hjerter, lytt i nåde til ditt folks bønner og gi oss fred i våre dager. Ved vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.