Breviar - Tidebønnene


Lesningsgudstjenesten
Den 19 januar 2021, tirsdag


Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne

Under natten eller tidigt om morgonen:

O du som speglar Faderns ljus,
ja, själv är ljuset ur hans djup,
med sång vi bryter nattens sömn.
Stå vid vår sida i vår bön.

Allt mörker från vår själ tag bort,
på flykt driv onda andars hop,
från sinnet lyft all sömnighet,
att det ej tyngs till jorden ned.

I tro vi nalkas nådens tron:
Förlåt vår svaghet, o Guds Son,
låt våra psalmers offergärd
för din skull leda till vårt väl.

Din är all makt och härlighet,
barmhärtighetens Kungason,
med Fadern och vår Hjälpare
en enda Gud i evighet. Amen.

Under dagen:

Du kom till jorden ej som gäst
men för att stanna hos oss kvar.
Hos mänskorna din kärlek var
vid sjö och strand, i by och berg.

Fast skyn har lyft dig för vår blick,
kan intet skilja oss från dig.
Ej längesen, ej långtifrån
men här och nu du med oss går.

Den som din kärlek har berört
har funnit mer än ögat sett
och örat hört och tanken tänkt:
dig själv som allt åt oss har skänkt.

Där du i bön och psalm bekänns,
stärks tron och glädjens eld blir tänd.
Kom, Jesus, nu och hos oss bliv.
I dig vi äger evigt liv. Amen.



Ant. 1 Legg ditt liv i Herrens hånd, og han vil lede deg.

Salme 37
Den ondes og den rettferdiges skjebne
Salige er de ydmyke, for de skal ta jorden i eie (Matt 5,4).

I


Bli ikke harm på de onde, *
misunn ikke dem som gjør urett.

Snart visner de som gress, *
de tørker ut som grønne enger.

Sett din lit til Herren og gjør det gode, *
så du kan bo i landet og leve trygt.

Ha din lyst og glede i Herren, *
så gir han deg det ditt hjerte ønsker.

Legg din vei i Herrens hånd, *
stol på ham, så griper han inn.

Han lar din rettferd bryte frem som lyset, *
han lar din rett bli som høylys dag.

Vær stille for Herren og vent på ham, *
bli ikke harm over den som pønsker
på ondt og har lykken med seg.

Vær ikke vred, la harmen fare, *
bli ikke opprørt, det avler ondt.

For de som gjør ondt, skal gå til grunne. *
De som bier på Herren, skal arve landet.

En liten stund, så er den gudløse borte; *
du ser etter hvor han var, og han er ikke mer.

Men de ydmyke skal arve landet *
og glede seg over lykke og fred.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1 Legg ditt liv i Herrens hånd, og han vil lede deg.

Ant. 2 Hold deg fra det onde och gjør det gode, for Herren holder den rettferdige oppe.

II

Den gudløse pønsker ut onde planer
mot den rettferdige, *
han skjærer tenner mot ham.

Men Herren ler av ham, *
for han ser at hans dag vil komme.

De onde drar sverdet og spenner buen, *
de vil felle den hjelpeløse
og drepe den som vandrer rett.

Men sverdet skal ramme dem selv i hjertet, *
deres buer skal brytes i stykker.

Det lille den rettferdige har, *
er bedre enn gudløses store rikdom.

For den ondes arm skal bli kraftløs, *
men Herren holder den rettferdige oppe.

Herren kjenner de rettsindiges dager, *
deres arv skal vare til evig tid.

De blir ikke til skamme i onde tider, *
i hungerens dager, for de blir mette.

De gudløse skal gå til grunne, *
Herrens fiender forsvinne.

De skal bli borte som røk, *
visne som blomster i eng.

Den gudløse låner og vil ikke betale, *
den rettferdige er barmhjertig og gavmild.

De som Herren velsigner, skal arve landet, *
men de han forbanner, går til grunne.

Den Herren leder, hans skritt blir faste, *
hans vei er Gud til behag.

Snubler han, faller han ikke, *
for Herren støtter hans hånd.

Ung har jeg vært, nå er jeg gammel, *
men aldri så jeg den rettferdige forlatt,
hans barn på leting etter brød.

Han er alltid barmhjertig og låner ut, *
hans ætt blir til velsignelse.

Hold deg fra det onde og gjør det gode, *
så skal du bo trygt til alle tider.

For Herren elsker det som er rett, *
han forlater ikke sine venner.

De blir bevart til evig tid, *
men de gudløses ætt skal ryddes ut.

De rettferdige skal arve landet *
og bo i det for alltid.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 2 Hold deg fra det onde och gjør det gode, for Herren holder den rettferdige oppe.

Ant. 3 Håp på Herren og følg hans vei.

III

Den rettferdiges munn taler visdom, *
hans tunge sier det som er rett.

Han har Guds lov i sitt hjerte, *
hans fot skal ikke vakle.

De gudløse lurer på den rettferdige *
og prøver på å ta hans liv.

Herren overgir ham ikke i den ondes hånd,
og lar ikke retten dømme ham skyldig.

Håp på Herren og følg hans vei, *
han løfter deg opp, sa du arver landet;
de ondes undergang skal du få se.

Jeg så en ugudelig i hans velmakt, *
han raget opp som et sedertre.

Jeg kom forbi, men da var han borte, *
jeg lette, men fant ham ikke mer.

Gi akt på den skyldfrie, se på de oppriktige, *
det finnes en fremtid for fredsæl mann.

Men ugjerningsmenn går til grunne, *
de ondes slekt skal forsvinne.

De rettferdiges frelse kommer fra Herren, *
han er deres vern i trengsels tid.

Herren hjelper og berger dem, *
han frir dem fra de onde,
for de tar sin tilflukt til ham.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 3 Håp på Herren og følg hans vei.

Lär mig godhet och förstånd och kunskap,
ty jag tror på dina bud.

Første lesning
Deut 6,4-25
Fra Deuteronomium
Kjærlighetens lov


På den tid talte Moses til folket og sa: Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én. Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt. Disse ord og bud som jeg gir deg i dag, skal du bevare i ditt hjerte. Du skal gjenta dem for dine barn og tale om dem når du sitter hjemme og når du går på veien, når du legger deg og når du står opp. Bind dem på hånden som et merke og ha dem på pannen som en minneseddel. Skriv dem på dørstolpene i huset ditt og på portene dine.
Herren din Gud vil nå føre deg inn i det landet som han med ed lovet dine fedre, Abraham, Isak og Jakob, at han ville gi deg. Der er det store, fine byer som du ikke har bygget, bygninger fulle av alle slags gode ting som du ikke har samlet, utgravde brønner som du ikke har gravd, vingårder og oliventrær som du ikke har plantet. Når du kommer dit og får spise deg mett, ta deg da i vare så du ikke glemmer Herren, som førte deg ut av Egypt, av trellehuset. Herren din Gud skal du frykte, ham skal du tjene, og ved hans navn skal du sverge. Dere skal ikke holde dere til andre guder, slike som grannefolkene deres dyrker. For Herren din Gud som er midt iblant dere, han er en nidkjær Gud. Han kunne bli harm på deg og utrydde deg av jorden. Dere skal ikke sette Herren deres Gud på prøve, slik som dere gjorde ved Massa. Legg vinn på å holde de lover, bud og forskrifter som Herren deres Gud har gitt deg. Du skal gjøre det som er rett og godt i Herrens øyne, så det kan gå deg vel. Du skal få komme og innta det gode landet som Herren sverget at han ville gi dine fedre. Herren vil drive ut alle dine fiender for deg, slik som han har sagt.
Når din sønn siden spør deg hvordan det har seg med de bud, forskrifter og dommer som Herren vår Gud har gitt dere, skal du svare: „Vi var treller hos farao i Egypt, men Herren førte oss ut av Egypt med sterk hånd. Med egne øyne så vi hvordan Herren i Egypt gjorde store tegn og under som brakte ulykke over farao og hele hans hus. Men oss førte han ut derfra, for han ville lede oss inn i det landet som han med en ed hadde lovet våre fedre, og gi oss det. Herren bød oss å holde alle disse forskriftene og frykte Herren vår Gud, så det kunne gå oss vel alle dager, og han kunne la oss leve, slik han har gjort det til denne dag. Når vi legger vinn på å leve etter alle disse bud som Herren vår Gud har gitt oss, da står vi som rettferdige for ham.“

Responsorium Sal 19,8.9; Rom 13,8.10

Herrens lov er fullkommen, den gir sjelen styrke. Herrens vitnesbyrd er trofast, gjør den enfoldige vis.
* Herrens bud er rent, gir øynene glans.
Den som elsker sin neste, har oppfylt loven. Så er da hele loven oppfylt i kjærligheten.
* Herrens bud er rent, gir øynene glans.

Annen lesning
Om den hellige Henriks liv, biskop av Uppsala og martyr.
Han utsatte seg for dødsfare for å arbeide på få og fattige fårs frelse


På den tid da den navngjetne konge, St. Erik, rådet over Sverige, styrte den ærverdige yppersteprest, den salige Henrik, kirken i Uppsala. Han kom opprinnelig fra England og utmerket seg ved et hellig liv og var kjent for sitt mannsmot. Opplyst av disse to lys gjorde folket i landet stadig større fremskritt i kunnskapen om Gud og dyrkelsen av ham. Den hellige konge omfattet den fremragende yppersteprest med ekte kjærlighet på grunn av hans liv og levnet, forlente ham med den høyeste kirkelige verdighet og beæret ham ofte med sin fortrolighets gunst.
Lykkelig var på den tid dette land som den guddommelige majestet hadde stilt under slikt lederskap! Ikke behøvde man å frykte for at et splittet rike ville miste sine blader av tørke all den stund folkenes høvdinger stod sammen i enighet til Guds ære og til fremme for fredelige og rolige forhold for undersåttene. På den tid økte kirken i tall og vokste opp til et Guds tempel; lover ble bøtt på, lover som var foreldet eller urettferdige, eller som ondskap hadde forvrengt. Fred og rettferdighet ble nidkjært fremmet for undersåttene. Glupske ulver våget ikke å slipe sine gifttenner om til det ugjenkjennelige så lenge kongen satt på sin trone og med sitt faste forsett drev alt ondt på flukt, og den gode hyrde mandig våket over sin hjord.
Da Finlands folk, som den gang var forblindede og grusomme hedninger, påførte innbyggerne i Sverige stor skade, tok den hellige kong Erik med seg den salige bisp Henrik fra kirken i Uppsala, samlet leidangen og drog i hærferd mot Kristi navns fiender. Han tvang dem inn under troen og sitt velde med makt, mange ble døpt, kirker ble grunnlagt rundt om i landet, og han vendte tilbake til Sverige med en strålende seier. Men den salige Henrik som så på seg selv som innsatt av Gud til å dyrke og bevare Herrens vingård, ble modig igjen i landet for å vanne de nydøptes spede beplantning med dugg fra den himmelske lære og for å bestyrke gudsdyrkelsen. Han tok ikke hensyn til at han kunne utsette seg for fare ved å øke Guds ære. A hvilken trosglød, hvilken guddommelig kjærlighetsglød ble ikke antent på den gudelige yppersteprests gullalter!1 Han hadde forlatt sine rikdommer, sine venners trøsterike selskap og Uppsalas høye erkesete. Nå utsatte han seg for stor dødsfare for å arbeide på få og fattige fårs frelse. Han etterlignet nemlig hyrden som forlot de niognitti får for kjærlig å lete etter det ene som virret rundt i ødemarken, og da han hadde funnet det, bar han det til kveen på sine egne skuldre.
Mens han strevde for å bygge opp og styrke kirken i Finland, hendte det seg at han ville straffe en drapsmann for hans store udåd med kirkens tukt, slik at ikke overdreven mildhet skulle være en oppmuntring til synd. Morderen avviste dette botemiddel og vendte det til ytterligere fordømmelse for seg selv, og la ham som refset ham, for hat. Med vold gikk han løs på rettferdighetens tjener, han som bare hadde hans frelse for øye, og hogg ham ned på grufullt vis. Slik ble denne Herrens prest båret frem som offer, velbehagelig for Guds åsyn. Han døde for rettferds sak og trådte lykksalig inn i det tempel som er i Jerusalem i det høye, kronet med seierens strålende palmegren.
Deretter tok forbryteren, gudsmannens banemann, den barett som den hellige yppersteprest pleide å bære på sitt hode, og satte den på sitt eget. Da han kom hjem, skrøt han skamløst av den ugjerning han hadde begått, og sa at han hadde felt bjørnen. Med det mente han drapet på den salige mann. Han gledet seg over sin illgjerning og frydet seg over sin udåd. Men da han prøvde å ta av seg baretten som han hadde satt på hodet, klistret både hud og kjøtt seg fast og måtte rives løs fra issen. Dette var et passende utslag av Guds gjengjeldelse, nemlig å utsette for slik smerte ham som hadde våget å legge hånd på Herrens salvede og rane et lik. Ringfingeren på det hellige legeme manglet, for knivstikkeren hadde kuttet den av etter drapet. Selv etter grundig leting var den ikke til å oppdrive på grunn av snømengden, for forbrytelsen ble begått om vinteren. Da våren kom og snøen og isen smeltet, var det en kraksende ravn som kretset rundt liket, som viste hvor den lå. Dermed ble fingeren funnet, fromt dekket og oppbevart av jorden. Ved dette mirakel var det høyere makter som viste seg.

Responsorium 2 Tim 4,7-8; Fil 3,8.10

Jeg har stridd den gode strid, fullført løpet, bevart troen.
* Så ligger da rettferdighetens krans rede for meg.
Jeg regner alt som tap for å få kjenne Kristus, få samfunn med hans lidelser og bli gjort lik med ham i hans død.
* Så ligger da rettferdighetens krans rede for meg.

Bønn

Allsmäktige och barmhärtige Gud, du som lät Finlands folk bli en del av den katolska kyrkan genom den helige Henriks förkunnelse och verk, låt också i våra dagar människor finna kraft i den tro för vilken han levde och dog. Genom din Son Jesus Kristus, vår Herre och Gud, som med dig, Fader, och den helige Ande, lever och råder i evigheters evigheter.


Invitatorium
19. januar 2021, tirsdag
Henrik biskop og martyr Finlands vernehelgen

Herre, løs min tunge.
Så min munn kan forkynne din pris.

Ant. Kom, la oss tilbe Herren, martyrenes Konge.

Salme 95
Oppfordring til lovsang.

Kom, la oss juble for Herren, *
rope av glede for Gud, vår frelse.
La oss tre frem for hans åsyn med lovsang, *
synge hans pris med salmer.

For Herren er en mektig Gud, *
en stor konge over alle guder.
Han holder jordens dyp i sin hånd, *
han har fjellenes høyder i eie.

Havet er hans, *
han har skapt det,
hans hender har formet *
det tørre land.

Kom, la oss tilbe og kaste oss ned, *
knele for Herrens, vår Skapers åsyn.
For han er vår Gud. *
Vi er det folk han fører, den hjord han leder.

Lytt til hans røst i dag, forherd ikke deres hjerter *
som på opprørets og fristelsens dag i ørkenen,
da deres fedre satte meg på prøve, *
skjønt de hadde sett min gjerning.

I førti år var jeg harm på denne slekt. *
Jeg sa: „Deres hjerter er forherdet,
de kjenner ikke mine veier.“
Så svor jeg i min vrede: *
„De skal ikke gå inn til min hvile.“

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Laudes
19. januar 2021, tirsdag
Henrik biskop og martyr Finlands vernehelgen

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne
A, kor heilag er vår høgtid,
martyrdomens minnedag,
då i vyrdnad me lyt prise
dei som vann dei store slag.

Klårt for augo strålar teikni,
martyrdygder grant seg tér,
all den venleik som dei åtte
frå sin skapar no me ser.

All sin hug og tru og hjarta
til sin Gud dei yvergav;
aldri yvervunne gjekk dei
gjenom pinslor til si grav.

Fengsla, slegne, pinte vart dei,
fyrr dei gjenom trengsla vann,
eld og sverd i kjøtet herja,
martyrdauden mange fann.

Men når soleis gjenom pinslor
deira lekam under gjekk,
vann dei sæleløn i Himlen,
Kristi ljuve trøyst dei fekk.

Dei som ikkje verdi ansa,
men hev stridt so hard ein strid,
verde var med Himlens englar
vera saman allan tid.

De som ervingar med Kristus
er til Himmerikes løn,
dykk me bed for Gud å bera
fram vår hjartans trong i bøn,

at me etter yverferdi
til eit anna liv fær rom
miliom Herrens sæle vener,
fegnast i hans herlegdom.


Ant. 1 Din miskunn er bedre enn livet. Min munn skal synge din pris.

Salme 43
Lengsel etter Guds tempel
Som lys er jeg kommet til verden (Joh 12,46).


Døm meg, forsvar min sak *
mot mennesker uten nåde.

Fri meg, Gud, fra mennesker *
som farer med svik og ondskap.

Du er den Gud som er mitt vern, *
Gud, hvorfor støter du meg ut?

Hvorfor skal jeg gå motløs omkring, *
knuget av fienden?

Send ditt lys og din sannhet så de kan lede meg, *
føre meg til ditt hellige fjell, fil din bolig.

Jeg skal gå til Herrens alter, *
til Gud, min glede.

Jeg skal juble, Herre, min Gud, *
lovsynge deg til harpen.

Min sjel, hvorfor er du så motløs, *
hvorfor river du og sliter i meg?

Håp på Gud, jeg skal ennå prise ham, *
mitt åsyns frelse og min Gud.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1 Din miskunn er bedre enn livet. Min munn skal synge din pris.

Ant. 2 Martyrer for Herren, velsign ham til alle tider.

Jesaja (38,10-14.17-20)
Den dødssykes angst og den helbrededes glede
Jeg var død, men se, jeg er levende... og har nøklene til døden i min makt (Åp 1,17-18).


Jeg sa: I mitt livs beste dager må jeg gå bort, *
bo resten av mine år ved dødsrikets porter.

Jeg sa: Herren får jeg ikke lenger se i de levendes land, *
folk på jorden forsvinner for mine øyne.

Som et gjetertelt blir min bolig tatt ned og båret bort. *
Nå rulles min livsvev sammen,
renningen er klippet ned.

Du gjør det av med meg fra morgen til kveld.  +
Før morgengry blir jeg tilintetgjort, *
som en løve knuser han alle mine ben.

Jeg piper som en svale, jeg kurrer som en due. *
Med matte øyne ser jeg mot det høye:

Herre, jeg er i nød. *
Herre, kom meg til hjelp!

Se, min bitterhet blir vendt til fred, +
du bevarte mitt liv fra graven. *
Alle mine synder har du lagt bak deg.

For dødsriket lover deg ikke, +
døden synger ikke din pris. *
De som er gått i graven,
håper ikke på din trofasthet.

Den levende, han alene lovsynger deg som jeg i dag. *
Fedre forteller sine sønner om din troskap.

Herren kom meg til hjelp! *
La oss spille på harpe foran Herrens hus så lenge vi lever.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 2 Martyrer for Herren, velsign ham til alle tider.

Ant. 3 Den som seirer, ham vil jeg gjøre til en søyle i min Guds tempel.

Salme 65
Høytidelig takksigelse
Sion skal her forståes som den himmelske by (Origenes).


Deg, Gud, tilkommer lovsang på Sion, *
må løftet til deg bli innfridd,
du som lytter til bønnen.

Til deg kommer alt kjød *
med sine synders verk.

Våre feiltrinn er oss for tunge, *
men du sletter dem ut.

Salig din utvalgte, din venn, *
som bor i din forgård.

Vi vil mette oss med godene fra ditt hus, *
med de hellige ting i ditt tempel.

Din rettferd svarer oss med underverk, *
du vår frelses Gud,

du tilflukt for den vide jord, *
for fjerne strender.

Du som oppholder fjellene med din kraft, *
som omgjorder deg med velde,

du demper opprørt hav, *
lar bølgene falle til ro.

Folkeslag er i opprør, *
folk fra det fjerne grepet av frykt.

Fra soloppgang og til soleglad *
vekker dine under frydesang.

Du gjester jorden, gir den regn og gjør den såre rik. *
Guds bekk er vannrik, du gir kornet vekst.

Slik har du dannet jorden, *
vannet dens furer,

jevnet dens plogland, lesket med regn, *
velsignet grøden.

Du kroner året med din godhet, *
dine hjulspor flyter over av fruktbarhet.

På øde beiter veller kilder frem, *
fra åsene lyder jubel.

Markene er hvite av får, dalene gulner av korn, *
folk bryter ut i jubelsang.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 3 Den som seirer, ham vil jeg gjøre til en søyle i min Guds tempel.

Lesning
2 Kor 1,3-5


Lovet være Gud, vår Herres Jesu Kristi Far, - en Far så inderlig barmhjertig, en Gud som alltid står oss bi! I all vår trengsel gir han oss mot og styrke, slik at vi, takket være den trøst vi selv får fra Gud, også skal kunne stå andre bi i deres nød. For som Kristi lidelser kommer inn over oss i rikt mål, likeså rikelig får vi hjelp og trøst gjennom Kristus.

Responsorium

Herren er min styrke, + og min lovsang.
Herren er min styrke, + og min lovsang.
Han ble meg til frelse.
+ Og min lovsang.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Herren er min styrke, + og min lovsang.

Ant. Den som hater sitt liv i denne verden, vil redde det for det evige liv.

Benedictus (Sakarias' lovsang om forløperen for Messias)
Luk 1:68-79


Velsignet være Herren, Israels Gud, *
for han har sett til sitt folk og løst det ut.

Han har oppreist for oss en kraft til frelse *
i sin tjener Davids ætt;

slik han lovet fra fordum *
gjennom sine hellige profeters munn:

Å frelse oss fra våre fiender *
og fra deres hånd som hater oss;

vise miskunn mot våre fedre når han minnes sin hellige pakt, *
den ed han svor Abraham, vår far;

å gi oss å tjene ham uten frykt, *
fridd fra våre fienders hender,

i hellighet og rettferd for hans åsyn *
alle våre dager.

Også du, barn, skal kalles profet for den Høyeste. *
Du skal gå forut for Herren og rydde hans veier,

for å gi hans folk kunnskap om frelsen *
gjennom syndenes forlatelse,

ved vår Guds barmhjertighet og miskunn *
som vil la solrenning fra det høye gjeste oss,

for å åpenbare seg for dem som sitter i mørke og dødens skygge, *
og styre våre skritt inn på fredens vei.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd.

Som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. Den som hater sitt liv i denne verden, vil redde det for det evige liv.

Forbønner

La oss feire vår Frelser, det sanndru vitne, for martyrenes skyld, de som gikk i døden for Guds Ord, og si:
R. Du har løskjøpt oss til Gud ved ditt blod.

- Ved dine martyrer som frivillig gikk i døden for å vitne om troen, gi oss, Herre, sann åndelig frihet.
- Ved dine martyrer som ofret liv og blod, gi oss, Herre, standhaftighet og redelighet i troen.
- Ved dine martyrer som tok opp sitt kors og fulgte etter deg, gi oss, Herre, mot og kraft til å bære de prøvelser som livet byr på.
- Ved dine martyrer som har tvettet sine kjortler i Lammets blod, gi oss, Herre, nåde til å stå imot kjødets fristelser og verdens forlokkelser.

Fader vår

Fader vår,
du som er i himmelen!
Helliget vorde ditt navn.
Komme ditt rike.
Skie din vilje,
som i himmelen så og på jorden.
Gi oss i dag vårt daglige brød.
Og forlat oss vår skyld,
som vi og forlater våre skyldnere.
Og led oss ikke inn i fristelse,
men fri oss fra det onde.

Bønn

Allmektige, evige Gud, din biskop Henrik ofret sitt liv for den kristne tro i Finland, og du gav ham martyrpalmen ved en ærefull død. Vi ber deg. Gi oss ved hans fortjenester og forbønn din nåde og evig herlighet. Ved vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.

Avslutning

Herren velsigne oss, bevare oss fra alt ondt og føre oss til det evige liv. Amen.



Texter från: "Tidebønnene" - St. Olav Forlag 2006
Förord till "Kyrkans dagliga Bön" av bp Hubertus Brandenburg


Ters
Den 19 januar 2021, tirsdag


Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen.

Hymne

Hold oppe, Gud, hos oss ditt ord,
la det få overmakt på jord
mot dem som Krist din Sønn, vår sol,
vil støte fra hans kongestol!

La sees, Herre Krist, ditt verk,
at du er fremfor alle sterk,
forsvar din arme kristenhet,
ditt navn til pris i evighet.

Gud Hellig And, du trøster sann,
gi enig tro i alle land!
Bli hos oss i vår siste nød,
gi oss i Gud en salig død!

eller: O Gud, på nåde rik ⇓⇑
eller: Du, Herre, opprettholder alt ⇓⇑


Ant. 1 På det sted hvor jeg bor som en fremmed, holder jeg dine bud.

Salme 119 (49-56 VII Zain)

Husk ditt løfte til din tjener, *
du har gitt meg håp.

Dette er min trøst i nøden *
at ditt løfte gir meg liv.

De hovmodige spotter meg av hjertens lyst, *
men jeg har ikke veket bort fra din lov.

Jeg minnes dine fordums dommer; *
Herre, da finner jeg trøst.

Jeg gripes av brennende harme *
over de ugudelige som forlater din lov.

Dine bud er bhtt min lovsang *
i det hus hvor jeg bor som en fremmed.

Jeg minnes ditt navn om natten, Herre, *
og jeg holder din lov.

Dette er min lodd og del: *
Å holde dine bud.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 1 På det sted hvor jeg bor som en fremmed, holder jeg dine bud.


Ant. 2 Gud vil føre sitt folk tilbake og vi skal juble.

Salme 53
Syndernes dårskap
Alle har syndet og er Men del i Guds herlighet (Rom 3,23).


Dåren sier i sitt hjerte: *
„Det finnes ingen Gud.“

Falske og fordervede er de alle. *
Ingen gjør det som er godt.

Gud i sin høye himmel *
ser ned på menneskenes barn.

Er det noen som har forstand, *
en eneste som søker Gud?

Alle har falt fra, alle som en er fordervet. *
Ingen gjør det som er godt, ikke en eneste en.

Forstår de da ingenting, *
de som gjør urett?

De fortærer mitt folk som de eter brød, *
men Herren påkaller de ikke.

De skal bli slått av skrekk, *
de som ikke kjenner frykt.

For Herren sprer de gudløses ben, *
de blir tråkket ned, forkastet av Gud.

Hvem skal sende frelse fra Sion, *
frelse for Israels hus?

Når Gud fører sitt folk tilbake, *
da skal Jakob juble og Israel fryde seg.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 Gud vil føre sitt folk tilbake og vi skal juble.


Ant. 3 Gud kommer meg til hjelp. Herren er den som holder meg oppe.

Salme 54 (1-6.8-9)
Bønn om hjelp
Profeten ber i Herrens navn om å bli befridd for sine forfølgeres ondskap (Cassiodorus).


Frels meg, Gud, ved ditt navn. *
Skaff meg rett ved din kraft.

Gud, hør min bønn. *
Lytt til mine ord.

Fremmede har reist seg mot meg, *
voldsmenn står meg etter livet,
Gud har de ikke for øye.

Men se, Gud kommer meg til hjelp. *
Herren er den som holder meg oppe.

Med villig hjerte vil jeg ofre til deg, *
og prise ditt navn, for det er godt.

For Herren har fridd meg fra all min trengsel. *
Jeg har fått se mine fienders fall.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 3 Gud kommer meg til hjelp. Herren er den som holder meg oppe.

Kort lesning
1 Kor 12,4-6


Vel er der forskjellige nådegaver, men Anden er den samme; og vel er der forskjellige tjenester, men Herren er den samme; og der er forskjellige kraftytringer - men det er den samme Gud som virker alt i alle.

Herrens frelse er nær dem som frykter ham.
Hans herlighet bor i vårt land.

Bønn

Allmektige, evige Gud, du som utøste den Hellige Ånd, Trøsteren, over apostlene i den tredje time, inngi også oss del i den samme kjærlighetens And, så vi trofast bærer vitnesbyrd om deg for alle mennesker. Ved Kristus, vår Herre.

La oss prise Herren.
Gud være lovet!.


Sekst
Den 19 januar 2021, tirsdag


Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen.

Hymne

Hold oppe, Gud, hos oss ditt ord,
la det få overmakt på jord
mot dem som Krist din Sønn, vår sol,
vil støte fra hans kongestol!

La sees, Herre Krist, ditt verk,
at du er fremfor alle sterk,
forsvar din arme kristenhet,
ditt navn til pris i evighet.

Gud Hellig And, du trøster sann,
gi enig tro i alle land!
Bli hos oss i vår siste nød,
gi oss i Gud en salig død!

eller: O Gud, på nåde rik ⇓⇑
eller: Du, Herre, opprettholder alt ⇓⇑


Ant. 1 På det sted hvor jeg bor som en fremmed, holder jeg dine bud.

Salme 119 (49-56 VII Zain)

Husk ditt løfte til din tjener, *
du har gitt meg håp.

Dette er min trøst i nøden *
at ditt løfte gir meg liv.

De hovmodige spotter meg av hjertens lyst, *
men jeg har ikke veket bort fra din lov.

Jeg minnes dine fordums dommer; *
Herre, da finner jeg trøst.

Jeg gripes av brennende harme *
over de ugudelige som forlater din lov.

Dine bud er bhtt min lovsang *
i det hus hvor jeg bor som en fremmed.

Jeg minnes ditt navn om natten, Herre, *
og jeg holder din lov.

Dette er min lodd og del: *
Å holde dine bud.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 1 På det sted hvor jeg bor som en fremmed, holder jeg dine bud.


Ant. 2 Gud vil føre sitt folk tilbake og vi skal juble.

Salme 53
Syndernes dårskap
Alle har syndet og er Men del i Guds herlighet (Rom 3,23).


Dåren sier i sitt hjerte: *
„Det finnes ingen Gud.“

Falske og fordervede er de alle. *
Ingen gjør det som er godt.

Gud i sin høye himmel *
ser ned på menneskenes barn.

Er det noen som har forstand, *
en eneste som søker Gud?

Alle har falt fra, alle som en er fordervet. *
Ingen gjør det som er godt, ikke en eneste en.

Forstår de da ingenting, *
de som gjør urett?

De fortærer mitt folk som de eter brød, *
men Herren påkaller de ikke.

De skal bli slått av skrekk, *
de som ikke kjenner frykt.

For Herren sprer de gudløses ben, *
de blir tråkket ned, forkastet av Gud.

Hvem skal sende frelse fra Sion, *
frelse for Israels hus?

Når Gud fører sitt folk tilbake, *
da skal Jakob juble og Israel fryde seg.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 Gud vil føre sitt folk tilbake og vi skal juble.


Ant. 3 Gud kommer meg til hjelp. Herren er den som holder meg oppe.

Salme 54 (1-6.8-9)
Bønn om hjelp
Profeten ber i Herrens navn om å bli befridd for sine forfølgeres ondskap (Cassiodorus).


Frels meg, Gud, ved ditt navn. *
Skaff meg rett ved din kraft.

Gud, hør min bønn. *
Lytt til mine ord.

Fremmede har reist seg mot meg, *
voldsmenn står meg etter livet,
Gud har de ikke for øye.

Men se, Gud kommer meg til hjelp. *
Herren er den som holder meg oppe.

Med villig hjerte vil jeg ofre til deg, *
og prise ditt navn, for det er godt.

For Herren har fridd meg fra all min trengsel. *
Jeg har fått se mine fienders fall.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 3 Gud kommer meg til hjelp. Herren er den som holder meg oppe.

Kort lesning
1 Kor 12,12-13


Legemet er ett og har likevel mange lemmer. Og omvendt: om der enn er mange lemmer, utgjør de sammen bare ett eneste legeme. Og slik er det også med Kristus. For vi ble alle døpt i én Ånd, til å være ett legeme, enten vi så er jøder eller hellenere, slaver eller fribårne, som det også er den ene og samme And vi har fått å drikke av.

Hellige Far, bevar oss i ditt navn.
Så vi kan være ett i deg.

Bønn

Gud, du som åpenbarte for Peter ditt råd til frelse for alle folkeslag, gi at alt vi gjør, må være deg til behag og ved din hjelp tjene din kjærlighets og frelses vilje. Ved Kristus, vår Herre.

La oss prise Herren.
Gud være lovet!.


Non
Den 19 januar 2021, tirsdag


Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen.

Hymne

Hold oppe, Gud, hos oss ditt ord,
la det få overmakt på jord
mot dem som Krist din Sønn, vår sol,
vil støte fra hans kongestol!

La sees, Herre Krist, ditt verk,
at du er fremfor alle sterk,
forsvar din arme kristenhet,
ditt navn til pris i evighet.

Gud Hellig And, du trøster sann,
gi enig tro i alle land!
Bli hos oss i vår siste nød,
gi oss i Gud en salig død!

eller: O Gud, på nåde rik ⇓⇑
eller: Du, Herre, opprettholder alt ⇓⇑


Ant. 1 På det sted hvor jeg bor som en fremmed, holder jeg dine bud.

Salme 119 (49-56 VII Zain)

Husk ditt løfte til din tjener, *
du har gitt meg håp.

Dette er min trøst i nøden *
at ditt løfte gir meg liv.

De hovmodige spotter meg av hjertens lyst, *
men jeg har ikke veket bort fra din lov.

Jeg minnes dine fordums dommer; *
Herre, da finner jeg trøst.

Jeg gripes av brennende harme *
over de ugudelige som forlater din lov.

Dine bud er bhtt min lovsang *
i det hus hvor jeg bor som en fremmed.

Jeg minnes ditt navn om natten, Herre, *
og jeg holder din lov.

Dette er min lodd og del: *
Å holde dine bud.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 1 På det sted hvor jeg bor som en fremmed, holder jeg dine bud.


Ant. 2 Gud vil føre sitt folk tilbake og vi skal juble.

Salme 53
Syndernes dårskap
Alle har syndet og er Men del i Guds herlighet (Rom 3,23).


Dåren sier i sitt hjerte: *
„Det finnes ingen Gud.“

Falske og fordervede er de alle. *
Ingen gjør det som er godt.

Gud i sin høye himmel *
ser ned på menneskenes barn.

Er det noen som har forstand, *
en eneste som søker Gud?

Alle har falt fra, alle som en er fordervet. *
Ingen gjør det som er godt, ikke en eneste en.

Forstår de da ingenting, *
de som gjør urett?

De fortærer mitt folk som de eter brød, *
men Herren påkaller de ikke.

De skal bli slått av skrekk, *
de som ikke kjenner frykt.

For Herren sprer de gudløses ben, *
de blir tråkket ned, forkastet av Gud.

Hvem skal sende frelse fra Sion, *
frelse for Israels hus?

Når Gud fører sitt folk tilbake, *
da skal Jakob juble og Israel fryde seg.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 Gud vil føre sitt folk tilbake og vi skal juble.


Ant. 3 Gud kommer meg til hjelp. Herren er den som holder meg oppe.

Salme 54 (1-6.8-9)
Bønn om hjelp
Profeten ber i Herrens navn om å bli befridd for sine forfølgeres ondskap (Cassiodorus).


Frels meg, Gud, ved ditt navn. *
Skaff meg rett ved din kraft.

Gud, hør min bønn. *
Lytt til mine ord.

Fremmede har reist seg mot meg, *
voldsmenn står meg etter livet,
Gud har de ikke for øye.

Men se, Gud kommer meg til hjelp. *
Herren er den som holder meg oppe.

Med villig hjerte vil jeg ofre til deg, *
og prise ditt navn, for det er godt.

For Herren har fridd meg fra all min trengsel. *
Jeg har fått se mine fienders fall.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 3 Gud kommer meg til hjelp. Herren er den som holder meg oppe.

Kort lesning
1 Kor 12,24b.25-26


Gud har dannet vårt legeme og sørget for desto større heder til det som i seg selv ikke har noen, for at det ikke skulle oppstå noen uenighet i legemet, men lemmene skulle samvirke, til beste for hverandre. Om ett lem lider, så lider alle lemmene med; og om ett lem æres, så gleder alle lemmene seg med det.

Herre, vår Gud, samle oss inn fra folkeslagene.
Så vi kan prise ditt hellige navn.

Bønn

Gud, du som sendte din engel til offiseren Cornelius for å vise ham frelsens vei, gi oss, vi ber deg, å arbeide for at alle mennesker skal bli frelst, slik at vi sammen med dem i din Kirke, når frem til deg. Ved Kristus, vår Herre.

La oss prise Herren.
Gud være lovet!.


Vesper
Den 19 januar 2021, tirsdag
Henrik biskop og martyr Finlands vernehelgen

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne

Herre, jeg hjertelig ønsker å fremme din ære,
dertil du skapte meg at jeg din tjener skal være.
Hvor er jeg sæl som kan med liv og med sjel
tjene så nådig en herre!

Å, at jeg kunne i gjerning så gjerne jeg ville
prise deg, Fader, all miskunns og kjærlighets kilde!
Til alt ditt verk gjør meg lærvillig og sterk,
la meg ditt vennskap ei spille!

Vekk selv mitt sinn og oppmuntre meg flittig å sjunge!
Til din takksigelse løsne min stammende tunge!
Immanuel, du bør i legem og sjel
prises av gamle og unge!

Du er den første og siste, som alle ting bærer,
du er den vise og gode, alt levende nærer.
Intet består, ingen sitt endemål når,
uten ved deg som regjerer.


Ant. 1 Evangeliets tjänare har jag blivit genom Guds nåd och gåva.

Salme 49
Rikdommens tomhet
Det er vanskelig for en rik å komme inn i himlenes rike (Matt 19,23)

I


Lytt til dette, alle folk, hør all verden, *
småkårsfolk og stormenn, fattig og rik.

Min tunge forkynner visdom. *
Mitt hjerte huser forstandige tanker.

Jeg vender øret til visdomsord, *
tyder min gåte til strengelek.

Hvorfor frykte på ulykkens dag, *
om ondskapen jager og omringer meg?

De setter sin lit til sitt gods, *
brisker seg av sin store rikdom.

Men mennesket kan ikke kjøpe seg fri, *
betale til Gud sin iøsesum.

Sjelens pris er for høy, *
det måtte han oppgi for alltid.

Skulle han da bli ved å leve *
og aldri se gravens dyp?

Selv vismenn skal han se dø, *
og dåren går bort og overlater sitt gods til andre.

Graven er deres hjem for evig,
deres bolig fra slekt til slekt, *
og de hadde satt sitt navn på sin jord!

Midt i sin prakt skjønner mennesket det ikke, *
det ligner umælende kveg.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1 Evangeliets tjänare har jag blivit genom Guds nåd och gåva.

Ant. 2 Han är den trogne och kloke tjänare som Herren satte över sitt husfolk.

II

Slik går det dem som stoler på seg selv, *
slik ender de som slår seg til tåls med tomme ord.

I dødsriket drives de ned som får, +
døden er deres hyrde, *
over dem skal de rettsindige herske.

Deres bilde blekner når dagen gryr. *
Dødsriket er deres bolig.

Men Gud løser min sjel fra dødsrikets grep *
og tar meg til seg.

Frykt ikke om en mann blir rik, *
om han øker sin rikdoms herlighet.

I døden tar han ingenting med. *
Hans rikdom følger ham ikke i graven.

Mens han lever, kan han nok prise seg lykkelig: *
„De roser deg for ditt hell.“

Likevel går han til sine fedre *
og skal aldri mer gledes ved livet.

Midt i sin prakt skjønner mennesket det ikke, *
det ligner umælende kveg.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 Han är den trogne och kloke tjänare som Herren satte över sitt husfolk.

Ant. 3 Mina får hör min röst, så att det blir en hjord och en herde.

Canticum
Johannes’Åpenbaring (4,11;5,9-10.12)

De forløstes hymne


Verdig er du, vår Herre og Gud, *
til å motta ære, heder og makt,

for alle ting har du skapt, *
ved din vilje skaptes de pg ble til.

Verdig er du til å ta boken og bryte dens segl, *
for du ble slaktet som offer.

Til Gud har du kjøpt med ditt blod *
mennesker av alle stammer og tungemål,
alle folkeslag og raser.

Du har gjort dem til et kongerike for vår Gud
og til prester for ham,  *
konger skal de være på jorden.

Verdig er Lammet som ble slaktet, *
til å motta makt og rikdom, visdom og styrke,
heder, ære og velsignelse.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 3 Mina får hör min röst, så att det blir en hjord och en herde.

Lesning
1 Pet 5,1-4


Jeg formaner presbyterne blant dere, i egenskap av embedsbror og vitne om Kristi lidelser, og som delaktig i den herlighet som skal åpenbares: Vokt den Guds hjord som er dere betrodd. Og gjør det, ikke som under tvang, men av fri vilje, slik Gud ønsker det; heller ikke for ussel vinnings skyld, men alene av iver og hengivenhet. Og opptre ikke som herrer overfor dem dere har fått å ta vare på, men tre frem som et forbilde for hjorden. Da skal dere motta den herlighetens seierskrans som aldri visner, den dag den øverste hyrde viser seg.

Responsorium

Dette er han som elsker sine brødre, + han som ber meget for folket.
Dette er han som elsker sine brødre, + han som ber meget for folket.
Han viet sitt liv til tjeneste for sine brødre.
+ Han som ber meget for folket.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige And.
Dette er han som elsker sine brødre, + han som ber meget for folket.

Ant. Han är den trogne och kloke förvaltare som Herren har satt över sitt husfolk, för att han skulle ge dem deras mat i rätt tid.

Magnificat (Marias lovsang)
Luk 1:46-55


Min sjel opphøyer Herren, *
min ånd fryder seg i Gud, min frelser,

han som har sett til sin ringe tjenerinne. *
For se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig.

Store ting har han gjort mot meg, han den mektige. *
Hellig er hans navn.

Hans miskunn varer fra slekt til slekt *
mot dem som frykter ham.

Han gjorde storverk med sin sterke arm, *
han spredte dem som gikk med hovmodstanker.

Han støtte herskere ned fra tronen *
og opphøyet de ringe.

Sultne mettet han med gode gaver, *
rikfolk ble sendt tomhendt bort.

Han tok seg av Israel, sin tjener, *
for han kom ihu sin miskunn.

Slik han hadde lovet våre fedre: *
Abraham og hans ætt til evig tid.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And.

Som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. Han är den trogne och kloke förvaltare som Herren har satt över sitt husfolk, för att han skulle ge dem deras mat i rätt tid.

Forbønner

La oss lovprise Kristus, alle menneskers yppersteprest for Guds åsyn, og ydmykt be:
R. Herre, frels ditt folk.

- Du som opplyste din Kirke ved mange hellige og gode hyrder, la ditt kristne folk aldri mangle slike lysende eksempler.
- Du som tilgav folket dets synder da Moses bad deg om det, la dine hellige hyrders forbønner rense din Kirke for synd.
- Du som salvet dine hellige hyrder midt blant deres brødre og gav dem din And, fyll med din Hellige And dem som leder ditt folk.
- Du som gav deg selv for dine hellige hyrder, gi at ingen av dem du vant ved ditt blod, må fjerne seg fra deg.
- Du som gjennom dine hyrder gir det evige liv til fårene, og ikke lar noen rive dem ut av din hånd, frels de avdøde som du gav ditt liv for.

Fader vår

Fader vår,
du som er i himmelen!
Helliget vorde ditt navn.
Komme ditt rike.
Skie din vilje,
som i himmelen så og på jorden.
Gi oss i dag vårt daglige brød.
Og forlat oss vår skyld,
som vi og forlater våre skyldnere.
Og led oss ikke inn i fristelse,
men fri oss fra det onde.

Bønn

Allmektige, evige Gud, din biskop Henrik ofret sitt liv for den kristne tro i Finland, og du gav ham martyrpalmen ved en ærefull død. Vi ber deg. Gi oss ved hans fortjenester og forbønn din nåde og evig herlighet. Ved vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.

Avslutning

Herren velsigne oss, bevare oss fra alt ondt og føre oss til det evige liv. Amen.


Kompletorium
Den 19 januar 2021
Tirsdag


Gud, kom meg til hjelp.
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige And, ,
som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja)

Hymne

Før dagens siste lysning dør
og natten breder ut sitt slør,
vi ber deg, Skaper, mild og kjær,
vær du oss med din allmakt nær.

La svinne hver en syndig drøm
og led vår tankes ville strøm.
Mot helvedsfyrstens list og vold
vær du i natt vårt vern og skjold.

O milde Fader, hør vår bønn,
du som med din enbårne Sønn
og Trøsteren, den Helligånd
allverden styrer med din hånd. Amen.

eller:

O Hellige Treenighet,
du lys som ei av nedgang vet,
din sol er slukt, la i vårt sinn
ditt guddoms lys gå salig inn!

Din lov er årle oss i munn,
og ydmyk bønn om aftenstund;
igjennom tiden tung og trang
deg priser, Gud, vår arme sang.

Gud Fader evig ære skje,
Guds Sønn som ville til oss se,
Guds And, vår trøst og salighet,
lov, takk og pris i evighet!


Ant. 1  Herre, la din miskunn hvile over oss, for til deg setter vi vår lit.

Salme 143 (1—11)
Bønn i nedtrykthet
Mennesket blir ikke rettferdiggjort ved loven, men ved troen på Jesus Kristus (Gal 2,16).


Herre, hør min bønn, lytt til min tryglende røst, *
svar meg i din trofaste rettferd.

Gå ikke i rette med din tjener. *
Ingen som lever er rettferdig for deg.

Fienden forfølger min sjel, *
knuger mitt liv til jorden.

Han lar meg sitte i stummende mørke, *
lik dem som er døde for evig.

Livsånden slukner i meg. *
Jeg er forferdet i hjertets grunn.

Jeg minnes fordums dager, jeg tenker på alt ditt verk *
og grunner på dine henders gjerning.

Jeg rekker mine hender ut mot deg, *
min sjel tørster etter deg
som uttørket jord etter vann.

Drøy ikke, svar meg, Herre, *
jeg har ikke pust igjen.

Skjul ikke ditt åsyn for meg, *
så jeg blir lik dem som farer ned i graven.

Vis meg hver morgen din kjærlighet, *
til deg setter jeg min lit.

Lær meg å kjenne den vei jeg skal gå, *
for jeg løfter min sjel mot deg.

Fra mine fiender fri meg, Herre, *
jeg søker ly hos deg.

Lær meg å gjøre din vilje, for du er min Gud, *
på trygge stier lede meg din gode ånd.

For ditt navns skyld la meg leve, *
i din rettferd før min sjel ut av trengsel.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 1  Herre, la din miskunn hvile over oss, for til deg setter vi vår lit.

Lesning
1 Pet 5,8-9

Vær våkne og på vakt! For deres motstander går omkring som en brølende løve, på jakt etter noen å sluke. Vær faste i troen og stå ham imot!

Responsorium

I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd.
I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd.
Du har løskjøpt oss, Herre, sannhetens Gud.
I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd.

Ant. Frels oss, Herre, vokt oss om vi våker eller sover, så vi kan våke med Kristus og hvile i fred.

Simeons lovsang
Luk 2:29-32


Herre, nå kan du la din tjener fare i fred, *
etter ditt ord.

For mine øyne har sett din frelse *
som du har beredt for folkenes åsyn,

et lys til åpenbaring for hedningene, *
en herlighet for ditt folk, Israel.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. Frels oss, Herre, vokt oss om vi våker eller sover, så vi kan våke med Kristus og hvile i fred.

Bønn

 Herre, vår Gud, fordriv denne nattens mørke. La dine tjenere få hvile i fred, så vi ved daggry med glede kan våkne i ditt navn. Ved Kristus, vår Herre.

Velsignelsen

Den allmektige og barmhjertige Gud unne oss en rolig natt og en salig død. Amen.


Antifon til Jomfru Maria

Alma Redemptoris Mater,
quae pervia caeli porta manes, et stella maris,
succurre cadenti, surgere qui curat, populo:
tu quae genuisti, natura mirante,
tuum sanctum Genitorem,
Virgo prius ac posterius,
Gabrielis ab ore sumens illud Ave,
peccatorum miserere.

eller: (översättning)

Frälsarens moder, du ljuva, som är och städse förbliver,
himmelens härliga port och havets strålande stjärna,
uppres de arma som fallit,
från svaghet hjälp oss till seger!
Du som till skapelsens häpnad
i tiden din Skapare födde,
renaste jungfru dock var och förblev,
medan undret dig skedde,
såsom dig Gabriel sagt med sitt frälsningsbådande Ave.
Heliga jungfru och moder, o bed för oss syndare. Amen.