Breviar - Tidebønnene


Lesningsgudstjenesten
Den 1 februar 2023, onsdag
onsdag - uke IV
Blasius biskop og martyr

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne

Himlene, Herre, forteller din ære,
Mesteren prises av hvelvingen blå.
Solen og månen og stjernenes hære
sier oss grant hva din makt kan formå.
Ei er det ord eller tale som lyder,
over all jorden dog når deres røst.
Folkeferd alle det vitnesbyrd tyder,
gjenklang det har i hvert menneskebryst.

Solen går frem som en brudgom i smykke,
løper sin bane med kraft som en helt,
vekker av jorden til livsgledens lykke
skapningen all under himmelens telt.
Dag etter dag om din miskunnhet melder,
som våre dager, så styrke vi fikk.
Natthimlens blinkende øyne forteller:
Ei sover du om til hvile vi gikk.

Herre, ditt ord er vårt lys fra det høye,
rent og fullkomment og evig som du,
åpner for sannhet og livet vårt øye,
omvender sjelen, gir visdom i hu.
Å, at jeg aldri fra det måtte vanke!
Glem hva jeg syndet og lær meg ditt bud!
Å, at jeg kunne i tale og tanke
tekkes deg, Herre, min klippe, min Gud!



Ant. 1 Min sjel, lov Herren, og glem ikke alle hans velgjerninger.

Salme 103
Lovsang over Guds miskunn
Ved Guds barmhjertighet og misknnn har solrenningen fra det høye gjestet oss (Jf. Luk 1,78).

I


Min sjel, lov Herren, *
ja, alt hva i meg er, love hans hellige navn.

Min sjel, lov Herren, *
glem ikke alle hans velgjerninger.

Han forlater dine synder *
og leger dine sår.

Han løser ditt liv fra graven *
og kroner deg med miskunn og godhet.

Han metter dine år med goder, *
gjør deg ung igjen som ørnen.

Herren griper inn og frelser, *
lar alle undertrykte få sin rett.

Han kunngjorde sine veier for Moses, *
sin gjerning for Israels folk.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1 Min sjel, lov Herren, og glem ikke alle hans velgjerninger.

Ant. 2 Som en far er barmhjertig mot sine barn, forbarmer Herren seg over dem som frykter ham.

II

Barmhjertig og nådig er Herren, *
langmodig og rik på miskunn.

Han går ikke i rette med oss for alltid *
og gjemmer ikke evig på harme.

Han gjør ikke med oss etter våre synder *
og gjengjelder ikke våre misgjerningen

For så høy som himmelen er over jorden, *
så høy er Herrens miskunn
mot den som frykter ham.

Så langt som østen er fra vesten, *
så langt fjerner han våre synder fra oss.

Som en far er kjærlig mot sine barn, *
så kjærlig er Herren mot dem som frykter ham.

For han vet hva vi er skapt av, *
han kommer ihu at vi er jord.

Menneskets dager er som gress, *
mennesket blomstrer som blomst i eng.

Vinden blåser, den er ikke mer, *
og stedet den stod på, har glemt den.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 Som en far er barmhjertig mot sine barn, forbarmer Herren seg over dem som frykter ham.

Ant. 3 Lova Herren, alt hans verk!

III

Men Herrens miskunn er fra evighet til evighet *
over dem som frykter ham.

Hans rettferd når frem til sønners sønner *
for dem som holder hans pakt,
kommer hans bud ihu og følger dem.

I himmelen har Herren satt sin trone, *
han råder som konge over alt som er.

Lov Herren, dere hans engler, dere sterke helter, *
dere som gjør det han byr,
straks dere hører hans røst.

Lov Herren, alle hans hærskarer, *
dere hans tjenere som gjør det han vil.

Lov Herren, alt hans verk overalt i hans rike! *
Min sjel, lov Herren.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 3 Lova Herren, alt hans verk!

Vis meg dine bud og veier.
Jeg vil grunne på dine underverk.

Første lesning
Tess 5,1-28
Fra Paulus’ første brev til tessalonikerne
Om lysets barn


Hva tid og stund angår, så trenges det ikke at jeg skriver til dere om det. Dere vet jo selv utmerket godt at Herrens dag kommer som en tyv om natten. Når folk sier: „Fred og ingen fare“, da med ett slag står de overfor sin undergang, like plutselig som veene rammer en kvinne som skal føde, og like lite skal de slippe unna.
Men dere lever jo ikke i mørket, så Dagen kan komme overraskende på dere som en tyv. Alle er dere barn av lyset, barn av dagen. Vi hører ikke natten eller mørket til. Så la oss ikke sove som de andre, men la oss være våkne og ved full bevissthet. Den som sover, gjør det om natten, og det er om natten en drikker seg beruset. Men vi derimot, vi som hører dagen til, vi må være på vakt; så la oss iføre oss en rustning av tro og kjærlighet, og bruke håpet om frelsen som hjelm. For oss har Gud ikke bestemt til straff, men til å eie frelsen, gjennom vår Herre Jesus Kristus, han som døde for vår skyld, for at vi, enten vi er våkne eller sover, skal leve i samfunn med ham. Og ut fra dette skal dere oppmuntre hverandre og sammen bygge videre, slik som dere allerede har begynt.
Men nå må vi be dere at dere må vite å verdsette dem som arbeider hårdt blant dere, dem som fører forsetet på Herrens vegne og viser dere til rette. Dem skal dere ha stor aktelse for og stor kjærlighet til, for den oppgaven de utfører. Og lev i fred innbyrdes.
Men vi innprenter dere også at dere må tilrettevise dagdrivere, oppmuntre de motløse, ta dere av de svake, og vise tålmodighet med alle. Se til at ingen noen gang gjengjelder ondt med ondt, men vær alltid ivrige etter å gjøre vel, mot hverandre som mot alle. Vær alltid glade, lev uten opphør i bønn, og takk Gud under alle forhold. For dette er hva Gud, gjennom Kristus Jesus, vil dere skal gjøre. Kvel ikke Åndens inngivelser og se ikke med forakt på profetier, men undersøk alt, og hold fast ved det som er noe verd. Hold dere borte fra enhver art av ondskap!
Måtte så han selv, fredens Gud, hellige dere helt og fullt, og med legeme, sjel og ånd bevare dere helstøpte, så dere kan stå plettfrie frem når vår Herre Jesus Kristus kommer. Han er trofast som har kalt dere, han skal også fullføre verket. Be også for oss! Hils alle brødrene med et hellig kyss. Og lov meg høytidelig ved Herren, at dere lar dette brevet bli lest opp for alle! Vår Herres Jesu Kristi nåde være med dere.

Responsorium 1 Tess 5,9; Kol 1,13

Oss har ikke Gud bestemt til straff, men til å eie frelsen gjennom vår Herre Jesus Kristus,
* han som døde for vår skyld, for at vi skal leve i samfunn med ham.
Han har revet oss ut av mørkets makt og ført oss over i sin elskede Sønns rike.
* Han som døde for vår skyld, for at vi skal leve i samfunn med ham.

Annen lesning
Fra verket „Gnostiske kapitler", også kalt „Hundre kapitler om den åndelige fullkommenhet", av Diadokos, biskop av Fotiké i Epeiros.
A skjelne mellom åndene er en viten som oppnås gjennom sinnets smakssans


Den sanne kunnskaps lys er å ufravikelig skjelne rett fra galt. Når vi gjør dette, da fører rettferdighetens vei, den som leder sinnet til Gud, rettferds sol, sinnet videre inn i kunnskapens uendelige opplysning, siden det fra da av tillitsfullt søker nestekjærligheten.
De som kjemper, må alltid beskytte sinnet mot forstyrrende innflytelser, slik at sinnet kan skjelne mellom de tanker som dukker opp, og oppbevare de gode, de som er sendt av Gud, i minnets forrådskammer, og kaste de onde og demoniske ut av naturens bod. Når havet er stille, kan fiskerne se helt ned til bunnen, slik at nesten ingenting kan skjule det som finnes av fisk der nede, men når vinden blåser opp, dekker stormens grums det som lå klart i dagen mens havet var stille. Dermed blir alle fiskekunstens knep forgjeves, slik det ofte skjer med det sinn som hengir seg til kontemplasjon, og aller mest når dets bunn blir tilgrumset av urettmessig sinne. Det er ene og alene den Hellige Ånd som kan rense sinnet, for dersom ikke den sterke mann kommer inn og fravrister tyven byttet, vil man aldri få tak i det. Derfor må vi under alle omstendigheter skape et fredens sted i sjelen hvor den Hellige Ånd kan hvile, slik at vi alltid kan ha kunnskapens lys skinnende hos oss. For med dette lys alltid skinnende i sinnets dyp kommer ikke bare demonenes bitre og mørke anslag for en dag, men de svekkes i aller høyeste grad når de blir avslørt av dette hellige og herlige lys. Om dette sier Apostelen: „Slukk ikke den Hellige Ånd"1, det vil si: Gjør ikke Ånden sorg2 ved onde gjerninger eller onde tanker, slik at han slutter å forsvare dere ved sitt lysskinn. For det er jo ikke den Hellige Ånd som evig og livgiver som slukkes, men det dreier seg snarere om Åndens sorg, det vil si det at han vender seg bort fra oss i vemmelse, noe som etterlater sinnet uten kunnskapens lys og omgitt av mørke.
Sinnets dømmekraft er en fullkommen smaksevne som gjør oss i stand til å skjelne mellom forskjellige ting. Ved hjelp av kroppens smaksevne kan vi ufeilbarlig skjelne mellom det som smaker godt og det som smaker vondt, i det minste så lenge vi er friske, og vi får lyst på det som er velsmakende. På samme måte er det med sinnet: Når det har begynt å leve i full sunnhet og fridd fra mange bekymringer, er det i stand til å oppleve Guds trøstende støtte og aldri la seg besnære av trøst fra noen annen. Slik kroppen, når den smaker på velsmakende jordisk mat, kan erfare dette med usvikelig sikkerhet, slik kan sinnet, når det er hevet over kjødets attrå3, usvikelig føle den Hellige Ånds trøst. For det er sagt: „Smak og se hvor Herren er god"4, og sinnet beholder minnet om denne uforglemmelige smaken når det virker i nestekjærlighet, og slik blir det i stand til å bedømme hva som er best, slik Apostelen sier: „Og dette ber jeg om, at deres kjærlighet må bli mer og mer rik på kunnskap og all dømmekraft, slik at dere kan skjelne hva som er best."5

Responsorium Tob 4,19; Jf. 14,8

Pris alltid Gud Herren, og be ham gjøre dine veier rette,
* så alle dine veier og dine råd får fremgang.
Gjør det som er etter hans vilje, i sannhet, av all din makt.
* Så alle dine veier og dine råd får fremgang.

Bønn

Herre, vår Gud, du har skapt oss for at vi skal prise deg. Gi oss å tilbe deg med udelt hjerte og elske hverandre som du har elsket oss. Ved vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.


Invitatorium
1. februar 2023, onsdag
onsdag - uke IV
Blasius biskop og martyr

Herre, løs min tunge.
Så min munn kan forkynne din pris.

Ant. Juble for Herren, all jorden, tjen Herren med glede.

Salme 95
Oppfordring til lovsang.

Kom, la oss juble for Herren, *
rope av glede for Gud, vår frelse.
La oss tre frem for hans åsyn med lovsang, *
synge hans pris med salmer.

For Herren er en mektig Gud, *
en stor konge over alle guder.
Han holder jordens dyp i sin hånd, *
han har fjellenes høyder i eie.

Havet er hans, *
han har skapt det,
hans hender har formet *
det tørre land.

Kom, la oss tilbe og kaste oss ned, *
knele for Herrens, vår Skapers åsyn.
For han er vår Gud. *
Vi er det folk han fører, den hjord han leder.

Lytt til hans røst i dag, forherd ikke deres hjerter *
som på opprørets og fristelsens dag i ørkenen,
da deres fedre satte meg på prøve, *
skjønt de hadde sett min gjerning.

I førti år var jeg harm på denne slekt. *
Jeg sa: „Deres hjerter er forherdet,
de kjenner ikke mine veier.“
Så svor jeg i min vrede: *
„De skal ikke gå inn til min hvile.“

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Laudes
1. februar 2023, onsdag
onsdag - uke IV
Blasius biskop og martyr

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne
Lucis largitor splendide

Du lysets giver som med prakt
nu kleder alt i lysets drakt
og gir oss dag å virke i
når nattens timer er forbi.

Vær du oss i all gjerning nær
som livet krever av oss her,
gi oss å fly fra synd og ei
forlate dine budords vei!

Fyll hjertet med din rene lyst,
så seirer vi i kjødets dyst;
vårt legem du bevare som
en Helligåndens helligdom!

Bønnhør vår sjel som tror på deg,
forsmå vårt hjertes offer ei,
at morgenstundens lys og fred
må følge oss til sol går ned. Amen.

eller:
Nox et tenebræ et nubila

Gøymd låg jordi i fok og kav,
natt og myrker og skoddehav;
då braut sol gjenom døkke sky,
Kristus kom og baud myrkret fly.

Myrkret sokk i sitt djupe gil,
kløyvt av soli med gullan pil,
då fekk stjernon’ all skapning sjå
fram i fagraste leter stå.

Herre, høyr våre ringe ord!
Deg åleine me veit på jord,
og i tåror me syng og bed:
gjev oss alle i hjarta fred!

Mangt ligg sulka i moldi løynt,
hev ’kje ljosauget enno røynt.
Skin du sol, som gjev stjernor glans,
skirsla oss i din strålekrans!

Gode Fader på gåvor rik,
dyre Sonen som er deg lik,
Heilag Ande, vår Trøystar blid,
vere lova i allan tid!


Ant. 1 Vis oss, Herre, din makt og miskunn.

Salme 108
Lovprisning og bønn om hjelp
Siden Guds Sønn er blitt hevet opp over alle himler, forkynnes hans ære over hele jorden (Arnobius d.y.).


Herre, mitt hjerte er rede, *
av hele mitt hjerte vil jeg spille og synge.

Våkn opp, harpe og sitar, *
jeg vil vekke morgenrøden.

Herre, deg vil jeg takke blant folkene, *
lovsynge deg blant folkeslag.

Til himmelen rekker din miskunn, *
til skyene din trofasthet.

Vis deg høy over himmelen, Gud, *
så hele jorden får se din herlighet.

Svar oss, strekk ut din høyre hånd *
til frelse for dem du har kjær.

Herren har talt i sitt hellige tempel: *
„Med jubel vil jeg utskifte Sikem
og utmåle Sukkots dal.

Meg tilhører Gilead og Manasse, *
Efraim er min hjelm og Juda min herskerstav.

Men Moab er mitt vaskefat,
på Edom kaster jeg min sko, *
jeg triumferer over Filisterland."

Hvem fører meg til den befestede by? *
Hvem leder meg til Edoms land?

Har du forkastet oss, Herre? *
Du følger ikke lenger våre hærer.

Hjelp oss mot fienden. *
Blendverk er menneskers hjelp.

Ved Guds hjelp skal vi øve storverk. *
Han skal trå våre fiender under føtter.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1 Vis oss, Herre, din makt og miskunn.

Ant. 2 Herren har fylt meg med glede, kledd meg i sin hellighet.

Jesaja (61,10-62,5)
Profetens jubelrop over det nye Jerusalem
Jeg så den hellige by, det nye Jerusalem,... smykket som en brud for sin brudgom (Åp 21,2).


Jeg jubler av glede i Herren, *
min sjel fryder seg i min Gud.

For han har kledd meg i frelsens drakt, *
svøpt meg i rettferds kappe,

lik en brudgom *
som binder turbanen om sitt hode som en prest,

lik en brud *
som pynter seg med sme smykker.

For som jorden lar spirer skyte frem, *
som en have lar vekstene gro,

slik skal Herren vår Gud la rettferd spire *
og lovsang lyde for folkenes åsyn.

For Sions skyld vil jeg ikke tie, *
for Jerusalems skyld ikke unne meg ro,

til hennes rettferdighet bryter frem i stråleglans, *
og hennes frelse som en flammende fakkel.

Da skal folkeslag se din rettferdighet, *
alle konger din herlighet.

Med et nytt navn skal du nevnes, *
som Herrens munn skal forkynne.

En prektig krans skal du være i Herrens hånd, *
en kongekrone din Gud har i hånden.

Du skal ikke lenger kalles „den forlatte", *
ditt land ikke mer hete „ødemark".

Men du skal kalles „min kjæreste", *
og ditt land skal hete „hustru".

For Herren skal ha deg kjær, *
og ditt land skal bli tatt til ekte.

Som en ung mann tar en jomfru til ekte, *
skal dine sønner ekte deg,

som brudgommen fryder seg over sin brud, *
skal din Gud ha sin glede i deg.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 2 Herren har fylt meg med glede, kledd meg i sin hellighet.

Ant. 3 Herren samler sitt folk og skjenker det sin glede.

Salme 146
Salige de som setter sitt håp til Herren
Vi lovsynger Herren med hele vårt liv, det er med alle våre handlinger (Arnobius).


Lov Herren, min sjel! Hele mitt liv vil jeg prise Herren, *
lovsynge Gud så lenge jeg lever.

Sett ikke din ht til fyrster, *
til mennesker som ikke kan hjelpe.

De oppgir ånden, de blir til jord, *
deres tanker svinner bort den samme dag.

Salig den hvis hjelp erJakobs Gud, *
hvis håp står til Herren, hans Gud.

Han som skapte himmel og jord,
havet og alt det rommer, *
hans troskap varer til evig tid.

Han gir de undertrykte rett, *
og mat til dem som sulter;

Herren løser de fangne, *
han åpner de blindes øyne.

Herren reiser dem som er bøyet, *
han elsker de rettferdige.

Herren verner de fremmede,
for enker og faderløse er han en støtte, *
men de ugudelige fører han på blindvei.

Herren er konge til evig tid, *
han er din Gud, Sion, fra slekt til slekt.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 3 Herren samler sitt folk og skjenker det sin glede.

Lesning
Deut 4,39-40a


Så skal du nå vite og legge deg på sinne at Herren er Gud både oppe i himmelen og nede på jorden, han og ingen annen. Du skal holde hans forskrifter og bud som jeg gir deg i dag.

Responsorium

Jeg vil love Herren + til hver en tid.
Jeg vil love Herren + til hver en tid.
Min tunge skal alltid synge hans pris.
+ Til hver en tid.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Jeg vil love Herren + til hver en tid.

Ant. La oss tjene Herren i hellighet alle våre dager.

Benedictus (Sakarias' lovsang om forløperen for Messias)
Luk 1:68-79


Velsignet være Herren, Israels Gud, *
for han har sett til sitt folk og løst det ut.

Han har oppreist for oss en kraft til frelse *
i sin tjener Davids ætt;

slik han lovet fra fordum *
gjennom sine hellige profeters munn:

Å frelse oss fra våre fiender *
og fra deres hånd som hater oss;

vise miskunn mot våre fedre når han minnes sin hellige pakt, *
den ed han svor Abraham, vår far;

å gi oss å tjene ham uten frykt, *
fridd fra våre fienders hender,

i hellighet og rettferd for hans åsyn *
alle våre dager.

Også du, barn, skal kalles profet for den Høyeste. *
Du skal gå forut for Herren og rydde hans veier,

for å gi hans folk kunnskap om frelsen *
gjennom syndenes forlatelse,

ved vår Guds barmhjertighet og miskunn *
som vil la solrenning fra det høye gjeste oss,

for å åpenbare seg for dem som sitter i mørke og dødens skygge, *
og styre våre skritt inn på fredens vei.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd.

Som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. La oss tjene Herren i hellighet alle våre dager.

Forbønner

Kristus er avglansen av Faderens herlighet, og han opplyser oss ved sitt ord. La oss påkalle ham med kjærlighet og si:
R. Herlighetens konge, hør vår bønn.

- Velsignet er du, vår tros opphavsmann og fullender, du som kalte oss fra mørket inn i ditt underfulle lys.
- Du som åpnet de blindes øyne og de døves ører, kom vår vantro til hjelp.
- Herre, måtte vi alltid forbli i din kjærlighet og aldri skilles fra deg.
- Gi oss styrke i fristelsen, tålmodighet i prøvelsen og takknemlighetens ånd i de gode dager.

Fader vår

Fader vår,
du som er i himmelen!
Helliget vorde ditt navn.
Komme ditt rike.
Skie din vilje,
som i himmelen så og på jorden.
Gi oss i dag vårt daglige brød.
Og forlat oss vår skyld,
som vi og forlater våre skyldnere.
Og led oss ikke inn i fristelse,
men fri oss fra det onde.

Bønn

Herre, kom i hu din hellige pakt, den nye pakt stiftet i Lammets blod. Gi ditt folk syndenes forlatelse og forløsningens fylde. Ved vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.
eller:
Herre, lytt til ditt folk, som setter sin lit til den salige martyr Blasius? forbønn. Gi oss fred i denne verden, og la oss en gang få eie det evige liv. Ved vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.

Avslutning

Herren velsigne oss, bevare oss fra alt ondt og føre oss til det evige liv. Amen.



Texter från: "Tidebønnene" - St. Olav Forlag 2006
Förord till "Kyrkans dagliga Bön" av bp Hubertus Brandenburg


Ters
Den 1 februar 2023, onsdag
onsdag - uke IV
Blasius biskop og martyr

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen.

Hymne

Hold oppe, Gud, hos oss ditt ord,
la det få overmakt på jord
mot dem som Krist din Sønn, vår sol,
vil støte fra hans kongestol!

La sees, Herre Krist, ditt verk,
at du er fremfor alle sterk,
forsvar din arme kristenhet,
ditt navn til pris i evighet.

Gud Hellig And, du trøster sann,
gi enig tro i alle land!
Bli hos oss i vår siste nød,
gi oss i Gud en salig død!

eller: O Gud, på nåde rik ⇓⇑
eller: Du, Herre, opprettholder alt ⇓⇑


Ant. 1 Jeg roper til deg, Herre, på ditt ord vil jeg vente.

Salme 119 (145-152 XIX Koph)

Jeg roper av hele mitt hjerte, Herre, *
svar meg, så vil jeg følge dine bud.

Jeg roper til deg: Frels meg, *
så vil jeg holde dine påbud.

Før daggry roper jeg om hjelp, *
på ditt ord vil jeg vente.

Jeg ligger våken om natten *
og grunner på ditt ord.

Hør min røst i din miskunn, *
Herre, hold meg i live etter dine dommer.

De som skamløst forfølger meg, er nær, *
de er fjernt fra din lov.

Men, Herre, du er nær. *
Alle dine bud er sannhet.

Av dine lovbud har jeg lenge skjønt *
at du har fastsatt dem for alltid.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 1 Jeg roper til deg, Herre, på ditt ord vil jeg vente.


Ant. 2 Herren kjenner menneskets tanker, han vet de er bare tomhet.

Salme 94 (1-23)
Herren er de rettferdiges hevner
Herren straffer alt dette: Gud har jo ikke kalt oss til et vanhellig liv, men til et liv som er viet ham (1 Tess 4,6-7).

I


Herre, du hevnens Gud, *
du hevnens Gud, tre frem!

Stå opp, du jordens dommer, *
øv gjengjeld mot de hovmodige.

Jeg spør deg hvor lenge, Herre, *
hvor lenge skal de gudløse juble?

De fører tøylesløs tale, *
hver udådsmann bruker store ord.

Herre, de underkuer ditt folk, *
undertrykker din arvelodd.

De myrder enke og fremmed, *
og farløse slår de i hjel.

De sier: „Herren ser det ikke, *
han merker det ikke, Jakobs Gud.“

Bruk forstand, dere tåper blant folket, *
dårer, når blir dere kloke?

Skulle han som plantet øret, ikke høre, *
han som formet øyet, ikke se?

Skulle folkenes mester ikke tukte, *
han som gir mannen forstand?

Herren kjenner menneskets tanker, *
han vet de er bare tomhet.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 Herren kjenner menneskets tanker, han vet de er bare tomhet.


Ant. 3 Herren vil være min forsvarsborg, til hans hjelp setter jeg min lit.

II

Salig den mann du tukter *
og veileder ved din lov.

Du gir ham ro for onde dager *
til grav blir gravet for gudløs mann.

Herren støter ikke bort sitt folk *
og svikter ikke sin arvelodd.

Sin rett får hver rettvis mann tilbake, *
for hver rettsindig en fremtid gror.

Hvem står meg bi mot udådsmenn? *
Hvem kommer til hjelp mot ugjerningsmenn?

Var Herren ikke min hjelper, *
da lå jeg snart i taushetens land.

Når jeg tenker: „Nå vakler min fot,“ *
da støtter meg, Herre, din nåde.

Når jeg er full av redde tanker, *
husvaler din trøst min sjel.

Står du i pakt med fordervelsens domstol *
som skaper urett i lovens navn?

Om de enn jager rettferdiges liv *
og dømmer uskyldig blod,

vil Herren være min fprsvarsborg *
og Gud min tilflukts klippe.

Han vender deres urett mot dem selv *
og bringer de onde til taushet,
til taushet bringer han dem, Herren, vår Gud.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 3 Herren vil være min forsvarsborg, til hans hjelp setter jeg min lit.

Kort lesning
1 Kor 10,24.31


Ingen må søke sitt eget beste, men det som er til gagn for andre. Enten dere da spiser eller drikker, eller hva dere gjør, så la det alltid være til Guds ære.

Det er godt å prise Herren,
Lovsynge ditt navn, du Høyeste.

Bønn

Herre, hellige Far, du trofaste Gud, du som sendte Anden som var lovet, for å forene menneskene som synden hadde splittet, gi oss å fremme enhetens og fredens sak i denne verden. Ved Kristus, vår Herre.

La oss prise Herren.
Gud være lovet!.


Sekst
Den 1 februar 2023, onsdag
onsdag - uke IV
Blasius biskop og martyr

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen.

Hymne

Hold oppe, Gud, hos oss ditt ord,
la det få overmakt på jord
mot dem som Krist din Sønn, vår sol,
vil støte fra hans kongestol!

La sees, Herre Krist, ditt verk,
at du er fremfor alle sterk,
forsvar din arme kristenhet,
ditt navn til pris i evighet.

Gud Hellig And, du trøster sann,
gi enig tro i alle land!
Bli hos oss i vår siste nød,
gi oss i Gud en salig død!

eller: O Gud, på nåde rik ⇓⇑
eller: Du, Herre, opprettholder alt ⇓⇑


Ant. 1 Jeg roper til deg, Herre, på ditt ord vil jeg vente.

Salme 119 (145-152 XIX Koph)

Jeg roper av hele mitt hjerte, Herre, *
svar meg, så vil jeg følge dine bud.

Jeg roper til deg: Frels meg, *
så vil jeg holde dine påbud.

Før daggry roper jeg om hjelp, *
på ditt ord vil jeg vente.

Jeg ligger våken om natten *
og grunner på ditt ord.

Hør min røst i din miskunn, *
Herre, hold meg i live etter dine dommer.

De som skamløst forfølger meg, er nær, *
de er fjernt fra din lov.

Men, Herre, du er nær. *
Alle dine bud er sannhet.

Av dine lovbud har jeg lenge skjønt *
at du har fastsatt dem for alltid.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 1 Jeg roper til deg, Herre, på ditt ord vil jeg vente.


Ant. 2 Herren kjenner menneskets tanker, han vet de er bare tomhet.

Salme 94 (1-23)
Herren er de rettferdiges hevner
Herren straffer alt dette: Gud har jo ikke kalt oss til et vanhellig liv, men til et liv som er viet ham (1 Tess 4,6-7).

I


Herre, du hevnens Gud, *
du hevnens Gud, tre frem!

Stå opp, du jordens dommer, *
øv gjengjeld mot de hovmodige.

Jeg spør deg hvor lenge, Herre, *
hvor lenge skal de gudløse juble?

De fører tøylesløs tale, *
hver udådsmann bruker store ord.

Herre, de underkuer ditt folk, *
undertrykker din arvelodd.

De myrder enke og fremmed, *
og farløse slår de i hjel.

De sier: „Herren ser det ikke, *
han merker det ikke, Jakobs Gud.“

Bruk forstand, dere tåper blant folket, *
dårer, når blir dere kloke?

Skulle han som plantet øret, ikke høre, *
han som formet øyet, ikke se?

Skulle folkenes mester ikke tukte, *
han som gir mannen forstand?

Herren kjenner menneskets tanker, *
han vet de er bare tomhet.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 Herren kjenner menneskets tanker, han vet de er bare tomhet.


Ant. 3 Herren vil være min forsvarsborg, til hans hjelp setter jeg min lit.

II

Salig den mann du tukter *
og veileder ved din lov.

Du gir ham ro for onde dager *
til grav blir gravet for gudløs mann.

Herren støter ikke bort sitt folk *
og svikter ikke sin arvelodd.

Sin rett får hver rettvis mann tilbake, *
for hver rettsindig en fremtid gror.

Hvem står meg bi mot udådsmenn? *
Hvem kommer til hjelp mot ugjerningsmenn?

Var Herren ikke min hjelper, *
da lå jeg snart i taushetens land.

Når jeg tenker: „Nå vakler min fot,“ *
da støtter meg, Herre, din nåde.

Når jeg er full av redde tanker, *
husvaler din trøst min sjel.

Står du i pakt med fordervelsens domstol *
som skaper urett i lovens navn?

Om de enn jager rettferdiges liv *
og dømmer uskyldig blod,

vil Herren være min fprsvarsborg *
og Gud min tilflukts klippe.

Han vender deres urett mot dem selv *
og bringer de onde til taushet,
til taushet bringer han dem, Herren, vår Gud.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 3 Herren vil være min forsvarsborg, til hans hjelp setter jeg min lit.

Kort lesning
Kol 3,17


Alt hva dere sier, alt hva dere gjør, la det skje i vår Herres Jesu navn, så takken går gjennom ham til Gud vår Far.

Jeg vil frembære takkoffer til deg, Herre,
og påkalle ditt navn.

Bønn

Allmektige, miskunnsrike Gud, du som unner oss hvile ved middagstid, se med velvilje på det arbeid som er påbegynt, rett på det vi har gjort feil og gi at alt fullendes etter din vilje. Ved Kristus, vår Herre.

La oss prise Herren.
Gud være lovet!.


Non
Den 1 februar 2023, onsdag
onsdag - uke IV
Blasius biskop og martyr

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen.

Hymne

Hold oppe, Gud, hos oss ditt ord,
la det få overmakt på jord
mot dem som Krist din Sønn, vår sol,
vil støte fra hans kongestol!

La sees, Herre Krist, ditt verk,
at du er fremfor alle sterk,
forsvar din arme kristenhet,
ditt navn til pris i evighet.

Gud Hellig And, du trøster sann,
gi enig tro i alle land!
Bli hos oss i vår siste nød,
gi oss i Gud en salig død!

eller: O Gud, på nåde rik ⇓⇑
eller: Du, Herre, opprettholder alt ⇓⇑


Ant. 1 Jeg roper til deg, Herre, på ditt ord vil jeg vente.

Salme 119 (145-152 XIX Koph)

Jeg roper av hele mitt hjerte, Herre, *
svar meg, så vil jeg følge dine bud.

Jeg roper til deg: Frels meg, *
så vil jeg holde dine påbud.

Før daggry roper jeg om hjelp, *
på ditt ord vil jeg vente.

Jeg ligger våken om natten *
og grunner på ditt ord.

Hør min røst i din miskunn, *
Herre, hold meg i live etter dine dommer.

De som skamløst forfølger meg, er nær, *
de er fjernt fra din lov.

Men, Herre, du er nær. *
Alle dine bud er sannhet.

Av dine lovbud har jeg lenge skjønt *
at du har fastsatt dem for alltid.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 1 Jeg roper til deg, Herre, på ditt ord vil jeg vente.


Ant. 2 Herren kjenner menneskets tanker, han vet de er bare tomhet.

Salme 94 (1-23)
Herren er de rettferdiges hevner
Herren straffer alt dette: Gud har jo ikke kalt oss til et vanhellig liv, men til et liv som er viet ham (1 Tess 4,6-7).

I


Herre, du hevnens Gud, *
du hevnens Gud, tre frem!

Stå opp, du jordens dommer, *
øv gjengjeld mot de hovmodige.

Jeg spør deg hvor lenge, Herre, *
hvor lenge skal de gudløse juble?

De fører tøylesløs tale, *
hver udådsmann bruker store ord.

Herre, de underkuer ditt folk, *
undertrykker din arvelodd.

De myrder enke og fremmed, *
og farløse slår de i hjel.

De sier: „Herren ser det ikke, *
han merker det ikke, Jakobs Gud.“

Bruk forstand, dere tåper blant folket, *
dårer, når blir dere kloke?

Skulle han som plantet øret, ikke høre, *
han som formet øyet, ikke se?

Skulle folkenes mester ikke tukte, *
han som gir mannen forstand?

Herren kjenner menneskets tanker, *
han vet de er bare tomhet.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 Herren kjenner menneskets tanker, han vet de er bare tomhet.


Ant. 3 Herren vil være min forsvarsborg, til hans hjelp setter jeg min lit.

II

Salig den mann du tukter *
og veileder ved din lov.

Du gir ham ro for onde dager *
til grav blir gravet for gudløs mann.

Herren støter ikke bort sitt folk *
og svikter ikke sin arvelodd.

Sin rett får hver rettvis mann tilbake, *
for hver rettsindig en fremtid gror.

Hvem står meg bi mot udådsmenn? *
Hvem kommer til hjelp mot ugjerningsmenn?

Var Herren ikke min hjelper, *
da lå jeg snart i taushetens land.

Når jeg tenker: „Nå vakler min fot,“ *
da støtter meg, Herre, din nåde.

Når jeg er full av redde tanker, *
husvaler din trøst min sjel.

Står du i pakt med fordervelsens domstol *
som skaper urett i lovens navn?

Om de enn jager rettferdiges liv *
og dømmer uskyldig blod,

vil Herren være min fprsvarsborg *
og Gud min tilflukts klippe.

Han vender deres urett mot dem selv *
og bringer de onde til taushet,
til taushet bringer han dem, Herren, vår Gud.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.


Ant. 3 Herren vil være min forsvarsborg, til hans hjelp setter jeg min lit.

Kort lesning
Kol 3,23-24


Hva dere enn har for oppgave, så legg hele deres sjel i den, siden det er Herren og ikke mennesker det gjelder, i vissheten om at dere som lønn får del i arven fra Herren. Så la da Kristus være deres Herre!

Herren er min arvedel, mitt beger.
Det er du som bestemmer min lodd.

Bønn

Herre Jesus Kristus, du som utstrakte dine hender på korset for å frelse menneskene, gi oss å handle slik du vil og gjøre din frelsegjerning kjent for verden. Ved Kristus, vår Herre.

La oss prise Herren.
Gud være lovet!.


Vesper
Den 1 februar 2023, onsdag
onsdag - uke IV
Blasius biskop og martyr

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne

Løft eders hender, enhver især,
løft dem mot himlen, hvor Herren er,
alle som tror at han hører.
Mennesket spår vel, men himlen rår,
skjebnen her nede og skiftende kår,
himlen den høye, i dag som i går
evige veier oss fører.

Løft eders hender mot himlen og bed:
Himlen må senke seg signende ned
over vår jordiske væren.
Tent er hver tanke som stjerner er tent,
evig har lyset i templene brent,
trangen til bønn er en lysgnist sendt
ute fra stjernesfæren.

Bønnen i verden har himlen til mål,
bønnen er flammen fra lengslenes bål,
hvor det bestandig brenner.
Løft eders hender i lys og lønn.
Huser ditt sinn den oppriktige bønn,
er det et tempel for menneskets Sønn,
bygget av løftede hender.
eller:

Nu skrider dagen under
og natten veller ut,
forlat for Jesu vunder
vår synd, o milde Gud!
Gud Fader oss bevare,
de store med de små,
hans hellig engleskare
en skanse om oss slå.

Når mørket jorden blinder
og dagens lys tar av,
det tidemål oss minner
om dødens mørke grav.
Ved hvert et trinn her nede
lys for oss, Herre Krist,
fyll hjertet med din glede,
gi salighet til sist!


Ant. 1 Herre, du gransker meg, og du kjenner meg.

Salme 139 (1-17.23-24)
Herren ser alt
Hvem km kjenne Herrens tanker, hvem har vært hans rådgiver (Rom 11,34).

I


Herre, du gransker og kjenner meg, *
om jeg sitter eller står opp, så vet du det.

Du kjenner mine tanker langt borte fra. *
Du ser min vei og mitt hvilested,
du kjenner alle mine veier.

Før jeg har ordet på tungen, *
Herre, så vet du det alt.

Bakfra og forfra omgir du meg, *
du holder din hånd over meg.

Å fatte dette er underfullt, *
høyt over mine evner.

Hvor skal jeg gå fra din ånd, *
hvor skal jeg fly fra ditt åsyn?

Farer jeg opp til himmelen, så er du der, *
reder jeg mitt leie i dødsriket, er du der.

Tar jeg morgenrødens vinger, *
fester jeg bo ved havets grense,

din hånd leder meg også der; *
din høyre holder meg fast.

Sier jeg: „Mørke, skjul meg, *
lys omkring meg bli natt“,

da er mørket ikke mørkt for deg, *
natten blir som den klare dag.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1 Herre, du gransker meg, og du kjenner meg.

Ant. 2 Du er Herren som gjør underverk.

II

Du har skapt hjerte og nyrer, *
i morsliv formet du meg.

Jeg takker deg fordi jeg er underfullt skapt, *
underfullt er ditt verk, det vet min sjel så vel.

Mine ben var ikke skjult for deg, *
da jeg ble dannet i lønndom, virket i jordens dyp.

Du så meg da jeg var foster, *
alt står skrevet i din bok;

mine dager ble fastsatt *
før de ble til.

Herre, uransakelige er dine tanker, *
uendelig deres sum.

Teller jeg dem, er de flere enn havets sand, *
våkner jeg opp, er jeg ennå hos deg.

Ransak meg, Gud, så du kjenner mitt hjerte; *
prøv meg og kjenn mine tanker.

Se om jeg er på fortapelsens vei, *
led meg på evighets vei.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 Du er Herren som gjør underverk.

Ant. 3 Alt ble skapt ved ham og alt består i ham.

Canticum
Kolosserbrevet (1,12-20)

Kristus er den førstefødte av de levende
og den første som oppstod fra de døde


Takk Faderen med glede, *
han som gjorde oss skikket til de helliges arv i lyset.

Han har revet oss ut av mørkets makt *
og ført oss over i sin elskede Sønns rike.

I ham er vi frikjøpt *
og har fått tilgivelse for våre synder.

Han er den usynlige Guds bilde, *
all skapningens førstefødte.

For i ham ble alt skapt i himlene og på jorden, *
det synlige og det usynlige.

Det være seg troner eller herredømmer,
makter eller myndigheter, *
alt ble skapt ved ham og for ham.

Han er før alt, *
og alt består i ham.

Han er hode for legemet, for Kirken. *
Han er opphavet, den førstefødte av de døde,

så at han i ett og alt *
skulle være den fremste.

For i ham har Gud villet la hele fylden bo *
og ved ham forsone alt med seg,

ja, alt på jorden og i himlene, *
da han stiftet fred ved blodet fra hans kors.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 3 Alt ble skapt ved ham og alt består i ham.

Lesning
1 Joh 2,3-6


På dette skal vi kunne vite om vi virkelig kjenner ham: Er det så at vi holder fast ved hans bud? Den som sier at han kjenner Kristus, men ikke følger hans bud, han er en løgner, og i ham bor sannheten ikke. Den mann derimot som holder fast ved hans bud, i ham har Guds kjærlighet virkelig nådd sitt mål. Dette er tegnet på at vi er i ham. Den som mener at han er i ham, han må også selv leve slik som han levde.

Responsorium

Vokt oss, Herre, + som din øyensten.
Vokt oss, Herre, + som din øyensten.
Skjul oss i skyggen av dine vinger.
+ Som din øyensten.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Vokt oss, Herre, + som din øyensten.

Ant. Herre, gjør storverk med din sterke arm, spre de hovmodige og opphøy de ringe.

Magnificat (Marias lovsang)
Luk 1:46-55


Min sjel opphøyer Herren, *
min ånd fryder seg i Gud, min frelser,

han som har sett til sin ringe tjenerinne. *
For se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig.

Store ting har han gjort mot meg, han den mektige. *
Hellig er hans navn.

Hans miskunn varer fra slekt til slekt *
mot dem som frykter ham.

Han gjorde storverk med sin sterke arm, *
han spredte dem som gikk med hovmodstanker.

Han støtte herskere ned fra tronen *
og opphøyet de ringe.

Sultne mettet han med gode gaver, *
rikfolk ble sendt tomhendt bort.

Han tok seg av Israel, sin tjener, *
for han kom ihu sin miskunn.

Slik han hadde lovet våre fedre: *
Abraham og hans ætt til evig tid.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And.

Som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. Herre, gjør storverk med din sterke arm, spre de hovmodige og opphøy de ringe.

Forbønner

La oss lovsynge den evige Far, for hans miskunnhet mot sitt folk rekker like til skyene, la oss juble for ham og si:
R. Herre, du er vårt håp och all vår glede.

- Herre, du som sendte din Sønn, ikke for å dømme verden, men for å frelse den, gi at hans ærerike død bærer rikelig frukt i oss.
- Du som satte prestene til å være dine tjenere og forvaltere av Kristi og dine mysterier, inngi dem trofasthet, klokskap og kjærlighet.
- Gi dem som du har kalt til å leve i kyskhet for himlenes rike, trofast å følge din Sønn.
- Du som i opphavet skapte mann og kvinne, bevar alle familier i en oppriktig kjærlighet.
- Du som tok bort menneskenes synder ved din Sønns offerdød, gi alle avdøde syndenes forlatelse.

Fader vår

Fader vår,
du som er i himmelen!
Helliget vorde ditt navn.
Komme ditt rike.
Skie din vilje,
som i himmelen så og på jorden.
Gi oss i dag vårt daglige brød.
Og forlat oss vår skyld,
som vi og forlater våre skyldnere.
Og led oss ikke inn i fristelse,
men fri oss fra det onde.

Bønn

Herre, kom din miskunn ihu. Du som stiller menneskets sult med gaver fra himmelen, gi at vår fattigdom må fylles med den rikdom som kommer fra deg. Ved vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.
eller:
Herre, lytt til ditt folk, som setter sin lit til den salige martyr Blasius’ forbønn. Gi oss fred i denne verden, og la oss en gang få eie det evige liv. Ved vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.

Avslutning

Herren velsigne oss, bevare oss fra alt ondt og føre oss til det evige liv. Amen.


Kompletorium
Den 1 februar 2023
Onsdag


Gud, kom meg til hjelp.
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige And, ,
som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja)

Hymne

Før dagens siste lysning dør
og natten breder ut sitt slør,
vi ber deg, Skaper, mild og kjær,
vær du oss med din allmakt nær.

La svinne hver en syndig drøm
og led vår tankes ville strøm.
Mot helvedsfyrstens list og vold
vær du i natt vårt vern og skjold.

O milde Fader, hør vår bønn,
du som med din enbårne Sønn
og Trøsteren, den Helligånd
allverden styrer med din hånd. Amen.

eller:

O Hellige Treenighet,
du lys som ei av nedgang vet,
din sol er slukt, la i vårt sinn
ditt guddoms lys gå salig inn!

Din lov er årle oss i munn,
og ydmyk bønn om aftenstund;
igjennom tiden tung og trang
deg priser, Gud, vår arme sang.

Gud Fader evig ære skje,
Guds Sønn som ville til oss se,
Guds And, vår trøst og salighet,
lov, takk og pris i evighet!


Ant. 1  Herren er mitt lys og min frelse, for hvem skal jeg frykte?

Salme 31 (1-6)
Tillitsfull bønn i vanskeligheter
Fader, i dine hender overgir jeg min Ånd (Luk 23,46).


Herre, til deg tar jeg min tilflukt, *
la meg aldri i evighet bli til skamme.

Frels meg ved din rettferd, *
lytt til mitt rop, kom meg til hjelp.

Vær meg et vern, en klippe, *
en borg til frelse.

Du vil føre meg ut av deres skjulte snarer, *
for, Herre, du er mitt vern.

I dine hender overgir jeg min ånd, *
du forløser meg, Herre, du trofaste Gud.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1  Herren er mitt lys og min frelse, for hvem skal jeg frykte?

Ant. 2  Fra dypet kaller jeg på deg, Herre.

Salme 130
Fra det dype roper jeg
Han skal frelse sitt folk fra deres synder (Matt 1,21).


Fra dypet kaller jeg på deg, Herre, *
Herre, hør min røst.

Gjør ditt øre lydhørt *
for mitt tryglende rop.

Om du gjemmer på misgjerninger, Herre, *
Herre, hvem kan da bli stående?

Men hos deg er tilgivelse, *
så vi med ærefrykt skal tjene deg.

Jeg venter og håper på Herren, *
min sjel håper på hans ord.

Min sjel lenges etter Herren, *
mer enn vekteren lenges etter morgenrøden.

Mer enn vekteren på morgenrøden *
skal Israel vente på Herren.

For hos Herren er barmhjertighet, *
og hos ham er forløsningens fylde.

Og han skal forløse Israel *
fra all dets syndeskyld.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2  Fra dypet kaller jeg på deg, Herre.

Lesning
Ef 4,26-27

Om dere blir vrede, så synd ikke, la ikke solen gå ned over deres vrede, gi ikke djevelen noen sjanse.

Responsorium

I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd.
I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd.
Du har løskjøpt oss, Herre, sannhetens Gud.
I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd.

Ant. Frels oss, Herre, vokt oss om vi våker eller sover, så vi kan våke med Kristus og hvile i fred.

Simeons lovsang
Luk 2:29-32


Herre, nå kan du la din tjener fare i fred, *
etter ditt ord.

For mine øyne har sett din frelse *
som du har beredt for folkenes åsyn,

et lys til åpenbaring for hedningene, *
en herlighet for ditt folk, Israel.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. Frels oss, Herre, vokt oss om vi våker eller sover, så vi kan våke med Kristus og hvile i fred.

Bønn

 Herre Jesus Kristus, mild og ydmyk av hjerte, du gir dem som følger deg en byrde som er lett, et åk som er godt å bære. Vi ber deg, ta imot vår bønn og dagens arbeid og unn oss den hvile vi trenger, så vi kan bli stadig mer villig til å tjene deg, du som lever og råder fra evighet til evighet.

Velsignelsen

Den allmektige og barmhjertige Gud unne oss en rolig natt og en salig død. Amen.


Antifon til Jomfru Maria

Salve, Regina, mater misericordiæ:
Vita dulcédo et spes nostra, salve.
Ad te clamåmus éxsules filii Hevæ.
Ad te suspiråmus, geméntes et flentes
in hac lacrimårum valle.
Eia ergo, advocåta nostra,
illos tuos misericórdes óculos ad nos convérte.
Et Jesum, benedictum fructum ventris tui,
nobis post hoc exsilium osténde.
O clemens, o pia, o dulcis Virgo Maria.

eller:

Hill deg, Dronning, barmhjertighetens Mor.
Du vårt liv, vår fryd og vårt håp, vær hilset!
Til deg roper vi, Evas landflyktige barn.
Til deg sukker vi med sorg og gråt i denne tårenes dal.
Se til oss i barmhjertighet, du som går i forbønn for oss.
Og når vår utlendighets tid er forbi,
vis oss da Jesus, ditt livs velsignede frukt.
Du barmhjertige, du trofaste, du milde Jomfru Maria.