Lesningsgudstjenesten
Den 23 juli 2026, torsdag
torsdag - uke IV
Birgittas av Vadstena himmelska födelsedag

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne

Himlene, Herre, forteller din ære,
Mesteren prises av hvelvingen blå.
Solen og månen og stjernenes hære
sier oss grant hva din makt kan formå.
Ei er det ord eller tale som lyder,
over all jorden dog når deres røst.
Folkeferd alle det vitnesbyrd tyder,
gjenklang det har i hvert menneskebryst.

Solen går frem som en brudgom i smykke,
løper sin bane med kraft som en helt,
vekker av jorden til livsgledens lykke
skapningen all under himmelens telt.
Dag etter dag om din miskunnhet melder,
som våre dager, så styrke vi fikk.
Natthimlens blinkende øyne forteller:
Ei sover du om til hvile vi gikk.

Herre, ditt ord er vårt lys fra det høye,
rent og fullkomment og evig som du,
åpner for sannhet og livet vårt øye,
omvender sjelen, gir visdom i hu.
Å, at jeg aldri fra det måtte vanke!
Glem hva jeg syndet og lær meg ditt bud!
Å, at jeg kunne i tale og tanke
tekkes deg, Herre, min klippe, min Gud!



Ant. 1 Deres arm gav dem ikke seier, men din høyre hånd og ditt åsyns lys.

Salme 44
Folkets olyckor
I alle disse prøvelser vinner vi en overveldende seier ved ham som gav oss sin kjærlighet (Rom 8,37)

I

Gud, med egne ører har vi hørt det, *
våre forfedre fortalte oss sagn:

Om de storverk du gjorde i deres dager, *
det du gjorde i gammel tid ved din hånd.

For å plante dem drev du folkeslag bort, *
for å utbre dem knuste du folkene.

Ikke var det ved sverd de vant landet, *
ikke seiret de ved sin arm;

men det var ved din høyre, dm arm, *
ved ditt åsyns lys, for du hadde dem kjær.

Det var du, min konge og min Gud, *
som rådet forJakobs seire.

Ved din hjelp slo vi våre fiender til jorden, *
ved ditt navn trådte vi motstanderne i støvet.

Min lit stod ikke til buen, *
sverdet gav ingen seier;

det var du som seiret over folkene *
og dekket våre fiender med skam.

Dagen lang jublet vi i deg, vår Gud, *
uten opphør feiret vi ditt navn.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1 Deres arm gav dem ikke seier, men din høyre hånd og ditt åsyns lys.

Ant. 2 Herren vender ikke sitt åsyn bort, dersom dere vender om til ham.

II

Likevel støtte du oss bort med skam, *
du rykker ikke lenger ut med våre hærer.

Du lar oss rømme for fienden, *
motstanderne røver av hjertens lyst.

Du overgir oss som dyr til slakt, *
og sprer oss blant folkeslag.

Til spottpris har du solgt ditt folk, *
på det salget tjente du ikke.

Du gjør oss til spott for våre granner, *
til spe for dem omkring oss.

Du gjør oss til et ordtak blant folkene, *
de trekker på skuldrene og rister på hodet.

Hele dagen står min vanære for meg, *
mitt ansikt rødmer av skam,

under hån og spottende tilrop, *
ved synet av hat og hevn.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 Herren vender ikke sitt åsyn bort, dersom dere vender om til ham.

Ant. 3 Reis deg, Herre, forkast oss ikke for alltid.

III

Alt dette har skjedd oss, enda vi ikke har glemt deg *
og ikke har sveket din pakt.

Vi har ikke vendt våre hjerter fra deg, *
våre føtter forlot ikke din vei,

da du knuste oss i sjakal enes land *
og dekket oss med dødens skygge.

Hadde vi glemt å tilbe vår Gud, *
rakt hendene ut mot en fremmed gud,

da ville vel Gud ha sett det, *
han som kjenner hva hjertet holder skjult?

For din skyld drepes vi hele dagen, *
vi føres som sauer til slakt.

Våkn opp! Hvorfor sover du, Herre? *
Sov ikke lenger, forkast oss da ikke for alltid!

Hvorfor skjuler du ditt åsyn, *
glemmer vår trengsel og nød?

Strupen fylles av støv, *
og maven er klistret til jorden.

Reis deg, og kom oss tjl hjelp; *
kjøp oss fri for din kjærlighets skyld!

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 3 Reis deg, Herre, forkast oss ikke for alltid.

La ditt åsyn lyse over din tjener, Herre.
Lær meg å kjenne din viljes bud.

Første lesning
2 Kor 4,5-18
Fra Paulus’ andre brev til korinterne.
Apostelens svakhet og styrke

Vi forkynner ikke oss selv, men Kristus Jesus som Herre; selv er vi slaver for dere for Jesu skyld. For den Gud som bød lyset skinne frem fra mørket, han er den som har latt sitt lys stråle frem i våre hjerter, for at erkjennelsen av Guds herlighet, gjenspeilet i Kristi åsyn, må stå som en lysglans fra oss.
Men denne skatt har vi i leirkar, så det skal være klart at denne overveldende kraft er fra Gud, ikke fra oss selv. Så om vi er hardt trengt fra alle kanter, knekket er vi ikke; tvilrådige kan vi være, men ikke uten utvei; forfulgt, men dog aldri latt i stikken; slått til jorden, men aldri slått ut! Hvor vi så ferdes, får vårt legeme del i Jesu egen død - slik at det gjennom dette legeme også må bli åpenbart at han lever. Tross alt er vi ennå i live, men gang på gang blir vi gitt døden i vold, for Jesu skyld, så Jesu liv kan få vise sin kraft i vår dødelige kropp. På denne måten gjør døden sin gjerning i oss, mens livet får utfolde seg i dere. Men også har denne troens ånd, som det står skrevet om: Jeg trodde, og derfor talte jeg; for på samme måte er det med oss: Ogsi vi taler, fordi vi tror, fordi vi vet, at han som oppvakte vår Herre Jesus, med Jesus også skal oppvekke oss og la både dere og oss finne en plass hos ham. Alt dette skjer nemlig for deres skyld, slik at nåden som strømmer så rikt, kan rekke stadig flere, og takksigelsen stadig sterkere lyde - air til Guds ære.
Og det er derfor vi ikke gir opp. Selv om vårt ytre menneske går til grunne, fornyes vårt indre dag for dag. For vår trengsel er kortvarig og veier ikke tungt, i sammenligning med den evige herlighet, som den bringer oss, og som er uten mål og grenser. Så har vi heller ikke blikket vendt mot de synlige ting, men holder de usynlige ting for øye; det synlige står der jo bare for en tid, mens de: usynlige varer evig.

Responsorium 2 Kor 4,6; Deut 5,24

For Gud, som sa: «Lys skal stråle frem fra mørket»,
* han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi åsyn skal lyse frem.
Se, Herren vår Gud har latt oss se sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans røst.
* Han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi åsyn skal lyse frem.

Annen lesning
Fra forklaring av Salmene av den hellige biskop Ambrosius.
Ditt åsyns lys er satt som segl over oss

Hvorfor vender du ditt ansikt bort? Vi tror at Gud vender sitt ansikt bort fra oss når vi befinner oss i prøvelser slik at mørke omgir vårt sinn og hindrer oss i å se sannhetens glans med våre øyne. For hvis Gud berører vår forstand og verdiges å besøke vårt sinn, er vi sikre på at intet kan innhylle oss i mørke. Menneskets ansikt stråler mer enn de øvrige lemmer, og når vi ser på et menneske oppdager vi enten at det er en ukjent eller gjenkjenner en vi kjenner, som ikke kan unnslippe vårt blikk. Hvor meget mere vil ikke Guds åsyn opplyse den han ser på? Om dette emne som de øvrige har vi det vakre utsagn fra Apostelen. Han er virkelig Kristi talsmann og gir oss en bedre forståelse for Kristus og et mer treffende uttrykk om ham. Han sier: For Gud, som sa: Lys skal stråle frem fra mørket, han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi åsyn skal lyse frem. Vi har hørt hvor i oss Kristus lyser opp. For det er et evig gjenskinn i sinnene, som Faderen sendte til jorden for at vi, som før ble holdt fast i jordisk mørke, nå skulle kunne bli opplyst av hans åsyn og skue de evige og himmelske ting.
Men hvorfor taler jeg om Kristus, når til og med apostelen Peter sa til mannen som var halt fra mors liv av: Se på oss? Han så på Peter og ble opplyst av troens nåde. Han ville ikke blitt helbredet hvis han ikke først hadde trodd.
Så stor herlighet omfattet allerede apostlene at da Sakkeus hørte at Herren Jesus skulle komme forbi, klatret han opp i et tre for han var liten av vekst og ikke kunne se ham i mengden. Han så Kristus og fant lyset; han så ham, og han som før tok andres gods, ga nå bort av sitt eget.
Hvorfor vender du ditt åsyn bort fra oss? Det vil si: Selv om du, Herre, vender ditt åsyn bort fra oss, er likevel ditt åsyns lys satt som et segl over oss, Herre. Vi bevarer det i vårt hjerte, og det skinner i vårt dypeste indre; for ingen kan bestå hvis du vender ditt åsyn bort.

Responsorium Ef 5,8.11; Hebr 10,32

En gang var dere mørke, men nå i Herren er dere lys.
* Lev da som lysets barn og ta ikke del i mørkets gjerninger. for de bærer ingen frukt.
Kom i hu fordums dager, den gangen dere ble opplyst og utholdt en stor strid i lidelser.
* Lev da som lysets barn og ta ikke del i mørkets gjerninger, for de bærer ingen frukt.

Bønn

Herre, se i miskunn til ditt folk, og utøs din nådes gaver over oss. Bevar oss i håpet, troen og kjærligheten, så vi alltid våkne holder dine bud. Ved vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.