Den 8 november 2024, fredag
fredag - uke III
Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)
Hymne
Himlene, Herre, forteller din ære,
Mesteren prises av hvelvingen blå.
Solen og månen og stjernenes hære
sier oss grant hva din makt kan formå.
Ei er det ord eller tale som lyder,
over all jorden dog når deres røst.
Folkeferd alle det vitnesbyrd tyder,
gjenklang det har i hvert menneskebryst.
Solen går frem som en brudgom i smykke,
løper sin bane med kraft som en helt,
vekker av jorden til livsgledens lykke
skapningen all under himmelens telt.
Dag etter dag om din miskunnhet melder,
som våre dager, så styrke vi fikk.
Natthimlens blinkende øyne forteller:
Ei sover du om til hvile vi gikk.
Herre, ditt ord er vårt lys fra det høye,
rent og fullkomment og evig som du,
åpner for sannhet og livet vårt øye,
omvender sjelen, gir visdom i hu.
Å, at jeg aldri fra det måtte vanke!
Glem hva jeg syndet og lær meg ditt bud!
Å, at jeg kunne i tale og tanke
tekkes deg, Herre, min klippe, min Gud!
Ant. 1 Jeg har skreket meg trett av å bie på min Gud.
Salme 69
Iver for ditt hus har fortært meg
De gav ham vin blandet med galle å drikke (Matt 27,34).
I
Frels meg, min Gud, *
for vannene når meg til sjelen.
Jeg er sunket i bunnløst dyp, *
hvor det ikke finnes feste for foten.
og strømmene river meg med seg.
Trett har jeg skreket meg, strupen brenner, *
mitt øye er matt av å bie på min Gud.
er de som hater meg uten grunn.
Mange er de som vil meg til livs, *
som med urette står meg imot.
det må jeg erstatte.
Gud, du kjenner min dårskap, *
min synd er ikke skjult for deg.
Herre, hærskarenes Gud,
og ikke utsette for hån *
dem som søker deg, Israels Gud.
mitt åsyn dekkes av skjensel.
Fremmed er jeg for mine brødre, *
for min mors sønner en ukjent.
forakten for deg faller på meg.
Jeg plaget min sjel med faste, *
men av det får jeg bare hån.
og jeg er bhtt dem en fabel.
Ved byporten taler de bak mm rygg, *
i drikkelag synger de om meg.
og den Hellige And,
som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.
Ant. 1 Jeg har skreket meg trett av å bie på min Gud.
Ant. 2 De gav meg galle å spise og slukket min tørst med eddik.
II
Jeg retter min bønn til deg, *
se, nå er nådens tid.
Gud, i din store miskunn, *
hør meg ved din frelsende troskap.
fri meg fra hatet og vannenes dyp.
La ikke strømmen rive meg bort, *
la ikke dypet sluke meg,
eller brønnen lukke seg over meg.
vend deg til meg i din store miskunn.
Skjul ikke ditt åsyn for din tjener, *
jeg er i nød, gi meg hurtig svar.
for mine fienders skyld må du fri meg.
Du vet hvordan jeg spottes *
og bærer skam og skjensel.
skammen har knust mitt hjerte.
Jeg ventet forgjeves medlidende ord, *
på trøstere, men fant ikke noen.
og slukket min tørst med eddik.
Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,
og i all evighet. Amen.
Ant. 2 De gav meg galle å spise og slukket min tørst med eddik.
Ant. 3 Søk Herren, og deres sjel skal leve.
III
Og meg som er arm og elendig *
skal din frelse opphøye, min Gud.
Jeg vil prise Guds navn med lovsang *
og opphøye ham med takk.
enn okser med horn og klover.
De fattige skal se det og glede seg, *
søk Gud, og dm sjel skal leve.
og ikke forsmådd sine fangne venner.
Lovpris ham, himmel og jord, *
havet og alt det som rører seg der.
og oppbygge Judas byer.
Hans tjeneres ætt skal ta dem i arv, *
de som elsker hans navn, skal få bo der.
og den Hellige And,
som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.
Ant. 3 Søk Herren, og deres sjel skal leve.
Herren skal lære oss sine veier.
Og vi skal ferdes på hans stier.
Første lesning
2 Makk 12,32-45
Fra annen Makkabeerbok.
Sonoffer for de døde
Etter høytiden, som også kalles pinsen, la Juda og hans menn straks ut på et felttog mot Gorgias, øverstkommanderende i Idumea. Han rykket ut med 3000 fotfolk og 400 hestfolk. Det kom til slag, og noen få av jødene falt. Dositeos, en av tobiadenes ryttere, var en mann med kjempekrefter. Han grep tak i kappen til Gorgias, holdt ham fast og trakk ham med seg av alle krefter, for han aktet å ta kjeltringen levende. Men en av de trakiske hestfolkene kastet seg over Dositeos og hugget armen av ham ved skulderen, og Gorgias klarte å flykte til Maresja.
Da nå Esdris og hans folk var utmattet av kampen, som trakk i langdrag, ropte Juda til Herren og bad ham vise at han var deres forbundsfelle og anfører i striden. Han utstøtte krigsrop på fedrenes språk og priste Herren med salmer. Så gjorde han et overraskende fremstøt mot Gorgias tropper og drev dem på flukt.
Etter slaget førte Juda hæren sin til byen Abdullam; og da den syvende dagen falt på, renset de seg på vanlig måte og feiret sabbaten der. Men neste dag - og da var det på høy tid — gikk Juda og mennene hans ut for å hente likene av de falne, så de kunne legges til hvile hos sine slektninger, i fedrenes graver. Da oppdaget de at hver eneste en av de døde hadde amuletter vigslet til avgudene i Jamnia under klærne sine, enda loven forbyr jøder å bære slikt. Det ble klart for alle at det var på grunn av dette de hadde falt. Og alle lovpriste Herren, den rettferdige dommer, som bringer det skjulte frem i lyset. I ydmyk bønn vendte de seg til ham og bad om at den synd som var begått, måtte bli fullstendig slettet ut. Og den rettskafne Juda formante folket til å holde seg fri for synd, når de nå med egne øyne hadde sett hva de falnes synd hadde ført til.
Deretter samlet han inn penger blant alle sine menn og fikk inn nærmere 2000 drakmer sølv. Disse pengene sendte han til Jerusalem for at det der kunne bæres frem et syndoffer. Det var riktig og klokt gjort og viste at han regnet med oppstandelsen fra de døde. For dersom han ikke hadde ventet at de falne skulle stå opp, hadde det vært unødvendig og tåpelig å be for de døde. Dessuten hadde han for øye den herlige lønn som venter dem som dør i troen på Gud - en from og gudfryktig tanke! Derfor ordnet han med dette sonofferet for de døde, så de kunne bli løst fra sin syndeskyld.
Responsorium Jf. 2 Makk 12,45
De som sovner inn i troen på Gud,* en herlig lønn venter dem.
Det er en from og hellig tanke å be for de døde, så de kan bli løst fra sin syndeskyld.
* En herlig lønn venter dem.
Annen lesning
Fra Den hellige biskop Gregor av Nazianz’ taler.
Det er en hellig tanke å be for de avdøde
Hva er et menneske, at du kommer det i hu? Hva er dette nye mysterium ved meg? Jeg er både liten og stor, ringe og opphøyet, dødelig og udødelig, jordisk og himmelsk. Jeg skal begraves med Kristus, gjenoppstå med Kristus, være Kristi medarving, bli Guds barn, til og med Gud selv.
Det er dette det store mysterium innebærer for oss: Gud tok for vår skyld på seg menneskenatur og ble gjort fattig, for å kunne gjenreise vår falne natur, bringe frelse til sitt bilde og fornye mennesket slik at vi alle blir ett i Kristus. Da er han i oss alle helt og fullt blitt alt det som han selv er. Så skal vi ikke lenger være mann og kvinne, barbar og skyter, slave og fri. For dette er forskjeller som kjennetegner kjødet. Nei, ene og alene Guds merke skal vi bære i oss, for av ham og for ham er vi skapt. Vi er blitt formet og preget i den grad at vi skal erkjennes bare ut fra ham. Ja, måtte vi virkelig ved Guds store gavmildhet og godhet bli det vi håper! Han krever lite, men både nå og i den kommende evighet skjenker han det største til dem som av et oppriktig hjerte elsker ham, og i kjærlighet og håp til ham tåler alt og utholder alt. Vi takker for alle ting (for Ordet vet at også dette svært ofte er frelsens våpen) og overgir i hans varetekt våre egne sjeler og de sjeler som var sammen med oss på veien, men som var bedre beredt og nådde frem til herberget før oss.
A Gud, du er herre over alle ting! Du har skapt alt, og særlig denne skapning! A du som er Gud over alle de mennesker som du har skapt, deres Fader og styrer! Å du som råder over liv og død! A du som er våre sjelers vokter og velgjører! Å du som skaper alt og lik en kunstner selv forvandler alt ved ditt Ord når tiden er inne, slik du i din uutgrunnelige visdom og styrelse forstår! Jeg ber deg: Ta nå imot Caesarius, som førstegrøde av oss som skal gå bort!
Ta imot også oss når tiden er inne og du har latt oss leve så lenge det var gavnlig. Ja, ta imot oss når vi i age er rede og rolige, så vi ikke på den siste dag prøver å slippe unna og motvillig må rives og slites herfra, slik det pleier å være med dem som henger fast ved verden og kjødet. Nei, måtte vi raskt og ivrig dra til det salige og evige liv som er i Kristus Jesus vår Herre. Ham være ære fra evighet til evighet. Amen
Responsorium
Vi ber deg, Herre, vår Gud, at du tar imot våre avdødes sjeler, for dem har du utgydt ditt blod.* Kom ihu at vi er støv, og at mennesket er som gress og markens blomst.
Barmhjertige, nådige og milde Herre.
* Kom ihu at vi er støv, og at mennesket er som gress og markens blomst.
Bønn
Allmektige og miskunnsrike Gud, du gir dine troende nåde til verdig å tjene deg. La oss uten å falle løpe frem mot den seierskrans du har lovet oss. Ved vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.
8. november 2024, fredag
fredag - uke III
Herre, løs min tunge.
Så min munn kan forkynne din pris.
Ant. Lovsyng Herren, for evig er hans miskunn mot oss.
Salme 95
Oppfordring til lovsang.
Kom, la oss juble for Herren, *
rope av glede for Gud, vår frelse.
La oss tre frem for hans åsyn med lovsang, *
synge hans pris med salmer.
For Herren er en mektig Gud, *
en stor konge over alle guder.
Han holder jordens dyp i sin hånd, *
han har fjellenes høyder i eie.
Havet er hans, *
han har skapt det,
hans hender har formet *
det tørre land.
Kom, la oss tilbe og kaste oss ned, *
knele for Herrens, vår Skapers åsyn.
For han er vår Gud. *
Vi er det folk han fører, den hjord han leder.
Lytt til hans røst i dag, forherd ikke deres hjerter *
som på opprørets og fristelsens dag i ørkenen,
da deres fedre satte meg på prøve, *
skjønt de hadde sett min gjerning.
I førti år var jeg harm på denne slekt. *
Jeg sa: „Deres hjerter er forherdet,
de kjenner ikke mine veier.“
Så svor jeg i min vrede: *
„De skal ikke gå inn til min hvile.“
Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.
8. november 2024, fredag
fredag - uke III
Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)
Hymne
Lucis largitor splendide
Du lysets giver som med prakt
nu kleder alt i lysets drakt
og gir oss dag å virke i
når nattens timer er forbi.
Vær du oss i all gjerning nær
som livet krever av oss her,
gi oss å fly fra synd og ei
forlate dine budords vei!
Fyll hjertet med din rene lyst,
så seirer vi i kjødets dyst;
vårt legem du bevare som
en Helligåndens helligdom!
Bønnhør vår sjel som tror på deg,
forsmå vårt hjertes offer ei,
at morgenstundens lys og fred
må følge oss til sol går ned. Amen.
eller:
Nox et tenebræ et nubila
Gøymd låg jordi i fok og kav,
natt og myrker og skoddehav;
då braut sol gjenom døkke sky,
Kristus kom og baud myrkret fly.
Myrkret sokk i sitt djupe gil,
kløyvt av soli med gullan pil,
då fekk stjernon all skapning sjå
fram i fagraste leter stå.
Herre, høyr våre ringe ord!
Deg åleine me veit på jord,
og i tåror me syng og bed:
gjev oss alle i hjarta fred!
Mangt ligg sulka i moldi løynt,
hev kje ljosauget enno røynt.
Skin du sol, som gjev stjernor glans,
skirsla oss i din strålekrans!
Gode Fader på gåvor rik,
dyre Sonen som er deg lik,
Heilag Ande, vår Trøystar blid,
vere lova i allan tid!
Ant. 1 Utslett min synd i din rike barmhjertighet.
Salme 51
Herre, miskunn deg over meg
La Ånden forvandle deres sinn og iføre dere et nytt menneske (Ef 4,23.24).
Se i nåde til meg, Herre, i din miskunn, *
utslett min synd i din rike barmhjertighet.
Tvett meg for all min ondskap *
og rens meg for min synd.
den står alltid for meg.
Mot deg alene har jeg syndet, *
gjort det som er ondt i dine øyne.
ulastelig når du dømmer.
Se, i synd er jeg født, *
helt fra mors hv en synder.
lær meg din visdoms dybder.
Rens meg med isop så jeg blir ren, *
tvett meg, og jeg blir hvh som sne.
la dem danse, de ben du knuste.
Vend ditt åsyn fra min skyld, *
og utslett all min ondskap.
gi meg en ny og trofast ånd.
Støt meg ikke bort fra ditt åsyn, *
ta ikke fra meg din hellige And.
hold meg oppe ved din gavmilde Ånd.
Så vil jeg lære synderne dine veier, *
og de villfarne skal vende om til deg.
og min tunge skal synge din lov.
Herre, løs min tunge, *
så min munn kan forkynne din pris.
brennoffer bryr du deg ikke om.
En sønderbrutt ånd er mitt offer, *
det knuste hjerte vil du ikke forsmå.
gjenreis Jerusalems murer.
Da skal du finne behag i rettferdighets offer, *
i brennoffer, slaktoffer og unge okser på ditt alter.
og den Hellige Ånd,
som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.
Ant. 1 Utslett min synd i din rike barmhjertighet.
Ant. 2 Ha medynk med oss, Herre.
Jeremias (14,17-21)
Folkets klage i tider med sult og krig
Tiden er inne og Guds rike er nær. Vend om og tro på Evangeliet (Mark 1,15).
Mine øyne feller tårer dag og natt, *
uten opphør gråter jeg.
For ulykken har rammet jomfruen, mitt folks datter, *
hun har fått sitt ulivssår.
se, der ligger de som er falt for sverd.
Går jeg inn i byen, *
se, der er de som pines av sult.
og ingenting forstår de.
Har du for alvor forkastet Juda? *
Vemmes din sjel ved Sion?
så vi ikke mer kan leges?
Vi håpet på fred; *
det skjedde intet godt.
se, redsler kom over oss.
Vi kjenner vår ondskap, Herre, våre fedres synd; *
ja, vi har syndet mot deg.
vanær ikke din herlighets trone.
Kom din pakt med oss ihu; *
fornekt den ikke.
og den Hellige Ånd,
som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.
Ant. 2 Ha medynk med oss, Herre.
Ant. 3 Vi er hans folk, den hjord han vokter.
Salme 100
Lovsang ved inngang i templet
Herren befaler alle han har frelst å synge seierssanger (Athanasius).
Juble for Herren, all jorden, *
tjen Herren med glede.
Tre frem for hans åsyn *
med hjertet fylt av lovsang.
Han har skapt oss, og vi er hans.
Vi er hans folk, *
den hjord han vokter.
inn i hans forgård med lovsang.
La oss prise Herren *
og love hans navn.
hans kjærlighet varer evig,
hans trofasthet varer *
fra slekt til slekt.
og den Hellige Ånd,
som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.
Ant. 3 Vi er hans folk, den hjord han vokter.
Lesning
2Korl2,9b-10
Jeg roser meg aller helst av min avmakt, for at Kristi kraft kan utfolde seg over meg. Ja, derfor er jeg glad over min maktesløshet, over mishandlingen, over nøden og forfølgelsene og alle de trengsler jeg gjennomgår for Kristi skyld; for hver gang jeg står maktesløs, da er jeg nettopp sterk!
Responsorium
Vis meg hver morgen + din kjærlighet.
Vis meg hver morgen + din kjærlighet.
Lær meg å kjenne den vei jeg skal gå.
+ Vis meg din kjærlighet.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Vis meg hver morgen + din kjærlighet.
Ant. Herren har sett til sitt folk og løst det ut.
Benedictus (Sakarias' lovsang om forløperen for Messias)
Luk 1:68-79
Velsignet være Herren, Israels Gud, *
for han har sett til sitt folk og løst det ut.
Han har oppreist for oss en kraft til frelse *
i sin tjener Davids ætt;
gjennom sine hellige profeters munn:
Å frelse oss fra våre fiender *
og fra deres hånd som hater oss;
den ed han svor Abraham, vår far;
å gi oss å tjene ham uten frykt, *
fridd fra våre fienders hender,
alle våre dager.
Også du, barn, skal kalles profet for den Høyeste. *
Du skal gå forut for Herren og rydde hans veier,
gjennom syndenes forlatelse,
ved vår Guds barmhjertighet og miskunn *
som vil la solrenning fra det høye gjeste oss,
og styre våre skritt inn på fredens vei.
Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd.
og i all evighet. Amen.
Ant. Herren har sett til sitt folk og løst det ut.
Forbønner
La oss løfte våre øyne mot Kristus, han som fødtes, døde og oppstod for sitt folk. La oss derfor tillitsfullt be til ham og si:
R. Frels, Herre, dem du forløste ved ditt blod.
- Velsignet er du, Jesus, menneskenes frelser, du som ikke vek tilbake for lidelse og kors for å frelse oss, men satte oss fri ved ditt dyre blod.
- Du som lovet å gi vann som veller frem til evig liv, utøs din Ånd over alle mennesker.
- Du som sender disipler ut for å forkynne Evangeliet for folkeslagene, hjelp dem å utbre korsets seier.
- Gi de syke og sorgfulle som bærer korset med deg, del i din styrke og ditt tålmod.
Fader vår
Fader vår,
du som er i himmelen!
Helliget vorde ditt navn.
Komme ditt rike.
Skie din vilje,
som i himmelen så og på jorden.
Gi oss i dag vårt daglige brød.
Og forlat oss vår skyld,
som vi og forlater våre skyldnere.
Og led oss ikke inn i fristelse,
men fri oss fra det onde.
Bønn
Allmektige Gud og Far, fyll helt vårt hjerte, sinn og alt som i oss er, slik at vi vandrer i dine budords lys med deg som fører og konge. Ved vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.
Avslutning
Herren velsigne oss, bevare oss fra alt ondt og føre oss til det evige liv. Amen.
Texter från: "Tidebønnene" - St. Olav Forlag 2006
Förord till "Kyrkans dagliga Bön" av bp Hubertus Brandenburg
Den 8 november 2024, fredag
fredag - uke III
Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen.
Hymne
Hold oppe, Gud, hos oss ditt ord,
la det få overmakt på jord
mot dem som Krist din Sønn, vår sol,
vil støte fra hans kongestol!
La sees, Herre Krist, ditt verk,
at du er fremfor alle sterk,
forsvar din arme kristenhet,
ditt navn til pris i evighet.
Gud Hellig And, du trøster sann,
gi enig tro i alle land!
Bli hos oss i vår siste nød,
gi oss i Gud en salig død!
eller: O Gud, på nåde rik ⇓⇑
eller: Du, Herre, opprettholder alt ⇓⇑
Ant. 1 Vi så ham, foraktet av mennesker, en smertens mann, vel kjent med sykdom.
Salme 22
Den rettferdige roper ut sin nød og Herren hører ham
Jesus ropte med høy røst: Eli, Eli, lema s ab aktami" (Matt 27,46).
I
Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? *
Jeg klager min nød, men frelsen er fjern.
Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke, *
om natten, men finner ikke ro.
du bor i Israels lovsang.
Våre fedre satte sin lit til deg, *
de stolte på deg, og du fridde dem ut.
de håpet på deg og ble ikke til skamme.
Men jeg er en mark og ikke en mann, *
til spott for mennesker, folk til spe.
de skjærer grimaser og ryster på hodet:
Han stolte på Herren, han frelse ham, *
han utfri ham, om han har ham kjær.
la meg trygt ved hennes bryst.
Til deg ble jeg ført ved min fødsel. *
Fra mors liv av var du min Gud.
Herre, gå ikke fra meg!
og det er ingen som hjelper.
Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,
og i all evighet. Amen.
Ant. 1 Vi så ham, foraktet av mennesker, en smertens mann, vel kjent med sykdom.
Ant. 2 Mine klær delte de mellom seg og kastet lodd om min kjortel.
II
Tallrike okser omringer meg, *
stuter fra Basan flokker seg rundt meg.
De spiler opp gapet mot meg *
som rovgriske, brølende løver.
alle mine ben er løsnet.
Mitt hjerte er blitt som voks, *
det smelter i mitt bryst.
min tunge kleber til ganen. *
Du legger meg ned i dødens støv.
Hunder står omkring meg, *
flokker av onde omringer meg.
jeg kan telle alle mine ben.
Med skadefryd ser de på meg, *
mine klær delte de mellom seg
og kastet lodd om min kjortel.
min redning, kom meg til hjelp.
Fri meg fra sverdet mot strupen, *
mitt liv fra hundenes vold.
Du oppfyller min bønn.
Jeg vil forkynne ditt navn for mine brødre, *
i forsamlingen synge din pris:
og den Hellige Ånd,
som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.
Ant. 2 Mine klær delte de mellom seg og kastet lodd om min kjortel.
Ant. 3 Alle folk og slekter skal tilbe for Herrens åsyn.
III
Dere som frykter Herren, lov ham. *
Pris ham, hele Jakobs ætt.
Frykt ham, hele Israel. *
Han forkastet ikke den fattiges bønn.
men hørte ham da han ropte til ham.
I det samlede folk vil jeg synge din pris, *
innfri mine løfter blant dem som frykter deg.
De som søker Herren, skal prise ham! *
Deres hjerte skal leve til evig tid.
All jorden skal minnes Herren *
og vende om til ham.
skal tilbe for hans åsyn.
For riket hører Herren til, *
han er folkenes hersker.
De som hviler i støvet, bøye seg for hans åsyn.
Min sjel skal leve for ham, *
hele min ætt skal tjene ham.
hans rettferd og frelse forkynnes den ætt som blir født.
Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,
og i all evighet. Amen.
Ant. 3 Alle folk og slekter skal tilbe for Herrens åsyn.
Kort lesning
Rom 1,16 b17
Evangeliet er en kraft fra Gud, som bringer frelse til hver den som tror. For gjennom det åpenbares Guds rettferd, for troen og til tro, slik som det står skrevet: 'Den rettferdige skal leve i kraft av sin tro.
Vårt hjerte fryder seg i Herren.
Hans hellige navn er vår tilflukt.
Bønn
Herre Jesus Kristus, du som ble ført til korsets pine i den tredje time for å frelse verden, vi ber deg: Tilgi de synder vi har begått og gi oss å holde blikket festet på den lønn du har lovet. Du som lever og råder fra evighet til evighet.
La oss prise Herren.
Gud være lovet!.
Den 8 november 2024, fredag
fredag - uke III
Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen.
Hymne
Hold oppe, Gud, hos oss ditt ord,
la det få overmakt på jord
mot dem som Krist din Sønn, vår sol,
vil støte fra hans kongestol!
La sees, Herre Krist, ditt verk,
at du er fremfor alle sterk,
forsvar din arme kristenhet,
ditt navn til pris i evighet.
Gud Hellig And, du trøster sann,
gi enig tro i alle land!
Bli hos oss i vår siste nød,
gi oss i Gud en salig død!
eller: O Gud, på nåde rik ⇓⇑
eller: Du, Herre, opprettholder alt ⇓⇑
Ant. 1 Vi så ham, foraktet av mennesker, en smertens mann, vel kjent med sykdom.
Salme 22
Den rettferdige roper ut sin nød og Herren hører ham
Jesus ropte med høy røst: Eli, Eli, lema s ab aktami" (Matt 27,46).
I
Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? *
Jeg klager min nød, men frelsen er fjern.
Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke, *
om natten, men finner ikke ro.
du bor i Israels lovsang.
Våre fedre satte sin lit til deg, *
de stolte på deg, og du fridde dem ut.
de håpet på deg og ble ikke til skamme.
Men jeg er en mark og ikke en mann, *
til spott for mennesker, folk til spe.
de skjærer grimaser og ryster på hodet:
Han stolte på Herren, han frelse ham, *
han utfri ham, om han har ham kjær.
la meg trygt ved hennes bryst.
Til deg ble jeg ført ved min fødsel. *
Fra mors liv av var du min Gud.
Herre, gå ikke fra meg!
og det er ingen som hjelper.
Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,
og i all evighet. Amen.
Ant. 1 Vi så ham, foraktet av mennesker, en smertens mann, vel kjent med sykdom.
Ant. 2 Mine klær delte de mellom seg og kastet lodd om min kjortel.
II
Tallrike okser omringer meg, *
stuter fra Basan flokker seg rundt meg.
De spiler opp gapet mot meg *
som rovgriske, brølende løver.
alle mine ben er løsnet.
Mitt hjerte er blitt som voks, *
det smelter i mitt bryst.
min tunge kleber til ganen. *
Du legger meg ned i dødens støv.
Hunder står omkring meg, *
flokker av onde omringer meg.
jeg kan telle alle mine ben.
Med skadefryd ser de på meg, *
mine klær delte de mellom seg
og kastet lodd om min kjortel.
min redning, kom meg til hjelp.
Fri meg fra sverdet mot strupen, *
mitt liv fra hundenes vold.
Du oppfyller min bønn.
Jeg vil forkynne ditt navn for mine brødre, *
i forsamlingen synge din pris:
og den Hellige Ånd,
som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.
Ant. 2 Mine klær delte de mellom seg og kastet lodd om min kjortel.
Ant. 3 Alle folk og slekter skal tilbe for Herrens åsyn.
III
Dere som frykter Herren, lov ham. *
Pris ham, hele Jakobs ætt.
Frykt ham, hele Israel. *
Han forkastet ikke den fattiges bønn.
men hørte ham da han ropte til ham.
I det samlede folk vil jeg synge din pris, *
innfri mine løfter blant dem som frykter deg.
De som søker Herren, skal prise ham! *
Deres hjerte skal leve til evig tid.
All jorden skal minnes Herren *
og vende om til ham.
skal tilbe for hans åsyn.
For riket hører Herren til, *
han er folkenes hersker.
De som hviler i støvet, bøye seg for hans åsyn.
Min sjel skal leve for ham, *
hele min ætt skal tjene ham.
hans rettferd og frelse forkynnes den ætt som blir født.
Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,
og i all evighet. Amen.
Ant. 3 Alle folk og slekter skal tilbe for Herrens åsyn.
Kort lesning
Rom 3,21-22
Nå har Guds rettferd åpenbart seg, uavhengig av Loven. Både Loven og profetene vitner om den; det er den rettferd som vinnes gjennom troen på Jesus Kristus, og som uten forskjell blir alle som tror til del.
Herrens befalinger er rette, de gleder hjertet.
Herrens bud er rent, gir øynene glans.
Bønn
Herre Jesus Kristus, du som i den sjette time menløs steg opp på korsets tre mens all verden ble lagt i mørke, unn oss alltid det lys som lar oss tre inn i det evige liv. Du som lever og råder fra evighet til evighet.
La oss prise Herren.
Gud være lovet!.
Den 8 november 2024, fredag
fredag - uke III
Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen.
Hymne
Hold oppe, Gud, hos oss ditt ord,
la det få overmakt på jord
mot dem som Krist din Sønn, vår sol,
vil støte fra hans kongestol!
La sees, Herre Krist, ditt verk,
at du er fremfor alle sterk,
forsvar din arme kristenhet,
ditt navn til pris i evighet.
Gud Hellig And, du trøster sann,
gi enig tro i alle land!
Bli hos oss i vår siste nød,
gi oss i Gud en salig død!
eller: O Gud, på nåde rik ⇓⇑
eller: Du, Herre, opprettholder alt ⇓⇑
Ant. 1 Vi så ham, foraktet av mennesker, en smertens mann, vel kjent med sykdom.
Salme 22
Den rettferdige roper ut sin nød og Herren hører ham
Jesus ropte med høy røst: Eli, Eli, lema s ab aktami" (Matt 27,46).
I
Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? *
Jeg klager min nød, men frelsen er fjern.
Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke, *
om natten, men finner ikke ro.
du bor i Israels lovsang.
Våre fedre satte sin lit til deg, *
de stolte på deg, og du fridde dem ut.
de håpet på deg og ble ikke til skamme.
Men jeg er en mark og ikke en mann, *
til spott for mennesker, folk til spe.
de skjærer grimaser og ryster på hodet:
Han stolte på Herren, han frelse ham, *
han utfri ham, om han har ham kjær.
la meg trygt ved hennes bryst.
Til deg ble jeg ført ved min fødsel. *
Fra mors liv av var du min Gud.
Herre, gå ikke fra meg!
og det er ingen som hjelper.
Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,
og i all evighet. Amen.
Ant. 1 Vi så ham, foraktet av mennesker, en smertens mann, vel kjent med sykdom.
Ant. 2 Mine klær delte de mellom seg og kastet lodd om min kjortel.
II
Tallrike okser omringer meg, *
stuter fra Basan flokker seg rundt meg.
De spiler opp gapet mot meg *
som rovgriske, brølende løver.
alle mine ben er løsnet.
Mitt hjerte er blitt som voks, *
det smelter i mitt bryst.
min tunge kleber til ganen. *
Du legger meg ned i dødens støv.
Hunder står omkring meg, *
flokker av onde omringer meg.
jeg kan telle alle mine ben.
Med skadefryd ser de på meg, *
mine klær delte de mellom seg
og kastet lodd om min kjortel.
min redning, kom meg til hjelp.
Fri meg fra sverdet mot strupen, *
mitt liv fra hundenes vold.
Du oppfyller min bønn.
Jeg vil forkynne ditt navn for mine brødre, *
i forsamlingen synge din pris:
og den Hellige Ånd,
som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.
Ant. 2 Mine klær delte de mellom seg og kastet lodd om min kjortel.
Ant. 3 Alle folk og slekter skal tilbe for Herrens åsyn.
III
Dere som frykter Herren, lov ham. *
Pris ham, hele Jakobs ætt.
Frykt ham, hele Israel. *
Han forkastet ikke den fattiges bønn.
men hørte ham da han ropte til ham.
I det samlede folk vil jeg synge din pris, *
innfri mine løfter blant dem som frykter deg.
De som søker Herren, skal prise ham! *
Deres hjerte skal leve til evig tid.
All jorden skal minnes Herren *
og vende om til ham.
skal tilbe for hans åsyn.
For riket hører Herren til, *
han er folkenes hersker.
De som hviler i støvet, bøye seg for hans åsyn.
Min sjel skal leve for ham, *
hele min ætt skal tjene ham.
hans rettferd og frelse forkynnes den ætt som blir født.
Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige Ånd,
og i all evighet. Amen.
Ant. 3 Alle folk og slekter skal tilbe for Herrens åsyn.
Kort lesning
Ef 2,8-9
Ved nåde er dere frelst, gjennom troen, altså ikke ved egen hjelp, men ved en gave fra Gud: Ikke ved hva vi selv kan gjøre, for at ingen skal kunne rose seg selv.
Dine veier skal kjennes på jorden.
Din frelse blant folkeslag.
Bønn
Herre Jesus Kristus, du som førte den angrende røver med deg fra korsets lidelse til ditt rike, vi bekjenner våre synder og ber deg tillitsfullt om at du etter døden må lede oss jublende inn gjennom paradisets porter. Du som lever og råder fra evighet til evighet.
La oss prise Herren.
Gud være lovet!.
Den 8 november 2024, fredag
fredag - uke III
Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)
Hymne
Løft eders hender, enhver især,
løft dem mot himlen, hvor Herren er,
alle som tror at han hører.
Mennesket spår vel, men himlen rår,
skjebnen her nede og skiftende kår,
himlen den høye, i dag som i går
evige veier oss fører.
Løft eders hender mot himlen og bed:
Himlen må senke seg signende ned
over vår jordiske væren.
Tent er hver tanke som stjerner er tent,
evig har lyset i templene brent,
trangen til bønn er en lysgnist sendt
ute fra stjernesfæren.
Bønnen i verden har himlen til mål,
bønnen er flammen fra lengslenes bål,
hvor det bestandig brenner.
Løft eders hender i lys og lønn.
Huser ditt sinn den oppriktige bønn,
er det et tempel for menneskets Sønn,
bygget av løftede hender.
eller:
Nu skrider dagen under
og natten veller ut,
forlat for Jesu vunder
vår synd, o milde Gud!
Gud Fader oss bevare,
de store med de små,
hans hellig engleskare
en skanse om oss slå.
Når mørket jorden blinder
og dagens lys tar av,
det tidemål oss minner
om dødens mørke grav.
Ved hvert et trinn her nede
lys for oss, Herre Krist,
fyll hjertet med din glede,
gi salighet til sist!
Ant. 1 Vi priser deg, Herre, vår Gud, og lover ditt veldige navn.
Salme 135
Pris Herren, han som gjør under
Dere er et utvalgt folk og skal forkynne storheten hos ham som har kalt dere fra mørket inn i sitt overveldende lys (Jf. 1 Pet 2,9).
I
Lovsyng Herrens navn, *
Herrens tjenere, lovsyng Herren,
dere som tjener i Herrens hus, *
i forgårdene til Guds tempel.
lovsyng hans navn for det er herlig.
Herren har kåret Jakob, *
gjort Israel til sin eiendom.
vår Herre er større enn alle guder.
Alt hva Herren vil, det gjør han, *
i himmel og på jord, i hav og dypest dyp.
han henter vinden fra sitt gjemme.
Han slo Egyptens førstefødte, *
både av mann og fe.
mot farao og hans tjenere.
Han slo utallige folk, *
felte mektige konger,
og alle kongene i Kanaans land.
Han gav deres land til odel og eie, *
for Israel, sitt folk.
og den Hellige And,
som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.
Ant. 1 Vi priser deg, Herre, vår Gud, og lover ditt veldige navn.
Ant. 2 Hele Israels folk lovsynger deg, Herre.
II
Herre, ditt navn er evig, *
ditt minne skal leve fra slekt til slekt.
For Herren feller dom til beste for sitt folk, *
miskunner seg over sine tjenere.
er verk av menneskehender,
De har munn, men taler ikke, *
øyne, men kan ikke se.
det er ingen ånde i deres munn.
Slik blir også de som lager dem, *
enhver som setter sin lit til dem.
Arons hus, lovpris Herren.
Lov Herren, Levis hus, *
alle som frykter Herren, lovpris ham.
han som bor i Jerusalem.
Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,
og i all evighet. Amen.
Ant. 2 Hele Israels folk lovsynger deg, Herre.
Ant. 3 Alle folkeslag skal komme og tilbe for ditt åsyn, Herre.
Canticum
Johannes Åpenbaring (15,3-4)
Tilbedelseshymne
Store og underfulle er dine gjerninger,
Herre Gud, Allhersker. *
Rettferdige og sanne er dine veier,
du folkenes konge.
Hvem skulle ikke frykte deg, Herre, og ære ditt navn? *
For du alene er hellig.
for dine rettferdige dommer er blitt åpenbart.
Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,
og i all evighet. Amen.
Ant. 3 Alle folkeslag skal komme og tilbe for ditt åsyn, Herre.
Lesning
Jak 1,2-4
Om dere er utsatt for alle slags prøvelser, så regn det for bare glede, i bevisstheten om at frukten av en prøvet tro er standhaftighet. Bare må standhaftigheten få komme til full utfoldelse, så dere kan bli fullendte og hele mennesker, som ikke står tilbake i noe.
Responsorium
Kristus har elsket oss + og renset oss i sitt blod.
Kristus har elsket oss + og renset oss i sitt blod.
Han gjorde oss til konger og prester for vår Gud.
+ Og renset oss i sitt blod.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige And.
Kristus har elsket oss + og renset oss i sitt blod.
Ant. Herren tok seg av oss som sine barn, for han kom ihu sin miskunn.
Magnificat (Marias lovsang)
Luk 1:46-55
Min sjel opphøyer Herren, *
min ånd fryder seg i Gud, min frelser,
han som har sett til sin ringe tjenerinne. *
For se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig.
Hellig er hans navn.
Hans miskunn varer fra slekt til slekt *
mot dem som frykter ham.
han spredte dem som gikk med hovmodstanker.
Han støtte herskere ned fra tronen *
og opphøyet de ringe.
rikfolk ble sendt tomhendt bort.
Han tok seg av Israel, sin tjener, *
for han kom ihu sin miskunn.
Abraham og hans ætt til evig tid.
Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And.
og i all evighet. Amen.
Ant. Herren tok seg av oss som sine barn, for han kom ihu sin miskunn.
Forbønner
La oss be til Herren Jesus, han som Faderen overgav til døden for våre synders skyld og oppreiste for å gjøre oss rettferdige, la oss bønnfalle ham og si:
R. Herre, ha miskunn med ditt folk.
- Herre, vi ber deg: Bønnhør oss som ber til deg, utslett våre synder, for vi bekjenner oss til deg, gi oss i din nåde tilgivelse og fred.
- Du som sa ved Apostelen: Der hvor synden er stor, er nåden enda større, ettergi oss i ditt storsinn all vår skyld.
- Vi har syndet meget, Herre, men vi setter vår lit til din uendelige miskunn. Omvend oss, og vi skal bli omvendt.
- Herre, frels ditt folk fra dets synder. Måtte folket være deg til behag.
- Du som åpnet paradiset for røveren som bekjente deg som sin Frelser, lukk ikke himmelens porter for våre avdøde.
Fader vår
Fader vår,
du som er i himmelen!
Helliget vorde ditt navn.
Komme ditt rike.
Skie din vilje,
som i himmelen så og på jorden.
Gi oss i dag vårt daglige brød.
Og forlat oss vår skyld,
som vi og forlater våre skyldnere.
Og led oss ikke inn i fristelse,
men fri oss fra det onde.
Bønn
Herre, hellige Far, du som ville at Kristus, din Sønn, skulle bli løsepenge for vår frelse, gi oss å leve slik at vi, ved å ha del i hans lidelse, også får del i hans oppstandelse. Han som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.
Avslutning
Herren velsigne oss, bevare oss fra alt ondt og føre oss til det evige liv. Amen.
Den 8 november 2024
Fredag
Gud, kom meg til hjelp.
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige And, ,
som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja)
Hymne
Før dagens siste lysning dør
og natten breder ut sitt slør,
vi ber deg, Skaper, mild og kjær,
vær du oss med din allmakt nær.
La svinne hver en syndig drøm
og led vår tankes ville strøm.
Mot helvedsfyrstens list og vold
vær du i natt vårt vern og skjold.
O milde Fader, hør vår bønn,
du som med din enbårne Sønn
og Trøsteren, den Helligånd
allverden styrer med din hånd. Amen.
eller:
O Hellige Treenighet,
du lys som ei av nedgang vet,
din sol er slukt, la i vårt sinn
ditt guddoms lys gå salig inn!
Din lov er årle oss i munn,
og ydmyk bønn om aftenstund;
igjennom tiden tung og trang
deg priser, Gud, vår arme sang.
Gud Fader evig ære skje,
Guds Sønn som ville til oss se,
Guds And, vår trøst og salighet,
lov, takk og pris i evighet!
Ant. 1 Jeg roper til deg dag og natt, Herre, min Gud, min frelse.
Salme 88
En alvorlig syk manns bønn
Dette er deres time, nå er det mørket som rår (Luk 22,53).
Herre, min Gud, min frelse, *
dag og natt roper jeg til deg.
La min bønn nå opp til deg, *
lytt til min klage.
og jeg står ved dødsrikets grense.
Jeg telles alt blant dem som farer ned i dypet. *
Jeg er en ferdig mann,
en du ikke lenger husker, skilt fra din hånd.
Du har lagt meg i den dypeste grav, *
i avgrunnens mørke.
dine bølger overskyller meg.
Du har gjort meg til en skrekk for mine venner
og drevet dem bort. *
Jeg er blitt lukket inne, kan ikke komme ut.
opp mot deg, *
Herre, jeg kaller på deg hele dagen.
Tales det om din kjærlighet i graven? *
Skyggene, priser de deg?
din rettferdighet i glemselens land?
Men jeg roper til deg, Herre, *
om morgenen hører du min bønn.
Hvorfor skjuler du ditt ansikt for meg?
Ulykkelig er jeg og døden nær,* dine redsler har omgitt meg fra min barndom.
Din vrede har rast over meg, *og dine redsler tilintetgjort meg.
De omgir meg som vann hele dagen *
og omringer meg alle sammen.
mørket er mitt eneste følge.
Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,
og i all evighet. Amen.
Ant. 1 Jeg roper til deg dag og natt, Herre, min Gud, min frelse.
Lesning
Jer 14,9
Hvorfor er du som en rådvill mann, lik en kriger som ikke kan hjelpe? Du er jo midt iblant oss, Herre, ditt navn er nevnt over oss. Så gå da ikke fra oss!
Responsorium
I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd.
I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd.
Du har løskjøpt oss, Herre, sannhetens Gud.
I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd.
Ant. Frels oss, Herre, vokt oss om vi våker eller sover, så vi kan våke med Kristus og hvile i fred.
Simeons lovsang
Luk 2:29-32
Herre, nå kan du la din tjener fare i fred, *
etter ditt ord.
For mine øyne har sett din frelse *
som du har beredt for folkenes åsyn,
en herlighet for ditt folk, Israel.
Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,
og i all evighet. Amen.
Ant. Frels oss, Herre, vokt oss om vi våker eller sover, så vi kan våke med Kristus og hvile i fred.
Bønn
Allmektige Gud, unn oss i din nåde å forene oss i tro med din enbårne Sønn som led døden og ble gravlagt for at vi skulle oppstå med ham til nytt liv, han som lever og råder fra evighet til evighet.
Velsignelsen
Den allmektige og barmhjertige Gud unne oss en rolig natt og en salig død. Amen.
Antifon til Jomfru Maria
Salve, Regina, mater misericordiæ:
Vita dulcédo et spes nostra, salve.
Ad te clamåmus éxsules filii Hevæ.
Ad te suspiråmus, geméntes et flentes
in hac lacrimårum valle.
Eia ergo, advocåta nostra,
illos tuos misericórdes óculos ad nos convérte.
Et Jesum, benedictum fructum ventris tui,
nobis post hoc exsilium osténde.
O clemens, o pia, o dulcis Virgo Maria.
eller:
Hill deg, Dronning, barmhjertighetens Mor.
Du vårt liv, vår fryd og vårt håp, vær hilset!
Til deg roper vi, Evas landflyktige barn.
Til deg sukker vi med sorg og gråt i denne tårenes dal.
Se til oss i barmhjertighet, du som går i forbønn for oss.
Og når vår utlendighets tid er forbi,
vis oss da Jesus, ditt livs velsignede frukt.
Du barmhjertige, du trofaste, du milde Jomfru Maria.