Lesningsgudstjenesten
Den 23 oktober 2024, onsdag
onsdag - uke I
Johannes av Capestrano prest

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne

Himlene, Herre, forteller din ære,
Mesteren prises av hvelvingen blå.
Solen og månen og stjernenes hære
sier oss grant hva din makt kan formå.
Ei er det ord eller tale som lyder,
over all jorden dog når deres røst.
Folkeferd alle det vitnesbyrd tyder,
gjenklang det har i hvert menneskebryst.

Solen går frem som en brudgom i smykke,
løper sin bane med kraft som en helt,
vekker av jorden til livsgledens lykke
skapningen all under himmelens telt.
Dag etter dag om din miskunnhet melder,
som våre dager, så styrke vi fikk.
Natthimlens blinkende øyne forteller:
Ei sover du om til hvile vi gikk.

Herre, ditt ord er vårt lys fra det høye,
rent og fullkomment og evig som du,
åpner for sannhet og livet vårt øye,
omvender sjelen, gir visdom i hu.
Å, at jeg aldri fra det måtte vanke!
Glem hva jeg syndet og lær meg ditt bud!
Å, at jeg kunne i tale og tanke
tekkes deg, Herre, min klippe, min Gud!



Ant. 1 Herre, jeg har deg hjertelig kjær, du er min styrke og min frelse.

Salme 18
Takksigelse for frelse og seier
I samme stund kom det et stort jordskjelv (Ap 11, 13).

I

Herre, du er min styrke, *
deg har jeg hjertelig kjær.

Herren er min klippe, min borg og min befrier. *
Han er min Gud, mitt tilfluktsfjell.

Han er mitt skjold, *
mitt horn til frelse og mitt vern.

Lovet være Herren. *
Jeg kalte på ham og han fridde meg ut.

Dødens lenker bandt meg, *
fordervelsens strømmer forferdet meg.

Dødsrikets bånd snørte seg om meg, *
i min vei lå dødens snarer.

Da kalte jeg på Herren i min nød, *
da ropte jeg høyt til min Gud.

Han hørte min røst fra sitt tempel, *
til hans øre nådde mitt rop.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1 Herre, jeg har deg hjertelig kjær, du er min styrke og min frelse.

Ant. 2 Herren fridde meg ut, for han har meg kjær.

II

Jorden rystet og bevet, *
fjellenes grunnvoller skalv for hans vrede.

Røk steg opp fra hans nese, +
rortærende ild fra hans munn, *
ut av ham sprutet gnister og glør.

Han senket himmelen og steg ned, *
mørke skyer var under hans føtter.

Ridende på kjeruber for han frem, *
han fløy på vindens vinger.

Han gjorde mørket til sitt skjulested, *
han hyllet seg i regntunge skyer.

Fra stråleglansen foran ham for skyer frem, *
med hagl og glødende kull.

Herren tordnet i himmelen, +
aen Høyeste lot røsten lyde: *
gjennom hagl og glødende kull.

Han skjøt sine piler og drev dem på flukt, *
slynget ut lyn og fordrev dem.

Havbunnens renner kom da til syne, *
jordens grunnvoller ble blottlagt, Herre,
da du truet og fnyste av vrede.

Han rakte sin hånd fra det høye og grep meg, *
han drog meg opp av det dype vann.

Han fridde meg ut fra min fiendes hånd, *
mine motstandere var meg for sterke.

De gikk imot meg på ulykkens dag, *
men Herren var meg til støtte.

Han førte meg ut på åpent land, *
han fridde meg ut, for han har meg kjær.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 Herren fridde meg ut, for han har meg kjær.

Ant. 3 Herre, min Gud, du lyser i den mørke natt.

III

Herren gjorde vel mot meg for min rettferds skyld, *
han lønnet meg, for mine hender var rene.

Jeg holdt meg til Herrens veier *
og var ikke utro mot min Gud.

Alle hans dommer hadde jeg for øye, *
jeg vek ikke fra hans bud.

Jeg var ulastelig for ham *
og voktet meg vel for å synde.

Herren lønnet min rettferd *
han så at mine hender var rene.

Du viser deg trofast mot den som er tro, *
fullkommen mot den som er uten lyte.

Mot den rene viser du deg ren, *
men vrang mot den svikefulle.

Du frelser de hjelpeløse, *
tvinger de stolte øyne ned.

Herre, du setter lys i min lampe, *
min Gud lyser opp mitt mørke.

Med deg kan jeg angripe festninger, *
ved min Gud stormer jeg murer.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 3 Herre, min Gud, du lyser i den mørke natt.

Alle ble slått av undring.
Over de ord som gikk ut av hans munn.

Første lesning
Est 4c, 12-30
Fra Esters bok.
Dronning Esters bønn

I de dager tok også dronning Ester sin tilflukt til Herren, grepet av dødsangst som hun var. I sin nød la hun av seg sitt dronningskrud og kledde seg i sørgedrakt. I stedet for dyre og fine parfymer strødde hun aske og jord på hodet. Hun lot være å stelle seg; i stedet for å bære praktfulle smykker dekket hun seg med sitt utslåtte hår. Hun ba til Herren, Israels Gud:
Herre, du vår konge! Du er den eneste Gud. Kom meg til hjelp! Jeg er alene og har ingen annen hjelper enn deg. Jeg går med livet i hendene. Like fra fødselen av har jeg hørt i min fars ætt at du, Herre, valgte Israel blant alle folkeslag. Av alle som levde i gammel tid, valgte du våre fedre som din egen arv for alltid. Alt det du lovet dem, har du gjort. Men nå har vi syndet mot deg, og du har overgitt oss til våre fiender fordi vi dyrket deres guder. Du er rettferdig, Herre. Det er ikke nok for våre fiender at vi lever i bitter trelldom. Nå har de sverget ved sine avgudsbilder at de vil sette din lov ut av kraft, utslette ditt eget folk og stoppe munnen på dem som priser deg. De vil ødelegge ditt herlige tempel og ditt alter, og åpne hedningenes munn så de kan prise sine gagnløse guder. De vil gi evig ære til en dødelig konge.
Herre, gi ikke din herskerstav til guder som ikke er til, og la ikke våre fiender få fryde seg over vår undergang. Men vend deres list mot dem selv, og gjør ham som tenkte ut alt dette, til et skrekkens eksempel for andre. Se til oss, Herre! La din makt bli kjent i denne vår trengselstid. Gi meg styrke, du konge over alle guder og herre over alle makter. Gi meg å si de rette ordene til løven, og vend hans hjerte til hat mot ham som fører krig mot oss, slik at det kan bli slutt både på ham og på dem som er lik ham. Men fri oss ved din hånd, og hjelp meg som ikke har noen annen hjelper enn deg, Herre! Du vet alt, og du vet at jeg hater å bli æret av hedninger, at jeg avskyr tanken på å ligge med en uomskåren eller en hvilken som helst fremmed. Du kjenner min nød og vet at jeg forakter kronen på mitt hode, tegnet på min dronningverdighet, som jeg må bære når jeg viser meg. Jeg avskyr den, lik en uren klut, og jeg bærer den aldri når jeg er for meg selv. Jeg, din tjenerinne, har aldri spist ved Hamans bord, heller ikke har jeg med mitt nærvær kastet glans over kongens drikkelag, og ikke har jeg drukket offervin. Siden den dagen jeg kom hit, har jeg ikke hatt noen annen glede enn deg, Herre, Abrahams Gud. Gud, du som har makt over alle, hør våre fortvilte rop! Fri oss fra onde menneskers vold, og fri meg fra min frykt.

Responsorium Jf. Est 4c,23.24.20

Konge over guder, herre over alle makter,
* gi meg det rette og velklingende ord i munnen.
Gi oss tid til anger, og stopp ikke munnen på dem som priser deg.
* Gi meg det rette og velklingende ord i munnen.

Annen lesning
Fra Den hellige biskop Augustins brev til Proba.
Du vil ikke finne noe
som ikke rommes i denne Herrens bønn

Den som for eksempel sier: Var helliggjort blant alle folkeslag slik som du er helliggjort i oss og: La dine profeter finnes trofaste — hva annet sier han da enn: Helliget vorde ditt navn?
Den som sier: Du all styrkes Gud, omvend oss og vis oss ditt ansikt, og vi skal bli frelst — hva annet sier han da enn: Komme ditt rike?
Den som sier: Styr mine veier etter ditt ord, og la ingen urett herske over meg — hva annet sier han enn: Skje din vilje, som i himmelen så og på jorden?
Den som sier: Gi meg ikke fattigdom og rikdom — hva annet sier han enn: Gi oss i dag vårt daglige brød?
Den som sier: Herre, kom David ihu og all hans møye eller: Herre, har jeg gjort det, er det urett i mine hender, har jeg gjengjeldt dem som har gjort ondt mot meg — hva annet sier han enn: Forlat oss vår skyld, som vi og forlater våre skyldnere?
Den som sier: Gud, riv meg bort fra mine fiender, og fri meg fra dem som reiser seg mot meg — hva annet sier han enn: Fri oss fra det onde?
Ja, om du går gjennom alle ordene i de hellige bønner, vil du etter mitt skjønn ikke finne noe som ikke rommes og sammenfattes i denne Herrens bønn. Når vi ber, står det oss derfor fritt å bruke stadig nye ord, mens vi likevel ber om det samme. Men vi bør ikke ha frihet til å be om noe annet.
Dette «samme» skal vi uten tvil og uro be om både for oss selv, for våre kjære og for fremmede, ja, endog for våre fiender. Men den følelse som stiger opp og løfter seg i vårt hjerte når vi ber, er jo avhengig av hvor nær eller fjernt disse mennesker står oss.
Nå tror jeg du vet tilstrekkelig, ikke bare om hvilken innstilling du skal ha når du ber, men også om hva du skal be om. Og det er ikke jeg som har lært deg dette, men han som i sin nåde underviser oss alle.
Det er det salige liv vi skal søke, det er dette liv vi skal be Herren vår Gud om. Mange har sagt mangt om hva det vil si å være salig. Men hvorfor skal vi gå til de mange og deres mange ord? I Den hellige skrift sies det kort og treffende: Salig er det folk hvis Gud er Herren. For at vi skal kunne høre med til dette folk og kunne nå frem til å beskue ham og leve med ham uten ende, er lovens endemål den kjærlighet som springer ut av et rent hjerte og en god samvittighet og en oppriktig tro.
Når det gjelder disse tre tingene, svarer den gode samvittighet til håpet. Troen og håpet og kjærligheten leder altså den bedende til Gud. Den som ber, er altså en som tror, håper og lengter, og som ut fra Herrens bønn overveier hva han skal be Gud om.

Responsorium Sal 102,2, jf 18; 130,2

Herre, hør min bønn, og la mitt rop nå frem til deg.
* For du, Gud, ringeakter ikke den fattiges bønn.
Gjør ditt øre lydhørt for min tryglende bønn.
* For du, Gud, ringeakter ikke den fattiges bønn.

Bønn

Allmektige, evige Gud, hjelp oss, så vi alltid retter vår vilje etter din, og tjener deg av et oppriktig hjerte. Ved vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.