Lesningsgudstjenesten
Den 29 januar 2023, søndag
IV søndag i det alminnelige kirkeår

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne

Den signede dag med fryd vi ser
av havet til oss oppkomme;
den lyse på himlen mer og mer
oss alle til lyst og fromme!
Det kjennes på oss som lysets barn
at natten hun er nu omme!

Den signede stund, den midnattstid,
vår Herre han lot seg føde,
da klarnet det opp i østerlid
til deiligste morgenrøde,
da lyset opprant, som jorden all
skal lysne uti og gløde.

Om levende ble hvert tre i skov,
og var så hvert blad en tunge,
de kunne dog ei Guds nådes lov
med verdelig røst utsjunge.
Ti evig nu skinner livets lys
for gamle og så for unge.

Så takker vi Gud, vår Fader god,
som lerken i morgenrøde,
for dagen han oss opprinne lot,
for livet han gav av døde;
den signede dag i Jesu navn
oss alle vårt liv forsøte!

Nu saktelig skrid, du høytidsdag,
med stråler i krans om tinde!
Hver time til Herrens velbehag
som bekker i eng henrinne,
til frydelig seg til sist de snor
opp under de grønne linde!

Som gull er den årle morgenstund,
når dagen oppstår av døde;
dog kysser oss og med gull i munn
den liflige aftenrøde,
så tindre enn må det matte blikk,
de bleknede kinner gløde.

Så reiser vi til vårt fedreland,
der ligger ei dag i dvale,
der stander en borg så prud og grann
med gammen i gyldne sale,
så frydelig der til evig tid
med venner i lys vi tale!



Ant. 1 Hvem kan dra opp til Herrens fjell, hvem får stå på hans hellige sted?

Salme 24
Herren kommer til sitt tempel
Himmelens porter åpnet seg for Kristus da han ble løftet opp i sitt kjød (Ireneus).

Herrens er jorden og alt den bærer, *
jorderik og alle som bor der.

Han festet den over havet, *
den står fast over vannene.

„Hvem kan stige opp på Herrens fjell? *
Hvem kan stå i hans helligdom?"

„Den som har rent hjerte og skyldfrie hender, *
som ikke farer med svik og ikke sverger falsk.

Han mottar velsignelse fra Herren, *
rettferdighet fra Gud, sin frelser."

„Dette er den ætt som søker Herren, *
Jakob som søker ditt åsyn."

„Porter, løft deres buer, spring opp, evige dører, *
for herlighetens Konge kommer."

„Hvem er den herlighetens Konge?" *
„Herren, den veldige, sterk i strid."

„Porter, løft deres buer, spring opp, evige dører, *
for herlighetens Konge kommer."

„Hvem er den herlighetens Konge?" *
„Herren, den Høyeste, han er herlighetens Konge."

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1 Hvem kan dra opp til Herrens fjell, hvem får stå på hans hellige sted?

Ant. 2 Pris vår Gud, alle folkeslag, han holder oss i live. Halleluja!

Salme 66
Hymne for et takksigelsesoffer
Om Herrens oppstandelse og hedningenes omvendelse (Hesykios).

I

Juble for Herren, all jorden, *
lovsyng hans herlige navn.

Gi Gud den ære som tilkommer ham, pris ham og si: *
„Hvor skremmende dine gjerninger er!“

Dine fiender kryper *
for din veldige makt.

All jorden kaster seg ned for deg, *
lovsynger deg og priser ditt navn.

Kom og se hva Herren har gjort, *
hans skremmende gjerninger
blant menneskenes barn.

Han forvandlet hav til land, *
tørrskodd gikk de over elven.

La oss juble og glede oss i ham. *
I sin velde hersker han til evig tid.

Hans øye våker over folkene. *
De gjenstridige kan ikke reise seg mot ham.

Lovpris Herren, alle folk, *
takk og velsign ham med jublende røst.

Han som gir oss livet igjen, *
bevarer våre føtter fra å vakle.

Du har satt oss på prøve, Gud, *
lutret oss slik man renser sølv.

Du lot oss gå i garnet, *
la en bør om våre hofter.

Du satte mennesker over oss; *
vi gikk gjennom ild og vann,
men du førte oss ut til overflod.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 Pris vår Gud, alle folkeslag, han holder oss i live. Halleluja!

Ant. 3 Hør, alle dere som frykter Gud, jag vil fortele hva han har gjort for meg. Halleluja!

II

Jeg kommer med brennoffer til ditt hus; *
jeg innfrir mine løfter til deg,

de løfter som kom over mine lepper, *
som min munn gav i min angst.

Som brennoffer gir jeg deg gjøfe; *
røken av bukker stiger til værs,
jeg ofrer både okser og bukker.

Kom og hør, dere som frykter Gud, *
jeg vil fortelle hva han har gjort for meg.

Fra min munn steg ropet opp til ham, *
og min munn var full av lovsang.

Hvis mitt hjerte var fylt av ondskap, *
hadde Herren ikke hørt min bønn.

Men Herren bønnhørte meg, *
han lyttet til min klage.

Lovet være Gud som ikke forkastet min bønn, *
og ikke tok fra meg sin miskunn.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 3 Hør, alle dere som frykter Gud, jag vil fortele hva han har gjort for meg. Halleluja!

Guds ord er levende og virksomt.
Skarpere enn noe tveegget sverd.

Første lesning
1 Tess 1,1 - 2,12
Fra Paulus’ første brev til tessalonikerne
Paulus’ forkynnelse for kirken i Tessalonika

Paulus, Silvanus og Timotheos, til kirken i Tessalonika, som lever i samfunn med Gud vår Far og vår Herre Jesus Kristus. Nåde og fred være med dere! Vi takker stadig Gud for dere alle, og minnes dere atter og atter i våre bønner: For vår Guds og Fars åsyn kommer vi ihu hvor virksomme dere har vært i troen, hvor utrettelige i deres kjærlighet, hvor utholdende i håpet, alt i vår Herre Kristus. Brødre, kjære for Gud: Vi vet hvordan dere er blitt utvalgt. For vårt evangelium ble ikke forkynt for dere med ord alene; det viste seg i kraft, ved den Hellige And; det fikk utfolde seg helt og fullt. Dere vet jo selv hvordan vi gikk frem, og hva vi gjorde for dere. Og dere fulgte vårt eksempel, vårt og Herrens eget, og mottok Ordet, tross alle de trengsler det betydde, med den glede som Helligånden gir. Og dermed er dere også selv blitt et eksempel for alle de troende over hele Makedonia og Akaia. For fra dere har Herrens ord fått lyde utover, ikke bare over Makedonia og Akaia, men overalt er den tro dere har til Gud, blitt kjent, slik at vi ikke mer behøver å tale om det. For folk kan selv berette om hvordan dere tok imot oss, om hvorledes dere vendte gudebildene ryggen for å tjene den Gud som virkelig lever og er til, og leve i forventningen om hans Sønns komme fra himlene, - Jesus, han som Gud reiste opp fra de døde, og som skal fri oss fra den kommende vrede. Dere vet jo også godt selv, brødre, at vårt besøk hos dere ikke var forgjeves; at enda vi er blitt mishandlet og forhånet i Filippi, hadde vi allikevel, ved vår Guds hjelp, frimodighet til å forkynne dere hans evangelium. Det var en hård kamp! Men så har ikke vår forkynnelse sin rot i villfarelser, bunner ikke i et urent eller svikefullt sinn; nei, det er Gud som har godtatt oss og betrodd oss evangeliet; og på det grunnlag er det vi taler. Det er ikke mennesker vi søker å gjøre til lags med vår forkynnelse, men Gud, - han som gransker våre hjerter. For ikke har vi noengang opptrådt med smiger, det vet dere; heller ikke har vi hatt baktanker om vinning, det er Gud vitne på; heller ikke har vi vært ute etter menneskelige æresbevisninger; verken fra dere eller fra noen andre, skjønt vi nok som Kristi apostler kunne latt dere få føle vår vekt. Nei, vi opptrådte med mildhet blant dere, lik en mor som steller om sine barn; slik at vi i vår ømhet for dere gjerne gav dere del ikke bare i evangeliet fra Gud, men i vårt eget liv, - så kjære var dere blitt oss! Kan dere ikke huske hvor vi strevet og slet? Natt og dag arbeidet vi for ikke å ligge noen av dere til byrde, alt mens vi forkynte dere Guds ord! Og at vi opptrådte uklanderlig blant dere, at vi levde et fromt og rettskaffent liv, det kan dere troende vitne om - likesom Gud selv! Ja, dere vet det: Som en far formaner sine barn, slik har vi formant, oppmuntret og innstendig lagt hver og en av dere på hjerte å føre et liv verdig den Gud som kaller dere til sitt rike og sin herlighet.

Responsorium Jf. 1 Tess 1,9; 3,12.13

Dere vendte om til Gud fra avgudene, for å tjene den levende og sanne Gud og vente på hans Sønns komme fra himlene, han som Gud reiste opp fra de døde,
* Jesus, han som frir oss fra den kommende vrede.
Måtte Herren gjøre dere stadig rikere på innbyrdes kjærlighet, så han kan styrke deres hjerter, og dere stå uklanderlige i kjærlighet når vår Herre Jesus kommer.
* Jesus, han som frir oss fra den kommende vrede.

Annen lesning
Av „Brevet til smyrnerne" fra den hellige Ignatius, biskop av Antiokia og martyr.
Kristus har kalt oss til sitt rike og sin herlighet

Ignatius, som også kalles Theoforos („gudbærer“), i en ulastelig ånd og i Guds ord, med ønske om alt godt, hilser Gud Faders og den elskede Jesu Kristi kirke som befinner seg i Smyrna i Asia, den som av miskunn er blitt begunstiget med alle nådegaver, fylt av tro og kjærlighet, som ikke er noen nådegave foruten, som er Gud overmåte velbehagelig og bærer av hellighet.
Jeg priser Jesus Kristus, Gud som har gjort dere så vise; for jeg har forstått at dere er utrustet med en urokkelig tro. Dere er som naglet til Herren Jesu Kristi kors med legeme og ånd, styrket i kjærligheten ved Kristi blod; og dere er fullt og helt overbevist angående vår Herre, han som virkelig er „av Davids ætt etter kjødet"1, Guds Sønn etter Guds vilje og kraft, virkelig født av en jomfru, døpt av Johannes for at all rettferdighet skulle oppfylles ved ham2, virkelig spikret opp i sitt kjød for vår skyld under Pontius Pilatus og fjerdingsfyrsten Herodes - og av denne frukt er vi, av hans gudsalige lidelse - for at han gjennom sin oppstandelse skulle heise et varselstegn3 i sin Kirkes ene legeme for sine hellige og troende, enten de nå befinner seg blant jødene eller blant hedningene.
Alt dette led han for vår skyld for at vi skulle bli frelst. Og han led virkelig døden, slik han også virkelig oppstod, ikke slik visse vantro mennesker sier, nemlig at det bare syntes som om han led døden, slik de selv bare svnes å være til. Som de tenker, slik skal det også gå dem nar de blir uten legemer, demoner som de er.
Jeg på min side vet og tror at han også etter oppstandelsen er i kjødet. Da han kom til dem som var sammen med Peter, sa han til dem: „Ta på meg, kjenn på meg og se at jeg ikke er en demon uten legeme!“4 Og straks rørte de ved ham og kom til tro da de hadde fått del i hans legeme og ånd. Derfor foraktet de også døden og viste seg hevet over den. Etter oppstandelsen spiste og drakk han sammen med dem, som et menneske av kjøtt og blod, selv om han i ånden var ett med Faderen. Jeg formaner dere om dette, mine kjære, vel vitende om at dere også tror slik.

Responsorium Jf. Gal 2,19-20

Jeg er død for loven og lever for Gud. Det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn,
* han som elsket meg og gav seg selv for meg.
Jeg er korsfestet med Kristus, og det er ikke lenger jeg som lever, men Kristus som lever i meg.
* Han som elsket meg og gav seg selv for meg.

Te Deum

Deg. Gud, lover vi. *
Deg, Herre, bekjenner vi.
Deg evige Fader, ærer all jorden. *
Deg lover alle engler.
Deg bekjenner himlene og alle makter. *
Deg ærer kjerubim og serafim,
og med uopphørlig røst de roper: *
Hellig! Hellig! Hellig! Herre Gud Sebaot!
Fulle er himlene og jorden *
av din herlighet og velde.
Deg priser apostlenes mektige kor. *
Deg lover profetenes ærverdige skare.
Deg opphøyer martyrenes hvitkledte hær. *
Deg bekjenner over all jorden den hellige Kirke,
Fader, umåtelig i velde, *
og din høylovede sanne og enbårne Sønn,
og Trøsteren, *
den Hellige Ånd.
Du er herlighetens konge, Kriste. *
Du er Faderens evige Sønn.
Du er blitt menneske for å utfri mennesket *
og du skydde ikke jomfruens skjød.
Du har overvunnet dødens brodd *
og opplatt himlenes rike for de troende.
Du troner ved Guds høyre hånd, i Faderens herlighet. *
Som vår dommer tror vi du skal komme.
Deg ber vi derfor: Hjelp dine tjenere, *
som du har gjenløst med ditt dyre blod.
Tell dem blant dine hellige i den evige herlighet. *
Frels ditt folk, o Herre, og velsign din arvelodd.
Led dem og opphøy dem til evig tid. *
Dag for dag velsigner vi deg, og vi lover ditt navn i evighet *
og i evigheters evighet.
[Verdiges, Herre, i denne dag *
å bevare oss uten synd.
Miskunne deg over oss, Herre, *
miskunne deg over oss.
Din miskunn hvile over oss, Herre, *
vi som håper på deg.
Til deg, Herre, har jeg satt min lit, *
la meg ikke bli til skamme i evighet.]


Bønn

Herre, vår Gud, du har skapt oss for at vi skal prise deg. Gi oss å tilbe deg med udelt hjerte og elske hverandre som du har elsket oss. Ved vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.