Lesningsgudstjenesten
Den 6 oktober 2022, torsdag
torsdag - uke III
Bruno, prest

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne

Himlene, Herre, forteller din ære,
Mesteren prises av hvelvingen blå.
Solen og månen og stjernenes hære
sier oss grant hva din makt kan formå.
Ei er det ord eller tale som lyder,
over all jorden dog når deres røst.
Folkeferd alle det vitnesbyrd tyder,
gjenklang det har i hvert menneskebryst.

Solen går frem som en brudgom i smykke,
løper sin bane med kraft som en helt,
vekker av jorden til livsgledens lykke
skapningen all under himmelens telt.
Dag etter dag om din miskunnhet melder,
som våre dager, så styrke vi fikk.
Natthimlens blinkende øyne forteller:
Ei sover du om til hvile vi gikk.

Herre, ditt ord er vårt lys fra det høye,
rent og fullkomment og evig som du,
åpner for sannhet og livet vårt øye,
omvender sjelen, gir visdom i hu.
Å, at jeg aldri fra det måtte vanke!
Glem hva jeg syndet og lær meg ditt bud!
Å, at jeg kunne i tale og tanke
tekkes deg, Herre, min klippe, min Gud!



Ant. 1 Herre, kom oss ihu, tenk på din tjeners vanære.

Salme 89
Klage over Davids hus i ruiner
Han har oppreist for oss en kraft til frelse i sin tjener Davids ætt (Luk 1,69).

IV

Men nå har du støtt din salvede bort, *
forkastet ham i din vrede.

Du har opphevet pakten med din tjener, *
vanæret hans krone og trådt den i støvet.

Du har revet ned alle hans murer *
og lagt hans borger i grus.

De plyndrer ham, alle som går forbi, *
han er blitt til spott for sine granner.

Du har løftet hans fienders høyre hånd *
og gledet alle hans motstandere.

Ja, hans hvasse sverd har du trukket tilbake *
og ikke holdt ham oppe i striden.

Du har gjort ende på hans glans *
og veltet hans trone til jorden.

Hans ungdoms dager har du forkortet, *
du har dekket ham med skam.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1 Herre, kom oss ihu, tenk på din tjeners vanære.

Ant. 2 Jeg er Davids rotskudd og ættling, morgenens klare stjerne.

V

Hvor lenge, Herre? Vil du skjule deg for alltid? *
Hvor lenge skal din vrede flamme som ild?

Herre, kom ihu at mitt liv er kort, *
alle menneskebarn som du har skapt, forgår.

Hvor finnes den mann som ikke ser døden, *
som frir sin sjel fra dødsrikets vold?

Herre, hvor er dine fordums velgjerninger *
som du i troskap lovet David med ed?

Herre, kom ihu din tjeners skam, *
at jeg bærer alle folkenes spott i min favn.

For dine fiender spotter, Herre, *
håner din salvede hvor han enn går.

Lovet være Herren til evig tid. *
Amen, amen.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 Jeg er Davids rotskudd og ættling, morgenens klare stjerne.

Ant. 3 Alle våre dager svinner som gresset. Fra evighet er du, Gud.

Salme 90
Herrens herlighet komme over oss
En dag er for Herren som tusen år, og tusen år som en dag (2 Pet 3,8).

Herre, du har vært oss en bolig *
fra slekt til slekt.

Før fjellene ble til, før jorden og jorderiket ble født, *
fra evighet til evighet er du.

Du byr mennesket vende tilbake til støv og sier: *
„Vend tilbake, menneskebarn."

For tusen år er i dine øyne som én dag, *
som dagen i går og som en nattevakt.

Du skyller dem bort som en drøm om morgenen, *
de er som det groende gress.

Det gror og blomstrer en morgen, *
innen aftenen er det vissent og tørt.

Vi blir oppslukt av din vrede, *
din harme slår oss med skrekk.

Våre misgjerninger holder du deg for øye, *
vår skjulte synd for ditt åsyns lys.

Alle våre dager svinner under din vrede, *
årene går som et pust.

Sytti år er vår levetid, *
åtti for den sterke.

Men de er fulle av møye og tomhet, *
forsvinner hastig og vi med dem.

Hvem har kjent styrken av din vrede, *
hvem frykter din harmes glød?

Lær oss å telle våre dager *
for å vinne hjertets visdom.

Herre, kom! Hvor lenge vil du drøye? *
Ha medynk med dine tjenere.

Mett oss med din miskunn ved daggry, *
og vi skal juble alle våre dager.

Vend straffens dager til glede *
og alle ulykkens år.

La dine tjenere se din gjerning, *
din herlighet stråle over våre barn.

Herre, la din miskunn hvile over oss, *
styrk våre henders gjerning.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 3 Alle våre dager svinner som gresset. Fra evighet er du, Gud.

Herre, hos deg er livets kilde.
I ditt lys ser vi lyset.

Første lesning
1 Tim 5,3-25
Fra Paulus’ første brev til Timoteus.
Om enker og presbytere

Kjæreste: Enker som virkelig er enker, skal du hedre og støtte. Men har en enke barn eller barnebarn, må disse lære at aller først har de en hellig plikt mot sin egen familie; hva de selv har mottatt av de eldre, må de øve gjengjeld for. Det er hva Gud ønsker av dem. Den som virkelig er enke og står alene, har satt sitt håp til Gud og ber og kaller på ham natt og dag. Men vil hun bare nyte livet, er hun levende død. Også dette skal du innskjerpe, så ingen skal komme med anklager mot dem. En som ikke har omsorg for sine nærmeste og særlig for sin egen familie, har fornektet troen og er verre enn en vantro.
Bare den som har fylt seksti år, kan innskrives blant menighetens enker. Hun må ha vært én manns kone, være kjent for gode gjerninger, ha oppdratt barn, vist gjestfrihet, vasket de helliges fotter, hjulpet nødlidende og alltid ha vært opptatt av å gjøre det gode. Men yngre enker skal du ikke godta. For når begjæret deres trekker dem bort fra Kristus så de heller vil gifte seg, får de den dommen over seg at de har brutt sitt første løfte om troskap. Dessuten har de ikke noe å gjøre og venner seg til å springe fra hus til hus. Ja, ikke nok med det, de sladrer og blander seg i andres saker og snakker om slikt som ikke passer seg. Derfor vil jeg at de yngre enkene skal gifte seg, få barn og styre sitt hus; så gir de ikke motstanderen noen anledning til å tale ille om dem. Noen har allerede vendt seg bort og fulgt Satan. Om en troende kvinne har enker hos seg, skal hun sørge for dem og ikke belaste menigheten. Så kan menigheten sørge for de enkene som står alene.
Presbytere som er gode ledere i menigheten, fortjener dobbelt belønning, særlig de som arbeider med forkynnelse og undervisning. For Skriften sier: «Du skal ikke sette muleband på en okse som tresker» og: «Arbeideren er verd sin lønn». Godta ikke anklager mot en presbyter uten to eller tre vitner. Dem som synder, skal du irettesette i alles nærvær til advarsel for de andre. Jeg pålegger deg for Guds og Kristi Jesu ansikt og for de utvalgte engler at du skal overholde dette, uten fordommer og uten å være partisk. Vær ikke for snar til å legge hendene på noen, og bli ikke medskyldig i synder som andre gjør. Hold deg selv ren.
Drikk ikke lenger bare vann, men bruk også litt vin for magen og fordi du så ofte er syk.
Noen menneskers synder er synlige for alle og går foran dem til dommen, hos andre følger de etter. På samme måte er også de gode gjerninger synlige, og er de det ikke, skal de komme for dagen.

Responsorium Fil 1,27; 2,4.5

Lev et liv som er Kristi evangelium verdig. Kjemp sammen i én ånd for troen på evangeliet.
* Tenk ikke bare på deres eget beste, men også på de andres.
Vis samme sinnelag som Kristus Jesus.
* Tenk ikke bare på deres eget beste, men også på de andres.

Annen lesning
Fra den hellige biskop og martyr Ignatius av Antiokias brev til filadelferne.
En biskop sammen medpresbyteriet og diakonene

Ignatius, som også kalles Theophorus, sender sin hilsen til Gud Faderens og Herren Jesu Kristi Kirke i Philadelphia i Asia. Den har funnet nåde og er blitt styrket i enheten med Gud. Den har sin høyeste glede i å være omfattet av Herrens lidelse og har ved hans oppstandelse full visshet om hele hans miskunn. I Jesu Kristi blod hilser jeg denne Kirke. Den er min varige og urokkelige glede, særlig når de troende slutter opp om biskopen og hans presbytere og diakoner. De er utpekt etter Kristi plan, og ved sin Hellige And har han styrket og grunnfestet dem etter sin egen vilje.
Jeg vet at det ikke er ved egen kraft, ved andre menneskers hjelp eller av lyst til tom ære at deres biskop har fått det embete å lede menigheten. Nei, det er ved Faderens og Herren Jesu Kristi kjærlighet. Jeg ble slått av hans beskjedenhet. Ved å tie makter han mer enn de som taler tomme ord. For han er like samstemt med Guds bud som sitaren med sine strenger. Derfor priser jeg hans fromme sinn salig, for jeg vet at det utmerker seg ved sine dyder, ja er fullkomment, og at hans uforanderlige mildhet er å ligne med den levende Guds godhet.
Dere som er barn av sannhetens lys, må derfor sky splittelse og vranglære. Hvor hyrden er, skal dere følge ham, for dere er jo hans får.
For alle som hører Gud og Jesus Kristus til, holder seg til biskopen; og alle som i anger har vendt tilbake til Kirkens enhet, skal også høre Gud til, slik at de kan leve som etterfølgere av Jesus Kristus. Far ikke vill, mine brødre! Hvis noen følger en som skaper splittelse, skal han ikke arve Guds rike. Hvis noen vandrer etter en fremmed lære, fornekter han Kristi lidelse.
Legg derfor vekt på å nyte én nattverd, for vår Herres Jesu Kristi kjød er ett, og det er bare én kalk til enhet med hans blod. Det er ett alter likesom det er én biskop med presbyteriet og diakonene, mine medtjenere. Slik skal alt dere gjør, være etter Guds vilje.
Mine brødre, jeg strømmer over av kjærlighet til dere, og med inderlig glede styrker jeg dere - nei, ikke jeg, men Jesus Kristus. Ved hans nåde ligger jeg i lenker og frykter desto mer fordi jeg ennå ikke er fullkommen. Men deres bønn til Gud vil gjøre meg fullkommen, så jeg kan få den lodd som ved Guds nåde er bestemt for meg, i det jeg tar min tilflukt til Evangeliet, som til Kristus legemlig til stede, og til apostlene, som til den nærværende Kirkes presbyterium.

Responsorium Ef 2,20. 22. 21

Dere er bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, med Kristus Jesus selv som hjørnesten.
* Gjennom ham blir også dere bygd opp til en bolig for Gud i Anden.
Han holder hele bygningen sammen, så den i Herren vokser til et hellig tempel.
* Gjennom ham blir også dere bygd opp til en bolig for Gud i Anden.

Bønn

Allmektige, evige Gud, i din uendelige kjærlighet gir du dem som ber, langt mer enn de fortjener eller håper. Send din miskunn over oss, tilgi oss det som nager vår samvittighet, og gi oss mer enn vi våger å be om. Ved vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.