Lesningsgudstjenesten
Den 11 mars 2026, onsdag
onsdag i fasten - uke III

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne

Høyr milde Skapar, bøni vår,
for deg me stend i anger sår;
og beiske tåror på din fot
er vitne um at me gjer bot.

I all vår veikskap me oss ter
for deg som sjeledjupet ser,
me ropar på vår syndarveg:
Hjelp, Herre, og miskunna deg!

Så syndleg me mot deg fór fram.
A, kan du strjuka ut vår skam,
so sjeli atter syndefri
fær skina klårt til æra di!

Um tung vår lekam boti finn,
so styrk oss du i sjel og sinn,
og lat oss fram i dygder gå
til Himmerike me kann nå!

Trieinings Gud, du gjeve oss
som bera vil med deg din kross
og held vår lekam her i tukt,
at sjeli ber si ævefrukt.

eller: Eg ropar høgt or djupet.. ⇓⇑
eller: Å Kristus, rettferdssoli sjå! ⇓⇑
eller: Krist som lét dagsljoset daga... ⇓⇑
eller: Se, vi går opp til Jerusalem... ⇓⇑

Ant. 1 Nåde og sannhet går frem for ditt åsyn.

Salme 89
Herrens miskunn mot Davids hus
Gud bar oppreist en av Davids rett som han har lovet: Jesus Frelseren (Apg 13,22.23)

I

Om Herrens nådegjerninger vil jeg synge til evig tid, *
forkynne din trofasthet fra slekt til slekt.

Jeg sier: „Din miskunn bygges opp til evig tid, *
i himmelen grunnfester du din troskap."

„Med min utvalgte sluttet jeg en pakt, *
svor David, min tjener, en ed.

Jeg har grunnfestet din ætt til evig tid. *
Jeg bygger den en trone fra slekt til slekt."

Himlene priser din herlighet, Herre, *
din trofasthet i de helliges forsamling.

Hvem er Herrens like i det høye? *
Hvem er som han blant guder?

En skremmende Gud i de helliges råd, *
fryktelig for alle som kommer ham nær.

Herre, hærskarenes Gud, hvem er som du? *
Styrke og trofasthet omgir deg.

Du mestrer havets krefter, *
du stiller bølge og brenning.

Du knuste Rahab som en fallen kriger, *
dine fiender spredte du med din sterke arm.

Din er himmelen, din er jorden. *
Du har grunnfestet jorden og alt den rommer.

Alt har du skapt fra nord til syd, *
Tabor og Hermon fryder seg over ditt navn.

Din arm er veldig, din arm er sterk, *
din høyre hånd er løftet.

Rettferd og rett er din trones grunnvoll, *
nåde og sannhet går frem for ditt åsyn.

Salig det folk som kan synge din lov. *
De skal vandre i ditt åsyns lys.

I ditt navn skal de juble hele dągen. *
De roser seg av din rettferd.

For du er deres styrke og pryd. *
Ved din godhet gir du oss kraft.

Til Herren er viet vårt skjold, *
vår konge til Israels hellige.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1 Nåde og sannhet går frem for ditt åsyn.

Ant. 2 Du er Guds Sønn, født som menneske av Davids ætt.

II

Den gang talte du i et syn, *
og du sa til dine venner:

„Jeg har kronet en helt, *
reist opp en ung mann av folket.

Jeg har funnet David, min tjener, *
jeg har salvet ham med hellig olje.

Min faste hånd skal være ham nær, *
og min arm skal gjøre ham sterk.

Han skal ikke lures av fiendens list, *
nidinger skal ikke knuge ham ned.

Jeg skal knuse hans motstander for hans øyne *
og slå enhver som hater ham.

Min trofasthet og min miskunn skal følge ham, *
i mitt navn skal han finne sin styrke.

Jeg lar hans velde nå til havet, *
hans makt til elvene i øst.

Han skal si: Du er mm far, *
min Gud, min frelses klippe.

Og jeg skal gjøre ham til min førstefødte, *
den høyeste blant jordens konger.

Min trofasthet mot ham vil jeg evig bevare, *
min pakt med ham skal stå fast.

Hans ætt skal bestå til evig tid, *
og hans trone så lenge himmelen er til.“

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 Du er Guds Sønn, født som menneske av Davids ætt.

Ant. 3 En gang svor jeg David, min tjener: Hans ætt skal bestå til evig tid.

III

„Forlater hans sønner min lov, *
vandrer de ikke etter mitt ord,

om de krenker min vilje *
og ikke holder mine bud,

da straffer jeg deres synder med stokk, *
med slag deres onde gjerning,

men uten å vende min kjærlighet bort, *
for min trofasthet svikter ikke.

Jeg vil ikke bryte min pakt, *
ikke endre det ord som gikk ut av min munn.

Ved min hellighet svor jeg for alltid: *
I sannhet, David svikter jeg ikke.

Hans ætt skal bestå til evig tid *
og hans trone som solen for mitt åsyn.

Den skal evig stå fast som månen, *
det trofaste vitnet i skyen.“

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 3 En gang svor jeg David, min tjener: Hans ætt skal bestå til evig tid.

Vend om fra alle deres overtredelser.
Skaff dere et nytt hjerte og en ny ånd.

Første lesning
Ex 33,7-11.18-23; 34,5-9.29-35
Fra Exodus
Herren taler med Moses ansikt til ansikt

Moses tok et telt og slo det opp utenfor leiren, et godt stykke ifra. Han kalte det møteteltet. Alle som ville søke råd hos Herren, gikk til dette teltet utenfor leiren. Hver gang Moses gikk ut til teltet, reiste hele folket seg, stod hver i sin teltdør og så etter ham til han var kommet inn. Og når Moses var kommet inn i teltet, senket skystøtten seg og ble stående i teltdøren, og Herren talte med Moses. Når folket så skysøtten i teltdøren, reiste de seg alle sammen og bøyde seg til jorden, hver i sin teltdør. Så talte Herren med Moses ansikt til ansikt, som en mann taler med en annen. Siden gikk Moses tilbake til leiren. Men hans tjener, en ung gutt som hette Josva, Nuns sønn, holdt stadig til i teltet. (...) Moses sa til Herren: „La meg da få se din herlighet." Herren svarte: „Jeg vil gå forbi deg i all min godhet og rope ut for deg mitt navn, Herren. For jeg er nådig mot den jeg viser nåde, og barmhjertig mot den jeg forbarmer meg over. Du kan ikke få se mitt ansikt, for det menneske som ser meg, kan ikke leve.“ Siden sa Herren: „Se, her er et sted tett ved meg; still deg der på berget! Når så min herlighet går forbi, vil jeg la deg stå i fjellkløften, og jeg vil dekke deg med min hånd til jeg er kommet forbi. Så vil jeg ta min hånd bort; da kan du se meg bakfra; men mitt ansikt kan ingen se.“ (...) Så steg Herren ned i en sky og gikk bort til Moses. Og han ropte Herrens navn. Herren gikk forbi rett foran øynene på ham og ropte: „Herren, Herren er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på miskunn og sannhet! Han lar sin miskunn vare i tusen slektledd; han tilgir synd og skyld og brott. Men han lar ikke den skyldige slippe straff. Han lar straffen for fedrenes synder komme over barn og barnebarn i tredje og fjerde ledd.“ Da falt Moses straks på kne, bøyde seg til jorden og tilbad. Han sa: „Herre, dersom jeg har funnet nåde hos deg, så gå med oss, Herre! Dette er et stridlynt folk, men du vil tilgi vår misgjerning og synd og gjøre oss til din eiendom." (...) Så gikk Moses ned fra Sinai-fjellet med de tolv tavlene i hånden. Da han kom ned, lyste det av ansiktet hans, fordi Herren hadde talt med ham; men selv visste han det ikke. Aron og israelittene så at det strålte av ansiktet hans, og de var redde for å komme bort til ham. Da ropte Moses på dem, og så kom Aron med de eldste i folket til ham, og han talte til dem. Siden kom alle israelittene borttil, og Moses bar frem alle budene Herren hadde gitt ham på Sinai-fjellet. Da Moses var ferdig med å tale til dem, la han et slør over ansiktet sitt. Men hver gang han gikk frem for Herren og talte med ham, tok han sløret bort til han skulle ut igjen. Og når han kom ut, talte han til israelittene det han hadde fått påbud om. Da så israelittene hvordan det strålte av ansiktet hans, og Moses la sløret over ansiktet igjen til han skulle inn og tale med Herren.

Responsorium

Moses la et slør over ansiktet for at Israels barn ikke skulle se enden på det som forsvant.
* Men alle vi gjenspeiler med utildekket ansikt Herrens herlighet og forvandles til det samme bilde, fra herlighet til herlighet, som av Herrens And.
Like til denne dag ligger et slør over deres hjerter.
* Men alle vi gjenspeiler med utildekket ansikt Herrens herlighet og forvandles til det samme bilde, fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ånd.

Annen lesning
Fra den hellige Teofilos av Antiokias bøker til Autolykos.
Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud

Dersom du sier til meg: „Vis meg din Gud“, da svarer jeg: „Vis meg først hva slags menneske du er, og deretter skal jeg vise deg min Gud“. For du må vise meg at din sjels øyne kan se og at ditt hjertes ører kan høre. For hjertets ører og sjelens øyne kan skue Gud, og det forholder seg med dem som med legemets øyne og ører. Disse kan bedømme det som har med det jordiske liv å gjøre og kan skjelne mellom ting som er forskjellige, så som lys og mørke, hvitt og sort, stygt og vakkert, mellom det som er velproporsjonert og elegant og det som er disproporsjonert og klumpet, overdrevet eller nødtørftig. Dette samme gjelder det som er tilgjengelig for hørselsansen, slik som høye toner, dype toner eller vellyd.
Gud lar seg nemlig skue av dem som kan se ham, etter at deres øyne er blitt åpnet. Alle mennesker har øyne, men noen lider av stær og kan ikke se sollyset. Om de blinde ikke ser, betyr det ikke at solen ikke skinner. Årsaken ligger hos de blinde selv og deres øyne. Slik er det også med deg: Du har stær på din sjels øyne på grunn av dine synder og dine onde gjerningen
Mennesket må ha en sjel så ren som et velpusset speil. Kommer det rust på speilet, kan ikke mennesket se seg i det. På samme måte kan ikke mennesket se Gud, om det er synd i det.
Men dersom du vil, kan du bli helbredet. Oppsøk legen og han vil operere din sjels og ditt hjertes øyne. Hvilken lege? Gud, han som helbreder og gir liv gjennom Ordet og Visdommen. Gud skapte alt ved sitt ord og sin visdom. „Himlene ble grunnfestet ved hans ord og all deres makt ved hans ånd“l. Mektigst er hans visdom. „Gud grunnfestet jorden ved visdom, han beredte himlene ved forstand, ved kunnskap brøt vanndypene frem og skyene lot duggen falle“2.
Menneske, om du forstår dette og lever et rent, fromt og rettskaffent liv, da vil du kunne se Gud. Men fremfor alt må tro og gudsfrykt lede ditt hjerte, og da vil du begripe dette. Etter å ha lagt av det dødelige og iført deg uforgjengelighet skal du skue Gud etter fortjeneste. For Gud vil oppreise ditt udødelige legeme sammen med sjelen, og når du er blitt udødelig, skal du skue den udødelige, dersom du tror på ham nå.

Responsorium

Se, nå er den rette tid, nå er det frelsens dag; la oss anbefale oss selv ved utholdenhet, i faste,
* med rettferds våpen og i Guds kraft.
I alt søker vi å vise oss som Guds tjenere ved utholdenhet, i faste,
* med rettferds våpen og i Guds kraft.

Bønn

Herre, du oppdrar oss ved vår faste og metter oss med ditt ord. Vi ber deg: Hjelp oss gjennom vår selvfornektelse å vie oss til deg, og forene oss med hverandre i bønnen. Ved vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.