Lesningsgudstjenesten
Den 19 april 2025, lørdag
Påskeften

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne

Väktare, håll er vakna! Juda lejon hålls fånget. Ropa ut vad som sker oss. Vem kan sova i denna stund? R. Vem kan sova i denna stund?

Fadern i glödande kärlek
sänt sin Älskade till oss.
Vingårdsmännen tar honom fatt. R.

Hårt han drabbas av vreden:
fängslas, tuktas och pinas.
Sonen delar en brottslings lott. R.

Se hans ansikte — skymfat,
ryggen — slagen, förnedrad,
se hans kläder som slits itu. R.

Hundar spärrar upp gapet,
svärdet hotar hans nacke.
Utan ord tar han mot sin dom. R.

Törnen vrider de samman,
blodet kröner hans panna,
spikar drivs genom hand och fot. R.

Solarnas sol blir utsläckt,
Gud själv går till de döda,
bakom honom är porten stängd. R.

Väktare, håll er vakna!
Juda lejon hålls fånget.
Ropa ut vad som sker oss.

R. Vem kan sova i denna stund?

eller: Vind sopar töcken... ⇓⇑


Ant. 1 I fred går jeg til ro og finner hvile.

Psalm 4
Tacksägelse
Underbar har Herren gjort honom som han uppväckte från de döda (Augustinus)

När jag ropar, så svara mig, *
du min rättfärdighets Gud,
     du som i trångmål skaffar mig rum, *
     var mig nådig och hör min bön.
Ni mäktiga, hur länge skall min ära vara vänd i smälek, *
hur länge skall ni älska fåfänglighet
och fara efter lögn?
     Besinna att Herren har utvalt den fromme, *
     Herren hör när jag ropar till honom.
Bäva, och upphör med er synd. *
Tänk efter där ni ligger, och var stilla.
     Offra rätta offer, *
     och förtrösta på Herren.
Många säger: "Vem ger oss lycka?" *
Herre, låt ditt ansikte lysa över oss!
     Du ger mig glädje i hjärtat, *
     större än andras, när de får säd och vin i överflöd.
I frid vill jag lägga mig ner,
och i frid skall jag somna in, *
ty du, Herre, låter mig bo i trygghet.
     Ära vare Fadern och Sonen och den helige Ande, *
     nu och alltid och i evigheters evighet. Amen.

Ant. 1 I fred går jeg til ro og finner hvile.

Ant. 2 I håp skal mitt legeme hvile.

Psalm 16
För mig finns inget gott utom dig
Gud löste honom ur dödens vända och lät honom uppstå (Apg 2:24)

Bevara mig, Gud, *
ty jag tar min tillflykt till dig.
     Jag säger till Herren: "Du är ju Herren, *
     för mig finns inget gott utom dig."
De heliga i landet, de härliga, *
endast till dem har jag behag.
     Men de som tar sig andra gudar, *
     de drabbas av svåra plågor.
Jag vill inte offra deras drickoffer av blod *
eller ta deras namn på mina läppar.
     Herren är min beskärda del och bägare, *
     du håller mitt öde i dina händer.
En lott har tillfallit mig i ditt ljuvliga land, *
ett arv som behagar mig väl.
     Jag vill lova Herren, han ger mig råd. *
     Ännu om natten manar mig mitt innersta.
Jag har alltid haft Herren för mina ögon, *
han är på min högra sida, jag skall inte vackla.
     Min själ gläder sig, mitt hjärta fröjdar sig, *
     även min kropp får bo i trygghet.
Ty du utlämnar mig inte åt dödsriket, *
du låter inte din fromme se graven.
     Du visar mig livets väg,
     inför ditt ansikte finns glädje till fyllest, *
     ljuvlighet i din högra hand för evigt.
Ära vare Fadern och Sonen och den helige Ande, *
nu och alltid och i evigheters evighet. Amen.

Ant. 2 I håp skal mitt legeme hvile.

Ant. 3 Spring opp, evige dører, for herlighetens Konge kommer.

Salme 24
Herren kommer til sitt tempel
Himmelens porter åpnet seg for Kristus da han ble løftet opp i sitt kjød (Ireneus).

Herrens er jorden og alt den bærer, *
jorderik og alle som bor der.

Han festet den over havet, *
den står fast over vannene.

„Hvem kan stige opp på Herrens fjell? *
Hvem kan stå i hans helligdom?"

„Den som har rent hjerte og skyldfrie hender, *
som ikke farer med svik og ikke sverger falsk.

Han mottar velsignelse fra Herren, *
rettferdighet fra Gud, sin frelser."

„Dette er den ætt som søker Herren, *
Jakob som søker ditt åsyn."

„Porter, løft deres buer, spring opp, evige dører, *
for herlighetens Konge kommer."

„Hvem er den herlighetens Konge?" *
„Herren, den veldige, sterk i strid."

„Porter, løft deres buer, spring opp, evige dører, *
for herlighetens Konge kommer."

„Hvem er den herlighetens Konge?" *
„Herren, den Høyeste, han er herlighetens Konge."

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 3 Spring opp, evige dører, for herlighetens Konge kommer.

Før min sak og forsvar meg.
Hold meg i live etter ditt ord.

Første lesning
Heb 4,1-13
Fra brevet til hebreerne
La oss skynde oss inn til Herrens hvile

Løftet om å komme inn til Guds hvile står fremdeles ved makt; så det gjelder bare å være på vakt, slik at ingen av dere kan tenkes å bli liggende etter! Også vi har jo mottatt det glade budskap, akkurat som disse andre. Men hva dem angår, ble det budskap de fikk høre til liten gagn, siden de ikke sluttet seg til det i tro. Men vi som tror, vi skal tre inn i Guds hvile - den det tales om der det heter: „Så svor jeg også i min vrede: Nei, de skal ikke få adgang til min hvile!“
For Guds verk er nok fullført siden den gang verdens grunnvoll ble lagt, ettersom det heter et sted om den syvende dag: „Og Gud hvilte seg på den syvende dag fra hele sitt verk.“ Og videre her: „De skal ikke få adgang til min hvile.“ Men det står ikke desto mindre fast at noen skal få komme dit inn; og siden de som først hadde fått budskapet, ikke fikk adgang, på grunn av sin ulydighet, så fastsatte Gud igjen en dag, nemlig „i dag“, som han sier hos David, lange tider etter; og det er det verset vi allerede har sitert: „I dag, om dere hører hans røst, forherd ikke deres hjerter..."
Men dersom det var denne hvilen Josva førte dem inn til, da ville han ikke senere ha talt om en annen dag. Med andre ord, en sabbatshvile er fremdeles i vente for Guds folk. For den som er „trådt inn i hans hvile“, også han får „hvile fra sitt verk“, som Gud fra sitt. La oss da av alle krefter strebe etter å få adgang til denne hvilen, og se til at ingen faller i ulydighet, og følger disse andres eksempel!

Responsorium

Da Herren var lagt i graven, rullet de en stor sten foran inngangen og satte segl på den.
* De satte soldater til å vokte graven.
Yppersteprestene gikk til Pilatus og bad ham.
* De satte soldater til å vokte graven.

Annen lesning
Fra en gammel homilie til den store og hellige Sabbat.
Herrens nedferd til dødsriket

Hva er dette? En stor stillhet råder i dag over jorden, og en stor ensomhet. En stor stillhet fordi Kongen sover. Jorden rystet i angst og ble stille fordi Gud sov inn i kjødet og gikk ned i søvnens rike for å vekke dem som hadde sovet i århundrer. Gud døde i vårt kjød, og dødsriket skalv. Gud sov inn for en liten stund og vekket dem av søvnen som holdt til i dødsriket. Han går for å hente Adam, vår første far, det tapte får. Han går til alle som sitter i mørke og dødens skygge. Han går til Adam og Eva for å løse dem av deres bånd, han som både er deres Gud og deres sønn.
Han går inn til dem med korsets seierrike våpen i hånden, og Adam, den første skapning, vår første far, det første dødelige menneske og den første som ble holdt fangen av døden, hørte Herrens trinn. Han gjenkjente hans stemme og ropte ut: “Jeg hører fottrinn av en som kommer!“ Og mens han talte, trådte Herren inn. Da vår første far, Adam, så ham, ble han rystet, slo seg for sitt bryst og ropte: “Min Herre er med oss alle!“ Da grep Herren Adams hånd og sa:“Reis deg opp, du som sov, reis deg opp fra de døde, og jeg vil glede deg med mitt lys. Jeg er din Gud, og for din skyld er jeg blitt din sønn. Stå opp, du som sov, for jeg skapte deg ikke for at du skulle være her, lenket i dødsriket. Reis deg opp fra de dødes midte, for jeg er de dødes liv. Reis deg, du mine henders verk, du som ble skapt i mitt bilde. Reis deg og la oss gå herfra, for du er i meg og jeg er i deg; nå er vi ett.
For din skyld er jeg, din Gud, blitt din sønn. For din skyld har jeg, din Herre, tatt en slaves skikkelse. For din skyld er jeg, som bor i himmelen, steget ned til jorden og under jorden. For din skyld er jeg blitt et vergeløst menneske, en død blant de døde. For deg, som gikk i Edens have, ble jeg utlevert til mine fiender i en have, og i en have ble jeg korsfestet.
Se på mitt ansikt hvor de har spyttet på meg for din skyld, så jeg kunne gjeninnsette deg i paradiset. Se på mine kinn merkene etter slagene; ved dem har jeg gitt deg, som er mitt bilde, din skjønnhet tilbake. Se på min rygg sårene etter hudstrykningen, ved dem har jeg tatt bort den syndebyrde som lå på dine skuldre. Se mine hender som ble naglet til treet for din skyld, du som en gang gjorde urett og rakte handen ut mot treet.
Jeg sovnet inn på korset, og spydet gjennomboret min side for din skyld, du, menneske, som sovnet inn i paradiset og som i din søvn var opphavet til Eva. Såret i min side helbredet deg fra såret i din side. Og nå vekker min søvn deg fra dødsrikets søvn.
Reis deg, la oss gå herfra - fra døden til livet, fra det dødelige til det udødelige, fra mørket til det evige lys! Reis dere alle! La oss gå herfra - fra smerten til gleden, fra fengslet til det himmelske Jerusalem, fra lenkene til friheten, fra fangenskapet til paradisets gleder, fra jorden til himmelen. Min himmelske Far venter på det fortapte får; en trone er gjort rede, bærerne står og venter, bryllupssalen er gjort i stand, de evige boliger er pyntet, skattkammeret er åpent, Guds rike venter på dere!“

Responsorium

Vår hyrde har trukket seg tilbake, denne kilde til levende vann. Ved hans død ble solen formørket. For han er blitt landflyktig, h an som selv holdt det første menneske i landflyktighet.
* I dag har vår Frelser knust dødens porter og stengsler.
Han har ødelagt helvetes fengsel og veltet djevelens makt.
* I dag har vår Frelser knust dødens porter og stengsler.

Te Deum

Deg. Gud, lover vi. *
Deg, Herre, bekjenner vi.
Deg evige Fader, ærer all jorden. *
Deg lover alle engler.
Deg bekjenner himlene og alle makter. *
Deg ærer kjerubim og serafim,
og med uopphørlig røst de roper: *
Hellig! Hellig! Hellig! Herre Gud Sebaot!
Fulle er himlene og jorden *
av din herlighet og velde.
Deg priser apostlenes mektige kor. *
Deg lover profetenes ærverdige skare.
Deg opphøyer martyrenes hvitkledte hær. *
Deg bekjenner over all jorden den hellige Kirke,
Fader, umåtelig i velde, *
og din høylovede sanne og enbårne Sønn,
og Trøsteren, *
den Hellige Ånd.
Du er herlighetens konge, Kriste. *
Du er Faderens evige Sønn.
Du er blitt menneske for å utfri mennesket *
og du skydde ikke jomfruens skjød.
Du har overvunnet dødens brodd *
og opplatt himlenes rike for de troende.
Du troner ved Guds høyre hånd, i Faderens herlighet. *
Som vår dommer tror vi du skal komme.
Deg ber vi derfor: Hjelp dine tjenere, *
som du har gjenløst med ditt dyre blod.
Tell dem blant dine hellige i den evige herlighet. *
Frels ditt folk, o Herre, og velsign din arvelodd.
Led dem og opphøy dem til evig tid. *
Dag for dag velsigner vi deg, og vi lover ditt navn i evighet *
og i evigheters evighet.
[Verdiges, Herre, i denne dag *
å bevare oss uten synd.
Miskunne deg over oss, Herre, *
miskunne deg over oss.
Din miskunn hvile over oss, Herre, *
vi som håper på deg.
Til deg, Herre, har jeg satt min lit, *
la meg ikke bli til skamme i evighet.]


Bønn

Allmektige, evige Gud, din enbårne Sønn for ned til dødsriket og stod opp igjen derfra til sin herlighet. Gi du ditt folk som ble begravet med ham i dåpen, ved hans oppstandelse å oppnå det evige liv. Ved ham, vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.