Lesningsgudstjenesten
Den 27 april 2024, lørdag
4 lørdag i påsketiden

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne

Hør universets jubelklang
ved morgenrødens første skjær,
og jorden synger seirens sang,
mens skrekken slår det ondes hær.

Se, ærens konge, mektig, stor,
de fangne fedre fører frem
til liv hvor lys og glede bor,
fra gravens dyp og dødens hjem.

For han som lagt i graven var,
bak sten og segl bevoktet vel,
har vunnet seier, og han har
i graven nå lagt døden selv.

Ei tårer eller smerter mer,
og endt er dødens mørke makt;
den Sterkere oppstanden er,
har lysets englebud oss sagt.

De skinner nå som blanke lyn,
de sår man i hans legem slo.
I undringsjubel dette syn
hans vitner roper ut i tro.

Å, Kristus, Konge nåderik,
ta hjertet vårt til eiendom,
at vi i all vår tid deg slik
kan love i din helligdom.


eller: Oppstanden er den Herre Krist! ⇓⇑
eller: Ved nattverdsmål som Lammet gav ⇓⇑
eller: Krist stod opp av døde... ⇓⇑
eller: Vær hilset festens skjønne dag... ⇓⇑
eller: Krist har vunnet seier... ⇓⇑

Ant. 1 Herren fridde dem fra deres fienders hånd. Halleluja!

Salme 78

IV

Utallige ganger trosset de ham i ødemarken, *
og voldte ham sorg i ørkenen.

Atter og atter satte de Gud på prøve *
og krenket Israels Hellige.

De husket ikke lenger hva hans ånd hadde gjort *
den dag da han fridde dem ut fra fienden,

da han viste sine tegn i Egypt, *
sine under i Tanis’ land.

Han gjorde deres elver til blod, *
av deres bekker kunne ingen drikke.

Han sendte dem klegg som bet, *
og frosk som herjet iblant dem.

Han gav deres avling til gnagere, *
deres grøde til gresshoppesvermen.

Han ødela deres vinranker med hagl *
og morbærtrærne med rimfrost.

Han satte sykdom på feet, *
lot buskapen rammes av pest.

Han sendte mot dem sin brennende harme - *
vrede, forbitrelse, nød, en sendeferd av ulykkesengler.

Han gav sin vrede fritt løp og sparte dem ikke for døden, *
han overgav deres liv til pest.

Han slo de førstefødte i Egypt, *
manndoms førstegrøde i hamittenes telt.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1 Herren fridde dem fra deres fienders hånd. Halleluja!

Ant. 2 Herren førte dem til sitt hellige fjell. Halleluja!

V

Han drev sitt folk som en hjord, *
han førte dem i ørkenen som får.

Han førte dem trygt, så de ikke var redde, *
sjøen slukte deres fiender.

Han førte dem til sitt hellige land, *
til fjellet han vant med sin høyre hånd.

Han drev folkeslag bort for dem, *
skiftet deres land som en arv og lot Israel bo i deres telt.

Opprørske satte de den høyeste Gud på prøve *
og rettet seg ikke etter hans bud.

De falt fra, var troløse som sine fedre; *
de sviktet, lik en bue som blir slakk.

De krenket ham med sine offerhauger, *
deres avgudsbilder egget hans nidkjærhet.

Gud hørte det og ble opptent av vrede, *
han forkastet Israel fullt og helt.

Han forlot sin bolig i Sjilo, *
det telt som var hans bolig blant menneskene.

Han lot sin kraft bli bortført som bytte, *
sin herlighet gav han i fiendens hånd.

Sitt folk gav han over til sverdet, *
han ble harm på sitt eiendomsfolk.

Ild fortærte de unge menn, *
ingen bryllupssang ble sunget for de unge piker.

Hans prester falt for sverdet, *
og ingen enker sang klagesang.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 Herren førte dem til sitt hellige fjell. Halleluja!

Ant. 3 Herren valgte Judas stamme, og satte David til hyrde for Israel, sin eiendom. Halleluja!

VI

Da våknet Herren til live som av en søvn, *
lik en kriger som våkner av rusen.

Han slo sine fiender bakfra *
og gav dem evig skjensel.

Han forkastet Josefs telt, *
og utvalgte seg ikke Efraims stamme.

Men Judas stamme valgte han, *
Sions fjell som han elsker.

Han bygde sin helligdom himmelhøy, *
lik jorden grunnfestet for alltid.

Han valgte David, sin tjener, *
fra sauekveen hentet han ham.

Bort fra søyene tok han ham, *
og satte ham til hyrde for Jakob, sitt folk,
for Israel, sin eiendom.

Og David gjette dem med oppriktig hjerte, *
han ledet dem med kyndig hånd.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 3 Herren valgte Judas stamme, og satte David til hyrde for Israel, sin eiendom. Halleluja!

Gud har gjenfødt oss til et levende håp. Halleluja!
Ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde. Halleluja!

Første lesning
Åp 18,1-20
Fra Johannes’ Åpenbaring
Babylons fall

Jeg, Johannes, hadde et syn. Jeg så en annen engel stige ned fra himmelen. Den hadde stor myndighet, og glansen fra den kastet lys over jorden. Den ropte av all kraft: „Falt, falt er Babylon, den store! Et tilholdssted for demoner er den blitt, en tilflukt for alle slags vanhellige ånder, et skjul for alle slags urene og avskyelige fugler! For alle folkeslag har latt seg forføre og drukket av vredens vin, jordens konger har levd i utukt med henne, og jordens kjøpmenn har tjent seg rike på hennes grenseløse luksus!" Derpå hørte jeg en annen stemme fra himmelen, som sa: „Mitt folk! Dra ut derfra, så dere ikke tar del i hennes synder og ikke får del i hennes plager! For hennes synder har tårnet seg opp mot himmelen, og Gud har kommet hennes ugjerninger ihu. Betal henne like for like, ja, gi henne dobbelt igjen, for alt hva hun har forbrutt! Skjenk to ganger opp det beger hun selv har fylt! Som hun levde i luksus og prakt, gi henne sorg og smerte! Hun sier til seg selv: Jeg troner her som dronning, jeg sitter ikke enke, og sorg skal jeg aldri vite av.‘ Men på en eneste dag skal hennes plager komme, sott og sorg og sult, og så skal hun brenne i ild. For han har makt, den Gud og Herre som dømmer henne!"
Da skal jordens konger bryte ut i jammer og klage over henne - de som levde i utukt med henne og delte hennes luksus, - når de ser røken av bålet, der hun går opp i flammer. Langt borte skal de stå, i redsel over den skjebne hun lider, og si: „Ve, ve deg, du store by, du mektige Babylon: I løpet av en eneste time kom dommen over deg.“
Og jordens kjøpmenn skal klage og sørge over henne, fordi ingen lenger vil kjøpe deres skipslaster - ladninger av gull og sølv, av edelstener og perler, av fint lin og purpur, av silke og skarlagen, av tuyatre, av gjenstander av elfenben og allslags kostbart tre, av bronse, jern og marmor, av kanel og hårkrem og parfyme, av røkelse og myrra, vin og olje, av fint mel og av hvete, av sauer og storfe, hester og vogner, av menneskekropper og sjeler! Og den frukt som du satte slik pris på, er blitt borte for deg, og all din luksus og all din prakt er forbi, aldri skal de vende tilbake!
Kjøpmennene, de som har tjent seg rike på henne, skal stå langt borte i redsel over den skjebne hun lider, de skal sørge og klage og si: „Ve, ve deg, du store by, du gikk kledd i fint lin, i purpur og skarlagen, du lyste av gull og edelstener og perler, og i løpet av en eneste time er all denne rikdom lagt øde!“
Og alle som førte skip i havseilas og kystfart, alle sjøfarende og handlende til sjøs, alle stod de langt borte og ropte da de så røken fra flammene: »Hvor finnes vel maken til denne store by?“ Og de strødde støv over sitt hode og ropte i jammer og klage: „Ve, ve, den store by, hvis luksus alle som hadde skip i sjøen kunne tjene seg rik på, på én time er den blitt lagt øde!“
Fryd deg over hennes fall, du himmel, fryd dere, alle hellige, apostler og profeter, for ved den dom han har felt over henne, har Gud gitt dere oppreisning!

Responsorium Jes 52,11.12; Åp 18,4; Jer 51,45

Bryt opp, dra bort fra Babylon, rens dere, dere som bærer Herrens kar. For Herren selv går foran dere,
* og Israels Gud skal samle dere. Halleluja!
Dra bort fra Babylon, mitt folk; enhver må berge sitt liv for Herrens brennende vrede.
* Og Israels Gud skal samle dere. Halleluja!

Annen lesning
Fra den hellige Kyrillos av Alexandrias kommentar til romerbrevet.
Guds miskunn omfatter alle mennesker, og hele jorden er frelst

„Ta derfor imot hverandre, slik Kristus tok imot dere, til Guds ære. Jeg sier dere at Kristus ble tjener for de omskårne for Guds sannferdighets skyld, for å stadfeste løftene til fedrene, men hedningene skal prise Gud for hans miskunn."
Vi som er mange, utgjør ett legeme og er hverandres lemmer, slik det står skrevet, for Kristus binder oss sammen med kjærlighetens bånd og gjør oss til ett. „For det er han som har gjort de to til ett, revet ned skillemuren og avskaffet loven med dens påbud og forskrifter" 1. Derfor skal vi leve i fred med hverandre, og dersom et lem lider, skal alle lemmene lide sammen med det, og dersom et lem blir hedret, skal alle lemmene glede seg2. „Derfor,“ sier Paulus, „ta imot hverandre, slik Kristus tok imot dere, til Guds ære.“ Vi tar imot hverandre når vi velger å leve i fred, bære hverandres byrder og bevare Åndens enhet i kjærlighetens bånd3. Slik var det Gud tok imot oss i Kristus. For Johannes er sannferdig når han sier at Gud Fader elsket verden slik at han gav sin Sønn for oss 4. Ja, han er blitt gitt i bytte for at vi skulle leve, vi er blitt kjøpt fri fra døden, forløst som vi er fra døden og synden.
Paulus forklarer målet med denne frelsesplan når han sier at Kristus er blitt tjener for de omskårne for Guds sannferdighets skyld. Siden Gud på forhånd hadde forkynt for jødenes fedre at han ville velsigne deres avkom, og at de i antall skulle bli som himmelens stjerner, viste Gud seg i kjødet og ble menneske, han som er Gud og Guds Ord, han som holder hele skaperverket sammen og frembringer det, han som sørger for skapningenes velvære fordi han er Gud. Han kom altså til denne verden med et legeme, men ikke for å tjenes, slik han selv sier, men for å tjene og gi sitt liv som løsepenge for de mange 5. Han sier klart fra om at han var kommet slik for å oppfylle løftet til Israel. Han sier jo: „Jeg er ikke blitt sendt til andre enn til de villfarne får av Israels hus“6.
Paulus taler altså ikke usant når han sier at Kristus ble tjener for de omskårne for å stadfeste løftet til fedrene, og at han er blitt satt til det av Gud Fader, og til å oppnå miskunn for hedningefolkene, slik at også de skulle lovprise Frelseren og Forløseren som altets skaper og byggmester. Siden da den stille fred fra oven nå har senket seg over alle, og hedningene er blitt tatt imot, ser vi at mysteriet i Kristus ikke har forfeilet sitt tilsiktede mål, nemlig mildhet og miskunn. I stedet for dem som falt, ble alt under himmelen frelst ved Guds barmhjertighet.

Responsorium Apg 13,46-47

Det var vår plikt først å forkynne Guds ord for dere. Men siden dere avviser det og ikke anser dere selv verdige til det evige liv,
* se, da går vi til hedningene. Halleluja!
For dette er den befaling vi har fått fra Herren: „Jeg har satt deg til et lys for hedningene."
* Se, da går vi til hedningene. Halleluja!

Bønn

Allmektige, evige Gud, la påskens sakrament fullbyrdes i oss som du har gitt nytt liv i den hellige dåp. Hjelp oss å bære rik frukt, og før oss inn til den evige glede. Ved vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.