Lesningsgudstjenesten
Den 28 april 2024, søndag
5 søndag i påsketiden

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne

Hør universets jubelklang
ved morgenrødens første skjær,
og jorden synger seirens sang,
mens skrekken slår det ondes hær.

Se, ærens konge, mektig, stor,
de fangne fedre fører frem
til liv hvor lys og glede bor,
fra gravens dyp og dødens hjem.

For han som lagt i graven var,
bak sten og segl bevoktet vel,
har vunnet seier, og han har
i graven nå lagt døden selv.

Ei tårer eller smerter mer,
og endt er dødens mørke makt;
den Sterkere oppstanden er,
har lysets englebud oss sagt.

De skinner nå som blanke lyn,
de sår man i hans legem slo.
I undringsjubel dette syn
hans vitner roper ut i tro.

Å, Kristus, Konge nåderik,
ta hjertet vårt til eiendom,
at vi i all vår tid deg slik
kan love i din helligdom.


eller: Oppstanden er den Herre Krist! ⇓⇑
eller: Ved nattverdsmål som Lammet gav ⇓⇑
eller: Krist stod opp av døde... ⇓⇑
eller: Vær hilset festens skjønne dag... ⇓⇑
eller: Krist har vunnet seier... ⇓⇑

Ant. 1 Halleluja! Stenen er veltet fra gravens åpning. Halleluja!

Salme 1
De to veier som er åpne for mennesket
Salige er de som i lit til Herrens kors steg ned i dåpens vann (2. å.h. Anonym, Barnabasbrevet?).

Salig den mann som ikke følger de ugudeliges råd *
og ikke vandrer på syndens vei,

som ikke sitter i spotteres lag, *
men har sin lyst i Herrens lov
og grunner på den dag og natt.

Han er lik et tre plantet nær rinnende bekker, *
som gir frukt i rette tid og ikke står der
med vissent løv.

Alt hva han gjør, *
det får han lykke til.

Men slik går det ikke dem som er uten Gud, *
de er lik agner som spredes for vinden.

Derfor kan ingen ugudelig bli stående *
når dommen felles,

og ingen synder tre inn *
i de rettferdiges forsamling.

For Herren kjenner veien *
der de rettferdige vandrer.

Men veien de ugudelige velger, *
fører til undergang.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1 Halleluja! Stenen er veltet fra gravens åpning. Halleluja!

Ant. 2 Halleluja! Kvinne, hvem søker du? Hvorfor søker du den levende blant de døde? Halleluja!

Salme 2
Messias, konge og seierherre
De sluttet seg sammen mot din hellige tjener, Jesus, som du har salvet (Apg 4,27).

Hvorfor er folkene i opprør, *
hvorfor grunner de på det som fåfengt er?

Jordens konger reiser seg, fyrstene samles til råd *
mot Herren og mot hans salvede:

"La oss sprenge deres lenker *
og kaste repene av oss."

Han som troner i himmelen, ler, *
Herren spotter dem.

Så taler han til dem i vrede, *
forferder dem ved sin harme:

"Det er jeg som har innsatt min konge
på Sion, mitt hellige fjell." *
Jeg kunngjør det Herren har fastsatt.

Han sa til meg: *
„Du er min Sønn, jeg har født deg i dag.

Be meg, og jeg vil gi deg hedningefolkene i arv *
og den vide jord i eie.

Med jernstav skal du knuse dem, *
slå dem i stykker som pottemakerens kar.“

Og nå, dere konger, vær kloke, *
vær advart, dere herskere på jorden!

Tjen Herren med ærefrykt, juble med beven; *
kyss jorden for hans fotter,

så ikke hans vrede skal blusse opp, *
og dere gå til grunne på veien.

Med et slag kan hans vrede tennes. *
Salig den som tar sin tilflukt til ham.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 Halleluja! Kvinne, hvem søker du? Hvorfor søker du den levende blant de døde? Halleluja!

Ant. 3 Halleluja! Gråt ikke, Maria, Herren er oppstanden. Halleluja!

Salme 3
Herren er min vokter
Han sovnet inn, men stod opp igjen fra de døde, for Herren var hans hjelper (Ireneus).

Herre, hvor tallrike er mine fiender, *
mange er de som reiser seg mot meg.

Mange er de som sier om meg: *
„Det er ingen frelse for ham hos Gud.“

Men du, Herre, er meg et skjold, *
du er min ære, du løfter mitt hode.

Høyt ropte jeg til Herren, *
og han svarte meg fra sitt hellige fjell.

Jeg la meg, sov inn og våknet, *
for Herren holder meg oppe.

Jeg frykter ikke for folk i tusentall *
som fylker seg mot meg på alle kanter.

Reis deg, Herre! Frels meg, min Gud! *
For du slår alle mine fiender på kinnet, du knuser de ugudeliges tenner.

Frelsen er hos Herren; *
din velsignelse hvile over ditt folk.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 3 Halleluja! Gråt ikke, Maria, Herren er oppstanden. Halleluja!

Jeg fikk hjelp, mitt liv fikk nye krefter. Halleluja!
Jeg takker av hele mitt hjerte. Halleluja!

Første lesning
Åp 18,21-19,10
Fra Johannes’ Åpenbaring
Tiden for Lammets bryllup

Jeg, Johannes, hadde et syn: En mektig engel tok en sten som en veldig kvernsten, kastet den i havet og sa: „Slik skal Babylon falle, i ett nå skal den store by bli styrtet ned og for alltid forsvinne!"
Toner av harper og fløyter, sang og klang av trompeter - aldri skal de høres hos deg mer; håndverkere av alle slag - aldri skal de virke i deg mer; kvernens brus skal aldri høres, og lampens lys skal aldri skinne i deg mer; stemmene av brud og brudgom - aldri skal de høres i deg mer...
For dine kjøpmenn var de som hadde makten her på jorden, og din trolldom var det som forhekset alle folk! Og det er i denne by man har funnet profetenes og de helliges blod; ja, blodet av alle dem som er blitt myrdet på jorden.
Deretter lød det et mektig brus, det var likesom utallige himmelske kor, som sang: „Halleluja! Frelsen og æren og makten hører vår Gud til - hans dommer er rette og rettferdige! Han har dømt den store skjøge, som fordervet jorden med sin utukt, og han har krevd sine tjeneres blod av hennes hånd!“ Og igjen ropte de: „Halleluja! Røken fra henne stiger opp i all evighet!" Da kastet de fireogtyve presbytere og de fire levende skikkelser seg ned i tilbedelse for Gud på hans trone, og sa: „Amen! Halleluja!" Nå lød det fra tronen en røst: »Pris vår Gud, alle hans tjenere, alle som frykter ham, små og store!" Da hørte jeg noe som kunne være stemmene fra en uhyre folkemengde, det lød som brusende vannfall eller drønnet av voldsomme tordenskrall: »Halleluja! Herren, vår Gud, Allherskeren, har overtatt herredømmet! La oss glede oss og juble og gi ham all ære: Tiden er kommet for Lammets bryllup! Hans brud har gjort seg i stand, skinnende rent lin har hun fått å ta på!" Linet, det betyr de helliges gode gjerningen Så sier han til meg: »Skriv: Salige er de som er innbudt til Lammets bryllupsmåltid." Og han la til: »Dette er Guds egne, sanne ord." Jeg kastet meg ned for hans føtter for å tilbe ham; men da sier han: »Gjør ikke det! For jeg er en Guds tjener som du og dine brødre - de som har Jesu vitnesbyrd. Gud skal du tilbe." Jesu vitnesbyrd, det er ånden som taler gjennom profetene.

Responsorium Åp l4,2; 19,6; 12,10; 19,5

Jeg hørte fra himmelen en lyd, sterk som bruset av mektige vannfall: Herren, vår Gud, Allherskeren, har overtatt herredømmet.
* Nå er de kommet, vår Guds frelse, hans kraft og hans rike, og hans Salvedes makt. Halleluja!
Nå lød det fra tronen en røst: Pris vår Gud, alle hans tjenere, alle som frykter ham, små og store.
* Nå er de kommet, vår Guds frelse, hans kraft og hans rike, og hans Salvedes makt. Halleluja!

Annen lesning
Fra en påskehomilie av den hellige Maximus, biskop av Torino.
Kristus er dagen

Ved Kristi oppstandelse åpnes dødsriket, ved de ny døpte fornyes jorden, ved den Hellige And åpnes himmelen. Det åpne dødsriket gir døde fra seg, den nye jord lar oppstandne spire frem, den åpne himmel tar imot dem som stiger opp. Endelig kommer røveren til paradiset, de avdøde helliges legemer går inn i den hellige by, de døde vender tilbake til livet. Ved Kristi oppstandelse blir alle naturens elementer forklaret og hevet høyere opp. Underverdenen sender dem den holdt fanget, tilbake til jorden, jorden dem den begravet, til himmels; himmelen fører dem den tar imot, frem for Herren. I ett nu reiser Frelserens lidelse opp fra underverdenen, løfter opp fra jorden, gir sete i himmelen. For Kristi oppstandelse er liv for døde, tilgivelse for syndere, herlighet for hellige. Den hellige profeten David innbyr all skapningen til festen for Kristi oppstandelse, for han sier at den dag som Herren har gjort, er en dag til fryd og til glede 1.
Kristi lys er dag uten natt, dag uten ende; hans lys er overalt, det stråler alle vegne, overalt er det uten ende. Apostelen sier at denne dag er Kristus. „Natten er omme,“ sier han, „og dagen stunder til“. Natten er omme, sier han, og den skal aldri mer stunde til, slik at du skal skjønne at når Kristi lys bryter frem, jages djevelens mørke på flukt uten at syndens natt igjen faller på. Ved sitt evige lysvell fordriver den det mørke som var, og beskytter mot synden som ligger på lur.
For det er Sønnen selv som er denne dag, han som Faderen, som er dagen, betror sin guddoms hemmelighet. Ja, det er han som er dagen, han som sier gjennom Salomo: „Jeg lot et evig lys stige opp på himmelen“2. Som natt aldri følger på himmelens dag, slik følger ikke syndenes mørke på Kristi rettferdighet. Alltid skinner himmelens dag, den funkler og stråler og har ikke i seg noe som er mørkt. Slik er det også med Kristi lys: Alltid lyser det, alltid funkler det, alltid tindrer det, og noe syndemørke kan ikke være i det, slik evangelisten Johannes sier: „Og lyset skinner i mørket, og mørket tok ikke imot det“3.
Derfor, mine brødre, skal vi alle glede oss på denne hellige dag. Ingen må holde seg borte fra festlighetene fordi hans samvittighet nages av synder, ingen må unnlate å ta del i den felles bønn fordi han knuges ned av sin syndebyrde. I dag skal selv synderen ikke fortvile, men håpe på tilgivelse; dette er ikke noen liten fortrinnsrett. For om røveren gjorde seg fortjent til paradiset, skulle ikke et kristenmenneske fortjene tilgivelse?

Responsorium Sal 18,7

Herrens skjønnhet er høyt hevet over stjernene,
* hans prakt viser seg i himmelens skyer, og hans navn består til evig tid. Halleluja!
Hans løp går fra himmelrand til himmelrand, intet er skjult for hans glød.
* Hans prakt viser seg i himmelens skyer, og hans navn består til evig tid. Halleluja!

Te Deum

Deg. Gud, lover vi. *
Deg, Herre, bekjenner vi.
Deg evige Fader, ærer all jorden. *
Deg lover alle engler.
Deg bekjenner himlene og alle makter. *
Deg ærer kjerubim og serafim,
og med uopphørlig røst de roper: *
Hellig! Hellig! Hellig! Herre Gud Sebaot!
Fulle er himlene og jorden *
av din herlighet og velde.
Deg priser apostlenes mektige kor. *
Deg lover profetenes ærverdige skare.
Deg opphøyer martyrenes hvitkledte hær. *
Deg bekjenner over all jorden den hellige Kirke,
Fader, umåtelig i velde, *
og din høylovede sanne og enbårne Sønn,
og Trøsteren, *
den Hellige Ånd.
Du er herlighetens konge, Kriste. *
Du er Faderens evige Sønn.
Du er blitt menneske for å utfri mennesket *
og du skydde ikke jomfruens skjød.
Du har overvunnet dødens brodd *
og opplatt himlenes rike for de troende.
Du troner ved Guds høyre hånd, i Faderens herlighet. *
Som vår dommer tror vi du skal komme.
Deg ber vi derfor: Hjelp dine tjenere, *
som du har gjenløst med ditt dyre blod.
Tell dem blant dine hellige i den evige herlighet. *
Frels ditt folk, o Herre, og velsign din arvelodd.
Led dem og opphøy dem til evig tid. *
Dag for dag velsigner vi deg, og vi lover ditt navn i evighet *
og i evigheters evighet.
[Verdiges, Herre, i denne dag *
å bevare oss uten synd.
Miskunne deg over oss, Herre, *
miskunne deg over oss.
Din miskunn hvile over oss, Herre, *
vi som håper på deg.
Til deg, Herre, har jeg satt min lit, *
la meg ikke bli til skamme i evighet.]


Bønn

Gud, allmektige Far, du har gjenløst oss og gjort oss til dine barn. Se i godhet til dem du elsker med en fars kjærlighet, og la oss som tror på Kristus, vinne sann frihet og arve det evige liv. Ved ham, vår Herre Jesus Kristus, din Sønn, som lever og råder med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet.