Lesningsgudstjenesten
Den 1 maj 2025, torsdag
Josef arbetaren

Gud, kom meg til hjelp
Herre, vær snar til frelse.
Ære være Faderen og Sønnen og den Hellige Ånd.
Som det var i opphavet, så nå og alltid og i all evighet. Amen. (Halleluja!)

Hymne

Hør universets jubelklang
ved morgenrødens første skjær,
og jorden synger seirens sang,
mens skrekken slår det ondes hær.

Se, ærens konge, mektig, stor,
de fangne fedre fører frem
til liv hvor lys og glede bor,
fra gravens dyp og dødens hjem.

For han som lagt i graven var,
bak sten og segl bevoktet vel,
har vunnet seier, og han har
i graven nå lagt døden selv.

Ei tårer eller smerter mer,
og endt er dødens mørke makt;
den Sterkere oppstanden er,
har lysets englebud oss sagt.

De skinner nå som blanke lyn,
de sår man i hans legem slo.
I undringsjubel dette syn
hans vitner roper ut i tro.

Å, Kristus, Konge nåderik,
ta hjertet vårt til eiendom,
at vi i all vår tid deg slik
kan love i din helligdom.


eller: Oppstanden er den Herre Krist! ⇓⇑
eller: Ved nattverdsmål som Lammet gav ⇓⇑
eller: Krist stod opp av døde... ⇓⇑
eller: Vær hilset festens skjønne dag... ⇓⇑
eller: Krist har vunnet seier... ⇓⇑

Ant. 1 Det var du som seiret, Herre, til evig tid vil vi feire ditt navn. Halleluja.

Salme 44
Folkets olyckor
I alle disse prøvelser vinner vi en overveldende seier ved ham som gav oss sin kjærlighet (Rom 8,37)

I

Gud, med egne ører har vi hørt det, *
våre forfedre fortalte oss sagn:

Om de storverk du gjorde i deres dager, *
det du gjorde i gammel tid ved din hånd.

For å plante dem drev du folkeslag bort, *
for å utbre dem knuste du folkene.

Ikke var det ved sverd de vant landet, *
ikke seiret de ved sin arm;

men det var ved din høyre, dm arm, *
ved ditt åsyns lys, for du hadde dem kjær.

Det var du, min konge og min Gud, *
som rådet forJakobs seire.

Ved din hjelp slo vi våre fiender til jorden, *
ved ditt navn trådte vi motstanderne i støvet.

Min lit stod ikke til buen, *
sverdet gav ingen seier;

det var du som seiret over folkene *
og dekket våre fiender med skam.

Dagen lang jublet vi i deg, vår Gud, *
uten opphør feiret vi ditt navn.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 1 Det var du som seiret, Herre, til evig tid vil vi feire ditt navn. Halleluja.

Ant. 2 Skån oss, Herre, gjør oss ikke til spott. Halleluja.

II

Likevel støtte du oss bort med skam, *
du rykker ikke lenger ut med våre hærer.

Du lar oss rømme for fienden, *
motstanderne røver av hjertens lyst.

Du overgir oss som dyr til slakt, *
og sprer oss blant folkeslag.

Til spottpris har du solgt ditt folk, *
på det salget tjente du ikke.

Du gjør oss til spott for våre granner, *
til spe for dem omkring oss.

Du gjør oss til et ordtak blant folkene, *
de trekker på skuldrene og rister på hodet.

Hele dagen står min vanære for meg, *
mitt ansikt rødmer av skam,

under hån og spottende tilrop, *
ved synet av hat og hevn.

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 2 Skån oss, Herre, gjør oss ikke til spott. Halleluja.

Ant. 3 Reis deg, Herre, kom oss til hjelp for din kjærlighets skyld. Halleluja.

III

Alt dette har skjedd oss, enda vi ikke har glemt deg *
og ikke har sveket din pakt.

Vi har ikke vendt våre hjerter fra deg, *
våre føtter forlot ikke din vei,

da du knuste oss i sjakal enes land *
og dekket oss med dødens skygge.

Hadde vi glemt å tilbe vår Gud, *
rakt hendene ut mot en fremmed gud,

da ville vel Gud ha sett det, *
han som kjenner hva hjertet holder skjult?

For din skyld drepes vi hele dagen, *
vi føres som sauer til slakt.

Våkn opp! Hvorfor sover du, Herre? *
Sov ikke lenger, forkast oss da ikke for alltid!

Hvorfor skjuler du ditt åsyn, *
glemmer vår trengsel og nød?

Strupen fylles av støv, *
og maven er klistret til jorden.

Reis deg, og kom oss tjl hjelp; *
kjøp oss fri for din kjærlighets skyld!

Ære være Faderen og Sønnen *
og den Hellige And,

som det var i opphavet, så nå og alltid *
og i all evighet. Amen.

Ant. 3 Reis deg, Herre, kom oss til hjelp for din kjærlighets skyld. Halleluja.

Gud reiste Herren opp fra de døde. Halleluja!
Og ved sin kraft skal han også reise oss opp. Halleluja!

Første lesning
Åp 3,1-22
Fra Johannes’ Åpenbaring
Til kirkene i Sardis, Filadelfia og Laodikea

Jeg, Johannes, hørte Herren si til meg: Skriv til engelen for kirken i Sardes: „Så sier han som har de syv ånder fra Gud og de syv stjerner: Jeg kjenner ditt verk. Det sies at du lever, og dog er du død. Våkn opp, og få liv i disse døende rester! For hva min Gud kunne vente av deg, det har jeg ikke sett deg oppfylle. Glem da ikke hvordan du tok imot ordet og lyttet til det; hold fast ved det og vend om! For våkner du ikke, da vil jeg komme som en tyv, uten at du vet i hvilken time jeg kommer over deg. Men det finnes i Sardes noen få som ikke har sølt sine klær til, og de skal kles i hvitt og vandre i mitt følge, for de er verdige til det. Ja, den som seirer, i hvitt skal han kles, og hans navn vil jeg aldri slette av Livets Bok, men erklære for min Far og for hans engler, at ham kjennes jeg ved! Den som har ører, han høre hva Ånden sier til kirkene!"
Skriv til engelen i kirken i Filadelfia:
„Så sier den hellige og sanndru, han som har Davids nøkkel, som ,åpner, slik at ingen kan stenge, og stenger, slik at ingen kan åpne‘: Jeg kjenner ditt verk, og jeg har satt døren åpen for deg, en dør som ingen kan stenge. For du har liten styrke, og allikevel har du holdt fast ved mitt ord og ikke fornektet mitt navn. Se, dem av Satans synagoge vil jeg tvinge, de bedragere som kaller seg jøder uten å være det, dem vil jeg tvinge til å komme og falle ned for dine føtter, til å forstå hvor jeg har deg kjær.
Fordi du har holdt mitt bud om å vente tålmodig, vil også jeg holde deg fast, gjennom den tid av prøvelser som skal komme over hele verden, for å prøve alle dem som bor på jorden. Jeg kommer snart! Hold fast ved hva du har, så ingen får tatt din seierskrans fra deg!
Den som seirer, ham vil jeg gjøre til en søyle i min Guds tempel, og han skal aldri flyttes ut av det igjen. Og jeg vil sette en innskrift på ham, med min Guds navn, og navnet på min Guds by, det nye Jerusalem, som kommer ned fra himmelen, fra min Gud, og også mitt eget nye navn. Den som har ører, han høre hva Anden sier til kirkene!"
Skriv til engelen for kirken i Laodikea:
„Så sier Amen, det pålitelige og sanndru vitne, Guds skaperverks opphav: Jeg kjenner ditt verk, og vet at du hverken er kold eller varm. Hadde du bare vært kold eller varm! Men du er lunken, og derfor, fordi du hverken er kold eller varm, vil jeg spytte deg ut av min munn. ,Jeg er rik,' sier du, ,jeg har skaffet meg en formue, og ingenting annet behøver jeg og vet ikke at nettopp du er en fattig og ulykkelig stakkar, en blind uten en tråd på kroppen! Men da vil jeg råde deg til å kjøpe av meg hva du trenger: Gull lutret i ild, så du kan bli rik, og hvite klær til å ta på for å skjule din nakenhets skam, og salve til dine øyne, så du kan få synet igjen! Dem jeg har kjær, dem tukter og oppdrar jeg! Så vis da din iver og ditt alvor, og vend om! Se, jeg står for døren og banker, og til den som hører min røst og åpner døren, vil jeg tre inn, og vi to skal spise nattverd sammen, jeg med ham og han med meg. Den som seirer, ham vil jeg la sette seg hos meg på min trone, slik som jeg selv har seiret og tatt plass hos min Far på hans trone. Den som har ører, han høre hva Anden sier til kirkene!"

Responsorium Åp 3,20; 2,7

Se, jeg står for døren og banker; om noen hører min røst og åpner døren,
* vil jeg gå inn til ham og spise nattverd med ham, og han med meg. Halleluja!
Den som seirer, ham vil jeg la spise av livets tre, som er i Guds paradis.
* Jeg vil gå inn til ham og spise nattverd med ham, og han med meg. Halleluja!

Annen lesning
Fra det annet Vatikankonsils pastoralkonstitusjon Gaudium et spes, om Kirken i den moderne verden.
Om menneskets gjerning i verden

Mennesket har alltid forsøkt å forbedre sine livsbetingelser ved hjelp av arbeid og oppfinnsomhet. I våre dager har det, særlig takket være vitenskap og teknikk, utvidet sitt herredømme til å omfatte nesten hele naturen, og denne utvidelsen fortsetter. Takket være økede internasjonale forbindelser av ulik art er menneskeheten gradvis kommet dithen at den oppfatter seg selv som ett verdensomspennende fellesskap, hvilket den også er. Dette gjør at mange av de goder som mennesket i tidligere tider ventet seg fra høyere makter, skaffer det seg i dag ved egne krefter. Stilt overfor denne voldsomme utvikling som allerede hele menneskeheten er trukket med i, melder det seg mange spørsmål:
Hvilken mening og verdi har denne virksomhet?
Hvordan skal alt dette brukes?
Hvilket mål er det enkeltmennesket og samfunnet streber mot?
Kirken som holder Guds Ord i forvaring, og ut av det øser religiøse og moralske prinsipper, har ikke alltid rede svar på enkeltspørsmål, men den ønsker å forene åpenbaringens lys med all tilgjengelig erfaring, for å kaste lys over den vei som menneskeheten nylig har slått inn på. Troende mennesker anerkjenner at menneskets individuelle og kollektive aktivitet, det vil si dette voldsomme oppbud av krefter som mennesket har prestert gjennom århundrene for å forbedre sine livsvilkår, i og for seg er i samsvar med Guds vilje. Mennesket, skapt i Guds bilde, fikk jo i oppdrag å underlegge seg jorden og alt som er på den, for å styre verden i rettferdighet og hellighet. Videre skulle det føre seg selv og alle ting tilbake til Gud, i anerkjennelse av ham som altets skaper, slik at når alt er mennesket underlagt, kan Guds navn være stort over den vide jord. Dette angår dypest sett også de mest hverdagslige gjøremål. Menn og kvinner som utfører sin gjerning på en slik måte at det tjener til samfunnets ve og vel, alt mens de sørger for livets opphold for seg og sine, kan med rette anse at de fører Skaperens verk videre, er til gagn for sine medmennesker, og at de ved sitt personlige arbeid bidrar til at Guds hensikt med historien går i oppfyllelse. Derfor skal ikke de kristne mene at landevinninger menneskene har oppnådd ved sin oppfinnsomhet og virkekraft, står i motsetning til Guds makt, eller at fornuftsskapninger likesom skulle være Skaperens konkurrenter, men heller anse menneskehetens seire som tegn på Guds storhet og frukter av hans uutgrunnelige plan. Men jo større menneskenes makt blir, desto større ansvar får de, både individuelt og kollektivt. Av dette fremgår det klart at det kristne budskap ikke hindrer menneskene i å bygge verden, og heller ikke fører til å forsømme medmenneskers beste, men snarere forplikter desto mer til å handle med disse mål for øye.

Responsorium Jf. Gen 2,15

Gud Herren tok mannen han hadde skapt, og satte ham i Edens have,
* for å dyrke den og vokte den. Halleluja!
Slik ble mennesket skapt i opphavet.
* For å dyrke den og vokte den. Halleluja!er syndeplett. Halleluja!

Bønn

Evige Gud, alle tings Skaper, du som har satt mennesket under arbeidets lov, gi at vi, med den hellige Josef som vern og forbilde, fullfører de oppgaver du pålegger oss, og vinner den lønn du har lovet. Ved vår Herre …